Ensidig oppsigelsesmulighet i avtale = dårlig forretningsskikk/strid med avtl §36?

[AnonymDiskusjon]

Jeg jobber med flere ting, også noe konsulentutleie.

Jeg har leid ut to konsulenter til et stort, norsk og anerkjent firma, og alt har stort sett fungert greit.

Avtalen som ligger til grunn er fra dette firmaet, på engelsk, og virker ved første øyekast gjennomtenkt og solid, de har egne juridiske enheter som helt sikkert har finpusset avtalene til det perfekte.

 

Avtalen har en løpetid fram til en dato (den ene avtalen er nå fram til 31.12).

 

Etter å nå ha studert avtalen nøyere (litt sent, ja), så ser jeg til min overraskelse at i avsnittet om oppsigelse, der jeg har vært vant til fra andre kunder at det er gjensidig oppsigelsesmulighet med varierende tidsvarsel, så er det her kun en ensidig oppsigelsesmulighet - kunden er den eneste som med 14 dagers varsel kan si opp avtalen.

 

Dette er ordlyden:

 

Premature Termination

The Client has the right to terminate The Assignment Agreement at any time with a written notice of fourteen (14) days.

 

That's it.

 

Så ingen spesifisering om at The Supplier ikke har noen rett til å terminere på samme betingelser, og jeg må jo innrømme da at da jeg leste igjennom avtalen opprinnelig så var jeg mest opptatt av det som stod der, og ikke det som ikke stod der...

Jeg så antakelig bare at det var et avsnitt om terminering av avtalen og 14 dagers varsel og antok feilaktig at dette gjaldt bilateralt.

 

 

Er dette å anse som helt 100% greit, eller er det et snev (eller mer) av ikke helt bra forretningsskikk, eventuelt noe konflikt med Avtalelovens §36 som går på en avtales rimelighet?

 

Jeg har nå, etter å ha sett dette, gitt dem en vennskapelig beskjed om at "dette hadde det jo forsåvidt vært greit å fått 'flagget' ved avtaleinngåelsen", med andre ord så kunne de godt, synes jeg, tatt med en setning i mailen til meg om at de gjør meg oppmerksom på dette punktet i avtalen og at dette er faste betingelser de har mot alle sine leverandører, men har foreløpig ikke fått noe respons på dette.

 

Jeg tar dette selvsagt til meg som læring og skal bli enda flinkere til å lese avtaler i framtiden, men lurer altså på om dette er vanlig praksis (eller ikke helt uvanlig) og om det juridisk sett er greit å bare ha det slik i avtalen.

Anonymous poster hash: d6e02...31c

Anonymous poster hash: d6e02...31c

[The Avatar]

Sidan avtalen i utgangspunktet er tidsbegrensa så skal det nok mykje til for at ein slik bestemmelse er å rekne som så urimelig at det ikkje er lov å inngå avtale om det.

 

Slike kontrakter er forøvrig heilt vanleg når forbrukarar inngår abonnementsavtaler som f.eks. mobilabonnement eller straumavtale. Slik avtalar kan ofte berre seiast opp av kunden (ofte har selskapet ein anna bestemmelse om å endre vilkår i avtalen, noke som i praksis betyr at dersom selskapet vil avslutte kundeforholdet så gjer dei det med å endre prisen eller tilbodet så mykje at kunden ikkje vil akseptere det).

[nirolo]

Med mindre kontrakten har veldig lang varighet, er det neppe urimelig. Vedr avtalen som løper fram til 31.12, så kan du kreve gjensidig oppsigelsesadgang dersom kunden ønsker å forlenge avtalen.

 

Jeg har selv blitt presentert avtale med ensidig mulighet til oppsigelse og syntes også det var ganske drøyt. Jeg så det heldigvis i tide og fikk endret før undertegnelse.

[AnonymDiskusjon]

Sidan avtalen i utgangspunktet er tidsbegrensa så skal det nok mykje til for at ein slik bestemmelse er å rekne som så urimelig at det ikkje er lov å inngå avtale om det.

 

Med mindre kontrakten har veldig lang varighet, er det neppe urimelig. Vedr avtalen som løper fram til 31.12, så kan du kreve gjensidig oppsigelsesadgang dersom kunden ønsker å forlenge avtalen.

 

Jeg har selv blitt presentert avtale med ensidig mulighet til oppsigelse og syntes også det var ganske drøyt. Jeg så det heldigvis i tide og fikk endret før undertegnelse.

 

Jeg har som nevnt en konsulent til leid ut til samme kunde, her er avtaleperioden fram til neste sommer.

Jeg frykter jo litt hva som kan skje dersom denne konsulenten enten ikke vil være leid ut til kunden lenger, eller om han sier opp med 3 mnd oppsigelsestid, for eksempel nå før 1. desember.

Da har han siste dag hos kunden 28. februar, og jeg har da ingen andre å sende ut der fra 1. mars så da er jeg vel i strid med avtalen..?

 

Nå antar jeg det går an å snakke med kunden om slikt skulle skje, og at de også ser problemet, men jeg synes fortsatt dette er både veldig skjevt men også upraktisk.

 

Og jeg hadde ikke syntes det hadde vært så dumt om de, dersom de tviholder på denne avtaleteksten, hadde spesifisert det tydelig ved avtaleinngåelsen.

 

Anonymous poster hash: d6e02...31c

[nirolo]

Jeg har som nevnt en konsulent til leid ut til samme kunde, her er avtaleperioden fram til neste sommer.

Jeg frykter jo litt hva som kan skje dersom denne konsulenten enten ikke vil være leid ut til kunden lenger, eller om han sier opp med 3 mnd oppsigelsestid, for eksempel nå før 1. desember.

Da har han siste dag hos kunden 28. februar, og jeg har da ingen andre å sende ut der fra 1. mars så da er jeg vel i strid med avtalen..?

 

Anonymous poster hash: d6e02...31c

Du risikerer vel det samme om han plutselig blir langtidssykemeldt også?

 

Så vidt jeg kan skjønne så er dette en risiko du har påført firmaet ved å leie ut alle ansatte uten mulighet til å avslutte oppdraget. Avtalen er kjip, men man må finlese avtaler man inngår som bedrift.

 

Løsningen blir antagelig å skaffe en underleverandør dersom situasjonen skulle oppstå og kunden ønsker at du leverer ihht avtalen.

 

Edit: Det kan kanskje være lurt å allerede nå gå inn i et samarbeid med andre hvor dere avtaler å hjelpe hverandre. Da får dere tilgang på flere oppdrag samtidig som dere reduserer risiko.

Endret 22. november 2018 av nirolo

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Det er vanlig å inngå avtaler der partene har ulike rettigheter for avslutning av kontraktsforholdet. Dette er også ting det kan forhandles om før avtaleinngåelsen.

[coffeee]

Å påberope seg avtaleloven p 36 som næringsdrivende kommer du sjelden noen vei med. Den klare hovedregel er avtalefrihet mellom to profesjonelleparter.

 

Du ville ikke akkurat ha vært det første selskapet som gikk konkurs fordi du har inngått en ugunstig avtale, eller ikke har skjønt hva du signerte på. De har antakelig sett for seg at du har priset inn risikoen ved å gi denne garantien i vederlaget du krever.

[krikkert]

Det skal i utgangspunktet være et sterkt misforhold mellom partenes rettigheter eller ytelser før det er aktuelt å bruke avtaleloven § 36 uansett, og her - hvor den ene avtalen utløper om knappe fem uker, og den andre om knappe seks måneder - er det nok ikke tilstrekkelig ubalanse til at en avtale ville blitt revidert selv om den tyngede parten var forbruker.

 

For avtalen frem mot neste sommer er det jo selvsagt et problem hvis konsulenten sier opp. Det er heller ikke sikkert at du har noen adgang til å "supplere" - det avhenger av hvor spesifikk din avtalte ytelse er. Er din avtalte ytelse den spesifikke konsulenten har du ikke noen adgang til å sette inn noen andre, og må i utgangspunktet tåle i alle fall prisavslag for gjenværende periode, om ikke heving for resten av perioden.

 

 

Så kan man si at det er et spørsmål om avtaletolkning hvorvidt du har avtalt bort din oppsigelsesrett. Hovedregelen i norsk rett er tross alt at løpende avtaler er oppsigelige. Men i kommersielle (B2B) avtaler er domstolene sterkt tilbakeholdne til å supplere en fremforhandlet tekst. Din motparts behov for sikkerhet i at det som er skrevet er det som er avtalt (fullstendighetsmomentet) går foran ditt behov.

[nirolo]

For avtalen frem mot neste sommer er det jo selvsagt et problem hvis konsulenten sier opp. Det er heller ikke sikkert at du har noen adgang til å "supplere" - det avhenger av hvor spesifikk din avtalte ytelse er. Er din avtalte ytelse den spesifikke konsulenten har du ikke noen adgang til å sette inn noen andre, og må i utgangspunktet tåle i alle fall prisavslag for gjenværende periode, om ikke heving for resten av perioden.

 

 

Jeg tror heving er ønsket resultat for TS i en slik situasjon. Slik jeg forstår det vil det medføre at kunden slutter å betale fra hevingstidspunktet, mens det heller ikke medfører noen ytterligere forpliktelser for leverandør? For det er vel ikke snakk om tilbakebetaling for de tjenestene som allerede er levert og betalt?

I så fall er vel heving som om man skulle si opp avtalen ved en ordinær oppsigelse?

 

Forøvrig - vil man i utgangspunktet ha rett til å supplere, med mindre det er avtalt bort eller at avtalen eksplisitt omhandler en bestemt person?

[Herr Brun]

Jeg tror heving er ønsket resultat for TS i en slik situasjon. Slik jeg forstår det vil det medføre at kunden slutter å betale fra hevingstidspunktet, mens det heller ikke medfører noen ytterligere forpliktelser for leverandør? For det er vel ikke snakk om tilbakebetaling for de tjenestene som allerede er levert og betalt?

I så fall er vel heving som om man skulle si opp avtalen ved en ordinær oppsigelse?

 

Forøvrig - vil man i utgangspunktet ha rett til å supplere, med mindre det er avtalt bort eller at avtalen eksplisitt omhandler en bestemt person?

1: Heving og prisavslag er nok ikke noe stort problem. Problemet er om du blir erstatningsansvarlig. Det kan bli dyrt, og ikke minst komplisert. Jeg er på stående fot usikker om oppsigelse fra konsulent er ansvarsfrigjørende.

 

2: Som hovedregel kan man oppfylle med den konsulenten man vil så lenge hen tilfredsstiller kravene i kontrakten. Av og til er kravene i kontrakten en spesifikk person - da kan man ikke oppfylle med noen andre.