Partner som har blitt voldtatt

[AnonymDiskusjon]

Har i senere tid tenkt mer på dette rundt voldtekt og hvor grensen går.

 

Skal kjapt fortelle min partner sin historie slik den har blitt fortalt til meg.

 

Hun har visst interesse ovenfor denne personen flere ganger, de kysset på fester og sendte meldinger til hverandre etc etc.

Deretter er de på fest hos min partner og sine venner. Hun blir veldig full og vennene har fortalt henne at hun slurvet med ordene og var veldig beruset, gutter klemte på rumpa hennes og denne typen hun da har kysset med iløpet av kvelden klår henne på puppene og diverse. ( vennene reagerer ikke da hun har gitt uttrykk for at hun liker han og regner med at det er dette hun vil )

 

De kommer seg inn på soverommet ( Hun husker ikke dette ) Og hun våkner dagen etterpå alene. 

Hun har da vondt nedentil og våkner til en melding som sier " Håper du tar en angrepille". 

 

Dette er hendelsen og hva hun har gjort etter dette har jeg egentlig aldri "forfulgt" med å spørre om. Hun har ikke tatt det veldig seriøst og heller ikke nevnt dette ovenfor meg. Jeg har heller ikke lagt så mye i dette da jeg vet hun var litt på tuppene glad i å kysse andre gutter ( hun har bare hatt 2 seksuelle partnere før meg ) Og har egentlig tatt det for gitt at hun "var med på dette".

 

Den klassiske " Men hallo? Du vet vell jo at du var med inn på rommet og kledde av deg osv. "

 

Jeg føler meg jo ekstremt dum nå som ikke har tenkt noe mer over dette når vi snakket om det.

 

Jeg tror ikke dette plager henne idag. Da hun mest sannsynlig har lagt dette bak seg, MEN jeg tenker at dette kan være en av traumene som har gjort til at hun er så usikker på seg selv og ikke minst tilbakeholden seksuelt.

 

 

Vi har pratet en del om andre som har blitt voldtatt da det har kommet frem at noen bekjente av oss ble det for ikke lenge siden på en lignende måte. Og heller ikke da tenkte jeg på denne saken, som ville vært et godt tidspunkt for å ta det opp på.

 

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg kan ta opp dette nå med henne uten at det skal skremme henne og bare si " Jammen nei det er ikke noe " 

Jeg ønsker at hun virkelig skal ta tak i deg og forstå at det ikke er hennes skyld hvis hun innerst inne føler det slik.

 

Hun har slitt med fødsels depresjon og litt dårlige tider før også. Så jeg misstenker egentlig at hun har lagt dette litt under "teppe" og dropper å erkjenne det.

 

Vi har vært ilag 6 år og har barn sammen. Oss imellom er det bra, men som sagt. Det er nå i ettertid at jeg tenker at dette kanskje er en stor grunn til at hun føler seg som hun gjør den dag idag.

 

 

Noen som har erfaring rundt dette? Evt tips til hvordan jeg kan gå frem for å prate om dette.

Anonymous poster hash: 0f95b...f4a

[BuffyAnneSummers]

Så er problemet at du føler at dette har påvirket deres sexliv negativt og at du tror hun har seksuelle traumer som hindrer henne i å nyte det?

Når hendte denne hendelsen? Var dere sammen eller var det før dere? Hvor gamle er dere?

[BVB09]

Så er problemet at du føler at dette har påvirket deres sexliv negativt og at du tror hun har seksuelle traumer som hindrer henne i å nyte det?

Når hendte denne hendelsen? Var dere sammen eller var det før dere? Hvor gamle er dere?

Ingenting som tyder på at de var sammen på dette tidspunktet. Det ville vært en selvfølge å nevne det.

[henrikwl]

At denne hendelsen kan være en del av hennes emosjonelle bagasje som hun bærer med seg og som påvirker henne negativt er absolutt mulig. Men jeg tror ikke det er noe du kan gjøre for å "få henne til å ta tak i det". Det beste du kan gjøre er å være en støtte for henne, kanskje foreslå at hun oppsøker terapi hvis hun ønsker det.

[AnonymDiskusjon]

Det skjedde flere år før vi fant hverandre.

 

I det store så virker det ikke til at det påvirker henne stort i hverdagen heller. Er nettopp det som gjør at vi/jeg ikke tenker på det vil jeg tro.

 

Ikke at det er til et massivt hinder heller, men jeg tenkte kanskje nå i ettertid at dette kunne vært noe for henne å nøstet opp i hvis hun enten bevisst eller ubevisst tenker i de banene hun gjør pga det som skjedde.

 

Jeg har jo tenkt fra tid og annen at "dette kan ikke være normalt"  Men igjen hva er normalt.

 

I det daglige er hun som en hvilken som helst mamma, og hun er en ekstremt god person. 

 

Det er bare visse trekk ( Som enhver person også vil ha ) som gjør at jeg tenker at det ville vært til litt mer hjelp å få avklart hva som er med i bestemmelsen på handlinger/tanker som gjøres av hun.

 

Alt i alt vil jeg bare få frem det i beste i henne, og hjelpe hun fremover.

 

Anonymous poster hash: 0f95b...f4a

[Fustasjeopphengsforkobling]

Din bekymring er først og fremst(?) relatert til det seksuelle. Det er en bekymring man bør ta på alvor, og det at du poster dette innlegget betyr at det går inn på deg. 

 

Jeg ville luftet at du bekymrer deg for dette, og foreslått å ta kontakt med familievernkontoret. Der vil dere kunne få prate med terapeut begge 2 i sammen, eller hver for dere. Det er gratis. Det kan være godt å få snakket ut om bekymringene ilag med en terapeut selv om det skulle vise seg at hun ikke lider av traumer.

[€uropa]

Sier hun selv at hun er blitt voldtatt eller er det din vurdering?