Gå til innhold

Avinor vil presse fram fornybar løsning for Svalbard: Kjører på med sol- og vind


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Sjølvsagt kjem det ein desperat klimafornektar som vil buffre kolkraft med hydrogen, og dermed auke utsleppa frå 1 kg CO2/kWh til 3-4 kg CO2/kWh for det som kjem ut av bufferet. Sjukt!

 

Om ikkje kolkraftverket kan regulere ned fort nok, får dei hive inn eit batteri. Det er hyllevare, er mykje billigare og har nesten ikkje tap. Sjå elles her: https://www.tu.no/artikler/verdens-storste-nettoperator-bruker-batterier-til-a-balansere-kraftnettet-det-er-rett-og-slett-billigst/450727?key=KznlDegP

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Her var det mye utdattert kunnskap å lese, fra fagfolk man burde forvente hadde plikt og innteresse av å holde seg oppdattert. Er det egeninnteresse som er grunnen? Hydrogen i kombinasjon med brenselseller er greit, men da må hydrogen produseres miljømessig på Svalbard og ikke transporteres fra fastlande. Svalbards lokale energi selskap har 55 millioner og det er mer en nok til å ta de nødvendige innvesteringer, for å sikre egen varme og el.forsynings behov. Da kan i tillegg all bruk av fossil energi kuttes ut. Longjard kan i om ønskelig forsyne nordområdene med hydrogen eller elektrisk kraft. Det vil kunne gi noen lønnsome arbeidsplasser og enorme besparelser for alle som er i behov av energi i nordområdene. Hvorfor er det ingen av disse fagfolkene som tør snakke med meg? Har vært i kontakt med noen som ved første samtale var VELDIG innteresert, men som deretter ikke var kontaktbare. Hadde de fått munkurv etter å ha snakket med andre i bransjen?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Solceller på hele fasaden på flyterminalbygget! Hvor mye energi produserer da disse solcellene i vinterhalåret på Svalbard? Hva er forbruksprofilen på elkraft over åre satt opp mot produksjonsprofil for solcellene. Kan forbruk og produksjon være omtrent i motfase? Snakker flyplassjefen om symboleffekt og følelser, eller har han energifaglig bakgrunn?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Sol og vind som bidrag synes jeg er et godt forslag. Det må selvsagt bufres slik at det ikke skaper problemer, men heller kan være med på å balansere og redusere kraftproduksjonen fra kull. Kull bør uansett være en tregstartet backup (1 døgn) i tilfelle forsyningsproblemer og dårlige vind/sol-forhold). Klarer man å skalere opp produksjonen og ned forbruket så mye at Svalbard kan driftes på kun sol og vind så er det en kjempefordel. Riktignok med både buffer og backup i tilfelle dårlige sol/vind-forhold i lang tid.

 

Stridens kjerne er vel valget av buffer. Kun hydrogen, kun batteri eller en kombinasjon og i så fall hvilken balanse mellom hydrogen og batteri. En liten brenselcelle koster ikke all verden men kan heller ikke levere særlig effekt. Hydrogen er derimot billig å lagre. Varme er ennå billigere å lagre og mye av energibruken på Svalbard skal nettopp brukes i form av varme. Batteri kan levere enorm effekt rimelig, men energikapasiteten er dyr. Jeg vil oppfordre til å bruke alle buffertypene og finne en balanse mellom de. Samt mest mulig fornybar energiproduksjon. Her er et forslag og første utkast fra min side:

 

1. Energieffektivisere Svalbard med 25%

2. Økende andel sol- og vind-kraft, målsetning om å dekke 100% av energibehovet på sikt.

3. Kullkraft i kald beredskap, men mulig å starte og få full produksjon innen 3 døgn, som dekker 100% energibehov og effektbehov

4. Batterikapasitet for 20% av Svalbards nye energibehov i 1 døgn (lys, motorer, elektronikk etc) 50% av Svalbards effektbehov (effektbuffer)

5. Hydrogen-lager for 20% av Svalbards nye energibehov i 3 døgn (energibuffer til batteriet) 10% av Svalbards effektbehov

6. Varmebatteri for 80% av Svalbards energibehov i 7-14 døgn (oppvarming av bygg etc), 80% av effektbehovet, buffer for kull, vind og sol

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Solceller på hele fasaden på flyterminalbygget! Hvor mye energi produserer da disse solcellene i vinterhalåret på Svalbard? Hva er forbruksprofilen på elkraft over åre satt opp mot produksjonsprofil for solcellene. Kan forbruk og produksjon være omtrent i motfase? Snakker flyplassjefen om symboleffekt og følelser, eller har han energifaglig bakgrunn?

Hvis vi tar 80~90% av energibehovet som går til oppvarming ut av regnestykket så er nok behovet for elektrisk kraft til elektronikk, motorer osv ganske stabilt gjennom året. Solceller gir selvsagt bare energi i den lyse tiden av året, men det er likevel et godt tilskudd. Husk at strøm koster rundt 3 kr/kWh på Svalbard så selv et solcelleanlegg med drift halve året bør kunne se lønnsomhet der oppe. Forutsatt at de ikke får installert nok vindkraft til å dekke 100% av kraftbehovet i en normalsituasjon.

 

Edit: Noen som vet om det er noe geotermisk varme å hente i dypet under Svalbard? Longyearbyen ligger jo bare 10-15 mil unna den midtatlantiske ryggen.

Endret av Simen1
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Her var det mye utdattert kunnskap å lese, fra fagfolk man burde forvente hadde plikt og innteresse av å holde seg oppdattert. Er det egeninnteresse som er grunnen? Hydrogen i kombinasjon med brenselseller er greit, men da må hydrogen produseres miljømessig på Svalbard og ikke transporteres fra fastlande. Svalbards lokale energi selskap har 55 millioner og det er mer en nok til å ta de nødvendige innvesteringer, for å sikre egen varme og el.forsynings behov. Da kan i tillegg all bruk av fossil energi kuttes ut. Longjard kan i om ønskelig forsyne nordområdene med hydrogen eller elektrisk kraft. Det vil kunne gi noen lønnsome arbeidsplasser og enorme besparelser for alle som er i behov av energi i nordområdene. Hvorfor er det ingen av disse fagfolkene som tør snakke med meg? Har vært i kontakt med noen som ved første samtale var VELDIG innteresert, men som deretter ikke var kontaktbare. Hadde de fått munkurv etter å ha snakket med andre i bransjen?

 Det er vel ikke meningen å transportere hydrogen fra fastlandet. Meningen  er å jevne ut støm fra vind og solcelle ved å produsere hydrogen  i overskuddsperioder på Svalbard. Lagring i batteri når det er nok, og lading i hydrogen når det er snakk om større mengder.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Sjølvsagt kjem det ein desperat klimafornektar som vil buffre kolkraft med hydrogen, og dermed auke utsleppa frå 1 kg CO2/kWh til 3-4 kg CO2/kWh for det som kjem ut av bufferet.

 

Desperat kan jeg godta, men klimafornekter eller kullkraftvenn er jeg ikke.

Mitt forslag er å kombinere lokale fornybare kilder (sol/vind) med batterier for korttidsenergilagring (dag), hydrogen for lengre tids lagring (uker, opptil én måned), og hydrogenimport for periodene uten hverken sol eller vind, som forekommer jo på Svalbard.

https://zenodo.org/record/1482894#.W-6hH17TVxA

 

Batteriene du nevner balanserer nettet kun over en smal båndbredde, og de egner seg ikke for langtidslagringen Svalbard trenger. Med et årlig forbruk på 150 GWh, en optimistisk pris på 300 $/kWh og lagringskapasitet på 10% (2-3 vintersuker) blir det en investering på 40 milliarder kroner, uten å regne med utbygging av fornybare kraftkilder. Fullskala hydrogenimport er under en tiendedel av det - kraftinnkjøp medregnet.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Solceller på hele fasaden på flyterminalbygget! Hvor mye energi produserer da disse solcellene i vinterhalåret på Svalbard? Hva er forbruksprofilen på elkraft over åre satt opp mot produksjonsprofil for solcellene. Kan forbruk og produksjon være omtrent i motfase? Snakker flyplassjefen om symboleffekt og følelser, eller har han energifaglig bakgrunn?

 

Svalbard har sol 24 timar i døgeret om sommaren. Låg sol gjer det fornuftig å ha dei på veggen. Det seier seg sjølv at dei ikkje produserer om vinteren, men om sommaren produserer det kontinuerleg. 12 timar pr vegg.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hydrogen i kombinasjon med brenselseller er greit, men da må hydrogen produseres miljømessig på Svalbard og ikke transporteres fra fastlande. Svalbards lokale energi selskap har 55 millioner og det er mer en nok til å ta de nødvendige innvesteringer, for å sikre egen varme og el.forsynings behov.

Enig i at det er best at hydrogen er lokalprodusert, men hydrogenimport er viktig for å redusere overdimensjoneringen av vind/solparken på Svalbard og sikre kontinuerlig drift.

Ellers er 55 millioner for lite for å sette opp en nullutslippsløsning med fornybare kilder og forsvarlig energilagring, som Thema-rapporten viser er det snarere i milliardklassen.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mulighetsstudie-for-energiforsyning-pa-svalbard/id2607092/

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Sjølvsagt kjem det ein desperat klimafornektar som vil buffre kolkraft med hydrogen, og dermed auke utsleppa frå 1 kg CO2/kWh til 3-4 kg CO2/kWh for det som kjem ut av bufferet.

Desperat kan jeg godta, men klimafornekter eller kullkraftvenn er jeg ikke.

Mitt forslag er å kombinere lokale fornybare kilder (sol/vind) med batterier for korttidsenergilagring (dag), hydrogen for lengre tids lagring (uker, opptil én måned), og hydrogenimport for periodene uten hverken sol eller vind, som forekommer jo på Svalbard.

https://zenodo.org/record/1482894#.W-6hH17TVxA

 

Eg forstår ikkje korleis du kan argumentere for å sløse slik med energien, om du ikkje er klimafornektar.

 

Vi har ikkje overskot av fornybar energi i Norden. Finland er veldig interesserte i å byggje ei kraftline til Aust-Finnmark for å hente vindkraft derifrå. Finland baserer seg mykje på fossil kraftproduksjon i dag. Sjølv med tynne kraftleidningar kan overskot buffrast mellombels i batteri, til det vert kapasitet til å få krafta ut.

 

Dersom ein på død og liv må produsere hydrogen, treng Yara plenty. Hydrogenet an til og med brukast i ammoniakkproduksjon direkte i Berlevåg, for å forenkle transporten. Hydrogenfabrikken til Yara på Hærøya er det femte største norske punktutsleppet av CO2.

 

Batteriene du nevner balanserer nettet kun over en smal båndbredde, og de egner seg ikke for langtidslagringen Svalbard trenger. Med et årlig forbruk på 150 GWh, en optimistisk pris på 300 $/kWh og lagringskapasitet på 10% (2-3 vintersuker) blir det en investering på 40 milliarder kroner, uten å regne med utbygging av fornybare kraftkilder. Fullskala hydrogenimport er under en tiendedel av det - kraftinnkjøp medregnet.

Men utan å redusere CO2-utsleppa. Tvert imot er totaleffekten ei auke i utsleppa.

 

Direkte eksport av straum vil gje størst utsleppsreduksjon. Opp til 1 kg CO2/kWh.

Produksjon av hydrogen, med komprimering (kjøling?), transport, lagring og konvertering attende til straum, krev nesten 4 gonger den energimengda. Straumen kunne vore produsert på Svalbard med utslepp på 1 kg CO2. Netto utsleppsauke vert 3 kg/CO2 pr kWh. I staden for å eksportere 4 kWh og spare 4 kg CO2, sparer det berre 1 kg CO2 på Svalbard.

 

Og kva kostar dette gildet samanlikna med forsterking av ei kraftline fram til grensa til Finland (Finland betaler linja på si side)?

 

Produksjon av ammoniakk i Berlevåg vil gje ein moderat utsleppsreduksjon. Det kan erstatte produksjon av ammoniakk frå fossile kjelder på Hærøya eller andre stader.

 

 

Eit billig alternativ til litium-ionebatteri på Svalbard er å bruke carnot-batteri. Det kostar mykje mindre enn eit opplegg basert på hydrogen, er lett på skalere opp og gjev samstundes stor fleksibbilitet og effektivitetsgevinst for fjernvarmen. Det kan òg tilby fjernkjøling til frølageret. Den elektriske verknadsgrada til eit carnot-batteri er 70%, som er dårleg samanlikna med eit litium-ionebatteri, men veldig mykje betre enn hydrogen. Sidan carnot-batteriet brukar varmepumpe, vert verknadsgrada for fjernvarmen større enn det du kan hente ut av restvarme frå ei brenselcelle.

 

 

Sovidt eg har forstått kan den stranda krafta i Berlevåg òg hentast ut i Noreg med ei utbygging av linja til Skaidi. Då kan krafta erstatte gasskraft på Melkøya, med utslepp på ca 0,5 kg CO2 pr kWh. 40% av kraftproduksjonen i Finnmark er gasskraft på Melkøya. Kraftlina vil koste ein stad mellom 6,1 og 6,9 mrd kroner. Ikkje so langt frå prisen på hydrogen-festen på Svalbard. Då vil 4 kWh frå Berlevåg spare 2 kg CO2-utslepp frå Melkøya, i staden for 1 kg CO2 på Svalbard.

 

Edit: La til siste avsnitt.

Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Eg forstår ikkje korleis du kan argumentere for å sløse slik med energien, om du ikkje er klimafornektar.

[...]

 

Du tenker nok på virkningsgraden til elektrolyse og brenselceller. På Svalbard er det nesten helårs behov for oppvarming, så kombinert virkningsgrad for begge prosesser er nærmere 90%, like bra som batterier. Ingen "sløsing" altså.

Kraftlinje fra Varanger til Finland kommer neppe med det første, og vil uansett ha betydelige overføringstap over en slik lengde.

Lagring i ammoniakk er også noe vi vurderer i Berlevåg, forresten.

 

I hydrogenimport-scenariet er det null utslipp, da vi regnet med elektrolyse fra Berlevåg (det ville blitt nok enda billigere med reformert gass fra Equinor). Det er altså ingen utslipp å redusere.

 

Carnot-batterier ser ut som et interessant konsept, men er alt annet enn billig. En PhD-avhandling fra TU Darmstadt (Dietrich, 2017) peker på en vesentlig dårligere virkningsgrad (35-40 %) og elkostnader over 5 ganger markedsprisen.

 

Det virker for meg at du fokuserer for mye på OPEX og overser CAPEX, men CAPEX blir viktigere med elektrifisering siden strøm er mye billigere enn energi fra fossile kilder, samtidig som utstyret for å lagre energien er dyrere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Eg forstår ikkje korleis du kan argumentere for å sløse slik med energien, om du ikkje er klimafornektar.

[...]

Du tenker nok på virkningsgraden til elektrolyse og brenselceller. På Svalbard er det nesten helårs behov for oppvarming, så kombinert virkningsgrad for begge prosesser er nærmere 90%, like bra som batterier. Ingen "sløsing" altså.

 

Varme-verknadsgrada til eit Carnot-battreri er over 100%, sidan det baserer seg på varmepumpe.

 

Noko av problemet på Svalbard er at behovet for varme og straum ikkje er synkronisert i tid. Fordelinga varierer mykje. Eit batteri løyser det problemet. Brenselceller gjer det ikkje.

 

Kraftlinje fra Varanger til Finland kommer neppe med det første, og vil uansett ha betydelige overføringstap over en slik lengde.

Definer "betydelig". Tapet i den 580 km lange kabelen frå Noreg til Nederland er 3-4%, inkludert AC/DC- og DC/AC-konvertering. Varangerbotn-Skaidi er 155 km i luftline. Eit luftspenn vert neppe meir enn 200 km, ca 1/3 av lengda til NorNed, og konvertering veksel-like-vekselspenning trengst ikkje. Då vil eg tru tapet er neglisjerbart samanlikna med til dømes flytting av hydrogen frå ein tankbåt til eit lokalt lager på Svalbard.

 

Ei kraftline mot nord ligg inne i den finske nettutbyggingsplanen, og ventar berre på Statnett. Avstanden frå Varangerbotn til Finland er berre 25 km.

 

Det totale tapet i det norske kraftnettet er ca 6%. Det aller meste av tapet skjer i det lokale lågspente distribusjonsnettet, som har ein haug transformatorar og lange linjer med lågt spenningsnivå. Distribusjonsnettet på Svalbard har tilsvarande tap, so det får du uansett.

 

 

Lagring i ammoniakk er også noe vi vurderer i Berlevåg, forresten.

Då vonar eg de brukar ammoniakken vidare til gjødselproduksjon, for å redusere dei enorme klimagassutsleppa det fører med seg. Dersom de i staden har planar om å sløse vekk mesteparten av den lagra energien i ammoniakken, trur eg ikkje på at dette er noko anna enn ein vondsinna plan om å øydeleggje planeten.

 

 

I hydrogenimport-scenariet er det null utslipp, da vi regnet med elektrolyse fra Berlevåg (det ville blitt nok enda billigere med reformert gass fra Equinor). Det er altså ingen utslipp å redusere.

Reformert naturgass har eit utslepp på ca 6 kg CO2 pr kg hydrogen produsert. Bruk av straum som kunne vore eksportert (og det kan straumen frå Berlevåg med moderate kostnadar) har eit utslepp på ca 65 kg CO2 pr kg. Dersom krafta kunne erstatta gasskraft på Melkøya er dei ekvivalente utsleppa ca 30 kg CO2 pr kg. Klimamessig vil difor bruk, av reformert naturgass vere veldig mykje betre. Dersom det i tillegg er billigare, bør valet vere opplagt for alle som ikkje er klimafornektarar eller har lagt ein skummel plan om å øydeleggje planeten.

 

Vi treng ein superhelt.

 

 

Carnot-batterier ser ut som et interessant konsept, men er alt annet enn billig. En PhD-avhandling fra TU Darmstadt (Dietrich, 2017) peker på en vesentlig dårligere virkningsgrad (35-40 %) og elkostnader over 5 ganger markedsprisen.

Då må dei har gjort noko feil. Ei slik verknadsgrad kan ein forvente seg av eit termisk kraftverk, og er det ein vil få av eit caronot-batteri om ein berre varmar eit varmelager med direkte elektrisk oppvarming. I og med at varmelageret skal ladast med ei varmepumpe, skal verknadsgrada verte betre enn for eit reint termisk kraftverk.

 

Denne artikkelen lovar over 100% elektrisk verknadsgrad med tillegg av ei lågkvalitets termisk varmekjelde på 80-100 °C:

 

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S135943111634114X

 

På Svalbard reknar ein med å måtte bore 3 km for å nå 100 °C, men eg har ikkje funne konkrete målingar. På nordkysten av Svalbard er det varme kjelder, som tyder på at det i alle fall lokalt kan vere kortare veg til høg nok varme.

 

 

Det virker for meg at du fokuserer for mye på OPEX og overser CAPEX, men CAPEX blir viktigere med elektrifisering siden strøm er mye billigere enn energi fra fossile kilder, samtidig som utstyret for å lagre energien er dyrere.

Eg fokuserer mest på konsekvensane for klimaet. Dersom det kostar eit par milliardar ekstra å spare 2-3 kg CO2-utslepp pr kWh i fleire tiår framover, er det verd det.

 

Eg er litt skremd av deg, som vel hydrogenproduksjon med eit ekvivalent utslepp på 30-65 kg CO2 pr kg framfor ei kjelde med utslepp på 6 kg CO2/kg, sjølv om du har funne ut at den med lågast utslepp er billigast.

 

Dette selskapet byggjer eit demonstrasjonsanlegg for carnot-batteri (PHES): http://www.isentropic.co.uk/

Endret av Sturle S
Lenke til kommentar

Solceller på hele fasaden på flyterminalbygget! Hvor mye energi produserer da disse solcellene i vinterhalåret på Svalbard? Hva er forbruksprofilen på elkraft over åre satt opp mot produksjonsprofil for solcellene. Kan forbruk og produksjon være omtrent i motfase? Snakker flyplassjefen om symboleffekt og følelser, eller har han energifaglig bakgrunn?

 

Her var det svært mye negativt om et svært positivt tiltak. Svalbard er uten sammenligning Norges minst bærekraftige samfunn, som bør avvikles snarest hvis det ikke stables på beina annet enn

-kullkraftverk til energiproduksjonen

-ubærekraftig turisme med tungolje og diesel som energibærer

-et lokalstyre uten noen retning på å bli mer fremoverlent mot klimatrusselen.

 

Med sol, vind og muligens hydrogen kan Svalbard bli et nullutslippsamfunn. Å dra frem at det ikke er sol om vinteren vet vi jo alle, hva har det med saken å gjøre? Hva er din energifaglige bakgrunn som kan fremsette dette for å snakke ned solkraft. Dette fenomenet som kalles dag og natt oppstår over hele kloden, 365 dager i året. Allikevel går produksjonen av strøm fra solceller til himmels....

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Statkraft og Sintef foreslår et gigantanlegg med disse omtrentlige parametere :

- 20MW nytteeffekt i Longyearbyen, 200 GWh per år

- Totalt vindmølle - nytteeffekt via hydrogen : 1%  (10% elektrolyse, 50% brenselcelle, 50% transport og lagring, 70% kabling og trafo, 30% kapasitetsfaktor i mølle)

- Total installiert nameplate : 2GW, 1000 møller a 2MW 

Varangerhalvøya er ca 2000 km2, 2km2 per mølle 

Denne gigantparken kan grovt regnet bare forsyne pyttelille Berlevåg og Longyearbyen med totalt 4000 personer. 

 

Om hele Norge var dimensjonert slik : 324 000 km2 > 160 000 møller, nok til maksimalt 1 million inkludert kraftkrevende industri. Vi er 5.3 millioner. Og Norge er allerede tynt befolket. Vi nordmenn er for glad i vår natur til å ødelegge den med møller, inkludert Raggovidda. 

 

Konklusjon : Resten av kloden kommer aldri til å kunne implementere liknende systemer i betydelig omfang. Dvs at slike systemers klimaeffekt blir helt ubetydelig. HVORFOR SKAL DE DA IMPLEMENTERES OVERHODET når kostnadene i tillegg for å pepre Varangerhalvøya med kabler og veier blir horrible ? Skal kloden ha CO2fri energi som har akseptable kostnader, pålitelighet, densitet og SKALERBARHET, gjenstår kun kjernekraft. 

Endret av EHDisen
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Her var det mye utdattert kunnskap å lese, fra fagfolk man burde forvente hadde plikt og innteresse av å holde seg oppdattert. Er det egeninnteresse som er grunnen? Hydrogen i kombinasjon med brenselseller er greit, men da må hydrogen produseres miljømessig på Svalbard og ikke transporteres fra fastlande. Svalbards lokale energi selskap har 55 millioner og det er mer en nok til å ta de nødvendige innvesteringer, for å sikre egen varme og el.forsynings behov. Da kan i tillegg all bruk av fossil energi kuttes ut. Longjard kan i om ønskelig forsyne nordområdene med hydrogen eller elektrisk kraft. Det vil kunne gi noen lønnsome arbeidsplasser og enorme besparelser for alle som er i behov av energi i nordområdene. Hvorfor er det ingen av disse fagfolkene som tør snakke med meg? Har vært i kontakt med noen som ved første samtale var VELDIG innteresert, men som deretter ikke var kontaktbare. Hadde de fått munkurv etter å ha snakket med andre i bransjen?

 Det er vel ikke meningen å transportere hydrogen fra fastlandet. Meningen  er å jevne ut støm fra vind og solcelle ved å produsere hydrogen  i overskuddsperioder på Svalbard. Lagring i batteri når det er nok, og lading i hydrogen når det er snakk om større mengder.

Hvorfor da bygge tankskip som skal frakte hydrogen til Svalbsrd fra Finnmark???

Lenke til kommentar

Eg forstår ikkje korleis du kan argumentere for å sløse slik med energien, om du ikkje er klimafornektar.

 

Vi har ikkje overskot av fornybar energi i Norden. Finland er veldig interesserte i å byggje ei kraftline til Aust-Finnmark for å hente vindkraft derifrå. Finland baserer seg mykje på fossil kraftproduksjon i dag. Sjølv med tynne kraftleidningar kan overskot buffrast mellombels i batteri, til det vert kapasitet til å få krafta ut.

 

Dersom ein på død og liv må produsere hydrogen, treng Yara plenty. Hydrogenet an til og med brukast i ammoniakkproduksjon direkte i Berlevåg, for å forenkle transporten. Hydrogenfabrikken til Yara på Hærøya er det femte største norske punktutsleppet av CO2.

 

Men utan å redusere CO2-utsleppa. Tvert imot er totaleffekten ei auke i utsleppa.

 

Direkte eksport av straum vil gje størst utsleppsreduksjon. Opp til 1 kg CO2/kWh.

Produksjon av hydrogen, med komprimering (kjøling?), transport, lagring og konvertering attende til straum, krev nesten 4 gonger den energimengda. Straumen kunne vore produsert på Svalbard med utslepp på 1 kg CO2. Netto utsleppsauke vert 3 kg/CO2 pr kWh. I staden for å eksportere 4 kWh og spare 4 kg CO2, sparer det berre 1 kg CO2 på Svalbard.

 

Og kva kostar dette gildet samanlikna med forsterking av ei kraftline fram til grensa til Finland (Finland betaler linja på si side)?

 

Produksjon av ammoniakk i Berlevåg vil gje ein moderat utsleppsreduksjon. Det kan erstatte produksjon av ammoniakk frå fossile kjelder på Hærøya eller andre stader.

 

 

Eit billig alternativ til litium-ionebatteri på Svalbard er å bruke carnot-batteri. Det kostar mykje mindre enn eit opplegg basert på hydrogen, er lett på skalere opp og gjev samstundes stor fleksibbilitet og effektivitetsgevinst for fjernvarmen. Det kan òg tilby fjernkjøling til frølageret. Den elektriske verknadsgrada til eit carnot-batteri er 70%, som er dårleg samanlikna med eit litium-ionebatteri, men veldig mykje betre enn hydrogen. Sidan carnot-batteriet brukar varmepumpe, vert verknadsgrada for fjernvarmen større enn det du kan hente ut av restvarme frå ei brenselcelle.

 

 

Sovidt eg har forstått kan den stranda krafta i Berlevåg òg hentast ut i Noreg med ei utbygging av linja til Skaidi. Då kan krafta erstatte gasskraft på Melkøya, med utslepp på ca 0,5 kg CO2 pr kWh. 40% av kraftproduksjonen i Finnmark er gasskraft på Melkøya. Kraftlina vil koste ein stad mellom 6,1 og 6,9 mrd kroner. Ikkje so langt frå prisen på hydrogen-festen på Svalbard. Då vil 4 kWh frå Berlevåg spare 2 kg CO2-utslepp frå Melkøya, i staden for 1 kg CO2 på Svalbard.

 

Edit: La til siste avsnitt.

Ammoniakk fabrikken på Herøya bruker reformering av propan gass for og få sin hydrogen. Elektrolyse av vann er da endel bedre for miljøet når det gjelder Hydrogen produksjon i Norge siden vi har vannkraft.

 

Den fabrikken er laget lenge før vi tenkte på CO2. Er derimot vanskelig og få rent hydrogen ut av denne fabrikken uten og bygge endel, siden H2 gassen aldri er alene. Den er i blanding med CO2, CO og Nitrogen hele veien. Kunne tatt den ut før syntese prosessen da er det bare nitrogen som gjenstår og bli kvitt.

 

Personlig hadde jeg gått for geotermisk varme, store investerings kostnader. Men veldig billig i drift.

https://www.researchgate.net/publication/281465492_Is_Geothermal_Energy_an_Alternative_for_Svalbard

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ammoniakk fabrikken på Herøya bruker reformering av propan gass for og få sin hydrogen. Elektrolyse av vann er da endel bedre for miljøet når det gjelder Hydrogen produksjon i Norge siden vi har vannkraft.

No du snakke mot betre vidande. So kunnskapslaus er du ikkje.

 

Nokre faktaopplysniingar:

o Noreg har vore netto-importør av straum i 8 av dei siste 25 åra.

o Noreg kan eksportere det meste av overskotet til land med kolkraft i dei åra vi har overskot. Vi kan eksportere direkte til Sverige, Danmark, Finland og Nederland, og erstatte kolkraft der. Vi kan eksportere indirekte til Tyskland, Belgia, Storbritannia, Polen og Estland via dei landa vi har direkte eksport til. Vi har òg kablar under bygging for direkte eksport til Tyskland og Sstorbritannia. Norsk kraftoverskot kan difor erstatte kolkraft i dei landa.

o Finnmark, som dei vil hente hydrogen frå, har lite vasskraft. 40% av kraftproduksjonen i Finnmark er gasskraft, med utslepp på ca 0,5 kg CO2/kWh.

 

Den fabrikken er laget lenge før vi tenkte på CO2.

No må du òg snakke mot betre vitande. Ammnikakkfabrikken på Hærøya vart ombygd i 1998. I 1998 var både klimaendringane og årsakane til dei godt kjende. I 1994 la Yara ned den siste ammoniakkproduksjonen basert på elektrolyse. Då var òg årsakane til klimaendringane godt kjende. Ved å eksportere krafta, og heller lage ammoniakk av olje eller gass, har vi spart enorme CO2-utslepp frå kolkraft i Sverige og Danmark. I byrjinga var ammoniakkproduksjonen basert på olje eller nafta. I 1998 gjekk dei over til å bruke gass eller kondensat.

 

Er derimot vanskelig og få rent hydrogen ut av denne fabrikken uten og bygge endel, siden H2 gassen aldri er alene. Den er i blanding med CO2, CO og Nitrogen hele veien. Kunne tatt den ut før syntese prosessen da er det bare nitrogen som gjenstår og bli kvitt.

Det var vel snakk om å kjøpe hydrogen frå Equinor, ikkje Yara?

 

Personlig hadde jeg gått for geotermisk varme, store investerings kostnader. Men veldig billig i drift

Ja, geotermisk varme til fjernvarme og ein kombinasjon av ulike batteriteknologiar til lagring av straum, hadde vore optimalt. Endret av Sturle S
Lenke til kommentar

No du snakke mot betre vidande. So kunnskapslaus er du ikkje.

 

Nokre faktaopplysniingar:

o Noreg har vore netto-importør av straum i 8 av dei siste 25 åra.

o Noreg kan eksportere det meste av overskotet til land med kolkraft i dei åra vi har overskot. Vi kan eksportere direkte til Sverige, Danmark, Finland og Nederland, og erstatte kolkraft der. Vi kan eksportere indirekte til Tyskland, Belgia, Storbritannia, Polen og Estland via dei landa vi har direkte eksport til. Vi har òg kablar under bygging for direkte eksport til Tyskland og Sstorbritannia. Norsk kraftoverskot kan difor erstatte kolkraft i dei landa.

o Finnmark, som dei vil hente hydrogen frå, har lite vasskraft. 40% av kraftproduksjonen i Finnmark er gasskraft, med utslepp på ca 0,5 kg CO2/kWh.

 

No må du òg snakke mot betre vitande. Ammnikakkfabrikken på Hærøya vart ombygd i 1998. I 1998 var både klimaendringane og årsakane til dei godt kjende. I 1994 la Yara ned den siste ammoniakkproduksjonen basert på elektrolyse. Då var òg årsakane til klimaendringane godt kjende. Ved å eksportere krafta, og heller lage ammoniakk av olje eller gass, har vi spart enorme CO2-utslepp frå kolkraft i Sverige og Danmark. I byrjinga var ammoniakkproduksjonen basert på olje eller nafta. I 1998 gjekk dei over til å bruke gass eller kondensat.

 

Det var vel snakk om å kjøpe hydrogen frå Equinor, ikkje Yara?

 

Ja, geotermisk varme til fjernvarme og ein kombinasjon av ulike batteriteknologiar til lagring av straum, hadde vore optimalt.

Jeg har jobbet på den fabrikken i 4 år... Kjenner så si vært rør/ventil der i blinde... Ombyggingen var for og øke produksjon og bytte råstoff. Ved og legge til en sekundær reformer og et propan fordampnings anlegg... Og var nafta den var basert på i begynnelsen. Var før min tid der. Nasty stoff.

 

Eksport av strøm er dårlig butikk. Mye tap. Bedre og ha fornybar energi lokalt. Og nei CO2 utslipp var aldri snakk om før 2006 tenker jeg i den fabrikken. Ikke brydde seg om CO2 utslipp, bare NOx og svovel så si..

 

Var 2006 ja, der jeg ble send på miljø konferanse for global oppvarming for første gang.. Måtte kikke i journalen.

 

Siden du er bedre vitende, men kan ikke huske vi hadde noen der som snakket som du skriver. Så du kan tydeligvis ikke ha jobbet der.. Er ikke så mange stillinger der.

 

Hadde de vært ute etter og begrense CO2 hadde de gått over til metan som råstoff... Får du 4 hydrogen atomer per carbon atom. Kontra propan som gir 2.66 hydrogen atomer per carbon atom....

Endret av DirekteDemokrati
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...