Forslag til praktisk innføring av frivillig borgerlønn

[lada1]

Hvorfor blir det så mye annereldes? Selv de friske og raske må vel ha den obligatoriske forsikringen? Eller er det kun de syke som må det? Kan man kjøpe helseforsikring etter at man blir syk? Hadde jeg solgt helseforsikringer ville jeg jo ikke solgt til noen som allerede er syke.. Det taper man jo penger på.

 

Det er fordeler og ulemper med en slik avtale. Det burde vel ikke overraske? Ulempen er at en i utgangspunktet får mindre ut av NAV dersom en blir syk. Fordelen er at dersom en havner utafor arbedislivet - men fortsatt er frisk - så kan en finne en vei tilbake på egen hånd og slipper å betale 100 prosent skatt på det lille en måtte tjene på veien tilbake til arbeidslivet (på den måten at en blir trukket i støtte tilsvarende det en tjener).

 

Og en oppside er at (de friske) som inngår slike avtaler, bidrar til mindre byråkrati og frigjøre arbeidskraft innen NAV. Det kan samfunnet tjene på. Er det ikke slik at nesten 40 prosent av arbeidstiden i mange offentlige etater går med til "indre friksjon", former for lobbying og å administrere seg selv? 

 

Ideen er jo å prøve seg fram - politisk realistisk - på en vei til et mer meningsfullt og tilgjengelig arbeidsliv og mindre materialisme. I et "borgerlønn-samfunn" burde det bli mindre status knyttet til å omgi seg med masse materielle ting?

 

Forøvrig: mine foreldre klarte seg godt uten "sykelønns-ordningen" - og det må veldig mange i Norge i dag også.

Endret 4. desember 2018 av lada1

[Camlon]

Kontroll-størsmål: hva får man i dag av muligheter via NAV dersom man har har tendens til autisme og med IQ = 160? Og er avhengig av å klare seg som selvstendig næringsdrivende? Å være "arbedistager" er utenkelig/umulig?

Sannsynlig svar: man får en diagnose og yrkesforbud :-)

 

NAV har en rekke problemer, og et av problemene med NAV er at de ikke klarer å få folk i arbeid. 

 

Men blir det bedre av å erstatte NAV med ingenting?

 

Svar:

 

1. Ordningen foreslås som frivillig. Det blir opp til den enkelte å vurdere. *Jeg* ville selge mine NAV-retigheter for 10.000 kr/mnd og ikke risikere å bli fanget av NAV.  Flere?

2. Vet ikke.

3. Barn har allerede "borgerlønn" = barnetrygd :-)  Imidlertid, barn kan ikke selge sine rettigheter.

 

Jeg har jeg noen oppfølgningspørsmål. (Husk på at barnetrygd er på 970 kroner, og jeg har inkludert det i eksemplene under)

 

1. Et par med 3 barn velger å ikke ha arbeidsledighetsforsikring, og mister jobben på grunn av en krise. De kan ikke bruke penger fra boligen, fordi den er verdt mindre enn deres lån. Hva skjer da med dem? Hvordan skal de ha råd til en leiebolig og mat for 5 med en inntekt på 22900 kroner?

 

2. Hva mener du med vet ikke? Er du usikker på om du ønsker å gjøre sykepenger-forsikring obligatorisk?

 

3. Et par med 3 barn blir skilt og mor får omsorg for barna. Hun er arbeidsledig og vil derfor få 12900 kroner. Far har en bruttolønn på 15000 kroner. Borgerlønn krever høy skatt/avtrapping fra første krone så hans nettolønn med borgerlønn er på 16000 kroner. Hva foreslår du skal skje? Hun kan ikke leve på 12900 kroner i måneden.

 

Idag vil moren få 0 kroner i bidrag fra faren, og ca 20000 - 25000 kroner fra staten i form av barnetrygd, utdanningstøtte, stønad til barnetilsyn, bidragforskudd, bostøtte, overgangstønad og sosialhjelp.

Endret 4. desember 2018 av Camlon

[lada1]

 

NAV har en rekke problemer, og et av problemene med NAV er at de ikke klarer å få folk i arbeid. 

 

Men blir det bedre av å erstatte NAV med ingenting?

 

 

Jeg har jeg noen oppfølgningspørsmål. (Husk på at barnetrygd er på 970 kroner, og jeg har inkludert det i eksemplene under)

 

1. Et par med 3 barn velger å ikke ha arbeidsledighetsforsikring, og mister jobben på grunn av en krise. De kan ikke bruke penger fra boligen, fordi den er verdt mindre enn deres lån. Hva skjer da med dem? Hvordan skal de ha råd til en leiebolig og mat for 5 med en inntekt på 22900 kroner?

 

2. Hva mener du med vet ikke? Er du usikker på om du ønsker å gjøre sykepenger-forsikring obligatorisk?

 

3. Et par med 3 barn blir skilt og mor får omsorg for barna. Hun er arbeidsledig og vil derfor få 12900 kroner. Far har en bruttolønn på 15000 kroner. Borgerlønn krever høy skatt/avtrapping fra første krone så hans nettolønn med borgerlønn er på 16000 kroner. Hva foreslår du skal skje? Hun kan ikke leve på 12900 kroner i måneden.

 

Idag vil moren få 0 kroner i bidrag fra faren, og ca 20000 - 25000 kroner fra staten i form av barnetrygd, utdanningstøtte, stønad til barnetilsyn, bidragforskudd, bostøtte, overgangstønad og sosialhjelp.

 

Jeg foreslår ikke å erstatte NAV med ingenting.  X kr/mnd er ikke "ingenting" når X > 0.

 

Kommentarer angående dine oppfølgings-spørsmål:

 

1. Prøv å anta at dette paret begge er rørleggere (selvstendig næringsdrivende).  Hva slags sosial sikring har de i dag? Dagpenger er for de som er i en langvaring arbeidskontrakt. Vi kan ikke anta at dette blir så vanlig når det blir mer og mer uvanlig innen bl.a. EU?

 

2. Jeg prøver å lage diskusjon - ikke ha svar på "alt".

 

3. Når en signerer en kontrakt om å selge seg ut av store deler av "NAV-rettighetene" (ikke nødvendigvis alle), så er det naturlig å legge opp til et livsløp tilpasset dette. En satser ikke på at kontoen nærmer seg null hver måned. En legger opp til et løp (bosted/-standard etc) og karriere som er interessant og gir mening. Slikt kan også gi god økonomi. Noen ganger veldig god økonomi.

 

Dagens system med bl.a. sykelønn og dagepenger støtter opp om at folk tar sjansen på å kjøpe max bolig og tar opp store forbrukslån. Dette tjener bankene fryktelig mye penger på.  Jeg ser ikke helt den gode moralen i dette :-) På en måte fremmer dette også større forskjeller mellom de som er "innafor" og de som er "utafor" på den måten at de som har gode stillinger får hjelp av NAV til å spekulere max i bolig. Det har jo vært slik at en bruker mest mulig penger på bolig siden en venter sikkert å "få igjen" kanskje det doble etter noen år.

 

På-siden-kommentar:

Dagens NAV-modell kan ikke "eksporteres", og når f.eks. enkelte fremtredende Demokrater i USA prøver å gjøre Norden til et ideal, så er dette en blindgate som bare fremmer Trump sin politikk. Det er sosial sikring for de nede på bunnen som bør være greia innen "sosial-politikken". De som er "over" bør kunne tåle spillerommet over et minimum-nivå (borgerlønn). Er alle over et kritisk nivå (borgerlønn) så er man ikke så sårbar - og "den lille mann" blir ikke så liten lenger :-)

Endret 5. desember 2018 av lada1

[The Avatar]

1. Prøv å anta at dette paret begge er rørleggere (selvstendig næringsdrivende).  Hva slags sosial sikring har de i dag? Dagpenger er for de som er i en langvaring arbeidskontrakt. Vi kan ikke anta at dette blir så vanlig når det blir mer og mer uvanlig innen bl.a. EU?

 

Den sosiale sikringa som dei har er økonomisk sosialhjelp via NAV.

Som sjølvstendig næringsdrivande som kun mottek næringsinntekter og ikkje lønnsinntekter gjennom å være tilsatt har ein ikkje rett på dagpengar, men dette er også ein risiko som ein tek ved å organisere seg som sjølvstendig næringsdrivande og ikkje som tilsett i eige selskap.

Dersom ein treng større sikkerheitsnett så må ein gå for den litt dyrare løysninga med å tilsette seg sjølv.

 

Den økonomiske sosialhjelpa er i dag skjønnsbasert slik at det ikkje foreligg faste satsar, men det foreligg rettleiande satsar:

Einslige: 6050 kr

Sambuera: 10100 kr

Barn 0-5 år: 2350 kr

Barn 6-10 år: 3050 kr

Barn 11-17 år: 3950 kr

Tek vi utgangspunkt i at dette rørleggarparet kun har små barn så vil dei med dagens system kunne få ca 17 150 pluss/minus alt etter lokale tilpassningar.

Og uansett utbetalt sum så sørgar NAV for at denne familien får dekt sine nødvendige utgifter.

[lada1]

Den sosiale sikringa som dei har er økonomisk sosialhjelp via NAV.

Som sjølvstendig næringsdrivande som kun mottek næringsinntekter og ikkje lønnsinntekter gjennom å være tilsatt har ein ikkje rett på dagpengar, men dette er også ein risiko som ein tek ved å organisere seg som sjølvstendig næringsdrivande og ikkje som tilsett i eige selskap.

Dersom ein treng større sikkerheitsnett så må ein gå for den litt dyrare løysninga med å tilsette seg sjølv.

 

Den økonomiske sosialhjelpa er i dag skjønnsbasert slik at det ikkje foreligg faste satsar, men det foreligg rettleiande satsar:

Einslige: 6050 kr

Sambuera: 10100 kr

Barn 0-5 år: 2350 kr

Barn 6-10 år: 3050 kr

Barn 11-17 år: 3950 kr

Tek vi utgangspunkt i at dette rørleggarparet kun har små barn så vil dei med dagens system kunne få ca 17 150 pluss/minus alt etter lokale tilpassningar.

Og uansett utbetalt sum så sørgar NAV for at denne familien får dekt sine nødvendige utgifter.

 

Endelig noen konkrete opplysninger :-)

 

Men denne sosial-hjelpen kan de ikke budsjettere med?  De må søke NAV og forklare at "noe gikk galt" overfor en ansatt der for å få det?  Og straks de tjener litt - så reduseres støtten?

 

Du ser vel fordelene med borgerlønn sammenlignet med dette  (også om borgerlønnen er mindre enn tallene ovenfor) ? Og tenk deg at du av en eller annen grunn ikke hadde tillit til den aktuelle NAV-ansatte ?  Og kunne du tenke deg at et slikt saksbehandler-basert system er politisk realistisk i f.eks. Italia, USA?  India?

Endret 5. desember 2018 av lada1

[The Avatar]

Den økonomiske sosialhjelpa er lagt opp slik at du får hjelp til å dekke dine behov for livsopphold.  For at ikkje enkelte skal få for lite, og andre få mykje meir enn dei treng så er det lagt opp til at ein skal bruke skjønn når ein vurderar behovet.

Ein person som bur i ein by har behov for meir hjelp enn ein som har tilgang på billig bustad.

[lada1]

Den økonomiske sosialhjelpa er lagt opp slik at du får hjelp til å dekke dine behov for livsopphold.  For at ikkje enkelte skal få for lite, og andre få mykje meir enn dei treng så er det lagt opp til at ein skal bruke skjønn når ein vurderar behovet.

Ein person som bur i ein by har behov for meir hjelp enn ein som har tilgang på billig bustad.

 

Så har man lagt seg til et høyt forbruk og høye bokostnader - så skal man få hjelp til å fortsette med det ? :-) Dette er nok ikke så realistisk uansett. Dagens NAV krever ofte og oftere at en flytter. 

 

NAV-systemet legger opp til at en rørlegger helst må "komme i trøbbel" for å få hjelp. Med borgerlønn kan han/hun lettere legge om i tide dersom en ser behovet for det - *før* en kommer i trøbbel.  Dette er tilsvarende at en med borgerlønn kan slutte i en upassende jobb og heller jobbe seg opp med midlertidige jobber. NAV-systemet tilsier at en må vente til at virkelig trøbbel/arbeidsledighet oppstår før en får hjelp - en grunn til at dette systemet er sykdoms-fremmende. Sier man opp en jobb, så får man jo ikke dagpenger :-)

Endret 5. desember 2018 av lada1