Danskenes kullforbruk stupte i fjor

[Ellen Viseth]

Danskenes kullforbruk stupte i fjor

[Proton1]

Nå må våre miljøfantaster jamen våkne. Når danskene reduserer sitt kullforbruk med 25 %, må vi selvsagt være bedre - vi krever en reduksjon av vårt kullforbruk til kraftproduksjon med minst 30 %. Eller skal vi fortsette som miljøsinke?

[victorosbourne]

Nå må våre miljøfantaster jamen våkne. Når danskene reduserer sitt kullforbruk med 25 %, må vi selvsagt være bedre - vi krever en reduksjon av vårt kullforbruk til kraftproduksjon med minst 30 %. Eller skal vi fortsette som miljøsinke?

Du spøker nå sant? Svalbard går kanskje over til gass. Hjelper det? 

Endret 27. november 2018 av victorosbourne

[-Birger-]

Nå må våre miljøfantaster jamen våkne. Når danskene reduserer sitt kullforbruk med 25 %, må vi selvsagt være bedre - vi krever en reduksjon av vårt kullforbruk til kraftproduksjon med minst 30 %. Eller skal vi fortsette som miljøsinke?

 

Det er vel enkelt? Forby grillkull ;-)

[CXSUB4BA]

Biomasse er restene av døde vekster. Kull er restene av døde vekster. Hvorfor skal det ene være bedre enn det andre?

[Code46]

Biomasse er restene av døde vekster. Kull er restene av døde vekster. Hvorfor skal det ene være bedre enn det andre?

 

Tiden på kretsløpet. Brenner du et tre så suger et nytt tre opp den CO2`n i løpet av en mannsalder. Kullet har lagt under jorda i milloner av år.

[CXSUB4BA]

 

Biomasse er restene av døde vekster. Kull er restene av døde vekster. Hvorfor skal det ene være bedre enn det andre?

 

Tiden på kretsløpet. Brenner du et tre så suger et nytt tre opp den CO2`n i løpet av en mannsalder. Kullet har lagt under jorda i milloner av år.

Da kan man i beste fall oppnå balanse mellom frafall og tilvekst av klorofyllholdige organismer (til lands og til vanns).

Hvis man derimot lar være å hente biomasse ut fra skogene (Lar gammelskogen få stå i fred). Så råtner gamle trær ned og lagrer mer og mer CO2 i skogbunnen.

[Jan Kjetil Andersen]

 

 

Biomasse er restene av døde vekster. Kull er restene av døde vekster. Hvorfor skal det ene være bedre enn det andre?

 

Tiden på kretsløpet. Brenner du et tre så suger et nytt tre opp den CO2`n i løpet av en mannsalder. Kullet har lagt under jorda i milloner av år.

Da kan man i beste fall oppnå balanse mellom frafall og tilvekst av klorofyllholdige organismer (til lands og til vanns).

Hvis man derimot lar være å hente biomasse ut fra skogene (Lar gammelskogen få stå i fred). Så råtner gamle trær ned og lagrer mer og mer CO2 i skogbunnen.

Nei, når trær råtner så frigjøres den lagrede co2 mengden ut i atmosfæren igjen. Derfor bidrar det ikke noe ekstra til co2 utslipp om man henter ut trærne før de råtner og bruker dem til brensel.

[Proton1]

 

Nå må våre miljøfantaster jamen våkne. Når danskene reduserer sitt kullforbruk med 25 %, må vi selvsagt være bedre - vi krever en reduksjon av vårt kullforbruk til kraftproduksjon med minst 30 %. Eller skal vi fortsette som miljøsinke?

Du spøker nå sant? Svalbard går kanskje over til gass. Hjelper det? 

Ja, du har helt rett - det var forsøk på spøk. Gass gir som kjent mindre utslipp enn kull, men inkluderes energien som medgår til å produsere LNG, og transportere den til Svalbard, så blir kanskje forskjellen fra å brenne lokal kull av god kvalitet ikke særlig stor. Uansett er CO2-utslipp på Svalbard mindre enn et mussepiss i det store havet.

[CXSUB4BA]

Vel, ikke alle er enige i at råtnende trær og skogbunn ikke binder CO2:

(ref: http://www.trefokus.no/resources/Treindustriens-lille-gronne.pdf )

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

Binding av CO2 i skog:

Norges offisielle rapportering til FN viser følgende binding av CO2 i skog i

2005, inkludert binding i dødt trevirke og i skogsjord (mill. tonn CO2):

 

I levende trær 23,7

I dødt trevirke 2,5

I skogsjord 3,7

Totalt 29,9

[Sturle S]

Nå må våre miljøfantaster jamen våkne. Når danskene reduserer sitt kullforbruk med 25 %, må vi selvsagt være bedre - vi krever en reduksjon av vårt kullforbruk til kraftproduksjon med minst 30 %. Eller skal vi fortsette som miljøsinke?

Vi kan i alle fall redusere forbruket av gass til kraftproduksjon ved å byggje ei 420 kV-linje mellom Varangerbotn og Skaidi, og byggje ut resten av vindkrafta som har fått konsesjon på Raggovidda. Då skulle Melkøya vere godt forsynt frå to kantar, og vert ikkje lenger like avhengig av eigenprodusert gasskraft.

[tow]

Gass gir som kjent mindre utslipp enn kull, men inkluderes energien som medgår til å produsere LNG, og transportere den til Svalbard, så blir kanskje forskjellen fra å brenne lokal kull av god kvalitet ikke særlig stor.

 

Du må ikke forsøke å ta med alle deler av regnestykket, det blir bare kluss. For miljøfantastene er det bare deler av regnestykket som er interessant. For eksempel må du endelig ikke prøve å fortelle dem at de fleste solcellepanel lages med kullkraft.

[mosedotten]

Skiller man i artikkelen mellom "kull" som graves opp av bakken ("sammenpresset" myr) https://www.ngu.no/emne/kull,

 

og kull dannet ved anaerob oppvarming av trevirke (grillkull) https://no.wikipedia.org/wiki/Trekull

[xyzæøå]

 

 

Biomasse er restene av døde vekster. Kull er restene av døde vekster. Hvorfor skal det ene være bedre enn det andre?

 

Tiden på kretsløpet. Brenner du et tre så suger et nytt tre opp den CO2`n i løpet av en mannsalder. Kullet har lagt under jorda i milloner av år.

Da kan man i beste fall oppnå balanse mellom frafall og tilvekst av klorofyllholdige organismer (til lands og til vanns).

Hvis man derimot lar være å hente biomasse ut fra skogene (Lar gammelskogen få stå i fred). Så råtner gamle trær ned og lagrer mer og mer CO2 i skogbunnen.

Eller så tar de fyr som i Sverige, Hellas, Portugal og California, best å hugge de ned!

[Atib Azzad]

Du må ikke forsøke å ta med alle deler av regnestykket, det blir bare kluss. For miljøfantastene er det bare deler av regnestykket som er interessant. For eksempel må du endelig ikke prøve å fortelle dem at de fleste solcellepanel lages med kullkraft.

Om du synes stråmannshippiene dine er så dumme, er det vel bare å berike debatten selv.

[Hallvard The Horrible]

Men de selger jo nesten ikke EL-biler!? Hvordan kan det forklares?

[Jan Kjetil Andersen]

Vel, ikke alle er enige i at råtnende trær og skogbunn ikke binder CO2:

(ref: http://www.trefokus.no/resources/Treindustriens-lille-gronne.pdf )

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

Binding av CO2 i skog:

Norges offisielle rapportering til FN viser følgende binding av CO2 i skog i

2005, inkludert binding i dødt trevirke og i skogsjord (mill. tonn CO2):

 

I levende trær 23,7

I dødt trevirke 2,5

I skogsjord 3,7

Totalt 29,9

 

Det brosjyren din viser til sier er at noe lagres i dødt trevirke før det råter. Det er nok riktig, men opphopning av dødt trevirke i skogbunnen er ikke en prosess som kan opprettholdes over tid. Det fører enten til at raten på forråtning øker inntil man har balanse med tilveksten, ellert til skogbranner.

 

Det samme gjelder skogbunnen. Man må huske på at det er snakk om store mengder karbon. Hvis det var slik at skog over tid lagret mye karbon i skogbunnen ville det være et metertykt karbonlag under skogbunnen der skogen har stått i tusenvis av år. Det er det om kjent vanligvis ikke.

[Sturle S]

Men de selger jo nesten ikke EL-biler!? Hvordan kan det forklares?

Salet går veldig bra, faktisk. Danmark har registrert fleire ladbare bilar i 2018 enn i det gamle rekordåret 2015.

[Kahuna]

...

Det samme gjelder skogbunnen. Man må huske på at det er snakk om store mengder karbon. Hvis det var slik at skog over tid lagret mye karbon i skogbunnen ville det være et metertykt karbonlag under skogbunnen der skogen har stått i tusenvis av år. Det er det om kjent vanligvis ikke.

Det kalles torv.

 

 

Det blir metertykt for eksempel der hvor et skogsvann sakte har grodd igjen, vannet blir sakte mindre til det bare er en myr med en bekk på midten, til sist er det skog med et metertykt karbonlag under.. Det er en langsom prosess men hvis du vet hva du ser etter ser du det nesten overalt i Norge, på forskjellige stadier.

[Jan Kjetil Andersen]

 

...

Det samme gjelder skogbunnen. Man må huske på at det er snakk om store mengder karbon. Hvis det var slik at skog over tid lagret mye karbon i skogbunnen ville det være et metertykt karbonlag under skogbunnen der skogen har stått i tusenvis av år. Det er det om kjent vanligvis ikke.

Det kalles torv.

 

 

Det blir metertykt for eksempel der hvor et skogsvann sakte har grodd igjen, vannet blir sakte mindre til det bare er en myr med en bekk på midten, til sist er det skog med et metertykt karbonlag under.. Det er en langsom prosess men hvis du vet hva du ser etter ser du det nesten overalt i Norge, på forskjellige stadier.

Riktig, og torv får man i myrer der det ikke er nok oksygen til at plantemassen råtner. Som jeg sier så er det vanligvis ikke et metertykt karbonlag (torv) under skogen. Det er kun i unntakstilfelle at torv dannes, og tilveksten av torv i Norge er ikke vesentlig.