KRISESITUASJON... (setter stor pris på hjelp!)

[AnonymDiskusjon]

Jeg sier bare "hjelp!"

 

Jeg skal legge frem situasjonen så objektivt som overhode mulig.

(Ser nå etter at jeg nesten er ferdig med innlegget at det ble veldig detaljert. Jeg håper folk kommer seg igjennom historien og gir meg tilbakemeldinger. Er veldig spent).

 

Jeg er oppriktig interessert i å høre deres meninger om situasjonen.

 

For 1,5 år siden møtte mann 33, jente 23.

De falt pladask for hverandre. Begge var enige at vi var ment for hverandre.

..Det som skulle komme imellom var usikkerhet, sjalusi, irritasjon og endeløse krangler.

 

Vi startet tidlig å snakke om barn. De skulle hete Mxxx og Ixxxx.

Vi var begge vellykkede i arbeidslivet og det eneste som manglet var å oppleve "alenetiden" før vi fikk barn. Alle bitene var nesten på plass.

Romansen startet og gikk veldig fort, men vi var virkelig på et helt annet nivå enn hva vi noengang tidligere hadde opplevd.

 

 

...BEGYNNELSEN på slutten..

3. helgen hadde vi vår første krangel. Vi satt i bilen og snakket.

Hun ville gå offisieklt inn i et forhold på facebook. Jeg avslo dette blankt da jeg mente det var altfor tidlig. Til tross for jeg var klar på at vi hadde noe spesielt.

Dette aksepterte hun ikke. Og hun var vant med at tidligere kjærester altid hadde stått "på pinne" for henne, men jeg har aldri krypet etter.

I steg for steg, forberedte hun seg på dramatisk vis å forlate bilen. Jeg fikk sjokk idet alt gikk fra perfekt nyforelskelse til såpedrama. Hun forlot bilen og jeg surfet på mobilen.

Etter 5 lange minutter så ringer hun meg.

- Hvorfor kom jeg ikke etter henne? Hvorfor leser jeg ikke meldingene hennes??

Det falt meg aldri inn å springe etter henne. Og mobilen var på lydløs, så sms hadde jeg ikke sett/hørt.

Hun hadde skrevet: Kom å hent meg.. Det samme sa hun i tlf.

Jeg skulle komme å hente henne, sa hun gråtkvalt. Det gjorde jeg ikke og fra der møtte hun "veggen" og har hele tiden etter dette testet meg.

 

Testet hvor langt hun kan tøye strikken med barnslig drama for  den minste ting hun ble misfornøyd med.

 

Hennes hardships underveis.. Det starter med en konkurs.

Hun går konkurs og mister tilsammen 2mill fra egne opparbeidede midler.

Hun fortsetter så å kjøpe gaver, utenlandsreiser og leve det ekstravagante livet hun gjorde med meg de første 6-8mnd. Jeg ba henne hele tiden om å være forsiktig med de siste sparenpengene, men dette overså hun. Jeg visste heller ikke hvor mye sparepenger hun hadde igjen. Hun ga uttrykk for at det var mye mer enn det som viste seg å være realiteten.

 

I ettertid har hun sagt at alle gaver til meg var for å styrke forholdet vårt. Hun har også krevd alt tilbake. Min samvittighet svarte til med å betale litt av kredittkortgjelden (kommer til det etterpå).

 

Jeg tenker tilbake på reisen vår til et romantisk sted i Europa. Hvor hun hadde overrasket meg med luksussuite og alt vi gjorde de 2 kveldene var å sitte på rommet å krangle....

 

Det blir værre.... mye værre...

 

Jeg prøver å støtte henne, men kranglingen er så intens. Jeg tenker allerede etter 3-4-5mnd på om jeg klarer å fortsette forholdet. Dessverre så har jeg fra tidligere erfaring bevist at jeg er tålmodig når det kommer til å prøve ut et forhold. Mine 2 forrige forhold varte i 4,5 og 2,5 år. Begge to var nok kanskje drøyet litt for langt. Forskjellen der var at vi forlot hverandre som gode venner. De var begge "voksne" og enkle å forohlde seg til sånn sett.

 

Kommer seg på beina på et vis, men mister sjansen..

Hun får ganske snart et jobbtilbud (drømmejobb).

Den krevde opplæring i utlandet (3mnd).

Hun dro hjem HVER helg. Dette medførte store reisekostnader. Jeg betalte halvparten, men hun insisterte på å betale siste halvdelen selv. Selv om jeg begynte å ane meg at hun hadde mindre penger..

Jeg sa hun skulle være der minst annenhver helg, men pga at hun var redd for at jeg skulle være utro etc, så var ikke det et tema. Hun måtte komme hjem.

 

Dette gikk strålende helt frem til siste mnd. Da hadde vi vår største tlf-krangel på onsdagkveld. Jeg sa jeg ikke orket å krangle mer. Det var like greit å avslutte forholdet..

Torsdag morgen møtte hun opp på jobb som vanlig, men valgte å dra til Norge samme dag.

Jeg frarådet henne og sa at som sjef, så vet jeg hva hennes sjef vil tenke. "-Du fikk denne jobben til tross for din unge alder. La dem ha tvilen til gode. Hvis du drar hjem nå, så kan de bruke det imot deg.

Hun nektet og mente at forholdet var viktigere å redde.

 

Hennes værste (hatefulle) konkurrent som ikke fikk denne sjefsrollen og med x-antall år med den i kikkerten, var tydelig misfornøyd med at en ung jente skulle få den så lett. Hun meldte ifra til styret og spilte "ung og uerfaren-kortet". Det ble kalt inn gen.forsamling og enstemming valgte styret å ikke gi henne jobben. Hun ble ganske så knust av dette, men gikk så omsider til NAV og søkte videre på jobb.

 

Alvorlig sykdom..

Ikke nok med at hun går igjennom en konkurs ( som hun forøvrig takler tiulsynelatende bra. Det er nesten ikke en tåre engang).

Hun får også innkalling til legen sin. Det er blitt celleforandring i livmoren. Hun hadde ca 1 år før hun møtte meg, utført strålebehandling. Dette gjorde hun fordi hun har et sterkt ønske om å kunne bli mor.

Nå var det kommet tilbake.

Hun går så i vente på en operasjon (livmorhalstuppen).

 

Forholdet vårt fortsetter å rakne for alvor. Vi krangler mer enn noengang. Om eksene mine, om min tilstedeværelse i forholdet, min mangel på å vise kjærlighet, hennes usikkerhet, med mye mer..

Jeg er en forholdsvis konfliktsky person når det kommer til forhold og dets krangler som ikke er viktige. De fleste krangler, slik jeg ser det, har ikke vært viktige. Det er vært krangler lik de jeg var igjennom på ungdomsskolen. Tulleting..

 

Uønsket graviditet...

3-4uker før hun skal inn på operasjon så mistenker hun at hun er gravid. Hun finner så ut at hun bærer et foster i magen. Mxxxx eller Ixxxx... Hun er overlykkelig og ønskler å beholde dette.

Selv om vi har snakket på dette scenarioet tidligere, så er hun ikke lenger enig i hva vi engang var enige om. Hun sier hun skal beholde det uansett hva. Jeg får ikke engang stå på fødsellsattesten. Jeg skal ikke være en del av henne og barnet sitt liv.

Dette sier hun parallelt med at hun alltid vil elske meg. At jeg alltid er mannen i hennes liv og at hun aldri skal finne en annen. Hun vil vente på meg. Hun og barnet skal vente på at jeg kommer tilbake.

 

Jeg er klar og tydelig på at jeg ikke kommer tilbake. At jeg ikke ønsker å gjennomgå dette igjen. Denne breakupen var noe av det hardeste jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg bare klarer det ikke en gang til. Så derfor blir det ingen ny sjanse for oss og det er jeg hele tiden veldig klar på.
 

Til tross for at hun er klar over at hun muligens blir alenemor på 24år og alle dets utfordringer, så øsnker hun fortsatt å gjennomføre dette svangerskapet. Jeg kan selvsagt ikke gjøre annet enn å støtte henne. Jeg vet hun blir en god mor, men jeg vet også at jeg mest trolig ikke blir en stor del av barnets liv.

Og det er veldig trist. Jeg er også veldig glad i barn. jeg kommer til å kreve å være på fødselsattesten, men jeg er ikke klar for å kjempe om eneretten til barnet. Noe som også er usannsynlig at jeg skulle ha vunnet frem.

 

Uheldig bosituasjon (kastet på gata).

Ifbm med sitt forrige breakup, så leide hun midlertidlig en elilighet som vi nå har sagt opp (hun har nå ikke råd til å bo der alene). Jeg  har min egen leilighet som jeg nå flytter tilbake til (har bodd sammen med henne hos henne) og jeg tar ikke henne med meg.

 

Hun flyttet nylig ut og bor hos venner/familie. Jeg har vasket og ryddet og gjort klar for visning.

Jeg fant da masse brev i klesskapet hennes.. Noen var åpnet, noen ikke..

Jeg ser inkasso på inkasso..

 

Selv om hun er ung&uerfaren, så ønsker hun bare å gi meg kjærlighet. Jeg ser kredittkort på kredittkortjgjeld! Jeg ser turen til utlandet hvor hun har betalt dyre dommer for en suite til oss... på kreditt!! Og den er nå på inkasso!!

Hva er jeg for et menneske....Jeg bryter totat sammen....

 

Breaking news...

Idag (for 1 time siden, så ringte hun meg og sa hun hadde vært på ultralyd. De mistenker tvillinger........)

 

Jeg er helt på "felgen" om dagen og dette var dråpen. Jeg må høre hva andre tenker. Dette har jeg ikke sagt til noen enda..

 

Finnes det noen forståelse for mitt perspektiv?

Er ikke jeg verdens værste menneske?

 

1. Min kjære halvdel går konkurs. Istedet for å gi henne den støtten hun mener hun trengte, så stiller jeg kritiske spm til driften og jobber mot en logisk tilnærming på å løse problemet. Dette blir blankt avslått og hun slutter til slutt med å ikke snakke om dette til meg.

 

2. Hun får kreft!! Jeg velger å gå fra henne.

 

3. Det viser seg at hun er gravid (kanskje med tvillinger) og jeg velger fortsatt å ikke ta henne tilbake..

 

4. Jeg flytter til min egen leilighet og tar ikke henne med meg.. Selv med mulig tvillinger på vei, så vil jeg ikke prøve på nytt.

 

Hun står alene med den værste kjærlighetssorgen hun har hatt.

Hun er avhengig av støtte fra NAV for å finne et tak over hodet.

Hun har akkurat kjempet kreft og dets bivirkninger

Hun står fremfor et langt svangerskap uten faren til barnet som holder rundt dem begge, hver natt..

 

Til mitt lille forsvar:

Det er mange detaljer som ikke er blitt nevnt, men jeg har innsett over tid at hun har hatt mange "hvite" løgner for meg og at hun viser seg å være ekstremt manipulerende (og attpåtil mester på å ikke bli tatt for det). Hun starter å krangle med meg 5-10 ganger pr. dag. De fleste krangler ender med at hun går på soverommet å gråter resten av kvelden, mens jeg gjør andre ting. Jeg har for lengst slutttet å bry meg. Jeg har blitt så distansert at jeg ikke evner å bry meg lenger.. Til tross for alt som er skjedd..

 

 

Anonymous poster hash: fce34...c35

[Tor C]

Dette høres veldig ut som en kaninkoker av verste sort. 

 

Veldig tidlig i forholdet utviser hun ifølge deg ekstremt kontrollerende atferd, hvor hun bruker dine følelser mot deg på verste manipulerende måte. 

 

Så viser det seg ikke bare at hun har hatt kreft, men hun det på nytt, og da er hun attpåtil gravid. Og ikke bare gravid, men gravid med tvillinger..... og dere som har snakket om å få to barn. Snakk om tilfeldigheter du!

 

Det heter forøvrig "livmorhalstapp" ikke "tupp" på norsk. En oversettelse fra engelsk kan gjerne gi litt sånne rare endringer... 

 

Enten så er hun verdens mest uheldige menneske, eller så er du verdens mest uheldigste som har rotet deg bort i henne. 

[€uropa]

Du er ikke verdens verste menneske. Men du har gang på gang tatt noen dårlige avgjørelser.

 

Da tenker jeg ikke på punktene du lister opp, men at du ikke så hvor umoden hun er og hvor usunt forholdet deres var og avsluttet det fullstendig mye tidligere. Du burde avsluttet det da hun drev og testet deg og i hvert fall da du så hvordan hun forholdt seg til konkursen sin. Nå har du rotet det til og det er i tillegg én eller to andre, uskyldige sjeler som kommer til å lide på grunn av det.

 

Innse at du ikke kan leve i et forhold med henne og at du nå må finne en måte å samarbeide med henne om barnet/-a de neste 18 årene minst. Innse at du ikke lenger er hovedpersonen i ditt eget liv. Og hvis ikke det er innlysende - det er ikke (eks)kjæresten din heller, men barnet/-a som nå er hovedpersonen(e).

[BuffyAnneSummers]

Har du sett konkrete bevis for at hun har hatt kreft før og nylig har fått det igjen? Har du også bevis for at hun engang er gravid? 

Nei, du er ikke ett dårlig menneske, du er ett godt menneske som gir dine eventuelle barn ett godt og trygt sted å falle hvis hun klikker helt, istedenfor å bare la henne ødelegge deg helt i tillegg. Du er ikke en dårlig person for at du er egoistisk når det gjelder dine følelser og din egne mentale velvære. 

[kremt]

Har du noe bevis for kreft og graviditet? Dette er sånn "ess i ermet" for å påvirke dine valg, og kan være bevisste og utspekulerte handlinger.

Kanskje du burde lese en bok om psykologi? Mye som må forstås og noe av det som skrives om her er kjente teknikker for å herske over andre mennesker.

[Corp Por]

Høres ut som en noen som trenger profesjonell hjelp. Ta vare på kommunikasjon og forbered deg på at du kanskje vil få behov for å dokumentere hennes sinnstilstand.

 

Ikke gå inn i samliv på grunn av skyldfølelse. Du skal tenke på deg selv og etterhvert muligens barnet dersom det blir en issue. Prøv å ha et godt forhold til henne for hennes og barnets del.

 

Jeg satt en gang selv i en situasjon hvor jeg oppdaget at samboer hadde løyet for meg med økonomien i en årrekke og jeg satt med samme tanker. "Hva vil folk tenke om meg hvis jeg drar fra henne og ungene". Jeg valgte å bli og prøve å hjelpe henne. Mitt livs dårligste valg. Jeg sitter nå mange år senere og betaler på hennes gjeld mens hun lever livet like idiotisk som hun alltid har gjort og gir blanke i alle ansvar. Hun inntar alltid offerrollen og ingenting er noengang hennes skyld. Hun har hatt det vanskelig som ung men alle hennes avgjørelser i voksen alder er hennes og kan ikke skyldes på andre.

 

Pass på deg selv og ikke lær som meg...

[Uderzo]

Dette høres veldig ut som en kaninkoker av verste sort. 

 

Veldig tidlig i forholdet utviser hun ifølge deg ekstremt kontrollerende atferd, hvor hun bruker dine følelser mot deg på verste manipulerende måte. 

 

Så viser det seg ikke bare at hun har hatt kreft, men hun det på nytt, og da er hun attpåtil gravid. Og ikke bare gravid, men gravid med tvillinger..... og dere som har snakket om å få to barn. Snakk om tilfeldigheter du!

 

Det heter forøvrig "livmorhalstapp" ikke "tupp" på norsk. En oversettelse fra engelsk kan gjerne gi litt sånne rare endringer... 

 

Enten så er hun verdens mest uheldige menneske, eller så er du verdens mest uheldigste som har rotet deg bort i henne. 

Ja, mange røde flagg her.

Veldig dramatisk av seg, oppmerksomhetssyk, impulsiv, kontrollerende, manipulerende osv.

 

Selv om det er lett for meg å si dette, så er jeg veldig skeptisk til om kreften og graviditeten er sant. Isåfall så hadde jeg priset meg lykkelig for å ha "dodged that bullet" og tatt beina fatt og ikke sett meg tilbake.

[Taurean]

Jeg ser ett glimmer av håp.

 

Du kan si at ja, vi kan godt leve sammen. Men da skal alt være over bordet heretter. Du må fortelle ho at du så inkassovarslene. Du og ho skal ringe hvert og ett inkassoselskap og be om hennes utestengelse, eller hva det heter og hvordan det enn gjøres (sjekk luksusfellen). Det skal ikke tas opp noe mer lån, og det skal gjøres det som gjøres kan for å samle all gjeld under ett selskap, altså ordne økonomien fullstendig. (Etter å ha lest tråder her på forumet, vil jeg fraråde å be om økonomisk rådgivning fra NAV. De turer tydeligvis frem som de vil, selger lån til andre inkassoselskaper som plutselig krever hele summen og så videre. Ordne opp selv! Da lærer du å kjenne hele situasjonen best mulig.)

 

Det virker som en vanskelig oppgave å leve med noen som er så krevende og .. liker ikke å bruke ordet, men manipulerende, som du selv skriver. På visse stadier er ho jo som et barn fremdeles.

 

Så, det beste rådet jeg føler jeg kan gi, er at du begynner å gå til psykolog, ikke fordi jeg mener at -du- har så mye behov for det, men heller fordi du bør lære deg noen mestringsstrategier- og taktikker! Øke din innsikt i menneskeforståelsen for å håndtére hele situasjonen best mulig! Du vil hjelpe alle rundt deg - både deg selv, dine fremtidige barn, og dama di! Eller, du vil i hvert fall øke sjansene betraktelig for å komme ut av det her med den psykiske helsa i behold!

 

På denne måten vil du få best mulig sjans til å være nærmest barna over lengst mulig tid, og jeg tror dette vil bety ekstremt mye for deg. Du vil angre svært mye om du ikke gjorde det du kunne for å være der for dem.

 

Men alt dette gjelder selvsagt om det faktisk er sant om ho er gravid. Du må jo heretter be om utredninger, epikriser og konklusjoner på alt mulig, siden det har vært ganske store tillitsbrudd.

 

Si til ho at du kan være den beste faren barna hennes kan få, men da må ho lære seg å være tillitsfull, og din tillit verdig.

 

Å stille ultimatum og krav til noen som har psyke som barn, vet alle hva fører til. Det er omtrent umulig. Så dermed er den eneste løsningen her at du blir en egen psykolog, og håndtérer denne situasjonen best mulig. På den måten vil du over tid influére ho til å bli et bedre menneske. Jeg ser menneskers psyke som asteroider - det nytter ikke å endre retningen med kraft. Det er forsiktig dytting og presens/tilstedeværelse over tid som gjør endringer! Da kan man virkelig unngå katastrofer nedi veien.

 

Men selvsagt ... man skal ha grenser. Man kan ikke ruinére sitt eget liv i forsøket. Hvis dere gjør alt foreslått; Samler gjeld, alt tydeligvis på rett spor, og om 1-2 år begynner ho å ta opp gjeld igjen - hvor drar du grensen? Dette er vanskelig å svare på. Du kan bare øke din innsikt i menneskepsykologi via å gå til psykolog, og dermed øke sjansene for å få det her til å gå rundt best mulig.

 

Det er ut fra hva du skriver heldigvis ikke alkohol eller narkotika inne i bildet her. Dét gjør ting lettere.

 

Du virker veldig sterk, og at du klarer å stenge av og ikke gi etter for dramautspillene hennes, er et veldig tegn på styrke. Dét kombinért med at du (og også dama di) har et veldig sterkt ønske om å være der for barna er derfor jeg tror du har en sjans til å håndtére alt det her. Du trenger bare sterke støttespillere på sidelinjen! Tenk om du hadde et team med profesjonelle støttespillere, psykologer, som gav deg moralsk støtte omtrent daglig. Da ville du taklet det her lettere. Så prøv å skaff deg det! Jeg tror du får det til!

Endret 14. november 2018 av Taurean

[Whist1er]

 

Jeg sier bare "hjelp!"

.......................................

 

Jeg sier bare "Løp så fort du kan i stikk motsatt retning".

 

Dama du beskriver er en eiesyk psykopat.  Det er høyst sannsynlig at du har blitt løyet til hele veien.  Alt hun har fortalt om jobb, muligheter, økonomi, sykdommer, og graviditet som er udokumentert bør du ta med en usedvanlig stor klype salt.

[Salvesen.]

Minner meg om eksen min, lystløgner fra ende til annen. Hold deg unna, men still opp for barna når den tid kommer. 

[10987654321]

 

 

Du er ikke verdens verste menneske. Men du har gang på gang tatt noen dårlige avgjørelser.

 

Da tenker jeg ikke på punktene du lister opp, men at du ikke så hvor umoden hun er og hvor usunt forholdet deres var og avsluttet det fullstendig mye tidligere. Du burde avsluttet det da hun drev og testet deg og i hvert fall da du så hvordan hun forholdt seg til konkursen sin. Nå har du rotet det til og det er i tillegg én eller to andre, uskyldige sjeler som kommer til å lide på grunn av det.

 

Innse at du ikke kan leve i et forhold med henne og at du nå må finne en måte å samarbeide med henne om barnet/-a de neste 18 årene minst. Innse at du ikke lenger er hovedpersonen i ditt eget liv. Og hvis ikke det er innlysende - det er ikke (eks)kjæresten din heller, men barnet/-a som nå er hovedpersonen(e).

 

Må si at jeg blir overrasket over tilbakemeldingene. Jeg trodde folk syntes jeg var den værste, for det er sånn jeg føler meg. Det er sånn jeg er blitt fortalt. At jeg er verdens værste og at jeg behandler henne som dritt.

Det begynner å gå opp for meg at det også kanskje er en del av hennes hersketeknikker.

 

Jeg sa til meg selv (3. helgen) at: - NEI! Dette går ikke. Jeg må bare avslutte dette.

 

Sakte, men sikkert så begynte mine følelser for henne å stille spørsmål. De begynte å tvile på om de skulle boltre seg fast i hjertet mitt.

Jeg er som person, veldig logisk styrt. Så kombinert med dette, så ble jeg til tider (i krangling) distansert.

 

Istedet for å elske henne uten hemninger, så elsket jeg henne med forbehold..

Over tid, så går ikke det.

 

Ang. hennes umodenhet, så trumfet (dessverre) den eksplosive forelskensen igjennom i starten.

 

Har du sett konkrete bevis for at hun har hatt kreft før og nylig har fått det igjen? Har du også bevis for at hun engang er gravid? 

 

Nei, du er ikke ett dårlig menneske, du er ett godt menneske som gir dine eventuelle barn ett godt og trygt sted å falle hvis hun klikker helt, istedenfor å bare la henne ødelegge deg helt i tillegg. Du er ikke en dårlig person for at du er egoistisk når det gjelder dine følelser og din egne mentale velvære. 

 

Sykdom:

Nei, jeg har ingen konkrete bevis på dette, forutenom at hun har gitt meg datoer, forklart tydelig fakta og informasjon og en meldingshistorikk med sin privatlege. Så jeg tviler ikke på at dette er sant.

 

Graviditet:

Jeg har kun sett et ultralyd bilde (som ligegjerne kunne vært lastet fra nett for alt jeg vet). Hun bruker dette som sin mobilbakgrunn.

Magen hennes er også tydelig større (nederste del). Med mindre hun er flink til å blåse opp i det området (noe jeg ikke kan forstå), så er dette et faktum.

 

Takk! Den siste setningen din betydde utrolig mye for meg!

Jeg har tatt et egoistisk valg, men det er nødvendig for min egen mentale helse!

 

Har du noe bevis for kreft og graviditet? Dette er sånn "ess i ermet" for å påvirke dine valg, og kan være bevisste og utspekulerte handlinger.

Kanskje du burde lese en bok om psykologi? Mye som må forstås og noe av det som skrives om her er kjente teknikker for å herske over andre mennesker.

 

Jeg kan litt psykologi, men på langt nær "dreven".

,,,men jeg har fanget opp mange hersketeknikker ila 1,5år. Det kan være alt fra jeg MÅ si "unnskyld" hvis jeg har gjort nioe hun er misfornøyd med. Jeg kan svare 3-4-5-6 ganger: Nei, jeg sier ikke unnskyld. Det er ingen grunn til at jeg skal si unnskyld,   og hun vil bare fortsette: Jo! Si unnskyld! Si unnskyuld!  Til slutt, så orker jeg ikke stå imot lenger.

Noen ganger så ber hun meg også om "å komme hit!, mens hun peker rett foran seg".

I starten var dette bare søtt, men i slutten var det irriterende. Jeg ble bare apatisk og distansert og ønsket ikke å engasjerere meg med henne overhodet.

 

Hvis vi har hatt en diskusjon og hun til slutt møter motargumenter hun ikke klarer å hanske med, så setter hun seg øyeblikkelig i offerrollen. Som regel starter hun å hulke/gråte, andre ganger anklager hun meg for å gi f. i hennes følelser "Hvordan jeg kan være så fæl?"Osv.

 

 

Høres ut som en noen som trenger profesjonell hjelp. Ta vare på kommunikasjon og forbered deg på at du kanskje vil få behov for å dokumentere hennes sinnstilstand.

 

Ikke gå inn i samliv på grunn av skyldfølelse. Du skal tenke på deg selv og etterhvert muligens barnet dersom det blir en issue. Prøv å ha et godt forhold til henne for hennes og barnets del.

 

Jeg satt en gang selv i en situasjon hvor jeg oppdaget at samboer hadde løyet for meg med økonomien i en årrekke og jeg satt med samme tanker. "Hva vil folk tenke om meg hvis jeg drar fra henne og ungene". Jeg valgte å bli og prøve å hjelpe henne. Mitt livs dårligste valg. Jeg sitter nå mange år senere og betaler på hennes gjeld mens hun lever livet like idiotisk som hun alltid har gjort og gir blanke i alle ansvar. Hun inntar alltid offerrollen og ingenting er noengang hennes skyld. Hun har hatt det vanskelig som ung men alle hennes avgjørelser i voksen alder er hennes og kan ikke skyldes på andre.

 

Pass på deg selv og ikke lær som meg...

 

Jeg føler med deg på det valget du den gang tok. Det viste seg å være feil og det eneste positive er vel at du ikke går i samme "fella" igjen. Det er vanskelig midt oppi det hele, når man i mer eller mindre grad styres av følelser.

På den andre siden så elsker man jo den personen, selv om den personen lyver "hvite løgner" gang på gang.

 

Det med offerrolle, kjenner jeg igjen. Det er ALDRI hennes feil. Alltid jeg som har tråkket over streken, uansett hva.

 

Takk for gode tips!"

 

Ja, mange røde flagg her.

Veldig dramatisk av seg, oppmerksomhetssyk, impulsiv, kontrollerende, manipulerende osv.

 

Selv om det er lett for meg å si dette, så er jeg veldig skeptisk til om kreften og graviditeten er sant. Isåfall så hadde jeg priset meg lykkelig for å ha "dodged that bullet" og tatt beina fatt og ikke sett meg tilbake.

 

Dramatisk 10/10

Oppmerksomhetssyk 9/10

Impulsiv 7/10

Kontrollerende 9/10

Manipulerende 9/10.

 

Det er slik ejg ser det akkurat nå.

 

Nå kom jeg på et eksempel.

Hun hadde sendt melding til min beste kamerat for ca 2 mnd tilbake.

Der hadde hun lagt frem at hun ønsket at jeg skulle få tid sammen med han. I en hektisk hverdag, så blir det ofte til at helgene mine foregår i stillhet.

Hun hadde da skrevet ned samtlige datoer hun var opptatt (utdrikkningslag, jobbreiser, etc) og ønsket at min kamerat skulle ta initativ til å finne på noe med meg da.

Han sa til meg at; Oi, dette var kjempehyggelig av henne.

 

I ettertid (han er den eneste som vet om situasjonen min) så har han sagt at han reagerte på dette.

Han fikk inntrykk av at hun ønsket å "låse" meg opp hver eneste helg / kveld hun ikke var "med meg".

Og det ser jeg også veldig klart nå. Hun la det frem på en hyggelig måte (hun er meget sprudlende og blir alltid godt likt av alle) og han syntes det var koselig tanke.

 

Nå ser jeg at dette var en del av det å kunne kontrollere meg.

 

Jeg ser ett glimmer av håp.

 

Du kan si at ja, vi kan godt leve sammen. Men da skal alt være over bordet heretter. Du må fortelle ho at du så inkassovarslene. Du og ho skal ringe hvert og ett inkassoselskap og be om hennes utestengelse, eller hva det heter og hvordan det enn gjøres (sjekk luksusfellen). Det skal ikke tas opp noe mer lån, og det skal gjøres det som gjøres kan for å samle all gjeld under ett selskap, altså ordne økonomien fullstendig. (Etter å ha lest tråder her på forumet, vil jeg fraråde å be om økonomisk rådgivning fra NAV. De turer tydeligvis frem som de vil, selger lån til andre inkassoselskaper som plutselig krever hele summen og så videre. Ordne opp selv! Da lærer du å kjenne hele situasjonen best mulig.)

 

Det virker som en vanskelig oppgave å leve med noen som er så krevende og .. liker ikke å bruke ordet, men manipulerende, som du selv skriver. På visse stadier er ho jo som et barn fremdeles.

 

Så, det beste rådet jeg føler jeg kan gi, er at du begynner å gå til psykolog, ikke fordi jeg mener at -du- har så mye behov for det, men heller fordi du bør lære deg noen mestringsstrategier- og taktikker! Øke din innsikt i menneskeforståelsen for å håndtére hele situasjonen best mulig! Du vil hjelpe alle rundt deg - både deg selv, dine fremtidige barn, og dama di! Eller, du vil i hvert fall øke sjansene betraktelig for å komme ut av det her med den psykiske helsa i behold!

 

På denne måten vil du få best mulig sjans til å være nærmest barna over lengst mulig tid, og jeg tror dette vil bety ekstremt mye for deg. Du vil angre svært mye om du ikke gjorde det du kunne for å være der for dem.

 

Men alt dette gjelder selvsagt om det faktisk er sant om ho er gravid. Du må jo heretter be om utredninger, epikriser og konklusjoner på alt mulig, siden det har vært ganske store tillitsbrudd.

 

Si til ho at du kan være den beste faren barna hennes kan få, men da må ho lære seg å være tillitsfull, og din tillit verdig.

 

Å stille ultimatum og krav til noen som har psyke som barn, vet alle hva fører til. Det er omtrent umulig. Så dermed er den eneste løsningen her at du blir en egen psykolog, og håndtérer denne situasjonen best mulig. På den måten vil du over tid influére ho til å bli et bedre menneske. Jeg ser menneskers psyke som asteroider - det nytter ikke å endre retningen med kraft. Det er forsiktig dytting og presens/tilstedeværelse over tid som gjør endringer! Da kan man virkelig unngå katastrofer nedi veien.

 

Men selvsagt ... man skal ha grenser. Man kan ikke ruinére sitt eget liv i forsøket. Hvis dere gjør alt foreslått; Samler gjeld, alt tydeligvis på rett spor, og om 1-2 år begynner ho å ta opp gjeld igjen - hvor drar du grensen? Dette er vanskelig å svare på. Du kan bare øke din innsikt i menneskepsykologi via å gå til psykolog, og dermed øke sjansene for å få det her til å gå rundt best mulig.

 

Det er ut fra hva du skriver heldigvis ikke alkohol eller narkotika inne i bildet her. Dét gjør ting lettere.

 

Du virker veldig sterk, og at du klarer å stenge av og ikke gi etter for dramautspillene hennes, er et veldig tegn på styrke. Dét kombinért med at du (og også dama di) har et veldig sterkt ønske om å være der for barna er derfor jeg tror du har en sjans til å håndtére alt det her. Du trenger bare sterke støttespillere på sidelinjen! Tenk om du hadde et team med profesjonelle støttespillere, psykologer, som gav deg moralsk støtte omtrent daglig. Da ville du taklet det her lettere. Så prøv å skaff deg det! Jeg tror du får det til!

 

Jeg setter pris på ditt syn og i en perfekt verden, skulle jeg gjerne prøvd igjen. Både for kjærligheten og for evnt. barn, men det er bare ikke mulig. Bare tanken gir meg avsmak.

 

Nei, det er ikke alkohol eller narkotika i bildet. Hennes fasade er: Pen, intelligent, skarp, fremoverlent jente med en lovende fremtid.

 

Ja, takk. Jeg har en sterk personlighet. Hadde jeg ikke hatt det, så vet jeg ikke hvordan situasjonen hadde vært.

 

Takk for gode tips! Jeg skal vurdere psykolog, men føler ikke at jeg trenger det for øyeblikket. Jeg ser mitt mål og jobber bestemt mot det. Veien dit skal gå bra.

 

Jeg sier bare "Løp så fort du kan i stikk motsatt retning".

 

Dama du beskriver er en eiesyk psykopat.  Det er høyst sannsynlig at du har blitt løyet til hele veien.  Alt hun har fortalt om jobb, muligheter, økonomi, sykdommer, og graviditet som er udokumentert bør du ta med en usedvanlig stor klype salt.

 

Jeg er "på vei"

 

Jeg vil ikke si at hun er psykopat. Hun har mye kjærlighet i seg. Så ekstremt mye godhet som ikke kommer frem her. Det er bare at hennes usikkerhet trumfer all sunn fornuft.

 

Ang. jobb så vet jeg at dette er sant. Jeg har selv vært til dels involvert i noe papirarbeid etc. I starten fikk hun 200-250tusen inn på konto hver mnd. Dette har jeg selv sett. Sykdom tror jeg 99% sikkert stemmer. Gravidiet er jeg til dels usikker på.

 

 

Minner meg om eksen min, lystløgner fra ende til annen. Hold deg unna, men still opp for barna når den tid kommer. 

 

Ja, hun har løyet ekstremt mye. I starten gjennomskuet jeg løgn på løgn og hun sa til slutt:

- Det er bare du som kan se disse tingene. Det er bare du som forstår meg. Ingen andre har noensinne tatt meg på mine hvite løgner.

 

Jeg har mange eksempler på dette, men jeg lot dem gå fordi jeg kunne sette meg inn i hennes perspektiv og fikk til dels forståelse på hvorfor hun "vridde litt på sannheten". Det var ikke så farlig heller der og da. Ja, litt røde flagg, men igjen; Forelskelsen trumfet dette..

[Salvesen.]

Ja, hun har løyet ekstremt mye. I starten gjennomskuet jeg løgn på løgn og hun sa til slutt:

- Det er bare du som kan se disse tingene. Det er bare du som forstår meg. Ingen andre har noensinne tatt meg på mine hvite løgner.

 

Jeg har mange eksempler på dette, men jeg lot dem gå fordi jeg kunne sette meg inn i hennes perspektiv og fikk til dels forståelse på hvorfor hun "vridde litt på sannheten". Det var ikke så farlig heller der og da. Ja, litt røde flagg, men igjen; Forelskelsen trumfet dette..

 

Forstår deg veldig godt, har vært i lignende situasjon som sagt og tatt løgn på løgn, selvfølgelig ble det "godtatt" over lengre tid som bare forverret situasjonen. Det hele endte med ett hardt brudd og det var det, år kastet bort. 

 

Men, man lærer av slikt også heldigvis. 

 

Ønsker deg lykke til! 

[Corp Por]

Kjærlighet gjør blind.

Når jeg ser tilbake på hvordan mitt forhold med en lignende person var så er det vanskelig å fatte hvordan jeg ble i årevis.

 

En slik person er en mester i å manipulere andre. de projiserer en helt annen person til omverden - muligens ubevisst - og man tviler hele tiden på egen dømmekraft dels på grunn av sympati og dels på grunn av løgnene. Løgnene kan virke overbevisende når løgneren selv tror på det. De har vanskelig for å se forbi sitt eget ego og selv deres gode handlinger blir gjort med et motiv for egen vinning.

Du har ingenting ansvar for å fikse hennes liv. Det er helt opp til henne selv, men du kan føle et ansvar for barnet dersom hun er uskikket til å ta vare på et barn. Mennesker som er ute av stand til å forsørge seg selv er ikke i stand til å gi barn en god oppvekst.

 

Jeg blir stadig overrasket over hvor lite rasjonelle enkelte mennesker kan være.

 

Heldigvis for min del fikk ikke jeg barn med henne så det "eneste" jeg led var tapte år og en knekt økonomi.

[BuffyAnneSummers]

Manipulerende mennesker er ofte veldig sjarmerende, har karisma og virker som personer du aldri hadde mistenkt kunne finne på å gjøre noe sånt. Ingen forelsker seg i en som oppfører seg sånn her (som i at du ser ikke hva du faktisk sitter med før du sitter godt i forholdet med dype følelser allerede, og da er du essensielt fanget, dette er også manipulasjon uansett om du regner med at alle prøver å oppføre seg litt bedre når man først begynner å date, slike personer vil direkte late som for å få fanget deg før deres ekte personlighet begynner å lekke, det er hardt arbeid å opprettholde en fasade for noen som er så nær over lengre tid).

Du kaller det fortsatt hvite løgner, du burde akseptere at dette ikke er hvite løgner, hvite løgner er når du prøver å skåne noens følelser, ikke for å direkte lyve til folk om dine intensjoner for å få det resultatet du vil ha, det er bare rett og slett manipulasjon.
Hun har vært veldig flink til å overbevise deg om at DU er den gale part her, ikke hun som lyver og holder ting for deg og oppfører seg som en unge, klassisk gaslighting: https://en.wikipedia.org/wiki/Gaslighting

Hun emosjonelt mishandler deg rett og slett. Fra en som har opplevd både emosjonell og fysisk mishandling: løp og redd deg selv, for denne typen person vil grind you down till theres nothing left but ash. 

Endret 14. november 2018 av BuffyAnneSummers

[Leo_]

Arme menneske... LØP! Du kan stille opp for barn når det/de er født, men nå bør du konsentrere deg om selvpreservering!

[€uropa]

Må si at jeg blir overrasket over tilbakemeldingene. Jeg trodde folk syntes jeg var den værste, for det er sånn jeg føler meg. Det er sånn jeg er blitt fortalt. At jeg er verdens værste og at jeg behandler henne som dritt.

Det begynner å gå opp for meg at det også kanskje er en del av hennes hersketeknikker.

 

Det er en indikasjon på at hun i stor grad har lyktes med manipulasjonen sin. Bra at det går opp for deg.

[Taurean]

Ok, ønsker lykke til! Gjør alt du kan for å få den innflytelsen du kan hos barna.

[10987654321]

 

Det er helt ille hvordan jeg kan snu.

 

Frem til idag så veide hennes vonde sider tyngst. Idag, etter en lang, dyp prat så synes jeg hun er en fantastisk person med feil (som vi alle andre også har).

 

Det er trist at to personer som egentlig passer så bra sammen, ikke klarer seg.

 

Hun sa det så pent idag:

- Til tross for alle fantastiske mennesker rundt meg, så følte jeg meg ensom frem til jeg traff deg.

Det er som om alle mennesker er «sorte prikker». Jeg hadde enda ikke funnet en rød prikk, før jeg traff deg! Forstår du at jeg er redd for å bli ensom igjen? Du vil alltid være min sjelevenn med samme rødfarge.

 

Hun gråter og jeg vet hun er god innerst inne. Hun er manipulerende, nervøs, usikker og eiesyk, men det finnes fortsatt godhet. Godhet jeg har både sett og følt på. Godhet jeg ikke har sett andre steder.

 

Jeg er knust av hele situasjonen. Jeg ønsker henne kun det beste. Jeg vet at vi to aldri vil finne veien tilbake og jeg håper hun ikke venter på meg.

[Taurean]

Jeg vil oppfordre til å finne noen nøytrale støttespillere du kan gå til for å få moralsk og psykologisk støtte, sånn som her. Og i mellomtiden fortsette å skrive og reflektere over hele situasjonen. Få tankene ned på papir og fortsett dialogen. Da gir du hjernen litt mer fritt spillerom. Du bekrefter tankene dine for deg sjøl, og det kan være en god vane å ha.

 

Det ho sier er jo ting som kan tolkes to veier. Det kan være ren godhet, og det kan være ekstra energi ho legger i å prøve å manipulere deg kun for egen vinnings hensikt. Jeg holder en knapp på det første alternativet. Utover det har jeg utdypa nok i første posten jeg skrev.

[Corp Por]

Jeg vil oppfordre til å finne noen nøytrale støttespillere du kan gå til for å få moralsk og psykologisk støtte, sånn som her. Og i mellomtiden fortsette å skrive og reflektere over hele situasjonen. Få tankene ned på papir og fortsett dialogen. Da gir du hjernen litt mer fritt spillerom. Du bekrefter tankene dine for deg sjøl, og det kan være en god vane å ha.

 

Det ho sier er jo ting som kan tolkes to veier. Det kan være ren godhet, og det kan være ekstra energi ho legger i å prøve å manipulere deg kun for egen vinnings hensikt. Jeg holder en knapp på det første alternativet. Utover det har jeg utdypa nok i første posten jeg skrev.

Ja. Finn noen utenfor som har noe kjennskap til dere og be om input.

Ikke legg for mye vekt på hva vi sier her obviously - vi bare synser og mener uten å kjenne noen av partene. først når jeg avsluttet forholdet med psychoen min åpnet kameratene mine seg "vi har aldri skjønt wtf du har sett i henne" osv. Det er ikke alltid lett å være objektiv når du sitter oppi det.

 

Min egen psycho var en verdensmester i å få meg til å tvile. Jeg ville avslutte forholdet i et år før jeg endelig tok skrittet uten debatt. Hver gang tidligere hadde hun lovet bot og bedring og det var alltid en unnskyldning for hvorfor det var som det var.

 

Men din psycho trenger ikke nødvendigvis være sånn