Dimmitere fra førstegangstjenesten

[Julegrana24]

Hei, jeg har nå vert inne i litt over 4 måneder og jeg har funnet ut at dette ikke er noe for meg. Jeg er trist så å si hele tiden, jeg hater livet. Jeg prøver og motivere meg selv hver morgen men etter hvert som dagen går blir jeg bare mer og mer lei av å vere her. Jeg har snakket med nærmeste offiserer og de bare sier jeg må gi det lit tid. Har vært på tjenestested i over 2 måneder. Selv om jeg prøver klarer jeg ikke å ha det moro. Jeg savner familien, jeg har en ganske komplisert familiesituasjon for øyeblikket som gjør at jeg heller vil vere hjemme enn å gå rundt å gjøre noe jeg ikke føler meg motivert for idet hele tatt. Jeg kommer godt overens me de andre menige men jeg føler ikke noen form for fellesskap. Jeg føler livet har mistet all mening og jeg vil bare legge meg i et hull å gråte. Hva skal jeg gjøre, jeg føler meg håpløs. Det er mange som vil jeg skal fullføre førstegangs tjenesten men jeg takler det ikke.

[Corp Por]

Jeg trodde det var enkelt å slippe verneplikt i disse dager. Kan du ikke søke deg ut?

 

Det skal iallefall være mulig å søke seg til en annen stilling.

 

Du kan også ta kontakt med din lege, forklare situasjonen og dersom han er enig i at du nå er i en situasjon som er i fare for å pådra deg sykdom vil du antagelig ha noe å fare med. Anser du for eksempel din situasjon til å være ille nok til at du vurderer å skade andre?

Når jeg var i militæret ville det vært svært enkelt å rette et våpen mot en annen på skytebanen og jeg regner ikke med at de er villige til å ha noen inne som er tilbøyelig til å gjøre noe slikt.

 

Du kan jo også bare slutte å delta. Jeg antar det blir en del arrest men før eller senere regner jeg med at du blir sluppet.

 

Du kan også forsøke å ha det litt morsomt med situasjonen. Prøv å finne måter for å forstyrre rutiner, opplæring og diverse øvelser. Men det vil isåfall kreve en sterk psyke. Iallefall når jeg var inne var militæret en plass hvor ekstrem mobbing og vold mot medsoldater var dagligdags.

 

Stå på! Dette er et bortkastet år av livet ditt hvor du mister arbeidserfaring, kompetanse og inntekt. Det er verdt å kjempe for