Dimitere fra Forsvaret (trenger raskt svar)

[Randomnavn657]

Er der mulig å dimitere om man mistrives og er deprimert heletiden? Sliter veldig med å komme meg igjennom dagene. Spiser og sover veldig lite. Er ikke motivert til å være her lengre. Klarer rett og slett ikke å se noe positivt på å fortsette.

[Thomas.]

Ja, bare ta en prat med troppsjefen/sjefen din så avgjør eller sender han deg videre.

[Randomnavn657]

Jeg skal til psykologen for å snakke, noe tips til å garantere dimming?

[Sampson]

Jeg skal til psykologen for å snakke, noe tips til å garantere dimming?

 

Prøv å lyge så lite som mulig.

[eskhyo]

Det er sant. Forklar situasjonen helt ærlig. Du vil muligens få tilbud om omplassering eller tilpasning, men om dette ikke passer deg og situasjonen din, kan det være su blir dimitert. Lyver du eller legger du på symptomer, vil nok dette oppfattes ganske enkelt av psykolog eller lege.

[ikek]

Det kan godt være den normale "brakkesjuka", eller ha det nå blir kalt, noen får et stykke inn i verneplikta. Går ofte over etter en stund, fra det jeg så når jeg var inne.

 

En prat med presten var også en mulighet når jeg var inne. Overdrivelser, løgner etc. vil jeg tippe fort kan bite deg i ræva. Bedre å være ærlig.

[kla3torsk1]

Det kan godt være den normale "brakkesjuka", eller ha det nå blir kalt, noen får et stykke inn i verneplikta. Går ofte over etter en stund, fra det jeg så når jeg var inne.

 

En prat med presten var også en mulighet når jeg var inne. Overdrivelser, løgner etc. vil jeg tippe fort kan bite deg i ræva. Bedre å være ærlig.

 

Fikk sjøl en liten knekk etter noen mnd i militæret, men det gikk faktisk over, endte opp med å være der i 6 år til  

 

Snakk med de folka du trenger å snakke med, se om noen kan legge ting til rette for deg, og lykke til! 

 

Takk for innsatsen du gjør uansett hva utfallet blir!

[ikek]

Fikk sjøl en liten knekk etter noen mnd i militæret, men det gikk faktisk over, endte opp med å være der i 6 år til  

 

Snakk med de folka du trenger å snakke med, se om noen kan legge ting til rette for deg, og lykke til! 

 

Takk for innsatsen du gjør uansett hva utfallet blir!

 

Er man helt fersk så ville jeg sett an noen ukers tid. Det er for de fleste en ganske stor omveltning  å komme inn i systemet og strukturen en møter i verneplikten. Man må få lagd noen nye vaner. Så går det seg til. Går man kompanisjef, prest o.l. første uka etter innrykk har man i grunn ikke vært der lenge nok til å vite om en mislikes. Mye går seg til. Det jeg strevde mest med var mangel på privatliv, men det blir en vane det og.

 

Er det den "typiske smellen", fra rundt 4-8 måneder inn i tjeneste, så hadde jeg også avventet en stund. Det går nok over. Jeg tror vi alle hadde den på en eller annen måte.

 

Der hvor jeg tjenestegjorde betydde "smellen" for de fleste av oss at vi var interesserte i nattevakter og sov bort dagene. Da gikk det i mat, vakt, søvn og eventuell trening. Var man sånn mer enn en liten måned begynnte folk å følge med. Heldigvis hadde jeg en tjeneste hvor man måtte være på når en var på vakt så da holdt man seg selv litt i ørene selv når det skurret.

 

Jeg vil nesten tippe de fleste har en liten knekk med lav motivasjon, giddalaushet og så videre i løpet av verneplikten.

 

Er kilden til problemene at OP ikke har en interessant, givende osv. hverdag/jobb under verneplikt så er det også mulig å bytte. En jeg tjenestegjorde samtidig med (annen avdeling) ble flyttet fordi han følte at hans dager var totalt bortkastet (noe de var) og han, etter litt om og men, ble flyttet til en givende stilling når han truet med å gi totalt blaffen.