Ingeniører og arkitekter frykter for sikkerheten i nybygg

[NTB - digi]

– Jeg er sjokkert over at departementet har vedtatt forslagene, sier RIF-direktør Egil Skavang.

Ingeniører og arkitekter frykter for sikkerheten i nybygg

[Corp Por]

Er det ikke bra at spesialiserte innen de relevante fag slipper til istedenfor akademikere med et utdanning igjennom bredt spekter av til dels urelatert pensum?

 

Jeg har ofte hørt om "mastersyken" hvor antall år på skole til stadighet blir vektlagt over faktisk kunnskap i faget.

 

Jeg har blitt fortalt av ingeniørutdannelse at utdannelsen er mer eller mindre bortkastet og lite mer enn et papir som bekrefter at man ikke er idiot men evner å finne produktdata fra en kilde og lime denne inn i en annen. Jeg kan ikke selv vurdere dette siden jeg ikke har noen erfaring innen ingeniør eller arkitektutdannelse.

 

En fagmann som videreutdanner seg innen faget med fagskole må vel være langt mer skikket til å utarbeide gode og praktiske løsninger enn en akademisk utdannet teoretiker uten noe "hands on" erfaring?

 

Jeg skjønner at man vil beskytte seg selv og sine egne interesser - er det det som egentlig skjer her?

[Klykken-]

Jeg skjønner at man vil beskytte seg selv og sine egne interesser - er det det som egentlig skjer her?

 

Ja.

 

Vi hadde ARK/PRO tiltaksklasse 2 fra 1999 frem til 2017 på vårt kontor, men så ramlet vi ned til TKL1 ved fornying fordi vi da plutselig manglet relevant utdannelse.

 

Byggingeniører og arkitekter med opp til 20års erfaring.

[Emancipate]

Når jeg leste tittelen, trodde jeg det var snakk om bruk av brennbare skumprodukter som isolasjon.

[larsen43]

Regelen gjelder altså Klasse 1 & 2. Tipper de fleste sykehus og videregående skoler som er bygget de siste årene har vært i klasse 3. En helt enkelt barneskole kan kanskje være i Klasse 2. Garasje er Kl 1 f.eks.

 

Ja her mister de oppdrag, men at sykehus skal falle sammen har jeg ikke noen tro på. Følg gjerne opp med hvilke sykehus som har vært Klasse 2. Blir spennende.

[MScEnergy]

Jeg ser at adm. dir. Skavang i Arkitektbedriftene i Norge reagerer kraftig på endringene i Sentral Godkjenning for ansvarsrett til gunst for fagskoleingeniører. Han forsterker sin generelle kritikk ved å hevde at han har andre bransjebedrifter og utdanningsinstitusjoner med på laget.

 

Til Skavang vil jeg da henvise til tidligere innlegg i saken, blant annet fra RIF v/Soilammi. Det å komme med generelle oppfatninger og påstander, uten dokumentasjon eller faktisk forankring, er aldri noen god strategi. Kanskje nettopp denne fremgangsmåten har ført til Regjeringen og departementets endring i regelverket med bakgrunn i dokumenterte og saklige innspill.

Det er åpenbart at motforestillinger kastes ut, uten at nevnte bransjeaktører kjenner innholdet og det faglige grunnlaget for fagskoleingeniørutdanningen. Disse utspillene synes å legge til grunn at dersom du har en bachelor eller master innen bygg-, vvs, elektro eller arkitektfag så er automatisk all nødvendig kompetanse på plass for høyeste ansvarsrettklasse. Slik er det ikke.

 

Slik utdanningen på bachelor og master er i dag, er det heller ikke tilknyttet praksiserfaring. Dette har fagskoleingeniørene gjennom sine fagbrev og evt. mesterbrev, med tillegg av betydelig kunnskapsoppbygging for prosjektering i respektive fagdisipliner innen bygg, vvs, elektro og automasjon. Dette grunnlaget skal styrkes ytterligere gjennom relevant praksiserfaring på linje med og samme behov som bachelor og masterutdanningene har.

Når Skavang også hevder at fagskolene ikke har arkitektfaglige elementer i sitt utdanningsløp blir argumentasjonen skivebom.

Nettopp gjennom kravene til energieffektive bygg fra TEK07 til TEK17 er dette et vesentlig grunnlag for å gi et bygg en god plassering på tomta, riktig himmelretning, med en optimal byggutforming. Krav til klimaskjerm og energitekniske løsninger er i fokus og påvirker i stor grad kravene til arkitektens utforming. Ingeniørbransjen har i altfor mange år kjempet en profesjonskamp med arkitektene som i mindre grad har hatt fokus på utforming klimaskjerm, energibruk og inneklima.

Det er dagens behov, og nettopp kravet til tverrfaglig samarbeid som er nøkkelen til at disse målene kan oppnås.

Gjennom «stempling» av kompetanse fra fagskolen slik Skavang og Soilammi åpenbart gjør, så utvises det dårlig ledelse i den hensikt å fremme egne eksklusive interesseorganisasjoner og ønske om konkurransefortrinn.

Jeg har også tidligere innstendig anmodet alle planleggere og byggebransjeaktører til større grad av ydmykhet i forhold til den totalkompetansen som den norske byggebransjen faktisk har. De siste 20 årene har vi hatt ambisjoner om å bli best på alt som peker mot optimale miljø- og energiløsninger. Det finnes vel knapt noen nasjon som har så spesifikke og strenge krav til sin bygg- og anleggsbransje.

Gjennom anerkjennelse av kompetanse, evne og vilje til samarbeid, blir vi enda bedre rustet til å møte vår felles fremtid i bygge- og anleggsbransjen.

[Rørpro - Hansen]

Jeg snakker om saken i forhold til VVS-fag. FG krever minimum ingeniørutdanning på fagskolenivå for prosjektering av Sprinkler-anlegg i Norske bygg. Det er meget spesielt at RIF og AiN ikke har reagert på dette tidligere, da sprinkler er det desidert mest sårbare faget i bygg i alle tiltakslasser. Hvis et slik anlegg er prosjektert feil kan dette gå ut over liv. Det å ha kunnskap om prosjektering av et varmeanlegg eller et kjøleanlegg har i første omgang med kunnskapen om behov og effektdimensjonering av et bygg og gjøre, så plukker prosjekterende ut dem rette komponenter, kanaler og dimensjoner osv. Som skal tilfredsstille de relevante krav for effekt, miljø og kostnad. Rent praktisk, så er dette en lukket krets. I forhold til sanitær-anlegg og varmeanlegg, så vil en hver erfart rørlegger i løpet av noen år i bransjen få såpass god forstand på hva dette dreier seg om. En del ultraviktige formler, og verdier som blir brukt i prosjekteringssammenheng har en rørlegger sett i fra første dag på rør-faglinjen på videregående, selv om i dette tidspunktet ofte kanskje er det praktiske en elev på videregående har i fokus. Men det skal ha blitt sett av alle. Teorien i rørfaget er basert på det en ingeniør i VVS tar videre. I tillegg så kommer all erfaring i fra byggebransjen som rørleggerlærling og rørlegger. Kom ikke å si at dette ikke er en basic kunnskap som er mer verdt kunnskaps-messig, en f.eks å kan ramse opp Ibsens samlede verker på Nynorsk i fra Allmennfag. I tillegg til dette kan rørleggeren gå videre på fagskolen, og lære seg hvordan VVS-anlegg prosjekteres i fra ende til annen. Da kun med fokus på tiltaksklasse 2 og 3 prosjekterende. I tillegg benytter vi oss av Autodesk Revit og Magicad for VVS-tegninger. I forhold til lover, regler, normer og standarder har vi et fag som tar for seg alt dette. Byggesaken. Matte og fysikk er grunnfag, sammens med Ledelse, økonomi og markedsføring. Håper RIF og AiN kan sette seg ned med Fagskolen innlandet (f.eks) og ta en prat om forskjellene på en Bachelor-ingeniør og en fagskole-ingeniør. Dem mener vist at Fagskolen er et alternativ for videregående.. Det er skremmende uttalelser...

 

Med vennlig hilsen

Espen Aufles Hansen

[Oppvaskbørste]

Vi utlyste en stilling innen elektrorprosjektering. Både nyutdannede med bachelor og fagskole søkte. De med bachelor var helt blanke på det meste, mens de med fagskole skjønte hva dette dreide seg om. Det ble en med fagskole. Sikkert bra med bachor, men ikke til elektroinstallasjon i byggebransen.

 

 

Jeg snakker om saken i forhold til VVS-fag. FG krever minimum ingeniørutdanning på fagskolenivå for prosjektering av Sprinkler-anlegg i Norske bygg. Det er meget spesielt at RIF og AiN ikke har reagert på dette tidligere, da sprinkler er det desidert mest sårbare faget i bygg i alle tiltakslasser. Hvis et slik anlegg er prosjektert feil kan dette gå ut over liv. Det å ha kunnskap om prosjektering av et varmeanlegg eller et kjøleanlegg har i første omgang med kunnskapen om behov og effektdimensjonering av et bygg og gjøre, så plukker prosjekterende ut dem rette komponenter, kanaler og dimensjoner osv. Som skal tilfredsstille de relevante krav for effekt, miljø og kostnad. Rent praktisk, så er dette en lukket krets. I forhold til sanitær-anlegg og varmeanlegg, så vil en hver erfart rørlegger i løpet av noen år i bransjen få såpass god forstand på hva dette dreier seg om. En del ultraviktige formler, og verdier som blir brukt i prosjekteringssammenheng har en rørlegger sett i fra første dag på rør-faglinjen på videregående, selv om i dette tidspunktet ofte kanskje er det praktiske en elev på videregående har i fokus. Men det skal ha blitt sett av alle. Teorien i rørfaget er basert på det en ingeniør i VVS tar videre. I tillegg så kommer all erfaring i fra byggebransjen som rørleggerlærling og rørlegger. Kom ikke å si at dette ikke er en basic kunnskap som er mer verdt kunnskaps-messig, en f.eks å kan ramse opp Ibsens samlede verker på Nynorsk i fra Allmennfag. I tillegg til dette kan rørleggeren gå videre på fagskolen, og lære seg hvordan VVS-anlegg prosjekteres i fra ende til annen. Da kun med fokus på tiltaksklasse 2 og 3 prosjekterende. I tillegg benytter vi oss av Autodesk Revit og Magicad for VVS-tegninger. I forhold til lover, regler, normer og standarder har vi et fag som tar for seg alt dette. Byggesaken. Matte og fysikk er grunnfag, sammens med Ledelse, økonomi og markedsføring. Håper RIF og AiN kan sette seg ned med Fagskolen innlandet (f.eks) og ta en prat om forskjellene på en Bachelor-ingeniør og en fagskole-ingeniør. Dem mener vist at Fagskolen er et alternativ for videregående.. Det er skremmende uttalelser...

Med vennlig hilsen
Espen Aufles Hansen

Endret 15. november 2018 av Oppvaskbørste