Gå til innhold

Norske Nel skal lede overgangen til hydrogensamfunnet


Anbefalte innlegg

Hva med buffer i strømforsyning og denslags? Da står vel dette midt i ødemarka hvor plass og vekt ikke spiller noen rolle.

 

 

Hvis det er buffer så er det veldig kostbart å kaste bort opp til 90% av energien...  Og dette da gjerne svært ofte...  Som nød"aggregat" har det kanskje en mening. En gigantisk tank midt i ødemarken som egentlig aldri skal brukes.... Jeg kan lett se for meg et par mer effektive metoder. Såsom oppdemming av et vassdrag... 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvis det er buffer så er det veldig kostbart å kaste bort opp til 90% av energien...  Og dette da gjerne svært ofte...  Som nød"aggregat" har det kanskje en mening. En gigantisk tank midt i ødemarken som egentlig aldri skal brukes.... Jeg kan lett se for meg et par mer effektive metoder. Såsom oppdemming av et vassdrag...

Teslas digre batteri i Australia har som hoveformål å fungere som en UPS i tilfelle brudd i kraftforyningen slik at annen reservekapasitet kan igangsettes. Det ligger i god avstand fra øvrig bebyggelse av hva jeg kan se. I slike tilfeller så vil ikke effektiviteten til hydrogensyklusen ha særlig å si.

Lenke til kommentar

"Norske Nel skal lede overgangen til hydrogensamfunnet"

 

er det før eller etter de har på magisk måte klart å finne en metode som gjør at hydrogen er bedre enn batteri på nær sagt alle områder? 

 

De må altså øke effektiviteten med 3 gangeren, senke prisen med 50%, finne en måte som gjør at man kan produsere hydrogen hjemme osv osv osv. 

 

Hydrogensamfunnet har både kommet og gått uten at noen har lagt merke til det. Det er "batterisamfunnet" vi er i, og vil fortsette å være i svært lenge. 

Hydrogen går hånd i hånd med batterisamfunnet du snakker om. 

 

Idag så bruker man overskuddsenergi til å pumpe opp vann som så renner ned igjen gjennom generatorene som lager strøm. Vann blir altså batteriens substitutt, ved at man åpner slusene når det trengs. I en haug av land så har de ikke den ressursen med fjell. Så overskuddsstrøm vil altså gå til å lage hydrogen. Da spiller det ingen trille hvor "effektivt" det er kontra batteri, når strømmen man bruker er strøm som ellers hadde forsvunnet ut i løse luften. 

 

Se på Danmark f.eks hvor man stenger vindparkene om man har overskudd av strøm. Vinden blåser jo, så hvorfor ikke la den ekstra energien bli omgjort til Hydrogen  - gratis? Normalt sett så får man jo eksportert det meste av strømmen, men ikke alltid. Det samme gjelder solcelleparker. Hvor skal de gjøre av strømmen når strømnettet er fylt opp, samt kvota for eksport er fylt? Jo, man gjør det om til Hydrogen som man kan eksportere, eller bruke selv i tider hvor det er overskyet, eller blåser lite. 

 

Skal sies at jeg ikke helt har trua på hydrogen rundt personbiler. Men all annen transport.

Endret av oophus3do
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Teslas digre batteri i Australia har som hoveformål å fungere som en UPS i tilfelle brudd i kraftforyningen slik at annen reservekapasitet kan igangsettes. Det ligger i god avstand fra øvrig bebyggelse av hva jeg kan se. I slike tilfeller så vil ikke effektiviteten til hydrogensyklusen ha særlig å si.

 

Jo. Det er nettopp derfor de har valgt seg batterier fremfor alle andre tilgjengelige teknologier. De har ikke ubegrenset med energi. De kunne sikkert ha bygget en solcellepark for å erstatte de opptil 90% av energien som kastes bort, men dette er nok et kost-nytte regnskap som ikke er i favør av hydrogen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hydrogen går hånd i hånd med batterisamfunnet du snakker om. 

 

Idag så bruker man overskuddsenergi til å pumpe opp vann som så renner ned igjen gjennom generatorene som lager strøm. Vann blir altså batteriens substitutt, ved at man åpner slusene når det trengs. I en haug av land så har de ikke den ressursen med fjell. Så overskuddsstrøm vil altså gå til å lage hydrogen. Da spiller det ingen trille hvor "effektivt" det er kontra batteri, når strømmen man bruker er strøm som ellers hadde forsvunnet ut i løse luften. 

 

Se på Danmark f.eks hvor man stenger vindparkene om man har overskudd av strøm. Vinden blåser jo, så hvorfor ikke la den ekstra energien bli omgjort til Hydrogen  - gratis? Normalt sett så får man jo eksportert det meste av strømmen, men ikke alltid. Det samme gjelder solcelleparker. Hvor skal de gjøre av strømmen når strømnettet er fylt opp, samt kvota for eksport er fylt? Jo, man gjør det om til Hydrogen som man kan eksportere, eller bruke selv i tider hvor det er overskyet, eller blåser lite. 

 

Skal sies at jeg ikke helt har trua på hydrogen rundt personbiler. Men all annen transport.

 

Vi har i Norge ikke så mye kapasitet for pumpekraftverk, men poenget ditt er fortsatt gyldig. Effektiviteten til disse er imidlertid fortsatt veldig mye bedre enn hydrogen. I de sære tilfellene der samtlige utenlandskabler overfører alt hva remmer og tøy kan holde, og det fortsatt er et lokalt overskudd så kan hydrogen være et alternativ. Problemet er imidlertid at dette ikke skjer daglig, eller ukentlig, eller månedlig, så det er vanskelig å få økonomien til å gå i hop. Ville du selv investert 1 krone i noe som koster 10 øre i vedlikehold per år for å få en inntekt på 10 øre? 

Lenke til kommentar

Jo. Det er nettopp derfor de har valgt seg batterier fremfor alle andre tilgjengelige teknologier. De har ikke ubegrenset med energi. De kunne sikkert ha bygget en solcellepark for å erstatte de opptil 90% av energien som kastes bort, men dette er nok et kost-nytte regnskap som ikke er i favør av hydrogen.

Jeg skjønner ikke tankegangen din. Hvis man har et nødstrømsaggregat til et sykehus eller en datahall, spiller det noen som helst rolle hvilken virkningsgrad dieselmotoren har den ene gangen i skuddåret nødaggregatet trengs? Er det ikke alt annet som er kostnadsdrivende enn prisen på drivstoffet?

 

Syns du gjør deg litt vanskelig her akkurat som det er et nederlag å innrømme at det finnes noe som helst anvendelsesområde for hydrogen(med unntak av Bjørnøya og andre planeter som du kom med.).

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Vi har i Norge ikke så mye kapasitet for pumpekraftverk, men poenget ditt er fortsatt gyldig. Effektiviteten til disse er imidlertid fortsatt veldig mye bedre enn hydrogen. I de sære tilfellene der samtlige utenlandskabler overfører alt hva remmer og tøy kan holde, og det fortsatt er et lokalt overskudd så kan hydrogen være et alternativ. Problemet er imidlertid at dette ikke skjer daglig, eller ukentlig, eller månedlig, så det er vanskelig å få økonomien til å gå i hop. Ville du selv investert 1 krone i noe som koster 10 øre i vedlikehold per år for å få en inntekt på 10 øre? 

Det er helt i orden at det er mer effektivt å pumpe vann opp fremfor å produsere hydrogen ved et vannkraftverk, men dette tilsier at man har fjell tilgjengelig. Majoriteten av vind og solcellepanelfarmene i verden er ikke plassert med fjell tilgjengelig. Hva gjør man så med overskuddet her? 

 

Siden du liker å bruke matte, så hadde det hjulpet om du kom med noe litt mer håndfast. Kan du peke til artikler, og vitenskap som tilsier at hydrogen er bare tull? 

 

Du kan starte med Q2 og Q3 rapporten til NEL hvor de mer eller mindre motsier deg, samt bevise at de rett og slett juger til investorer der. Det hadde vært interessant lesning. 

https://nelhydrogen.com/investor-relations/

 

Start nederst der. Eller ta og arrester dem på alt. :)

 

En sak som det hadde vært morsomt å sammenlignet er jo forhåndsbestillinger av Tesla Semi mot Nikola One, Two eller Tre. 

Endret av oophus3do
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Siden du liker å bruke matte her, så hadde det hjulpet om du kom med noe litt mer håndfast. Kan du peke til artikler, og vitenskap som tilsier at hydrogen er bare tull? 

 

Du kan starte med Q2 og Q3 rapporten til NEL hvor de mer eller mindre motsier deg, samt bevise at de rett og slett juger til investorer der. Det hadde vært interessant lesning. 

 

 

Pussig nok så har jeg skummet det,  jeg kan ikke finne hvor de motsier meg. Jeg erkjenner at de tallene jeg brukte som eksempel er fra fantasien for å illustrere et poeng, men realitetene er betydelig verre. 

 

Så jeg tør utfordre deg i å finne hvor NELs rapporter der de hevder at hydrogenproduksjon gir bedre økonomi enn pumpekraftverk i Norge. 

 

Deretter vil jeg utfordre deg til å finne et eneste selskap i Norge som ikke "ljuger" til sine investorer... Alle "ljuger". Hadde de faktisk sittet på fasiten så hadde ingen spekulert på børsen. Det er liksom det som er hele konseptet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Så jeg tør utfordre deg i å finne hvor NELs rapporter der de hevder at hydrogenproduksjon gir bedre økonomi enn pumpekraftverk i Norge. 

 

 

Jeg gidder ihvertfall ikke og lete i rapporter siden dette er selvinnlysende, la oss si at du holder i en vannslange og fyller opp en bøtte med vann hvordan kan det bli mer kostnadeffektiv og la vannet renne tilbake til bakken når bøtta er full en og tømme bøtta "produsere hydrogen" for så og fylle bøtta opp med vann igjen.

Endret av Nautica
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Pussig nok så har jeg skummet det,  jeg kan ikke finne hvor de motsier meg. Jeg erkjenner at de tallene jeg brukte som eksempel er fra fantasien for å illustrere et poeng, men realitetene er betydelig verre. 

 

Så jeg tør utfordre deg i å finne hvor NELs rapporter der de hevder at hydrogenproduksjon gir bedre økonomi enn pumpekraftverk i Norge. 

 

Deretter vil jeg utfordre deg til å finne et eneste selskap i Norge som ikke "ljuger" til sine investorer... Alle "ljuger". Hadde de faktisk sittet på fasiten så hadde ingen spekulert på børsen. Det er liksom det som er hele konseptet. 

Du sier at "realitetene er betydelig verre". Da hadde det hjulpet om du faktisk ikke brukte tall hentet fra fantasien, men faktisk bruker tall som er prøvd og bevist. 

 

Det er ingen som påstår at vannkraft og måten man lagrer energi på der er mindre effektivt enn å generere hydrogen.  Men nå snakker man litt utenfor den lille bobla som Norge faktisk er. Solselleparker og vindkraftparker er skjeldent satt opp der man kunne brukt vann istedenfor. Så hva gjør man med overskuddsenergi derifra? 

 

Om ditt eneste argument er at vannkraft er bedre, så er det greit nok. Men verdenen inneholder endel mer enn kun vannkraft. 

 

Om firmaer juger i rapportene sine, så ser man store utslag på prisen når de blir tatt i juget sitt. Dette ser man ikke hos NEL. Så enten er folk idioter, og du er den smarteste i gata som har innsett noe alle de andre ikke har, eller så kan det hende man må snu litt på regla her og annta det omvendte. 

Endret av oophus3do
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke tankegangen din. Hvis man har et nødstrømsaggregat til et sykehus eller en datahall, spiller det noen som helst rolle hvilken virkningsgrad dieselmotoren har den ene gangen i skuddåret nødaggregatet trengs? Er det ikke alt annet som er kostnadsdrivende enn prisen på drivstoffet?

 

Syns du gjør deg litt vanskelig her akkurat som det er et nederlag å innrømme at det finnes noe som helst anvendelsesområde for hydrogen(med unntak av Bjørnøya og andre planeter som du kom med.).

 

Jeg tror du faktisk utmerket godt forstår tankegangen. For når det er bare en gang i skuddåret behovet for nødstrømsaggregat trengs, så er hydrogen en av de mest kostbare løsningene som finnes. Hvorfor ha en gedigen tank, og brenselscelle når man kan ha en betydelig mindre dieselmaskin?  

 

Ser man helt bort fra kostnadene, noe man gjerne kan gjøre når det er snakk om liv og helse, så fremstår det som ulogisk å ha en svær tank stående som må ha mye vedlikehold fremfor en mye mindre tank som ikke krever vedlikehold. 

 

For meg er det ikke noe nederlag å erkjenne at hydrogen har en plass i fremtiden, jeg har jo påstått at det har en plass.  Det at det vil få en nevneverdig rolle derimot er noe annet. Hvis hydrogen skal få en praktisk anvendelse annet enn i svært sære tilfeller må det ekstreme teknologiske sprang. Spranget fra appelsinbatterier til li-ion batterier er småsteg å sammenlikne. 

Lenke til kommentar

Jeg gidder ihvertfall ikke og lete i rapporter siden dette er selvinnlysende, la oss si at du holder i en vannslange og fyller opp en bøtte med vann hvordan kan det bli mer kostnadeffektiv og la vannet renne tilbake til bakken når bøtta er full en og tømme bøtta "produsere hydrogen" for så og fylle bøtta opp med vann igjen.

 

 

Hvis bare 10% av vannet kommer frem i bøtta?

 

 

Kom igjen da mann. Finn frem rapportene, og gi noen sitater. 

 

 

Eller... er du ute på bøffetur? Latet du som at du hadde lest dem?

Lenke til kommentar

Hvis bare 10% av vannet kommer frem i bøtta?

 

 

Kom igjen da mann. Finn frem rapportene, og gi noen sitater. 

 

 

Eller... er du ute på bøffetur? Latet du som at du hadde lest dem?

Vi som har lest rapportene er nok mer interessert i at du faktisk leser dem. Du har jo tydeligvis litt å lære angående hydrogenfremtiden. 

Om du er uenig i hva rapportene sier, så kan du jo ta det opp. På den måten vet vi jo at du faktisk har undersøkt litt. 

 

Diesel og Bensin vil bli erstattet av Batteri og Hydrogen. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Du sier at "realitetene er betydelig verre". Da hadde det hjulpet om du faktisk ikke brukte tall hentet fra fantasien, men faktisk bruker tall som er prøvd og bevist. 

 

Det er ingen som påstår at vannkraft og måten man lagrer energi på der er mindre effektivt enn å generere hydrogen.  Men nå snakker man litt utenfor den lille bobla som Norge faktisk er. Solselleparker og vindkraftparker er skjeldent satt opp der man kunne brukt vann istedenfor. Så hva gjør man med overskuddsenergi derifra? 

 

Om ditt eneste argument er at vannkraft er bedre, så er det greit nok. Men verdenen inneholder endel mer enn kun vannkraft. 

 

Om firmaer juger i rapportene sine, så ser man store utslag på prisen når de blir tatt i juget sitt. Dette ser man ikke hos NEL. Så enten er folk idioter, og du er den smarteste i gata som har innsett noe alle de andre ikke har, eller så kan det hende man må snu litt på regla her og annta det omvendte. 

 

 

Alle bedrifter lyver. Hvem som lyver best hører hjemme i et helt annet forum. 

 

 

Og du har helt rett; verden er større en Norge. Det er derfor vi har en hel haug med utenlandskabler som gjør at kraft til norske forbrukere holder seg på et unaturlig høyt nivå. Også det er en annen debatt. 

 

 

Og hva gjør man de få dagene man har overskuddsenergi, og kablene ikke kan ta unna? Man stopper produksjonen... 

 

Jeg er helt sikker på at samtlige av verdens produsenter av elektrisk kraft ville ønsket deg velkommen hvis du var villig til å sette opp noe som kunne tatt imot overskuddskraften deres de få dagene i året dette er snakk om.   Det er ikke uten grunn at det er billigere for dem å betale for å bli kvitt kraften fremfor å sette opp noen dumpere (en form for store varmeovner for å bli kvitt energi). 

Lenke til kommentar

Vi som har lest rapportene er nok mer interessert i at du faktisk leser dem. Du har jo tydeligvis litt å lære angående hydrogenfremtiden. 

Om du er uenig i hva rapportene sier, så kan du jo ta det opp. På den måten vet vi jo at du faktisk har undersøkt litt. 

 

Diesel og Bensin vil bli erstattet av Batteri og Hydrogen. 

 

Men jeg har lest den. Jeg finner bare ikke hvor du finner hold i dine påstander. Jeg etterlyser bare et og annet sitat. 

 

Det er veldig vanskelig for meg å motbevise noe som ikke er påstått. 

Lenke til kommentar

Idag så bruker man overskuddsenergi til å pumpe opp vann som så renner ned igjen gjennom generatorene som lager strøm. Vann blir altså batteriens substitutt, ved at man åpner slusene når det trengs. I en haug av land så har de ikke den ressursen med fjell. Så overskuddsstrøm vil altså gå til å lage hydrogen. Da spiller det ingen trille hvor "effektivt" det er kontra batteri, når strømmen man bruker er strøm som ellers hadde forsvunnet ut i løse luften.

Då latar du som om det ikkje finst alternativ,men det gjer det. Skal du lagre straum er til dømes eit carnot-batteri eit alternativt som ikkje berre er mykje billigare enn hydrogen, det har òg mykje betre verknadsgrad med 70%. Meir dersom du kan bruke varmen/kulda direkte i fjernvarme/fjernkjøling eller i industrielle prosessar. (Anlegget produserer låg nok temperatur til å kjøle naturgass til LNG.)

 

Hydrogen er berre ein veldig dyr måte å kaste vekk mesteparten av energien på, og godt er det at han vert kasta vekk, for hydrogen er dyrt og vanskeleg å lagre i større mengder.

 

Se på Danmark f.eks hvor man stenger vindparkene om man har overskudd av strøm. Vinden blåser jo, så hvorfor ikke la den ekstra energien bli omgjort til Hydrogen  - gratis?

Korleis har du tekt å gjere det gratis, og kva er poenget?

 

Om vi definerer overskot av straum til periodar med negativ straumpris, har Danmark hatt overskot av straum i 30 timar i år. Eg tvilar på at anlegget for å gjere denne straumen om til hydrogen er gratis, som du påstår, men at det kostar millionar pr MW. So kan du rekne på kor mange millionar kroner det kostar å kuinne kaste vekk denne overskotskrafta.

 

Danskane gjer noko meir vitugt med situasjonen. Dei byggjer kablar til Storbritannia og Nederland. Dermed kan straumen komme til nytte, og erstatte forureinande gasskraft i Storbritannia eller Nederland. Dei kjem i tillegg til eksisterande kapasitet til Noreg, Sverige og Tyskland. I tillegg installerer stadig fleire av fjernvarmeverka i Danmark elkjelar, som er ein veldig mykje billigare måte å kvitte seg med overskotskraft på enn ein elektrolysør, men sjølvsagt med lågare verknadsgrad enn ei varmepumpe/carnotbatteri.

 

Normalt sett så får man jo eksportert det meste av strømmen, men ikke alltid. Det samme gjelder solcelleparker. Hvor skal de gjøre av strømmen når strømnettet er fylt opp, samt kvota for eksport er fylt? Jo, man gjør det om til Hydrogen som man kan eksportere, eller bruke selv i tider hvor det er overskyet, eller blåser lite.

Nei, det er ein vanvittig dyr måte å kaste vekk ein verdifull ressurs på. Dei installerer batteri. Det vert stadig meir vanleg – dei fleste nye solcellepanel-installasjonar i Europa vert selde med batteri, og er den klårt billigaste måten å regulere på. Spesielt for sol- og vindparkar. Sola skin aldri 24 timar i strekk sør for polarsirkelen. Stormar går alltid over på ein dag eller to.

 

Sjå forresten her: https://www.tu.no/artikler/verdens-storste-nettoperator-bruker-batterier-til-a-balansere-kraftnettet-det-er-rett-og-slett-billigst/450727

 

Skal sies at jeg ikke helt har trua på hydrogen rundt personbiler. Men all annen transport.

Eg har til gode å sjå ein einaste form for transport der hydrogen kan ha noko føre seg. Batteri kjem alltid hydrogen i forkjøpet. Dersom du skal bruke hydrogen til transport, kan du gløyme å basere deg på "overskotskraft". Då treng du stabil produksjon av hydrogen. Det kan du anten få ved elektrolyse, med tredobbelt CO2-utslepp samanlikna med tilsvarande køyrety på diesel, eller med dampreformering av naturgass med ca same CO2-utslepp som diesel. Om du lurer på kvifor eg kjem til tregangen for elektrolyse, kan eg gje deg eit hint: Straumprisen i Noreg har vore høg i år pga høge CO2-prisar i Europa. Endret av Sturle S
Lenke til kommentar

Jeg tror du faktisk utmerket godt forstår tankegangen. For når det er bare en gang i skuddåret behovet for nødstrømsaggregat trengs, så er hydrogen en av de mest kostbare løsningene som finnes. Hvorfor ha en gedigen tank, og brenselscelle når man kan ha en betydelig mindre dieselmaskin?

Greit, ser da ut som du er enig i at drivstoffprisen på et nødaggregat, enten det er til sykehus eller Australias ustabile kraftofrsyning, ikke har så mye å si.

 

Ser man helt bort fra kostnadene, noe man gjerne kan gjøre når det er snakk om liv og helse, så fremstår det som ulogisk å ha en svær tank stående som må ha mye vedlikehold fremfor en mye mindre tank som ikke krever vedlikehold.

Mulig du har rett, jeg kjenner ikke til hvor mye årlig vedlikehold som trengs for en stålbeholder.

 

 

For meg er det ikke noe nederlag å erkjenne at hydrogen har en plass i fremtiden, jeg har jo påstått at det har en plass.  Det at det vil få en nevneverdig rolle derimot er noe annet. Hvis hydrogen skal få en praktisk anvendelse annet enn i svært sære tilfeller må det ekstreme teknologiske sprang. Spranget fra appelsinbatterier til li-ion batterier er småsteg å sammenlikne.

Hydrogen har helt klart et utviklingspotensial, ja. Helt enig i det. Og et teknologisk sprang trengs også på batteriteknologisiden for å oppnå lønnsom masseutbredelse.

 

Spennende å følge med for den nøytrale tilskuer.

Lenke til kommentar

Greit, ser da ut som du er enig i at drivstoffprisen på et nødaggregat, enten det er til sykehus eller Australias ustabile kraftofrsyning, ikke har så mye å si.

 

Mulig du har rett, jeg kjenner ikke til hvor mye årlig vedlikehold som trengs for en stålbeholder.

 

 

Nei. Det er ikke det jeg påstår. Og dette er to ulike scenarioer. På et sykehus vil man kunne velge trygghet over pris. For ustabil kraftforsyning generelt vil man veie pris mot kostnad. 

 

En stålbeholder trenger neppe små mye vedlikehold, men hvis man skal bruke hydrogenen som drivstoff til en brenselscelle så krever dette betydelig mer vedlikehold fremfor en dieselgenerator. 

 

Per idag finnes det ingen "off the shelf" brenselsceller for den bruken sykehus har, så det er vanskelig å konkludere, men ser man på vedlikeholdbehovet for andre brenselsceller ser man at det er betydelig større enn alternativene. 

Lenke til kommentar

Lagre/langtidslagre hydrogen i gassform er ikke fremtiden siden molekylene "slipper ut" av beholdere, enten må hydrogen lagres som veske "nedkjølt" eller i fast form, det skal endel utvikling til før hydrogen blir stuerent for og si det slik.

 

Men at hydrogen kan utvinnes av overskuddkraft og dermed er fornuftig vil jeg påstå er en akseptabel løsning, og når produksjonsanleggene blir små og effektive nok samt selvforsynte med energi blir de en tøff konkurrent til rene strømforbrukere så som foreksempel bil.

Lenke til kommentar

Eg har til gode å sjå ein einaste form for transport der hydrogen kan ha noko føre seg. Batteri kjem alltid hydrogen i forkjøpet. Dersom du skal bruke hydrogen til transport, kan du gløyme å basere deg på "overskotskraft". Då treng du stabil produksjon av hydrogen. Det kan du anten få ved elektrolyse, med tredobbelt CO2-utslepp samanlikna med tilsvarande køyrety på diesel, eller med dampreformering av naturgass med ca same CO2-utslepp som diesel. Om du lurer på kvifor eg kjem til tregangen for elektrolyse, kan eg gje deg eit hint: Straumprisen i Noreg har vore høg i år pga høge CO2-prisar i Europa.

Kan du isåfall forklare hvorfor det blir brukt så mye penger på dette? 

 

Hvorfor har Nikola sine lastebiler fått større forhåndsbestillingsordre enn Tesla's Semi? Kan det ha noe med at batteripakken alene i Tesla Semi veier like mye som Nikola's lastebil, samt den går kortere avstander samt må stå stille i lengre perioder for å lade? 

 

Det å frakte overskuddsenergi i form av batterier, ser til å være ekstremt tungvindt ut. Elektrolyse begynner å bli såpass kompakt nå, at selv skip vil i fremtiden kunne produsere sin egen energi lokalt gjennom sol, vind og vann. Da er det kjipt om batteriene man drasser rundt på plutselig blir fulle mens man står til kai. Hydrogen-elektrisk har fått et ekstremt "boom" i media i det siste, så hvorfor ligger fokuset her, og ikke på alle alternativene, som ifølge deg er mye, mye bedre å bruke? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...