Diesel-salget har steget 40 prosent på ni år

[Rudde]

Er nok tungtrafikken som sliter mest på veiene:

 

https://www.aftenposten.no/norge/i/nxE5/Bare-de-tunge-kjoretoyene-odelegger-norske-veier

 

Edit: Forurensing, partikler fra asfalt osv er litt mer vrient, noen påstår piggdekk fører til farlige partikler, andre mener disse ikke blir små nok til å være farlige osv.

 

Det viktigste er å få vekk dieselbilene!!

 

Jaja, er nok tungtransport er nok værre enn en person el-bil. Men det er ikke på langt nær like mye tungtransport som privatbiler som suser nedover veiene våre. Og tungtransport er også veldig begrenset i områder folk faktisk bor og oppbevarer seg i motsetning til privatbiler.

 

Og selv dekk uten pigger sliter ned asfalten og genererer luftpartikler.

 

Nei, det kan vi ikke si - fordi det stemmer ikke.

 

Elbilster velger piggfritt i større grad enn fossilbilistene og kjører i mindre grad langturer om vinteren. I tillegg røsker ikke dekkene tak i asfalten like mye som fossilbilene gjør når de girer. Elbilene har jevnere pådrag som sliter mindre enn girede kjøretøy. ABS og antispinn-systemene er også kjappere i elbiler enn i fossilbiler. Noe som også bidrar til mindre oppriving av asfalten.

 

Vekt sliter ikke på asfalten. Vekt sliter på bærelaget i veien og slitasen følger akselvekt opphøyd i fjerde. I praksis sliter ikke personbiler på bærelaget. Det er tunge kjøretøy som busser, trailere og anleggsmaskiner som sliter på bærelaget.

Personbiler sliter også på asfalten selvsagt ikke i like stor grad. Men stein setter seg i piggfrie, sandpartikler, og alle andre partikler bli slått ned i asfalten når de kjører på veien, alt dette generer nye partikler.

Endret 5. desember 2018 av Rudde

[Mr_Spock]

Er vel en del som taler for at kombinasjonen piggfritt og stadig strøing av veier i bymiljø er opphav til verre luftkvalitet enn belastningen fra piggdekk. 

 

http://www.gp.se/debatt/f%C3%B6rbud-mot-dubbd%C3%A4ck-fel-och-kostsamt-1.3990681

[G]

Nei, det kan vi ikke si - fordi det stemmer ikke.

 

Elbilster velger piggfritt i større grad enn fossilbilistene og kjører i mindre grad langturer om vinteren. I tillegg røsker ikke dekkene tak i asfalten like mye som fossilbilene gjør når de girer. Elbilene har jevnere pådrag som sliter mindre enn girede kjøretøy. ABS og antispinn-systemene er også kjappere i elbiler enn i fossilbiler. Noe som også bidrar til mindre oppriving av asfalten.

 

Vekt sliter ikke på asfalten. Vekt sliter på bærelaget i veien og slitasen følger akselvekt opphøyd i fjerde. I praksis sliter ikke personbiler på bærelaget. Det er tunge kjøretøy som busser, trailere og anleggsmaskiner som sliter på bærelaget.

 

Det markert i blå, det er interessant at du skriver om det, men jeg tror ikke helt på det spesiellt det aller siste om ABS og antispinn-forskjeller, men så har jeg aldri satt meg inn i det. Klarer du å overbevise med noe kildemateriale på det?

 

@Mr_Spock:

Veldig interessant, ihvertfall fordi man behøver bittelitt motvekt. Det føles ihvertfall noe slemt av myndigheten å stadig overføre kostnaden til oss bilister for absolutt alt.

 

http://www.gp.se/debatt/förbud-mot-dubbdäck-fel-och-kostsamt-1.3990681

(fortjener nyposting denne)

 

 

 

 

Har staten pleid å gi deg biler fra før av? Hvem kan jeg ringe for å få bil? 

Nei det har ikke pleid å være det vanlige. Selv om man kanskje hører overdrevne rykter om at innvandrere får gratis mercedes, eller at trengende funksjonshemmede etter strengt regelverk får tildelt et kjøretøy som en funksjonhemmed kan komme seg rundt i.

 

Men, mitt poeng er snarere at dagens EL-bil ordning favoriserer mest på de rike, fordi de fattigere ikke har råd til å kjøpe en dyr ny bil. Kanskje heller ikke den rimeligere nye bilen. Og det blir jo den rimelige bruktbilmodellen som havner på bruktbilinnkjøpet til de fattigste, ikke en brukt Tesla.

 

Det blir altså en indirekte skjevfordeling av subsidier her.

 

Den fattige blir den som da ikke har noe valg på følgekostnadene. Enten det er dieselgate, bompengetrykk og at nye vinterdekk eller helårsdekk må kjøpes fordi de med pigg må destrueres eller betales passeringsavgifter for. Alle disse sistnevnte ting rammer også de rikes valgmulighet, men de rike har jo fått ordnet opp i dieselgate med sitt EL-bileie da, noe en fattig ikke kan få til like lett.

 

Dette rørere virkelig litt "i sausen" mellom sosialisme og kapitalisme. Så jeg forventer egentlig at Simen1 skal gi noe støttende kommentarer her, for vis ikke så er han ikke en ordentlig sosialist, slik han liker å gi uttrykk for i en del diskusjonstråder tidligere.

Endret 5. desember 2018 av G

[DirekteDemokrati]

Nei, det kan vi ikke si - fordi det stemmer ikke.

 

Elbilster velger piggfritt i større grad enn fossilbilistene og kjører i mindre grad langturer om vinteren. I tillegg røsker ikke dekkene tak i asfalten like mye som fossilbilene gjør når de girer. Elbilene har jevnere pådrag som sliter mindre enn girede kjøretøy. ABS og antispinn-systemene er også kjappere i elbiler enn i fossilbiler. Noe som også bidrar til mindre oppriving av asfalten.

 

Vekt sliter ikke på asfalten. Vekt sliter på bærelaget i veien og slitasen følger akselvekt opphøyd i fjerde. I praksis sliter ikke personbiler på bærelaget. Det er tunge kjøretøy som busser, trailere og anleggsmaskiner som sliter på bærelaget.

Personbiler sliter veldig lite på veier om de er piggfrie, så si ikke eksisterende slitasje. Noe som vil gjøre mye for lokal miljøene i byene er og få vekk tungtransport. Få gods over på skinner så mye som mulig. 

 

Det er så mye tungtransport på veiene, og vi er litt få/spredt til og bruke skinner til dette overalt. Men bør bli bedre, bor i en av våre større byer og så si alt av gods her går langs veien.

[G]

Noe av poenget mitt i forrige innlegg er at "sosialistdemokrati"-staten legger opp til en "segregering" mellom fattig og rik. Hvorfor skal først og fremst den fattigste forsøkes å tvinges over på kollektivtransport først?

 

Hvordan vil framtiden vår se ut med dette statsapparatet ved roret?

 

Vil man se at kun eksklusive VIP-passasjerer blir fraktet i bilkjøretøy og at brorparten må ta kollektivt? Hvor vil dere hen?

Endret 5. desember 2018 av G

[Simen1]

Det markert i blå, det er interessant at du skriver om det, men jeg tror ikke helt på det spesiellt det aller siste om ABS og antispinn-forskjeller, men så har jeg aldri satt meg inn i det. Klarer du å overbevise med noe kildemateriale på det?

Jeg gidder ikke lete meg grønn etter det andre skriver. Jeg skriver heller fra egen erfaring. Kjøretøy med girvekslere bruker som regel klutsj. Pådraget (momentet mellom hjul og bakke) varierer veldig med både klutsj inne vs klutsj ute og varierer med turtallet. Skal man for eksempel svinge ut på en vei med 60-sone med middels trafikk, så må man vente på en luke og aksellerere fra 0-60 innen rimelig tid for å ikke hindre bilene bak luka. Med girveksler må nødvedigvis momentet være tidvis større for å veie opp for det tidvis lavere momentet (når man klutsjer) om man skal kunne holde trafikkflyten. Det er også grenser for hvor lite man gidder å akselerere for å redusere momentet mot asfalten. Elbiler har samme moment uansett turtall. Ingen klutsj og ingen girskift. Ved samme aksellerasjon fra 0-60 vil man holde et jevnt moderat moment i stedet for veksling mellom høyt og lavt.

 

Det med ABS og antispinn handler om reguleringssløyfa. Hvis du har prøvd ABS fra 90-tallet så skjønner du kanskje hva jeg prater om. Det var ganske treg respons sånn at hjulet måtte kanskje spinne en halv eller hel omdreining før ABS-en slo inn og reduserte pådraget så det fikk grep igjen. Nyere fossilbiler er litt kjappere i responsen, men ikke i nærheten så rask som elbiler. Det skyldes at det er mye mekanisk mikkmakk som må skje før det fakisk skjer noe ut på hjulene. Når spinn-sensoren må en fossilbil redusere pådraget "gassen", deretter tar det et par forbrenningssykluser før det kommer mindre drivstoff og luft til motoren, så må momentet i  de roterende delene reduseres før det skjer noe ut på hjulene. I elbiler er det rent elektrisk system mellom sensoren og akslingen. Responstida er mye raskere. Hjulet til en elbil dreier kanskje 1/20 omdreing med slipp i stedet for 1/4 på en fossilbil før den får grep igjen. Dette gjelder både for ABS og antispinn.

[Simen1]

Personbiler sliter veldig lite på veier om de er piggfrie, så si ikke eksisterende slitasje. Noe som vil gjøre mye for lokal miljøene i byene er og få vekk tungtransport. Få gods over på skinner så mye som mulig.

Hvilke skinner? Det er over 250 km til nærmeste jernbaneskinne herfra og det blir neppe bygd ut noe de nærmeste 30 årene. Andre steder i landet begrenser det seg også med hvilke transporter som kan flyttes på jernbane. Korte turer og massevis av avsendere og mottakere som ikke ligger nært jernbane og dermed ville betydd massevis av kostbar og tidkrevende omlasting. Tungtransporten blir vi aldri kvitt, men jeg er eni gi at bane bør benyttes i større grad, der det gir mening. Sjøtransport også.

Endret 5. desember 2018 av Simen1

[G]

Jeg gidder ikke lete meg grønn etter det andre skriver. Jeg skriver heller fra egen erfaring. Kjøretøy med girvekslere bruker som regel klutsj. Pådraget (momentet mellom hjul og bakke) varierer veldig med både klutsj inne vs klutsj ute og varierer med turtallet.

 

Du kan kanskje få en manuellgiret EL-bil også for hva jeg vet. Det jeg har oppfattet med en del EL-biler (kanskje faktisk brorparten) er at de faktisk ikke skiller seg så nevneverdig i fra fossilbilene på drivlinjer.

 

På fossilbil kan man også få automatgir som burde fjerne brorparten av de clutchebekymringene du har nevnt til nå.

 

Jeg venter ihvertfall enda på å se en annonsert forbruker-EL-bil som har elmotor på hver hjulfeste - med der tilhørende computer som tar seg av alt som heter kjøresikkerhet. Altså en gammel drivlinje må ha differensial, mens på en 4 hjul-EL-motors EL-bil så vil en computer kunne simulere dette, og mye annen positiv kjøreopplevelse, som 4-hjulsdrift og annet. Kanskje sensorer på den EL-motoren kan få til å etterlikne noen av de avanserte sikkerhetssystemene man finner på fossilbilen også i dag?

 

 

 

Sjøtransport også.

 

Enig med sjøtransport. Der er det nok et større potensiale enn jernbaneutbygging. Havet det har man allerede, mens skinner må man legge ned mye arbeid i. Bare man får gjort nok med det miljøvennlige og kanskje også prisene så vil sikkert sjøtransport kunne konkurrere på transport av ting som det ikke har spinnvill hast med.

 

Jeg ble ihvertfall positivt overrasket hvor hurtig Sola TS beveget seg først til et annet land for å laste av lasten, for så å komme seg til (bytte havn i en annen nasjon) Gdansk kort tid etter uhellet med KNM Helge Ingstad. Mange ganger så klarer man å vente et døgn eller tre ekstra, og da kan sjøtransport være utmerket.

Endret 5. desember 2018 av G

[Simen1]

Du kan kanskje få en manuellgiret EL-bil også for hva jeg vet. Det jeg har oppfattet med en del EL-biler (kanskje faktisk brorparten) er at de faktisk ikke skiller seg så nevneverdig i fra fossilbilene på drivlinjer.

 

På fossilbil kan man også få automatgir som burde fjerne brorparten av de clutchebekymringene du har nevnt til nå.

 

Jeg venter ihvertfall enda på å se en annonsert forbruker-EL-bil som har elmotor på hver hjulfeste - med der tilhørende computer som tar seg av alt som heter kjøresikkerhet. Altså en gammel drivlinje må ha differensial, mens på en 4 hjul-EL-motors EL-bil så vil en computer kunne simulere dette, og mye annen positiv kjøreopplevelse, som 4-hjulsdrift og annet. Kanskje sensorer på den EL-motoren kan få til å etterlikne noen av de avanserte sikkerhetssystemene man finner på fossilbilen også i dag?

Elbiler har fast utveksling, teknisk sett kalt et gir, men man skifter aldri gir på en elbil. Dermed er det heller ikke behov for klutsj. Det er en stor forskjell fra drivlinjene til fossilbiler. Fossilbiler har gir som skiftes. Både de automatiske og de manuelle girkassene har klutsj og flere ulike gir. Det og det faktum at fossilmotorer har ulik moment ved ulike turtall gjør at momentet totalt sett svinger veldig. På elbiler er momentet konstant fra maks ryggehastighet til maks foroverhastighet. Du burde prøve.

 

Ellers så har som sagt responstiden til selve motoren veldig mye å si på responstiden til ABS og antispinn. Den trege responstiden gir en del unøvendig sliping av asfalten.

 

Vel, det har litt med fjæret masse å gjøre. Det er ofte gunstigere for kjøreegenskapene å ha en midtstilt motor i stedet for to hjulmonterte som fjæres sammen med hjulet. Fossilbiler har dyre avanserte differensialer med massevis av deler og risiko for store verkstedkostnader når bilen har kjørt noen hundre tusen km. Tesla har derimot en enkel og billig differensial som kombineres med "simulering". Dvs. bremseskivene brukes for å kompensere når et dekk slipper og det andre har grep. Dette systemet er i likhet med ABS og antispinn svært responsivt takket være responsiv elektronikk i stedet for mekanikk. Omtrent på samme måte som hel-elektroniske lagringsmedia (SSD) har raskere respons (IO) enn mekaniske (HDD).

[G]

Siden du sier at EL-biler ikke har girkasse, gjelder det samtlige EL-bilmerker?

 

Hvordan takler EL-bilmotoren nedoverbakke og rykk og napp som følge av at brukeren faktisk fortsatt har en gasspedal? Her kan jeg jo tenke meg at det ligger AI fra computeren i mellom som flater ut litt av rykkene? Men at bremsepedalen har en mer momentant kontakt med bremsesystemet enn hva gasspedalsystemet her?

 

Har ikke råd til å prøve

 

 

Det er ofte gunstigere for kjøreegenskapene å ha en midtstilt motor i stedet for to hjulmonterte som fjæres sammen med hjulet.

 

Men må fjæringen plent bli nødt å sitte på hjulene da. Kan ikke kabinen være det som gynger som en "gyngehest" istedetfor (og ha et fast hjulstell, som kun har en sær oppgave utenom, altså det å svinge) ?

Blir man svært hoderystet bokstavelig med tankespranget jeg foreslo ovenfor? Det kan jo hende det gir mindre veigrep, kom vel på det noen sekunder etterpå..

 

Hva om noe av opphenget var en stor spent plastikkplate som fjæret av brorparten? Så kunne de siste kreftene som skal sørge for veigrep-kontakten bli tatt av noe mindre fjærsystem.. Tenker jo at de gamle fjærsystemer har mye unødvendig slitasje på oppheng. Man finner jo spesialplastikk som jo er totalt uknuselig, du kan bokstavelig stå å hoppe på en slik tynn plastikkplate med hele kroppsvekten og sikkert stå å slå på den med slegge, øks, spett.. (litt uviss levetid til en slik bruk muligens)..

 

Batteripakken kunne så ligge ovenfor plastikkplaten og du har bokstavelig talt et "panservern" for batteriene i tillegg til fjæringen.

Endret 5. desember 2018 av G

[FrihetensRegn]

Mer diesel betyr mindre bensin. Da bensinbiler slipper ut mer CO2 enn dieselbiler, er det ikke riktig å påstå at det er dårlig for verdens klima at det brukes mer diesel nå enn før. For lokalt klima er det derimot mer diskuterbart, da dieselbiler slipper ut en god del mer NOx og partikler.

[Mr_Spock]

Mer diesel betyr mindre bensin. Da bensinbiler slipper ut mer CO2 enn dieselbiler, er det ikke riktig å påstå at det er dårlig for verdens klima at det brukes mer diesel nå enn før. For lokalt klima er det derimot mer diskuterbart, da dieselbiler slipper ut en god del mer NOx og partikler.

 

Nei, man har konkludert med at diesel bilene slipper ut like mye CO2 som bensinbilene.

 

Det er riktig at en diesel motor slipper ut mindre enn en tilsvarende bensinmotor.

 

Men når de satte ned avgifter på diesel så handlet vi større biler (typisk suv) med større dieselmotorer. Slik at det i dag slippes ut like mye CO2 per dieselbil som per bensinbil.

 

https://teknikensvarld.se/dieselbilarna-slapper-inte-ut-mindre-co2-an-bensinbilarna-534449/

 

Så vi har samme CO2 belastning - i tillegg har vi fått en mye dårligere lokal luftkvalitet. 

 

Et skikkelig praktfiasko med andre ord.

[Spetsnaz]

Til dere som synes bilisme er for dyrt, flott, kjøp sykkel. Da sponses du av bilister.

[sverreb]

Med girveksler må nødvedigvis momentet være tidvis større for å veie opp for det tidvis lavere momentet (når man klutsjer) om man skal kunne holde trafikkflyten. Det er også grenser for hvor lite man gidder å akselerere for å redusere momentet mot asfalten. Elbiler har samme moment uansett turtall. Ingen klutsj og ingen girskift. Ved samme aksellerasjon fra 0-60 vil man holde et jevnt moderat moment i stedet for veksling mellom høyt og lavt.

Dette blir veldig tynt syners jeg. Som du selv observerte vedrørende vekten, så holder det ikke å komme med en potensiell kvalitativ årsakssammenheng mellom en gitt drivlinje og mer slitasje. Du må også ha en kvantitativ betraktning som forteller deg at effekten er signifikant.

 

 

På fossilbil kan man også få automatgir som burde fjerne brorparten av de clutchebekymringene du har nevnt til nå.

Et klassisk automatgir består av ett eller flere ssett med planetgir og ett sett med automatisk aktuerte clutcher som kopler de forskjellige utvekslingene ut og inn. I tillegg er det en viskosekopling mellom motor og girkasse som tillater motoren å spinne på lavt turtall noe frikoplet fra girkassen. Moderne servokasser har samme typen gir som en manuell bil men automatisk styring av inn og utkopling av clutch og gir. Mange har to separate girkasser og to clutcher slik at automatikken kan forhåndsvelge gir og bytte mellom girtkassene. Det næreste du kommer er nok CVT/IVT systemer som tillater en variabel utveksling og aldri trenger å kople motoren ut for å bytte. Disse er friksjonsbaserte (Slike som benyttes i snøskutere f.eks) eller bruker en hjelpemotor slik som i den oprinnelige Priusen.

 

 

Jeg venter ihvertfall enda på å se en annonsert forbruker-EL-bil som har elmotor på hver hjulfeste - med der tilhørende computer som tar seg av alt som heter kjøresikkerhet.

Rivian har annonsert det.

 

 

Altså en gammel drivlinje må ha differensial, mens på en 4 hjul-EL-motors EL-bil så vil en computer kunne simulere dette, og mye annen positiv kjøreopplevelse, som 4-hjulsdrift og annet.

Nå vil alle elbiler, i likhet med konvensjonelle biler ha en sluttutveksling siden det er uegnet å lage en elmotor med så lavt turtall som du har på hjulene (ihvertfall i lave hastigheter). Når man så bygger denne utvekslingen lages det gjerne sammen med en diffrensial.

 

 

 

Siden du sier at EL-biler ikke har girkasse, gjelder det samtlige EL-bilmerker?

Den opprinnelige tesla roadster var en stund planlagt med en to trinns girkasse, men det ble droppet. Meg bekjent har ingen kommersielle elbiler girkasse. Noen ladehybrider har elmotoren foran girkassen av praktiske årsaker.

 

I likhet med konvensjonelle biler er valget om giring en kost/nyttevurdering. Det er ikke slik at elbiler ikke kunne hatt glede av en girkasse for litt bedre virkningsgrad. Akkurat som forbrenningsmotorer vil elmotorer være mer effektive på spesifikke turtall, forskjellen ligger i hvor mye det er å hente. For forbrenningsmotorer er forskjellen mellom suboptimale og optimale turtall dramatisk, men elmotorer kanskje går fra 70-80% effektive til 90-95%. Dermed blir gevinsten mye mye mindre og det er bedre å slippe vekten og kompleksiteten som kommer med giret.

 

 

Hvordan takler EL-bilmotoren nedoverbakke og rykk og napp som følge av at brukeren faktisk fortsatt har en gasspedal? Her kan jeg jo tenke meg at det ligger AI fra computeren i mellom som flater ut litt av rykkene? Men at bremsepedalen har en mer momentant kontakt med bremsesystemet enn hva gasspedalsystemet her?

AI er verken nødvendig eller ønskelig (AI eller mer presist maskinlæringssystemer er vanskelige å forutsi oppførselen til, så de holdes normalt borte fra sikkerhetskritiske systemer). Dette håndteres akkurat som for konvensjonelle biler med unntak av at bremsen har en overgang mellom der den drar på induksjonsbremsen til den begynner å dra på friksjonsbremsen. Bremsepådraget fra begge systemene kan fint karakteriseres av utviklerne slik at bremsepådraget ikke vil gjøre noen store sprang mellom systemene.

 

Men må fjæringen plent bli nødt å sitte på hjulene da. Kan ikke kabinen være det som gynger som en "gyngehest" istedetfor

Det er svært suboptimalt. Hovedformålet med opphenget er IKKE å holde føreren komfortabel, men å holde hjulene i kontakt med bakken. Det er da to ting du vil unngå: Det ene er stor uavfjæret masse. (D.v.s. hjulet og alt som er rigid koplet til det og dets aksel) siden det gjør at du får mer inertia i det som trenger å reagere høy aksellerasjon for å holde seg på veien. Det andre er korrelasjon mellom opphenget for de forskjellige kontaktpunktene (Hjulene) I.e. du vil ikke at venstre bakhjul tar en tur oppover og potensiellt letter fra asfalten bare fordi høyre bakhjul gikk ned i en fordypning i veien. Hele understell tror jeg ikke har blitt lagd slik, men på en del eldre biler kan du finne stive bakakslinger som halveis er det du beskriver. Det ble lagd fordi det er billig, ikke noen annen grunn.

 

 

Hva om noe av opphenget var en stor spent plastikkplate som fjæret av brorparten? Så kunne de siste kreftene som skal sørge for veigrep-kontakten bli tatt av noe mindre fjærsystem.. Tenker jo at de gamle fjærsystemer har mye unødvendig slitasje på oppheng. Man finner jo spesialplastikk som jo er totalt uknuselig, du kan bokstavelig stå å hoppe på en slik tynn plastikkplate med hele kroppsvekten og sikkert stå å slå på den med slegge, øks, spett.. (litt uviss levetid til en slik bruk muligens)..

Usikker på hvordan dette er bedre enn stål og luftfjører. Du trenger uansett demping i tilegg til fjæring.

[G]

AI er verken nødvendig eller ønskelig (AI eller mer presist maskinlæringssystemer er vanskelige å forutsi oppførselen til, så de holdes normalt borte fra sikkerhetskritiske systemer). Dette håndteres akkurat som for konvensjonelle biler med unntak av at bremsen har en overgang mellom der den drar på induksjonsbremsen til den begynner å dra på friksjonsbremsen. Bremsepådraget fra begge systemene kan fint karakteriseres av utviklerne slik at bremsepådraget ikke vil gjøre noen store sprang mellom systemene.

 

Det er mulig jeg skulle ha skrevet fuzzy-logic istedetfor AI der. Da forstår du kanskje hva jeg egentlig mente. Altså slik man ser i vaskemaskin som veier tøyet og masse annet.

[sverreb]

Det er mulig jeg skulle ha skrevet fuzzy-logic istedetfor AI der. Da forstår du kanskje hva jeg egentlig mente. Altså slik man ser i vaskemaskin som veier tøyet og masse annet.

Det tviler jeg på.

 

I den grad det er noe beregningsarbeid som gjøres er det en rett frem reguleringssløyfe, men mest sannsynlig er bremsene rent foroverkoplede. Enkelt er bra for sikkerhetskritiske systemer.

[G]

Ja jeg trodde jeg sa tidlig at jeg ville holde bremsene unna noe logikk. Mens for gasspådrag derimot, om det kunne ha hatt en misjon der. Altså slik at man fikk en enda mykere kjøreopplevelse. F.eks. som passasjer hos noen som er litt rykke-kjørere kan tenkes.