Kjeft fra jobben eller stort press, sykemeld dere. Lederne gjør det gledelig

[Taurean]

Nja. Først jobbe med arbeidsmiljøet (her kan bedriftshelsetjenesten, og arbeidstilsynet være til god hjelp) før sykemelding. Det er og lov å bytte jobb, og det er vel det som også er årsaken til at endel skifter jobb. Sykemelding kan dog være et pressmiddel hvis ikke ledelsen tilrettelegger for et godt miljø, både fysisk og psykisk.

 

Jeg er enig, også i prinsipp. Men det er bare meg. Siden vi ikke lærer noe i felles institusjon der vi alle går for å lære (i skolen) om arbeidsmiljø og hvordan å motvirke hersketeknikker (for eksempel som underfag i hovedfag psykologi), så mener jeg man ikke kan dømme folk for å gi opp tidlig ved slikt press. Det er ikke noe man skal lære på egen hånd, man skal lære om slike ting i barne- og ungdomsskolene, mener jeg. Hvordan ellers skal det gjøres forsvarlig? Man føler jo det blir en kamp for livet, fordi penger er jo en kamp for livet sånn som jobblivet er lagt opp i dag; Fritt marked = Fritt vilt på andre mennesker. Jobb blir krig. Jeg ville heller hatt planøkonomi og/eller borgelønn, da jobber alle felles, målet blir mindre å tjene mest mulig penger og fokuset blir mer på kvalitet og mestring, sånn som jobb skal være.

 

Dette er et komplekst tema, og nok en gang lærer vi ingenting i skolen om de psykologiske undertonene som skaper så utrolig mye friksjon i arbeidslivet og samfunnet ellers.

 

Har fått beskjed fra noen i visse kommentarfelt at det begynner å komme litt lærdom i skolen om det her nå, og det er fint, men håper det er matnyttig visdom ikke bare gå-rundt-grøten-lærdom som ikke leder til noe.

 

Bare for å avslutte, jeg er enig i at jobbsøking er en konstant prosess.. man bør ha kontakt med flere bedrifter hele tiden, analysere miljøer, ha kontakt med folk, ha et "nettverk" (enn hvor lite jeg liker det, så er det vel riktig). Jeg mener likevel man ikke kan klandres for å sykemelde seg på grunnlag av psykisk helse når det er psykopatisk og tyrannisk lederskap. Da må bare ledelsen skylde seg selv. Man har ingen rett til å drive rovdrift på mennesker bare på grunn av dårlig økonomi. Da må man skylde på seg selv fordi man ikke var langtenkt nok. There is no bad student, only bad teacher ^^ et ordtak med modifikasjon, men likevel ganske sann.

Endret 6. desember 2018 av Taurean

[DirekteDemokrati]

Jeg er enig, også i prinsipp. Men det er bare meg. Siden vi ikke lærer noe i felles institusjon der vi alle går for å lære (i skolen) om arbeidsmiljø og hvordan å motvirke hersketeknikker (for eksempel som underfag i hovedfag psykologi), så mener jeg man ikke kan dømme folk for å gi opp tidlig ved slikt press. Det er ikke noe man skal lære på egen hånd, man skal lære om slike ting i barne- og ungdomsskolene, mener jeg. Hvordan ellers skal det gjøres forsvarlig? Man føler jo det blir en kamp for livet, fordi penger er jo en kamp for livet sånn som jobblivet er lagt opp i dag; Fritt marked = Fritt vilt på andre mennesker. Jobb blir krig. Jeg ville heller hatt planøkonomi og/eller borgelønn, da jobber alle felles, målet blir mindre å tjene mest mulig penger og fokuset blir mer på kvalitet og mestring, sånn som jobb skal være.

 

Dette er et komplekst tema, og nok en gang lærer vi ingenting i skolen om de psykologiske undertonene som skaper så utrolig mye friksjon i arbeidslivet og samfunnet ellers.

 

Har fått beskjed fra noen i visse kommentarfelt at det begynner å komme litt lærdom i skolen om det her nå, og det er fint, men håper det er matnyttig visdom ikke bare gå-rundt-grøten-lærdom som ikke leder til noe.

 

Bare for å avslutte, jeg er enig i at jobbsøking er en konstant prosess.. man bør ha kontakt med flere bedrifter hele tiden, analysere miljøer, ha kontakt med folk, ha et "nettverk" (enn hvor lite jeg liker det, så er det vel riktig). Jeg mener likevel man ikke kan klandres for å sykemelde seg på grunnlag av psykisk helse når det er psykopatisk og tyrannisk lederskap. Da må bare ledelsen skylde seg selv. Man har ingen rett til å drive rovdrift på mennesker bare på grunn av dårlig økonomi. Da må man skylde på seg selv fordi man ikke var langtenkt nok. There is no bad student, only bad teacher ^^ et ordtak med modifikasjon, men likevel ganske sann.

Enig at vi må vekk fra et samfunn drevet av grådighet slik som i dag, men det er behov for en stor holdnings endring blant folk før noe slikt kan fungere. Ser jo bare hvordan marxisme har gått. Vi mennesker trenger en form for motivasjon eller så blir vi late.

 

Kanskje ikke en dum ting og bli litt latere, vi har jo ikke behovet for og ekspandere så mye mer. Men dog kapitalismen krever ekspansjon.

 

Om vi skal bytte ut grådighet må vi erstatte det med noe. Frykt og grådighet er vel våre sterkeste instinkter. Så blir ikke lett og finne en like god motivator. I mitt utopia blåser alle i penger, og bare bryr seg om hvor mye de kan bidra etter sin beste evne.

 

Har sett mobbing på arbeidsplass før, av den enkelte grunn at personen var litt anderledes enn vanlig. Gjorde ikke en flue vondt, var bare en mann som ønsket at han var en kvinne. Da ser man voksne folk oppføre seg om en scene dratt uifra ungdomsskolen.

 

Kan nok tenke meg politikken er et ganske så ille miljø. Er et miljø der posisjoner kan gi mye makt så det tiltrekker seg mennesker med anti sosiale tendenser mer enn vanlig. Som igjen kan fort drive "psykologisk" krigføring, igjennom manipulasjon, rykte ødeleggelse etc.

 

Ikke lett for oss utenfor og dømme. 

[Taurean]

Enig at vi må vekk fra et samfunn drevet av grådighet slik som i dag, men det er behov for en stor holdnings endring blant folk før noe slikt kan fungere. Ser jo bare hvordan marxisme har gått. Vi mennesker trenger en form for motivasjon eller så blir vi late.

 

Kanskje ikke en dum ting og bli litt latere, vi har jo ikke behovet for og ekspandere så mye mer. Men dog kapitalismen krever ekspansjon.

 

Om vi skal bytte ut grådighet må vi erstatte det med noe. Frykt og grådighet er vel våre sterkeste instinkter. Så blir ikke lett og finne en like god motivator. I mitt utopia blåser alle i penger, og bare bryr seg om hvor mye de kan bidra etter sin beste evne.

 

Har sett mobbing på arbeidsplass før, av den enkelte grunn at personen var litt anderledes enn vanlig. Gjorde ikke en flue vondt, var bare en mann som ønsket at han var en kvinne. Da ser man voksne folk oppføre seg om en scene dratt uifra ungdomsskolen.

 

Kan nok tenke meg politikken er et ganske så ille miljø. Er et miljø der posisjoner kan gi mye makt så det tiltrekker seg mennesker med anti sosiale tendenser mer enn vanlig. Som igjen kan fort drive "psykologisk" krigføring, igjennom manipulasjon, rykte ødeleggelse etc.

 

Ikke lett for oss utenfor og dømme. 

 

Holdningsendringen bør komme gjennom lærdom om visdom og de tingene vi diskuterer her, i skolen. Det bør være en balanse mellom selvvalgt yrke og hva samfunnet trenger. Personlig føler jeg at jeg kunne jobbet med nesten hva som helst, så lenge jeg hadde visst at det er nødvendigheten, og ikke penger, som var bunnmotivasjonen. Man deler opp det nødvendige arbeidet i levelige stykker, og jo flere som vil bidra, jo lettere blir det for alle over tid. Da gjelder det å legge opp løpet sånn at flest mulig -vil- bidra av eget ønske, og ikke bare på grunn av en håndfull penger. Å kaste penger på noe blir som å hive brødsmuler til måkene. Tenker på det hver gang jeg ser noen mate fugler; "Vi mennesker er akkurat like" ^^

 

Jeg mener at hvis basisbehovene ble dekket, så blir det artistiske, kunstneriske og produktive det neste naturlige steget for mennesker. Da vil man føle takknemlighet for et godt liv og ønske å gjøre det bedre for kollektivet og seg selv.

 

Jeg skal ikke late som at grådighet, latskap og hensynsløshet ikke eksisterer i oss mennesker. Vi har alle disse sidene og følelsene. Men det er nettopp derfor det er så viktig at de som legger opp hvordan samfunnet skal gå rundt for alle, gjør det på en sånn måte at disse siden av oss ikke får fritt spillerom. Intelligent lederskap kan spare så utrolig mye friksjon. De mørke sidene i oss tror jeg går i arv. Én negativ hendelse kan spre seg som ringer. Og det gjør det fordi vi ikke lærer noe om det i skolen, nok en gang på grunn av fritt marked.

 

Med tanke på latskap, så tenker jeg det kan være et resultat av to ting: Enten høy intelligens, eller depresjon, en følelse av å ha gitt opp, eller en kombinasjon. Mange som kan ha evner, men som av det psykososiale ikke har fått utløp for evnene sine. Jeg mener egentlig at latskap er et ikke-ord. Alle kunne fått brukt evnene sine, hvis forholdene hadde ligget til rette. Det er samfunnet vi lever i - uten å virke kynisk, så er det for mange mennesker og for få jobber, nettopp på grunn av fritt marked. Det er sånn fritt marked fungerer: Ha for mange folk og for lite behov, for å lage en konstant kamp om ressursene. For meg er dette uetisk. Jeg skjønner konseptet, og det kan brukes der det er nødvendig og forsvarlig, men jeg mener det er uetisk å bruke som hovedfilosofi i et samfunn - i hvert fall når det kommer til økonomi. Som politisk styreform er det jo egentlig demokrati som gjelder, og der er jeg enig.

 

Skal ikke gnåle mer, blir nyansert og komplisert å skrive for mye om det her. Ett siste poeng om politikk da, er at hvem som helst egentlig kan bli politiker, det er noe vi burde også få lært i skolen. Etter hva jeg vet er ikke politikk noen studieretning. Statsvitenskap er vel det, men det er mange politikere som ikke har utdanning. Det er noe som er litt oppløftende, men også skremmende, å tenke på. Noe som fascinerer meg fra et psykologisk perspektiv er hvordan tyranner kommer til makten og skaper så mye dritt blant menneskeheten. Egentlig lever vi i en god tid nå. Da gjelder det å jobbe for å sikre denne freden best mulig. Så da blir spørsmålet hvordan man gjør det? Å leve fredelig og positivt er en god start. Da må en ikke la seg bli ødelagt av destruktive arbeidsmiljøer.