Kommunal hjemmesykepleier - klage på vedtak

[AnonymDiskusjon]

Hei, en kompis har bedt meg om å bistå han.

 

2 ganger daglig får han hjelp i egen bolig, enkelt oppdrag som løses på 3 minutter.

 

De siste 6 mnd. har han hatt 60 forskjellige personer innom, han har sterk afasi med store problemer å ordlegge seg.

 

I går fikk han beskjed at han skulle få hjelp av et annet team fra i dag av. Han ga beskjed om at det ikke var ønskelig med tanke på kommunikasjonsproblemene.

 

Ansvarlig hjemmetjenesten i kommunen avslo hans klage uten videre diskusjon.

 

Kan jeg hjelpe han på noen måte? Eller er han prisgitt kommunens valg?

 

Klagemuligheter eller andre råd mottas med takk.

 

+

 

Er 60+ personer på 6 mnd. vanlig?

 

Anonymous poster hash: f2a2b...766

[BuffyAnneSummers]

Er dette en oppgave som kan gjøres av andre enn hjemmesykepleierne? For jeg mener å tro at han kan ansette noen selv, noen han kjenner og er mer komfortabel med som stikker innom 2 ganger daglig og som kan få betaling for det fra staten. 

Edit: Er helt enig i at det er hårreisende at en person som sliter skal måtte utsettes for så mange forskjellige personer som mulig for å spare så mye penger som mulig. Staten kan gjøre det annerledes og bedre for brukerne deres, det hadde bare kostet mer enn det de mener det smaker. 

Endret 16. november 2018 av BuffyAnneSummers

[Skandinav]

Man har alltid en klagemulighet, spørsmålet er om den fører frem.

 

Antatt at klagen, som må fremsettes og skriftliggjøres for tjenesteyterne i første instans, nå ender opp hos fylkesmannens helseavdeling, som er siste klageinstans etter en runde i kommunen, vil vurderingstemaet være om helsehjelpen i dette tilfellet er å regne som forsvarlig.

 

For at fylkesmannen skal ha grunnlag for å vurdere helsehjelpen som uforsvarlig, skal det være et brudd på pasientrettighetene, eller brudd på helsepersonells plikter, eller kommunens overordnede plikter.

 

Ja, det er forferdelig plagsomt med et så stort ulike antall med personer som yter bistand. Siden du beskriver at varigheten på helsehjelpen er så kort som den er, er det nærliggende å tro at det dreier seg om administrering av medisiner, eller påkledning av støttestrømper. Da er det ikke påkrevd særlig kvalifisert helsepersonell der det også er behov for særlig kontinuitet av en profesjon, herunder et fåtall personer med særskilt opplæring.

 

Kommunen har en lovbestemt råderett over hvordan helsehjelp skal organiseres. Det eneste kommunen må passe på, er forsvarlighetskravet. Det er ikke beskrevet noen steder i norske helselover eller andre rettskilder, et krav om å holde antallet bistandsytere på et minimum av de grunner som du nevner.

 

Så; nei, din venn har ikke en sak. Det er sikkert flere momenter i denne saken som du ikke har skrevet noe om, som kan være av betydning. Derfor råder jeg dere å ta kontakt med pasient- og brukerombudet i fylket for å få snakke med noen som kan gi mer praktiske råd i en samtale, og som også kan formulere en klage. Hjelpen er gratis.

 

Er dette en oppgave som kan gjøres av andre enn hjemmesykepleierne? For jeg mener å tro at han kan ansette noen selv, noen han kjenner og er mer komfortabel med som stikker innom 2 ganger daglig og som kan få betaling for det fra staten. 

 

Det er en god ide og mange ganger velfungerende når det dreier seg om f.eks rengjøring. Å få pårørende til å utføre slike oppgaver er ukomplisert. Men det å ansette noen som skal yte helsehjelp, medfører et rett/pliktforhold som kan bli veldig komplisert for begge parter. Det å få kommunen eller staten til å godtgjøre noen for å stikke innom to ganger pr. dag for å yte 3-5 minutters bistand, vet jeg bare finnes i utkantstrøk der det lønner seg for kommunen å drifte en slik ordning. Kommunen vil fremdeles ha et tilsynsansvar og være ansvarlig for kvaliteten av helsehjelpen.

[BuffyAnneSummers]

De er faktisk ganske åpne for at familie og venner heller hjelper personen enn ørten forskjellige folk som renner ned døra deres. Du skrev selv at dette mest sannsynlig er ett ukomplisert opplegg hvor hjemmesykepleierne ikke trenger å ha spesiell trening engang så hvorfor staten plutselig skal snu seg og si at nei du skal få hjelp til rengjøring og sånne ting men ikke faen om du skal få lov til å forholde deg til det samme gamle familiemedlemmet fordi det handler om noe annet du trenger hjemmehjelp til ser jeg ikke helt logikken i? Det er flere ting som kan og bør gjøres av familie og venner hvis mulig og det er heldigvis staten mye mer inneforstått med. 

Endret 17. november 2018 av BuffyAnneSummers

[Vox_populi]

hvor hjemmesykepleierne ikke trenger å ha spesiell trening engang 

Spesialsykepleier? Nei, det er ikke vanlig at hjemmesykepleiere er det. Men sykepleiere er de, det sier seg selv. Kommunen kan selvsagt ikke ansette tilfeldige personer uten nødvendige kvalifikasjoner til å utføre oppgaver som må utføres av sykepleiere!

 

Lenger ute i setninga nevner du hjemmehjelp. Det tør være kjent at dette er en ordning som ingenting har med hjemmesykepleie og helsevesen å gjøre, men gjelder rengjøring og enkel praktisk hjelp som klientene ikke makter selv. Der kan hvem som helst ansettes. Men hvem vil (og kan!) ta på seg en jobb der en forplikter seg til 2 x 5 min arbeid hver eneste dag? Skyldfolk eller ikke! Slikt må overlates til noen som kan dra rundt og utføre mange slike oppdrag, slik at det tilsammen blir både anstendig arbeidsdag og anstendig lønn.

[*NORGE*]

Nei, man er ikke helt prisgitt kommunens valg, men det skal samtidig jernhelse til for å ta opp en kamp mot kommunen - og en helt annen formuleringsevne enn den en person med afasi vil ha også. 

 

Skal du kunne hjelpe må du først sette deg inn i selve vedtaket + grunnlaget for det. Det må enten din venn finne frem (vedtaket skal han ha fått) eller gi deg en krystallklar fullmakt til å få på hans vegne. Husk å ikke bare ta din legimasjon med, men hans pass også, så “man” kan få kontrollere underskrifter mot hverandre i stedet for å trekke saken ut enda en måneds tid. 

 

Så må det gjøres en vurdering av grunnlaget og om dette er “forsvarlig hjelp”. I motsatt fall må det klages - skriftlig - og det må også begrunnes hvorfor klagen først kommer nå om vedtaket er mer enn tre uker gammelt (fra han fikk det) Det finnes en del argumenter for at 60+personer på 180 dager er uforsvarlig i forhold til en person med afasi, men først må altså grunnlaget vurderes. Helt generelt har kommunale saksbehandlere høyt utviklet evne til å få frem i vedtaket og utredningen bak dette alt som taler FOR at kommunen kan gjøre ting enklest/billigst, mens det som taler MOT håndteres på mest mulig lettvinte måte, og i en klage må man altså å frem motsatt side. 

 

Er dette SYKEPLEIER-realtert vil det være et poeng å få en attest fra legen vedrørende et behov for færrest mulig å forholde seg til, og en en medisinsk grunngiving for dette. 

 

Regn med at klagen ikke har noen hast hos kommunen (som skal ha klagen først), så her må sparkes, og sparkes og sparkes - i verste fall må også fylkeslegen få en uoffisiell kopi med beskjed om å purre. Avslås klagen skal den automatisk videre sammen med kommunens vurdering, som din venn (ikke du) har rett til kopi av om han ber om det. (Man bør få den uten å be, men ikke regn med det skjer i praksis.)