Kjøpt leilighet, kjæresten flytter grunnet jobb

[Mil2882]

Meg og kjæresten min har vært sammen i mange år, og kjøpte nå endelig leilighet sammen i august for første gang. Planen var jo å bo her til vi var ferdig utdannet, men nå har han søkt jobb 2 1/2 time unna og ser ut til å få denne, og må da studere på nett/deltid. Det vil si at han flytter hjem igjen til sommeren for å jobbe der, mens jeg må bli igjen i leiligheten grunnet studier. Han kommer likevel til å betale på lånet osv, men jeg klarer ikke tenke klart, jeg hadde jo sett for oss å bo her sammen i noen år nå når vi endelig har kjøpt sammen.

 

Jeg vil ikke si at han ikke får ta jobben, han velger selvsagt selv, men jeg føler meg helt forferdelig og kanskje litt skuffa. Vi startet et nytt kapittel sammen og nå flytter han hjem igjen og starter den samme jobben han hadde før vi kjøpte. Vi er i starten av 20-årene, og jeg tok det som et sjokk at han ville hjem igjen så fort, ettersom han snakket om å være her i 4 år. Vi må da ha et avstandsforhold i 3 år, og jeg vet ikke om jeg takler å bo alene i vår leilighet så lenge.

 

Vi kan klare det, fordi vi har hatt avstandsforhold før, men da bare 1 år. Jeg aner ikke hvordan jeg skal håndtere dette, har jeg i det hele tatt noe å si i saken? Vil ikke ødelegge for han, men jeg gråter og er lei meg hele tiden grunnet dette og han vet det. Hva kan jeg/vi gjøre?

[bshagen]

Snakk med ham? Si at du syns dette er vanskelig og trist, si det som det er. Han burde være i stand til å gjøre en avgjørelse basert på situasjonen, nå som dere har gått til skrittet der dere kjøper noe sammen og er samboere

[Mil2882]

Jeg har snakket med han, han vet alt hva jeg føler og tenker om saken. Han sier jeg må forstå og at det «kommer til å gå fint»..

 

Jeg er litt lost, så trenger å høre andres syn på saken

Endret 20. november 2018 av Mil2882

[DirekteDemokrati]

Spørs litt hva økonomien sier, har dere råd til at han sier nei?

 

Om dere ikke har råd til det, kanskje lurt og ta jobben. Går jo også fint ann og se seg etter en annen jobb som er nærmere mens dere får penger inn på konto. 

 

"Må" vel ikke jobbe der i 3 år?

[BuffyAnneSummers]

Jeg har snakket med han, han vet alt hva jeg føler og tenker om saken. Han sier jeg må forstå og at det «kommer til å gå fint»..

 

Jeg er litt lost, så trenger å høre andres syn på saken

Det er to måter å tolke dette på: er det som han over sier, at det er pga han ikke får inntekt inn ellers, så må du nesten utvise litt mer forståelse. 

 

MEN, hvis dette er ett tydelig valg, så kan det virke som om han prøver å fortelle deg direkte at du og deres liv sammen ikke er en prioritet for han, ikke like høyt som hans ønske om å bo hos kjære mor. 

 

Hvor gamle er dere TS? Selvvalgt (altså at man tar valget om å bo på avstand) avstandsforhold hadde vært ett major no no for meg, vært i lange avstandsforhold selv. 

Endret 20. november 2018 av BuffyAnneSummers

[henrikwl]

2 1/2 time unna er ikke lenger enn at det går an å ukependle da. Har dere snakket om det, at han kommer hjem og er der i helgene?

 

For øvrig er det mildest talt merkelig å kjøpe leilighet for ikke å bo i den.

[Corp Por]

Jeg har pendlet i lengre tid den avstanden der daglig. Åpenbart ikke ønskelig, men det går.

 

Tidlig avgårde og hjemme i tid til å legge guttungen.

[tom waits for alice]

Både ukependling og dagpendling går, om det finnes kommuniksjonsmidler da. Off topic, men: Jeg jobbet i Oslo sammen med noen gutter utenbys fra i sin tid. Det tok dem vel mesteparten av to timer fra dør til dør. Når de gikk på bussen hadde de første dagpendlerne alt kommet på bussen to timer tidligere langt opp i dalen. 3-4 timer hver vei hver dag. De sov på bussen, så alle som kom på underveis var stille under turen.

 

Jeg ukependlet fra Oslo til Halden mens jeg studerte. Og om det var noe, eller jeg savnet kona, så reiste jeg hjem midt i uken også. Da hadde vi kjøpt leilighet sammen, men vi var begge innforstått med at den andre måtte få utdannelse og jobb. 

 

Vanskelig å gi noen råd her. Det viktige spørsmålet her er hvorfor han skal hjem for å jobbe i sin gamle jobb. Er det økonomi eller har han alt begynt å savne hjemstedet? Hvorfor akkurat tre år?

Min kone er fra Bergen, så når hun sa "Eg vil hem" var den saken oppe og avgjort. Da solgte vi i Oslo og kjøpte i Bergen. Det var ikke så greit for min jobb den gangen, men det var hennes "tur"...

 

Så da kan et spørsmål være, hvis dette er et egoistisk valg fra hans side: Når blir det din tur...?

 

Geir

[Rocket]

Hei Mil2882!

Høres for meg ut som et klassisk tilfelle av kalde føtter. er det ikke bare typisk at sånt kommer ETTER at man har gjort en av de største investeringene de fleste gjør i livet? 
uansett alder, er dette vært en veldig komplisert og sårbar situasjon, dessverre.

Her er det så mye å ta tak i, at det kanskje lønner seg å begrense seg til de største forpliktelsene nevnt i tråden.

dere kjøpte leilighet sammen, står begges navn i papirene? hvem eier leiligheten? du nevnte at han fortsatt skal betale på lånet. hvis lånet står i ditt navn eller "deres navn" burde han formalisere det med en kontrakt. du har ingenting å tjene på at et potensielt knust hjerte skal knuse økonomien for uoverskuelig fremtid.
uansett om lånet står i hans navn, hvis du fortsatt stoler på ham og er så forpliktet til forholdet at du ikke vil sette det på spill, kan dere kanskje leie ut et rom? 

det er jo ingen tvil om hvor skylden ligger. han vet at du gråter og er lei deg hele tiden på grunn av dette.
å skal ikke jeg prøve å sette standarder, men hvis jenta mi gråter over noe jeg har gjort - setter jeg himmel og jord i bevegelse for å straffe meg selv, gjøre om det som ble gjort, forbedre det med meg som gjorde at jeg dreit meg ut, og deretter skjemme henne litt bort fordi jeg vil se henne smile.

hadde det ikke vært for at dere har kjøpt leilighet sammen, hadde det ikke vært noe tvil om at rådet er å følge hjertet... men man kan vokse inn i et hus, selv om man begynte med et dårlig utgangspunkt...så jeg vil rett og slett råde deg til å se hva som praktisk kan gjøres for å beholde leiligheten siden den allerede er kjøpt, om det så bare er som deleiere i en leilighet..ikke som samboere\kjærester..

sår i hjertet gror, økonomien også. hjertet gror fortere enn økonomien blir enkel å håndtere for en alene person.
 

[Rocket]

Min kone er fra Bergen, så når hun sa "Eg vil hem" var den saken oppe og avgjort. 

 

Good man! høres ut som omtrent akkurat det som skjedde med meg og eksen, vi flyttet fra langt pokker i vold oppi nord   fortsatt ei av mine beste venner hun.

[Mil2882]

Tusen takk for svar alle!

 

For å forklare litt grundigere:

Vi er 23 år, og kjøpte leiligheten SAMMEN for å studere. Etter studiene var planen å flytte til hjembygda og jobbe der. Grunnen til at han har søkt på denne jobben er fordi studiene hans bare er 2-årig, og dette er som han sier "drømmejobben, eneste mulighet han får", samt han er sikret en fast og god jobb hjemme. Vi har det helt fantastisk sammen, vært kjærester siden ungdomsskolen og han sier det er tøft for han også. Vi snakket om at han kunne søke jobb her i byen etter studiene enn å dra hjem med en gang, men samtidig kan jeg skjønne at han vil takke ja, da han kanskje ikke får akkurat denne muligheten senere. 

 

Kanskje han kan pendle litt ja, men da må han nok stå opp på natten 

 

Så planene våre har alltid vært å flytte hjem til bygda igjen, men at han skulle flytte allerede noen måneder etter vi kjøpte leiligheten er det jeg sliter med. Et samboerskap som plutselig ikke er det lenger. Vi kjøpte jo for å bo sammen, men samtidig vil jeg ikke hindre han i å få drømmejobben. Han sier han skal være her så mye som mulig, alle helger + fridager, men ja. Jeg går 2.året på masterutdanning, så det blir trolig noen ensomme ukedager og år, og med bare 1 soverom kan jeg heller ikke leie ut. Er det likevel rettferdig å dra på denne måten, selv om vi sammen har startet noe nytt her og så for oss noe helt annet? 

Endret 20. november 2018 av Mil2882

[Skandinav]

Wtf!

Sier meg enig med Rocket her.

Du gjør deg selv en tjeneste; aborter dette forholdet. Symptomene på alvorlig lidelse og sykdom er allerede der.

Han setter karriere foran deg. Bla bla ukependle, bla bla være der så mye som mulig, bla bla eneste muligheten for drømmejobben...

Det er ikke en gang sikkert han er klar over at han har tatt valget fordi han ubevist er ferdig med deg.

Han vil virke overrasket først og sikkert grine en skvett og love deg en enhjørning. Men det skal du drite i, fordi hvis han en gang modner, vil han takke deg for at du tok avgjørelsen.

[Vox_populi]

Sjøfolk i eldre tider var ute i opptil to år ad gangen. Anleggsarbeidere nå for tiden pendler hjem hver helg. Hvorfor klarer andre ektefeller/samboere dette, men for deg er det så umulig?

[DirekteDemokrati]

Sjøfolk i eldre tider var ute i opptil to år ad gangen. Anleggsarbeidere nå for tiden pendler hjem hver helg. Hvorfor klarer andre ektefeller/samboere dette, men for deg er det så umulig?

Virker som et typisk tilfelle der mannen tenker pragmatisk, og kvinnen tenker emosjonelt

 

Kan ikke alltid få pose og sekk. 

 

Noen ganger må man bite i det sure eple, hvertfall med tanke på at det kanskje blir god eple cider i fremtiden.

Endret 21. november 2018 av DirekteDemokrati

[Taurean]

Tenk langt fremover. Dere kan vel sees i helger og ferier? Og når dere får spart nok penger, eller du blir ferdig med studiene, så kan dere flytte sammen igjen?

 

Men det er jo en annen side også.. hvis han absolutt ikke vil prøve å finne andre løsninger, så må du vurdere dine valg. Man må velge mellom selvopprettholdelse/karriere og forholdsliv. Hvis det ikke går, og etter flere forsøk på å prate fornuft, så må man vurdere alt sammen.

 

Så igjen, lykke kan måles på mange måter. Hvis det blir litt humpete noen år nå, men det betyr at dere kan leve svært bra sammen -resten av livet- .. så kan det være verdt å vurdere også? Du/dere er jo unge og vil være sammen -nå- også. Så den emosjonelle delen av dere, og ut fra hva du skriver, spesielt deg, er interessert i å være sammen nå. Dette kan også virke på flere måter; Hvis dere ikke får vært sammen nok nå i begynnelsen, så kan det virke som at fundamentet for forholdet ikke ble sterkt nok i begynnelsen. Men det kan også sees på en annen måte igjen; Siden begge ofret mye i begynnelsen, og dere likevel holdt dere tro til hverandre, så er det et tegn på ekte kjærlighet.

[Corp Por]

Sjøfolk i eldre tider var ute i opptil to år ad gangen.

Og utroskap var dagligdags og samlivsproblemer skulle feies under teppet. Kvinnen var det store taperen nesten hver gang

 

Men jobb er viktig, og jeg tror nok de færreste har en jobb de virkelig trives i. Mange har nok jobber man heller mistrives i, men penger må man ha.

For min del liker jeg ikke tanken på avstand i forholdet. For min del synes jeg forholdet må pleies jevnlig så jeg hadde nok pendlet daglig, men folk er forskjellige. Noen takler godt å bo fra hverandre.

 

Jeg kan se begge sider av saken og synes det er vanskelig å mene noe om hvem som bør prioriteres.

[bshagen]

Sjøfolk i eldre tider var ute i opptil to år ad gangen. Anleggsarbeidere nå for tiden pendler hjem hver helg. Hvorfor klarer andre ektefeller/samboere dette, men for deg er det så umulig?

 

Dette var også på den tiden det var vanlig for sjøfolk i handelsflåten å stikke kuken i diesel etter en fuktig tur i havn. Så jeg veit ikke helt hvor langt du skal dra akkurat den assosiasjonen der, selvom jeg forstår poenget ditt

[ilpostino]

Du gjør deg selv en tjeneste; aborter dette forholdet. Symptomene på alvorlig lidelse og sykdom er allerede der.

 

Dagens unge.

 

Det er ikke ideelt med pendling men det går. Som nevnt over i tråden kan det funke å dagpendle når det ikke er mer enn 2 timer hver vei men det er ikke optimalt. Ukependling funker iallefall. 

[AnonymDiskusjon]

Det er to måter å tolke dette på: er det som han over sier, at det er pga han ikke får inntekt inn ellers, så må du nesten utvise litt mer forståelse. 

 

MEN, hvis dette er ett tydelig valg, så kan det virke som om han prøver å fortelle deg direkte at du og deres liv sammen ikke er en prioritet for han, ikke like høyt som hans ønske om å bo hos kjære mor. 

 

Hvor gamle er dere TS? Selvvalgt (altså at man tar valget om å bo på avstand) avstandsforhold hadde vært ett major no no for meg, vært i lange avstandsforhold selv. 

 

Var ikke du i et forhold med en kar på andre siden av dammen?

Og dere klarte å komme dere igjennom absolutt ALT siden det var ment to be osv osv?

 

Eller husker jeg feil nå ^^ Dette var for 1-2 år siden tror jeg

 

Anonymous poster hash: b53c4...c5e

[AnonymDiskusjon]

Wopsi! Sry TS, forrige innlegget mitt fikk ikke med seg hva jeg skulle skrive til det.

 

Men ja!

 

2 +- timer reisevei er ikke så ekstremt. Er det mulighet for tog mellom dere? Da blir vell turen enda kortere

 

Jeg og fruen bodde hver for oss Oslo/kristiansand.  Det gikk fint å ta toget etter skole/jobb på fredagen og tilbringe helgene sammen for vår del.

 

Dere må nesten føle på det. 2 timer er jo i praksis veldig greit egentlig. Man får tid til å gjøre unna litt lekser/jobb på veien dit også

 

Lykke til

 

 

Anonymous poster hash: b53c4...c5e