Hvorfor er det norske skattesystemet så komplisert?

[FrihetensRegn]

Regjeringen skryter av at man til neste år "bare" skal betale 22% skatt på inntekt i forhold til 23% i år. Men sannheten er jo at man betaler etter hvor mye man tjener, så man kan betale 0% skatt eller opp til hele 53% skatt i følge skatteetatens hjemmesider. Man har i tillegg en haug med variabler som marginalskatt, fradrag, trygdeavgift, forskjellige progressive skattetrinn osv som spiller inn på hvor mye man faktisk betaler i skatt.

 

Dette er jo ikke noe de fleste arbeidstakere tenker så mye over da skatten blir trekt før man får ut lønna via arbeidsgiver, men det er uansett et ganske tungvint system om man skal sette seg ned å regne på alt dette selv. Man har skattekalkulator på skatteetatens hjemmesider som kan hjelpe, men hadde det ikke bare vært mye enklere å bare ha en enkel 10% flat inntektsskatt uten noen andre tillegg eller avvik? Ingen fradrag, ingen trygdeavgift, ingen arbeidsgiveravgift, ingen formueskatt, ingen eiendomsskatt, ingen påvirkning til eller fra gjeld, bare en enkel skatt?

[FrihetensRegn]

Glemte også å nevne andre variabler som hvor man bor i landet (mindre skatt i Finnmark), hva yrke man har (sjømannsfradrag på 30% av inntekt maks 80k) og sikkert en haug med andre ting.

Endret 18. november 2018 av FrihetensRegn

[Ziff]

Absolutt ingen har sagt at det er 23% skatt på lønnsinntekt. Vi har progressiv skatt på lønnsinntekt. 23% er den generelle skattesatsen på kapital, og er utgangspunktet for skatt/fradrag av kapital. 

 

Flat skatt på lønnsinntekter vil velte om på hele skattesystemet og fordelingsprofilen, og straffe lavtlønnede enda mer. Det har vært og er ganske bred enighet i Norge om at progressiv skatt på lønnsinntekt er et bedre alternativ, man er bare uenige om satsene og grad av progressivitet. Men det er en veldig stor diskusjon.

[0laf]

[The Avatar]

Det kokar nok ned til at ein må velge mellom å ha eit enkelt skattesystem eller eit rettferdig skattesystem, samtidig er det politisk vilje for å bruke skattesystemet som belønning for ønska aktivitetar.

 

For eksempel er skattefrådraget ved lån eller tap på aksjemarkedet eit tiltak som skal gjere det meir attraktivt å ta opp lån og investere pengane sine, og mindre attraktivt å sitte på sparepengane sine. Dette fordi det er bra for økonomien.

 

I tillegg har vi rettferdigheitsprinsippet som også medfører at vi må ha nokre unntak frå hovedregelen.

 

Og det tredje forholdet er at ein del av dei kompliserte skattereglane er der for å tette skattemessige smutthol. Ved å kun skattlegge inntekt så opner ein for mange alternative måtar å betale lønn på. Som f.eks. at ein har fast jobb og får dekt bustad, bil, mat og mobiltelefon av arbeidsgiver, tillegg til at ein får aksjar eller liknande og kun har ein liten sum med "lommepengar" som ein må betale skatt av. Dagens skattereglar er kompliserte, men samtidig har vi ein måte å skattlegge dei som har slike arbeidsforhold, blant anna ved at ein skattar for fordelen av f.eks. å få firmabil til privat bruk.

 

 

At AS Norge kan holde hjula i gang med ein flat 10% inntektsskatt utan å ta inn andre skattar og avgifter har eg særdeles lite tru på.

[Herr Brun]

Det norske skattesystemet er jo temmelig enkelt sammenlignet med skattesystemene i sammenlignbare land. Grunnen til at skattesystemer generelt er kompliserte er sammensatt, men det handler både om prinsipielle verdistandpunkter (progressiv skatt oppleves av de fleste som mer rettferdig enn flat skatt) og summen av en rekke særinteressers gjennomslag for skattefritak for deres sak.

[newman221]

Skal du se på komplisert regelverk må du sette deg inn i avgiftssystemet. Det er en stor bok på maaaange hundre sider med detaljerte beskrivelser. 

Favoritten må være en kjeks som er overtrukket med sjokolade. Den har full sjokoladeavgift og sukkeravgift, mens samme kjeks som er dyppet i sjokolade er fritatt avgiften. Sukkerfrie pastiller har sukkeravgift fordi det finnes sukkerholdige alternativer. 

 

De har forenklet en god del opp gjennom tiden. Leste en rar artikkel engang om at det var forskjeller på tollsats på skjorter med og uten mansjetter, forskjell i tollsats på fargevalg, og det var generelt lavere tollsats på pysjer og skjorter for menn enn kvinner. 

[LMH1]

Det er en stor bok på maaaange hundre sider med detaljerte beskrivelser. 

Favoritten må være en kjeks som er overtrukket med sjokolade. Den har full sjokoladeavgift og sukkeravgift, mens samme kjeks som er dyppet i sjokolade er fritatt avgiften. Sukkerfrie pastiller har sukkeravgift fordi det finnes sukkerholdige alternativer.

Det kan være fordel med tanke på å vite hvor mye sukker varen har, er det mye sukker er prisen høyere, en med lite sukker.

Eneste negative det ikke opplyses før kjøp ergo ser man på kvittering om den har 12,5% moms eller ikke.

Men er jo surt kunstig sukker blir priset likt. Og 1 kg sukker har lavere avgift per kilo.

[newman221]

Men om en kjeks har sjokolade på toppen eller bunnen burde ikke spille noen rolle avgiftsmessig? 

En klump med marsipan? Avhenger av formen. Er den formet som en gris er det full avgift, mens er den formet som en pølse er den fritatt. Snickers sjokolade? Ja, selvfølgelig både sukker- og sjokoladeavgift. En Snickers-is? Nei, den er fritatt, fordi det er en is. 

[FrihetensRegn]

Skulle likt å vært flue på veggen i det rommet der byråkratene kom frem til detaljene på disse særavgiftene.

[The Avatar]

Det er ikkje så vanskelig å tenke seg korleis det kan ha foregått.

 

Ein vil avgiftslegge godteri, men utan å avgiftslegge kjeksprodusentane. Korleis skiller ein mellom snop og kjeks? Snop har sjokoladeovertrekk og kjeks har sjokolade i eller under kjeksen.

[Markedsfundamentalisten]

Løsning: Legg ned Skatteetaten.

[krikkert]

Vi har fire skattekreditorer i Norge. Stat, fylkeskommune, kommune, og folketrygden. Alle disse får skatteinntekter gjennom den ordningen skatteloven regulerer.

 

På samme måte har vi flere inntektsskatter:

- Fellesskatten på 8,55 % (5,05 % for Finnmark og Nord-Troms)

- Fylkeskommunal skatt på inntil 2,65 %

- Kommunal skatt på inntil 11,80 %.

- Trygdeavgift på 5,1 % (pensjoner), 8,2 % (lønnsinntekt), eller 11,4 % (næringsinntekt)

- Trinnskatt på 1,4 %, 3,3 %, 10,4 %, 12,4 %, eller 15,4 %

 

Enkelte skattarter er nødvendige av hensyn til grupper skattebetalere. Vi skiller for eksempel ut trygdeavgiften fordi en rekke utenlandske arbeidere som kommer hit ikke skal være medlemmer av norsk folketrygd. Disse måtte betalt hjemlandets trygdeavgift og norsk trygdeavgift hvis dette var en del av det ordinære skattesystemet. På samme måte skiller vi mellom trygdeavgiftssatsene ut fra hvilke rettigheter de gir. Pensjoner gir ikke pensjonsopptjening, og betaler derfor kun for medlemskap i "helsedelen" dvs. kapittel 5. Næringsinntekter betales det ikke arbeidsgiveravgift av, og må derfor betale høyere trygdeavgift.

 

 

Formålet med inntektsskatt er å dekke statens utgifter. Skal statens utgifter bestå på dagens nivå må en flat brutto inntektsskatt (ingen fradrag, ingen formuesskatt, ingen eiendomsskatt, ingen trygdeavgift, ingen arbeidsgiveravgift) ha en sats på ca 30 %, ut fra de utredningene som ble gjort i NOU 1997:7 med litt serviettfremskrivninger. Det vil si at alle som tjener under 700 000 kr (og dermed betaler mindre enn 30 % skatt) vil skatte mer (til dels drastisk mye mer), mens alle som tjener over vil skatte mindre. Dette inkluderer bedrifter, som heller ikke vil få noen fradrag.

 

Med en gang du modifiserer dette prinsippet øker du komplikasjonene. Den største komplikasjonen er fradragsrett, dvs. nettoskatt. En nettoskatt (dvs. at trygdeavgiften og trinnskatten elimineres, men fradrag beholdes) vil måtte være opp mot 40 %, jf. samme NOU.

[0laf]

Vi skiller for eksempel ut trygdeavgiften fordi en rekke utenlandske arbeidere som kommer hit ikke skal være medlemmer av norsk folketrygd. Disse måtte betalt hjemlandets trygdeavgift og norsk trygdeavgift hvis dette var en del av det ordinære skattesystemet.

 

 

Interessant, så Norge har en trygdeavgift, i stedet for å ha det som del av skatten, for å begunstige utenlandske arbeidere?

 

Det pussige er vel at nettopp fordi trygdeavgiften ikke er en skatt, så får nordmenn bosatt enkelte steder i utlandet ikke fratrekk for denne etter skatteavtalene, slik at man "dobbelbeskattes".

 

Med andre ord må nordmenn bosatt i utlandet betale inn til trygdesystemet i to land, fordi Norge har "tilrettelagt" for utlendinger.

 

Bor man for eksempel i Sverige, så betaler man skatt og trygdeavgift til Norge de fire første årene.

Skatten får man trekt fra når svensk skatt skal betales, slik at man ikke blir dobbelbeskattet, men ettersom trygdeavgiften er en avgift, ikke en skatt, får man ikke fullt fratrekk for denne, og i Sverige er det ingen slik avgift, det er del av skatten, så man ender opp med å betale dobbelt.

 

 

[Nuttery]

Jeg skulle gjerne lært mer om hvordan skatt fungerer for meg som skatteyter. Det er nok dumt at man ikke lenger fyller ut selvangivelse på papir: man har mindre forståelse av hva man betaler/får tilbake, og hvorfor.

 

Selv blir jeg "alltid" satt opp med et ganske høyt skattetrekk på begynnelsen av året, og plutselig satt ned til 5% fordi jeg har skattet alt for mye. Dette skjer hvert eneste år, når jeg plotter inn korrekt informasjon når jeg søker om skattekort. Jeg skulle gjerne likt å visst grunnen for det. 

[zeebra]

Vel, ta USA da som et annet eksempel eller motsetning.. Jeg vet at mange land gjør det på samme måte. Gjør man ingenting får man lite igjen på skatten. Setter man seg inn i systemet og utnytter alle kompiserte regler kan man senke skatten betraktelig.

 

Hvem er det som har tid, kunnskap og resurser til å bruke dette kompliserte systemet? Hvem taper på og hvem vinner på at systemet er komplisert?

[krikkert]

Interessant, så Norge har en trygdeavgift, i stedet for å ha det som del av skatten, for å begunstige utenlandske arbeidere?

For å begunstige grensekryssende arbeidstakere, både norske som reiser ut og utenlandske som kommer hit.

 

Det pussige er vel at nettopp fordi trygdeavgiften ikke er en skatt, så får nordmenn bosatt enkelte steder i utlandet ikke fratrekk for denne etter skatteavtalene, slik at man "dobbelbeskattes".

 

Med andre ord må nordmenn bosatt i utlandet betale inn til trygdesystemet i to land, fordi Norge har "tilrettelagt" for utlendinger.

Du må skille mellom skatteavtaler og trygdeavtaler. De bygger på to vidt forskjellige systemer.

 

Bor man for eksempel i Sverige, så betaler man skatt og trygdeavgift til Norge de fire første årene.

Skatten får man trekt fra når svensk skatt skal betales, slik at man ikke blir dobbelbeskattet, men ettersom trygdeavgiften er en avgift, ikke en skatt, får man ikke fullt fratrekk for denne, og i Sverige er det ingen slik avgift, det er del av skatten, så man ender opp med å betale dobbelt.

Bor du i Sverige og er omfattet av trygdeordningen i Norge kan du kreve fradrag i svenskbeskattet inntekt for trygdeavgifter betalt til Norge. Ifølge Nordisk eTax, da, som de nordiske skattemyndighetene står bak.