Deprimert?

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg har de siste årene følt meg ganske tom, ikke på energi sådan, men følelsesmessig. Jeg ser ikke så mye glede i hverdagen, og selv i sosiale lag kan jeg føle meg trist, ensom og alene. Jeg har ingen bestevenner, da jeg rett og slett ikke har noen jeg har virkelig god kjemi med, om det gir mening. Og på bakgrunn av det har jeg ingen jeg føler jeg kan prate med i tunge stunder og lette på hjertet. Slik som nå. Dagene går i bølger, noen ganger er jeg glad, men storparten er jeg ganske nedenfor. Kan bli irritabel, sint, trist og lei, og tenker negative tanker. Men jeg smiler og setter på en maske likevel.

 

Så jeg sitter her å tenker ordet depresjon. Men jeg er ikke psykolog. Stereotypisk ser jeg på en med depresjon som utmattet for energi, vanskelighet for å stå opp om morgenen, utføre daglige oppgaver, tapt matlyst etc. Jeg sliter ikke nevneverdig med dette, det er mer følelser hos meg. Ting jeg interesserte meg før har jeg et apatisk forhold til nå. Så det skal sies jeg ikke ser glede i å trene, gå tur i skogen, eller spille fotball lengre - men jeg har energi til å gjøre det likevel.

 

Jeg bærer på mye tristhet, og innser jeg må gjøre noe for å komme meg ut av dette. Men hva?

 

Anonymous poster hash: 77e2b...5aa

 

Anonymous poster hash: 43e17...4d7

[Malvado]

Du har kommet igang ved å skrive her og det er jo en fin start!

Å ha venner og bekjente er nok en grei ting i livet her, men det å komme seg ut og slå av en prat med andre mennesker føles også utrolig godt. Har faktisk selv gått bort til et bord der det satt 2 jenter for en stund siden og spurt om det var greit at jeg satte meg ned der, det endte med at vi slo av en trivelig prat ( det var fult på kaffeen ) så av og til trenger man ikke å gjøre mer enn å si hei.

Negative tanker som samler, seg kan forårsake depresjon, spesielt om man føler at det å ikke ha noen å prate med, å være sammen med og dele dagen med gjør at det blir vanskelig, da er det viktig at man tar tak og hever hodet og ser positivt på ting og tar små tak over tid for å jobbe med dette.

[BuffyAnneSummers]

Selvdiagnosering har ingenting for seg. Hvis du virkelig tror at du har depresjon så snakk med din fastlege, sammen med fastlegen din kan du finne ut av en plan for å forbedre kvaliteten på livet ditt, dette kan være alt fra henvisning til DPS for terapi til å finne sosiale tilbud for deg i din kommune eller bydel. 

[Taurean]

Hva er din livsplan?

[AnonymDiskusjon]

Kjenner meg igjen av noe det du sier. Jeg tror nok jeg og har fått meg en depresjon. Veit hvorfor jeg har fått det. Familiedødsfall x2, en til skal dø av kreft, penger oooosv.

Har bestilt meg time hos fastlege nå på mandag for å høre om det er noe som kan gjøres.

Anonymous poster hash: b20d5...793

[AnonymDiskusjon]

Er nok noen behov du ikke får dekket ja. For min del løste det seg merkelig nok da jeg fikk meg hund og begynte å gå daglige turer. Ga meg tid til å bearbeide ting og bli litt bedre kjent med meg selv, rett og slett. Og ikke det skallet av en person jeg en gang var. BJJ funker også fjell. Masse trivelige folk også er det skikkelig gøy. Føler meg bedre hver gang. Samme med klatring. Bare lev livet mann. Og hold deg unna Internett og spesielt selvhjelpsgreier.

 

Anonymous poster hash: c8908...f80

[BuffyAnneSummers]

Dyr generelt gir deg mye bedre livskvalitet, dyrene selv er terapautiske (en venn du alltid har med deg, katter kan faktisk helbrede deg med sin maling, stressnivået ditt synker, lavere kolesterol, etc) og situasjonene du kan komme opp i med dem er også det, som feks når du er på tur med hunden din så er det veldig vanlig å stoppe og snakke med andre hundeeiere mens hundene hilser. så det er også en inngangsbillett til noe sosialt som ikke er så altfor krevende!

[Rudde]

Selvdiagnosering har ingenting for seg. Hvis du virkelig tror at du har depresjon så snakk med din fastlege, sammen med fastlegen din kan du finne ut av en plan for å forbedre kvaliteten på livet ditt, dette kan være alt fra henvisning til DPS for terapi til å finne sosiale tilbud for deg i din kommune eller bydel. 

 

 

3. Desember: Ikke selvdiagnosere deg.

 

Dyr generelt gir deg mye bedre livskvalitet, dyrene selv er terapautiske (en venn du alltid har med deg, katter kan faktisk helbrede deg med sin maling, stressnivået ditt synker, lavere kolesterol, etc) og situasjonene du kan komme opp i med dem er også det, som feks når du er på tur med hunden din så er det veldig vanlig å stoppe og snakke med andre hundeeiere mens hundene hilser. så det er også en inngangsbillett til noe sosialt som ikke er så altfor krevende!

 

16. Desember: "katter kan faktisk helbrede deg med sin maling"

[Svein M]

Fastlegen kan gi deg antidepressiva og henvise deg til psykolog.

[BuffyAnneSummers]

3. Desember: Ikke selvdiagnosere deg.

 

 

16. Desember: "katter kan faktisk helbrede deg med sin maling"

Ikke det samme? Hva er vitsen med å kverulere sånn egentlig? What crawled up your ass? Er du den type person som mener at man ikke burde gjøre noe for å forbedre livskvaliteten sin fordi man ikke er deprimert? Wtf er galt med deg?

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg har de siste årene følt meg ganske tom, ikke på energi sådan, men følelsesmessig. Jeg ser ikke så mye glede i hverdagen, og selv i sosiale lag kan jeg føle meg trist, ensom og alene. Jeg har ingen bestevenner, da jeg rett og slett ikke har noen jeg har virkelig god kjemi med, om det gir mening. Og på bakgrunn av det har jeg ingen jeg føler jeg kan prate med i tunge stunder og lette på hjertet. Slik som nå. Dagene går i bølger, noen ganger er jeg glad, men storparten er jeg ganske nedenfor. Kan bli irritabel, sint, trist og lei, og tenker negative tanker. Men jeg smiler og setter på en maske likevel.

 

Så jeg sitter her å tenker ordet depresjon. Men jeg er ikke psykolog. Stereotypisk ser jeg på en med depresjon som utmattet for energi, vanskelighet for å stå opp om morgenen, utføre daglige oppgaver, tapt matlyst etc. Jeg sliter ikke nevneverdig med dette, det er mer følelser hos meg. Ting jeg interesserte meg før har jeg et apatisk forhold til nå. Så det skal sies jeg ikke ser glede i å trene, gå tur i skogen, eller spille fotball lengre - men jeg har energi til å gjøre det likevel.

 

Jeg bærer på mye tristhet, og innser jeg må gjøre noe for å komme meg ut av dette. Men hva?

 

Anonymous poster hash: 77e2b...5aa

 

Anonymous poster hash: 43e17...4d7

Anonymous poster hash: 5d731...c2c