Arbeidsmiljøloven - reise, kilometergodtgjørelse og overtid

[iBrick]

Hei

 

Jeg jobber i en privat bedrift som ikke er fagorganisert eller følger tariffavtale.

 

De har laget en personalhåndbok, hvor de har prøvd å tolke arbeidsmiljøloven, men det virker som de har misforstått et par ting.

 

- De mener at overtidsbetaling først er etter 9 timer lang arbeidsdag, da det står i arbeidsmiljøloven at dette er maks tillatt "alminnelig arbeidstid". Nå står det i kontrakten min at min vanlige arbeidsdag er på 7,5 timer, så det er dette som er alminnelig arbeidstid? Og timer utover dette regnes som overtid?

Arbeidsmiljøloven § 10-4

 

- De mener at arbeidsreise (betalt reise til andre steder enn fast arbeidsplass) kun kan skje innenfor fast arbeidstid (08-16.00). Selv om man må reise dagen før. 

 

- Kilometergodtgjørelse; de mener at kilometergodtgjørelse ikke regnes hjemmeifra, hvis man kjører forbi fast arbeidsplass. Men om man kjører andre veien, får man ikke skrive fra den faste arbeidsplassen.

Statens Personalhåndbok

 

- I min stilling, så står det at jeg ikke får overtidsbetalt. Men jeg har en ganske normal arbeidsstilling, uten ansvar over andre eller mulighet til å planlegge min egen arbeidsdag.

Arbeidsmiljøloven § 10-6, § 10-12

 

Er det noen her som har litt oversikt over dette, som kan vise vei til hvor det står om dette i Loven? 

Jeg har prøvd å søke på lovdata.no, men får mest treff på Statens Personalhåndbok.

[Herr Brun]

Er du fagorganisert selv om bedriften ikke er det? I så fall: Snakk med fagforeningen. De kan dette, og kan gi mye bedre råd enn internett. 

 

 

Uansett, noen utgangspunkter:

 

1) Bedriften har rett i at du ikke får overtid før det er gått 9 timer hver dag (eller 40 timer hver uke - med gjennomsnittsberegning), overtid er det først når du overstiger lovens grenser fordi det er loven som gir deg rett på overtidsbetalt, ikke avtalen. Dette med mindre det står noe annet i din arbeidsavtale. Men da må det nok stå særskilt at du får overtid fra første time etter avtalt arbeidstid, hvis ikke så følger man lovens system. Det er helt ordinært å skille mellom "mertid" og "overtid"

 

2) Dette kan man avtale, men om dette ikke er særskilt regulert i arbeidsavtalen og du ikke har en ledende eller særlig uavhengig stilling (jf. under) har du krav på betaling for den tiden du står til arbeidsgivers disposisjon. Hvis arbeidsgiver beordrer deg på reise utenfor ordinær arbeidstid må dette kompenseres - med mindre annet er avtalt. Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre dette. 

 

3) Det kommer an på hva som er avtalt, men det er helt ordinært at du bare får betalt for reise mellom fast arbeidssted og midlertidig arbeidssted, ikke for vanlig reise til/fra fast arbeidssted. 

 

4) Overtidsbetalt er påkrevd om man ikke har enten en "ledende" eller en "særlig uavhengig" stilling. Det nøyaktige innholdet i dette (disse) begrepet/ne skal jeg ikke begi meg ut på, men hvis du ikke ansvar for andre eller mulighet til å planlegge din egen arbeidsdag høres det ikke ut som du faller inn under noen av dem. 

[The Avatar]

Det meste av det du spør om er ikkje lovregulert, det er med andre ord ikkje alt du kan bruke arbeidsmiljølova på, enkelte ting er du nødt til å ha i arbeidsavtalen eller gjennom ein tariffavtale for å ha rett på.
 

- Kilometergodtgjørelse; de mener at kilometergodtgjørelse ikke regnes hjemmeifra, hvis man kjører forbi fast arbeidsplass. Men om man kjører andre veien, får man ikke skrive fra den faste arbeidsplassen.
Statens Personalhåndbok

Kva er det eigentleg som er avtalt? Det er for så vidt vanleg at ein skriv reiserekning frå ein reiser frå bustaden, men arbeidsgiver kan kreve at du startar dagen på arbeidsplassen og reiser derifrå. I så tilfelle blir reisa til arbeidsplassen å rekne som vanleg pendling.
Når du reiser frå arbeidsplassen til arbeidsstaden så skal du få dette normalt reknast som jobbreise som du skal kunne skrive reiserekning på.
 
MEN, og her skriv eg med store bokstavar. I utgangspunktet er ikkje køyregodtgjersle noke som du kan kreve gjennom arbeidsmiljølova. Køyregodtgjersle er noke som ein må gjere avtale om, enten individuelt direkte med arbeidsgiver eller gruppevis i form av ei tariffavtale. 
Her må du gjere ei avvegning mellom å gå i forhandlingar for å kreve ei betre praktisering av køyregodtgjerslane, eller om du skal slå deg til ro med den avtalen som arbeidsgiver tilbyr. Ei dårleg avtale er tross alt betre enn ingen avtale.
Det er ikkje uvanleg at arbeidstakarar inngår arbeidsavtalar der dei sjølv må bekoste forflyttning mellom oppdragsstadane.
 

- I min stilling, så står det at jeg ikke får overtidsbetalt. Men jeg har en ganske normal arbeidsstilling, uten ansvar over andre eller mulighet til å planlegge min egen arbeidsdag.
Arbeidsmiljøloven § 10-6, § 10-12

Slik som du forklarar din stilling så har du reelt sett ikkje ei særleg uavhengig stilling då du ikkje sjølv bestemmer når du skal jobbe, du har derfor rett på overtidsbetaling etter arbeidsmiljølova.
Det store spørsmålet er om du klarer å få arbeidsgiver til å innsjå dette, eller om du må gå til arbeidsrettsak for å krevje din rett.
Her hadde fagorganisering våre ein stor fordel, særleg med tanke på forhandlingshjelp og advokatstøtte til eventuell rettstvist med arbeidsgiver.
 
 
 
Er dere mange i bedrifta? Dersom 10% av arbeidstakarane er fagorganiserte så kan dere tvinge arbeidsgiver inn i ein tariffavtale som langt på veg ordnar dei utfordringane som du no har. I enkelte overeinskomstar er det nok at eit medlem krever tariffavtale.