Ny måleteknologi gjør det nødvendig å omdefinere kilo, ampere, kelvin og mol

[NTB - digi]

Kiloloddet i Paris byttes ut med Plancks konstant.

Ny måleteknologi gjør det nødvendig å omdefinere kilo, ampere, kelvin og mol

[LasseP]

Meteorologi = Læren om vær og klima

Metrologi: Læren om måleeneheter og måling.

[mosedotten]

Varierer ikke tyngdekraften på jorda? (Kortere mellom polene enn diagonalen til ekvator?). Hvordan påvirker dette "vekten" på kiloet? Får jeg mer for pengene hvis jeg kjøper et kilo appelsin på sørpolen enn jeg gjør ved ekvator? (forutsetter samme kilopris da....:-)

[kmlund]

Varierer ikke tyngdekraften på jorda? (Kortere mellom polene enn diagonalen til ekvator?). Hvordan påvirker dette "vekten" på kiloet? Får jeg mer for pengene hvis jeg kjøper et kilo appelsin på sørpolen enn jeg gjør ved ekvator? (forutsetter samme kilopris da....:-)

 

Det stemmer at tyngdekraften ikke er konstant. Den varierer blant annet avhengig av hva slags materialer man har i grunnen og høyde over havet. Jo høyere til fjells, jo mindre tryngdekraft. Breddegrad har også noe å si, på grunn av sentrifugal-"kraften" er vi litt lettere ved ekvator enn nærmere polene alt annet likt.

 

Men jeg kan ikke nok matematikk til å kvantifisere dette i form av appelsinpriser. :-)

 

Kilder: diverse spørsmål og svar i Abels tårn.

[keramikklampe]

Varierer ikke tyngdekraften på jorda? (Kortere mellom polene enn diagonalen til ekvator?). Hvordan påvirker dette "vekten" på kiloet? Får jeg mer for pengene hvis jeg kjøper et kilo appelsin på sørpolen enn jeg gjør ved ekvator? (forutsetter samme kilopris da....:-)

Husk å også handle når månen er nærmest jorden da, og på riktig side, så får du enda litt rabatt. 

[-trygve]

Varierer ikke tyngdekraften på jorda? (Kortere mellom polene enn diagonalen til ekvator?). Hvordan påvirker dette "vekten" på kiloet? Får jeg mer for pengene hvis jeg kjøper et kilo appelsin på sørpolen enn jeg gjør ved ekvator? (forutsetter samme kilopris da....:-)

Ja, tyngdekraften varierer rundt på jorden. Både på grunn av at jordrotasjonen gjør jorden litt flattrykt på polene og buler litt ut på ekvator, og avhengig av om man er på et fjell eller ikke. I tillegg er det effekter pga tetthetsvariasjoner i jordskorpen. Generelt er tyngdeakselerasjonen minst hvis du er høyt oppe nær ekvator, og størst om du er lavt nede og langt fra ekvator. Variasjonen er på ca 0,5%. For eksempel er tyngdeakselerasjonen i Mexico City 9,776 m/s², mens i Oslo er den 9,825 m/s². Dette gjør Oslo til et av de mest tungsindige stedene i verden;-)

 

Variasjon i tyngdeakselerasjonen gir variasjon i vekten til kiloet, men poenget er at kilogram er en masse-enhet ikke en vektenhet, og masse påvirkes ikke av tyngdeakselerasjonen. For å få dette til forutsettes det blant annet at den lokale tyngdeakselerasjonen må måles svært presist i implementasjonen av den nye kilogram-definisjonen.

 

Når det gjelder appelsinkjøpet ditt så avhenger det av hvordan massen til appelsinene måles. Hvis det gjøres riktig - enten med en balansevekt eller med en fjærvekt som er kalibrert for riktig tyngdeakselerasjon - får du like mye appelsin alle steder. Hvis det brukes en fjærvekt som er kalibrert for feil tyngdeakselerasjon kan du risikere å måtte betale noen øre for mye.

[-trygve]

Breddegrad har også noe å si, på grunn av sentrifugal-"kraften" er vi litt lettere ved ekvator enn nærmere polene alt annet likt.

 

Jeg burde nevnt det også i svaret mitt. Dette er en tilleggseffekt som er uavhengig av det jeg beskrev ovenfor. Da snakket jeg kun om effekten av ulik avstand til jordens massesenter. Og hvis du skal være riktig fin på det er det også en liten oppdriftseffekt fordi vi fortrenger luft. Både variasjonen på grunn sentrifugalkraft og oppdrift er mindre enn variasjonen på grunn av ulik tyngdeakselerasjon i typiske tilfeller.

 

Sentrifugalkraft-effekten vil ikke påvirke massemålingen ved bruk av balansevekt, men oppdriftseffekten vil gjøre det siden volumet av et kg appelsiner er større enn volumet av et kg-lodd laget av metall. 

[CXSUB4BA]

Ikke rart at det er dyre appelsiner i Oslo når tyngdekraften er såpass høy sammenlignet Mexico....Trodde det var skatt og lignende, men det er altså tyngdekraften....

En annen effekt av sterk tyngdekraft er at det er vanskelig å sette rekorder i for eksempel tresteg i Oslo... Med slik tyngdekraft blir man sugd rett i bakken...selv på en god dag..

[CXSUB4BA]

En annen effekt som gjør at det er vanskelig å hoppe langt i Oslo er at vi som bor mellom ekvator og polområdene ikke står 90 grader på jordskorpa. Man har litt helning mot nord fordi jorden er oval, og tyngdekraften virker mot sentrum.....Og da hopper vi ikke beint og taper noen cm på det... Men det er kanskje off-topic mhp "kilo, ampere, kelvin og mol"..... (og sannsynligvis bare bull...:-)

[-trygve]

Ned er den veien tyngdekraften peker, ikke nødvendigvis eksakt mot jordens sentrum. Så lenge banen du hopper på er flat relativt til den lokale ned-retningen spiller det ikke noen rolle hvor nært eller langt fra ekvator du er (bortsett fra de effektene som allerede er nevnt).

[CXSUB4BA]

Hvorfor defineres kilo som en e'nhet?. "Kilo" er jo bare slang for Kilogram (Kg) 1000 gram. Burde ikke gram være enheten? Det er i mine øyne rart å definere en enhet som 1000 stykk av noe annet.

Og følger man logikken skulle Km også vært enhet. Ikke meter.

[-trygve]

Jo, det logiske ville vært å la gram være grunnenheten - eller å gi kg et navn uten prefiks. Men historien ville det annerledes. Det opprinnelige forslaget til det som ble SI-systemet hadde grave som masse-enhet, og den sammenfaller omtrent med det som nå er et kilogram¹. Deretter kom en revolusjon i Frankrike før arbeidet med det nye enhetssystemet fortsatte. I mellomtiden hadde de funnet ut at grave var en for stor masseenhet, så de valgte heller gramme som var et tusendels grave som enhet. Men da de skulle lage et objekt som skulle utgjøre masse-standarden fant de ut at det var enklere å få god presisjon hvis de lagde loddet større. Derfor lagde de et kilogramme-lodd. Etter at dette loddet hadde vært brukt som masse-standard en stund ble det valgt å gjøre det til enhetsmassen i systemet.

 

¹En grave var definert som massen av 1 liter vann ved frysepunktet.

[CXSUB4BA]

God forklaring. Et egennavn på "Kg" hadde gjort det mer logisk. Kunne hete... en "mass".. Da ville et gram bli 1/1000 - dels mass, En millimass.... Istedet for omvendt.

Når disse vitenskapsmenn i metrologiske...miljøet skulle rydde opp i SI systemet kunne de drista seg til et forslag på nytt navn på kiloen også....

Endret 19. november 2018 av CXSUB4BA

[CXSUB4BA]

Kilogram kan ikke hete "mass" likevel.,,:-) Allerede brukt av tyskertan:

 

Mass (tysk: Maß) er en gammel tysk volumenhet for drikkevarer, som i særlig grad blir brukt for å angi volumet av øl i et ølkrus. Opprinnelig var én Mass lik 1,069 liter, men ved overgang til metersystemet ble enheten regulert til én liter.

 

Det tyske ordet Maßkrug er et ølkrus som rommer én Mass. Kruset er ofte noe større enn én liter, men har da gjerne et påført litermerke, hvorved det er gitt rom til for eksempel skum på toppen. Kruset er mest brukt i Bayern-området.

[MrAHB]

Noen som vet hvordan meteren skal defineres om?

I dag har en meter forskjellig lengde etter hvor raskt den beveger seg, ettersom den er bundet til hvor raskt lyset beveger seg.

Om du kjøper en meterstokk på butikken og tar den med i en rom-rakett og kjører 0,5 gange lysets hastighet vil meterstokken ha variabel lengde. Den vil være 0,5 meter lang om du holder den i retningen du flyr og to meter lang om du holder den i retningen hvor du kom fra. Er det dette som skal omdefineres? At en meter er en meter (basert på luysets hastighet) når den ikke beveger seg?

[Egil Hjelmeland]

Noen som vet hvordan meteren skal defineres om?

I dag har en meter forskjellig lengde etter hvor raskt den beveger seg, ettersom den er bundet til hvor raskt lyset beveger seg.

Om du kjøper en meterstokk på butikken og tar den med i en rom-rakett og kjører 0,5 gange lysets hastighet vil meterstokken ha variabel lengde. Den vil være 0,5 meter lang om du holder den i retningen du flyr og to meter lang om du holder den i retningen hvor du kom fra. Er det dette som skal omdefineres? At en meter er en meter (basert på luysets hastighet) når den ikke beveger seg?

 

Meterstokken er fortsatt en meter for den som er i romraketten. Men hvis romraketten farer forbi oss i 0.5 c vil vi måle raketten som flattrykt. Like som at fra romraketten vil vår verden måles som flattrykt. Men visuelt så blir det enda mer interessant : Søk etter "Terrell rotation"

[Egil Hjelmeland]

https://en.wikipedia.org/wiki/2019_redefinition_of_SI_base_units :

The kilogram, ampere, kelvin and mole have been redefined by setting exact numerical values for the Planck constant (h), the elementary electric charge (e), the Boltzmann constant (k), and the Avogadro constant (NA), respectively.

[-trygve]

Noen som vet hvordan meteren skal defineres om?

I dag har en meter forskjellig lengde etter hvor raskt den beveger seg, ettersom den er bundet til hvor raskt lyset beveger seg.

Meteren skal fortsette å defineres på samme måte som før. Det eneste som skal endres er noen detaljer i ordlyden til definisjonen slik at forutsetninger som tidligere har vært brukt, men ikke eksplisitt nevnt i definisjonen, blir tatt med.

 

Wikipedia har forøvrig en god side som beskriver endringene som skal gjøres med SI-systemet.

 

Om du kjøper en meterstokk på butikken og tar den med i en rom-rakett og kjører 0,5 gange lysets hastighet vil meterstokken ha variabel lengde. Den vil være 0,5 meter lang om du holder den i retningen du flyr og to meter lang om du holder den i retningen hvor du kom fra. Er det dette som skal omdefineres? At en meter er en meter (basert på luysets hastighet) når den ikke beveger seg?

Det du ser ut til å ønske deg er dessverre ikke mulig. Det finnes ikke noen objektiv måte å avgjøre hva som er i ro og hva som beveger seg. Vi kan bare si hva som beveger seg i forhold til hverandre. I eksempelet ditt med meterstokken i romskipet er meterstokken i ro relativt til de som er i romskipet. De vil da måle den til 1 meter. En observatør utenfor som ser romskipet med meterstokken fly forbi vil måle lengden til mindre enn en meter (forutsatt at meterstokken ligger i fartsretningen), og det er en effekt av at hen ikke er i ro i forhold til meterstokken. Ingen observatører vil måle meterstokken til mer enn en meter.

[aasATuio]

Dette stod det også litt om i tidsskriftet "Fra fysikkens verden" tidlegare i år: https://www.mn.uio.no/its/personer/vit/aas/nytt-internasjonalt-malesystem/SI-systemet-FFVb1s14-2018.pdf