– Det ser ut som de har bruk sytråd: Bergingseksperter mener det var feil å sikre fregatten med vaiere

[0laf]

... at Helge Ingstad som er utstyrt med radarer som er i Star Wars og Science fiction’s verden i styrke og kompleksitet ikke klarer å gi offiserene på broen på fregatten rett og heilt nødvendig informasjon om avstand til andre skip og hindringer er ikke lett å forstå.

 

I det øyeblikket et krigsskip slår på radaren, så er skipet også synlig for "hele verden".

Fregatten var i følge forsvaret på vei til Haakonsvern etter å ha deltatt i Trident Juncture, på veien nedover skal de ha drevet med diverse øvelser, slik at man kan anta at radaren var slått av, slik den ofte er på et slikt skip.

Endret 14. november 2018 av adeneo

[Dubious]

Det enorme tankskipet så den lille fregatten, uten bruk av radar, så hvorfor så ikke fregatten, tankskipet?

og radaren var ikke slått av på hverken fregatten eller tankskipet, fregatten hadde derimot ikke på det signalet som identifiserer skipet som en krigsskip, så det blir så og si usynlig på svilie radarer

[0laf]

Det enorme tankskipet så den lille fregatten, uten bruk av radar, så hvorfor så ikke fregatten, tankskipet?

og radaren var ikke slått av på hverken fregatten eller tankskipet, fregatten hadde derimot ikke på det signalet som identifiserer skipet som en krigsskip, så det blir så og si usynlig på svilie radarer

 

Hæ?

 

Det enorme tankskipet har vel radar?

Hvordan vet du at de ikke hadde slått av radaren?

Jeg tror du blander radar og AIS, og ikke helt vet hva du snakker om?

[frohmage]

Nei jeg meiner ikke at sola gikk for fort,men at fregatten må plutselig ha oppdaget Sola. 

 

Foreløpig er det vel ikke bekreftet at noen på fregatten oppdaget Sola TS før de traff den.

[Den åttende profet]

Man kan se en skipslanterne en mørk natt uten tåke på en avstand på 3km ++ med bare øynene. Tankskipet hadde lanternene på, og på Helge har de kikkerter og garantert nattkameraer og -kikkerter i fleng og kan se utrolig bra om natten hvis de vil, uten radar. De kunne sett ei jolle, for ikke å snakke om et tankskip. Hadde Helge dekket til vinduer og slått av kameraer også og kjørte helt i blinde i et trafikkert område? Uten folk på dekk som utkikk, eller led alle sammen av akutt øyesvikt? En må i så fall lure på hva utkikkene tenkte på når de så det svære, opplyste tankskipet komme nærmere og nærmere ... og nærmere ... Nei, ingen grunn til å si fra her, gitt. Dette går bare fint. BANG. SKRAAAAAP. FLERR.

 

De ignorerte også radiokommunikasjonen og sjekket ikke opp nærmere etter å ha fått beskjed. En må bare la seg imponere over at det er mulig å rote det til så fullstendig og komplett.

[Dubious]

Hæ?

 

Det enorme tankskipet har vel radar?

Hvordan vet du at de ikke hadde slått av radaren?

Jeg tror du blander radar og AIS, og ikke helt vet hva du snakker om?

Tror ikke du vet hva du svarer på

[0laf]

Tror ikke du vet hva du svarer på

 

I og med at jeg har sitert det jeg svarer på .... i svaret mitt, så vet jeg akkurat hva jeg svarer på. Det kan kort oppsummeres som usammenhengende vås !

[Dubious]

I og med at jeg har sitert det jeg svarer på .... i svaret mitt, så vet jeg akkurat hva jeg svarer på. Det kan kort oppsummeres som usammenhengende vås !

Helt enig i at det du skriver er vås.

[0laf]

Helt enig i at det du skriver er vås.

 

Garantert, jeg svarer jo på vås

 

Det enorme tankskipet så den lille fregatten, uten bruk av radar, så hvorfor så ikke fregatten, tankskipet?

og radaren var ikke slått av på hverken fregatten eller tankskipet, fregatten hadde derimot ikke på det signalet som identifiserer skipet som en krigsskip, så det blir så og si usynlig på svilie radarer

Det er jo bare vås?

 

Tankskipet har radar, og den var selvfølgelig påslått, de kontaktet til og med Fedje VTS for å finne ut hvem det var som nærmet seg på kollisjonskurs.

 

Hvorvidt Sola TS så fregatten på radar eller på annet vis går ikke frem av artiklene i media, men midt på natten, i mørket, så er det tvilsomt om de hadde sett fregatten uten radar, i beste fall kan de ha sett kun lanternene.

 

Fregatten gikk dog i 17 knop, eller rundt 30 km/t, som er 500 meter i minuttet.

Når tankskipet først kontaktet VTS for å finne ut hvilket skip som kom inn i fjorden, så var altså fregatten mange kilometer unna.

 

Hvorvidt fregatten hadde slått på radaren er ikke opplyst. Dersom de var under trening kan det være sannsynlig at de har slått av radaren ettersom denne sender ut signaler som gjør at andre krigsskip kan se fregattens posisjon.

 

Det "signalet" du snakker om, må vel være AIS, som ikke har noe med hverken krigsskip eller radar å gjøre?

 

Det finnes ikke noe "signal" som identifiserer skipet som et krigsskip, men alle skip over en viss størrelse er pålagt å ha AIS.

Fregatten kan velge å slå av AIS, slik at ikke alle kan se skipets posisjon, som av åpenbare grunner er uønsket i en del situasjoner.

 

Skipet blir ikke usynlig på radar av den grunn, og AIS har ingenting med radar å gjøre.

Endret 15. november 2018 av adeneo

[Dubious]

An AIS transceiver sends the following data every 6 minutes: Name – 20 characters to represent the name of the vessel

Type of ship/cargo

 

Så jo, de sender et signal som identifiserer det som et krigsskip

 

 

Fregatten har alle vinklene for at det skal være vanskeligere for den å bli fanget opp av radar

[Nautica]

Lydloggen som VG viser indikerer at sola og vts var klar over at Helge Ingstad var i området.

 

Husker ikke ordrett, men kaptein på sola spør vts om hvilken skip som nærmer seg og vts svarer at de ikke vet, etter en stund* spør sola vts om "kan det være Helge Ingstad?" hvorpå vts svarer det kan være Helge Ingstad.

 

Det indikerer at et skip er oppdaget men at ingen vet hvilken skip, det indikerer også at Helge Ingstad har annonsert sin ankomst som påkrevd før de ankom området, det viser også at Helge Ingstad ikke har ais-transponderen påslått.

 

Har en misstanke at Helge Ingstad ligger der de burde ligge i leia men misstolker hvor sola befinner seg og blir overrasket av forespørselen om å forandre kurs hvorpå de klør seg litt for lenge i hue før de finner ut hva de burde gjøre.

 

* sola har sikker skrevet opp i loggboka alle skip sin melder si ankomst til området, så kaptein bruker litt tid på og tolke hvilket skip som er mest sannsynlig er på vei mot dem og dermed igjen spør vts angående Helge Ingstad.

Endret 15. november 2018 av Nautica

[nomore]

 

An AIS transceiver sends the following data every 6 minutes: Name – 20 characters to represent the name of the vessel

Type of ship/cargo

 

Så jo, de sender et signal som identifiserer det som et krigsskip

 

 

Fregatten har alle vinklene for at det skal være vanskeligere for den å bli fanget opp av radar

 

Men nå er det jo publisert video som viser at KNM Helge Ingstad faktisk var synlig på radar. Og der ser en jo og at AIS'en var slått av.

[Ketill Jacobsen]

Aldri sett så mange dårlig funderte innlegg i TU! De aller fleste er enten vrangvillige (plasserer ansvar i hytt og vær) eller er veldig spekulative.

 

Kjettinger er slitesterke (tar minst hundre år før de ruster bort), er tunge og yter stor motstand mot å bli dratt av gårde på havbunnen (tyngde og form). Vaiere er kjempesterke, kan ruste og kan slites i stykker. Gode til broer der de er lette og ikke særlig utsatte.

 

Så vidt jeg vet så ble det norske skipsbergingsfirmaet BOA brukt, et firma med mange tiårs erfaring og med stor kompetanse på feltet (må en anta).

 

Denne ulykken vil som andre ulykker snart bli oppklart. Sikkert en serie med feil, hvorav menneskelige feil er de viktigste.

[N o r e n g]

Aldri sett så mange dårlig funderte innlegg i TU! De aller fleste er enten vrangvillige (plasserer ansvar i hytt og vær) eller er veldig spekulative.

 

Kjettinger er slitesterke (tar minst hundre år før de ruster bort), er tunge og yter stor motstand mot å bli dratt av gårde på havbunnen (tyngde og form). Vaiere er kjempesterke, kan ruste og kan slites i stykker. Gode til broer der de er lette og ikke særlig utsatte.

Jeg fant denne tabellen ganske raskt: https://www.engineeringtoolbox.com/wire-rope-strength-d_1518.html

 

Hvis vi antar at de 10 vaierne var 52mm tykke, så vil de under en "trygg belastning" i beste fall tåle nesten 3 MN, så lenge kraften blir jevnt fordelt (det blir den nok ikke). For et skip på denne størrelsen høres ikke 3 MN spesielt mye ut med tanke på at vekten av skipet er over 5 Gg.

[Nautica]

Aldri sett så mange dårlig funderte innlegg i TU! De aller fleste er enten vrangvillige (plasserer ansvar i hytt og vær) eller er veldig spekulative.

 

Kjettinger er slitesterke (tar minst hundre år før de ruster bort), er tunge og yter stor motstand mot å bli dratt av gårde på havbunnen (tyngde og form). Vaiere er kjempesterke, kan ruste og kan slites i stykker. Gode til broer der de er lette og ikke særlig utsatte.

 

Så vidt jeg vet så ble det norske skipsbergingsfirmaet BOA brukt, et firma med mange tiårs erfaring og med stor kompetanse på feltet (må en anta).

 

Denne ulykken vil som andre ulykker snart bli oppklart. Sikkert en serie med feil, hvorav menneskelige feil er de viktigste.

Så du mener at vraket skulle forankres for "minst hundre år"

 

Skal ikke påstå at BOA er dårlig eller et bra firma men bare det og bruke wire gir de minus i min bok, kjettinger er tyngre og vil oppføre seg rolig i bevegelsene, men wire er lette og vil mer røske/rykke i vraket/ankerfestene. Og radiusen på forankringen på land var ikke beregnet for wire i de dimensjonene, og type klammer var også feil type til den type belastning.

 

Ellers enig med deg at det er mange dårlige innlegg i denne tråden

Endret 16. november 2018 av Nautica

[Nautica]

Jeg fant denne tabellen ganske raskt: https://www.engineeringtoolbox.com/wire-rope-strength-d_1518.html

 

Hvis vi antar at de 10 vaierne var 52mm tykke, så vil de under en "trygg belastning" i beste fall tåle nesten 3 MN, så lenge kraften blir jevnt fordelt (det blir den nok ikke). For et skip på denne størrelsen høres ikke 3 MN spesielt mye ut med tanke på at vekten av skipet er over 5 Gg.

Hvis vi antar at wirene er 50mm burde radiusen på forankringen på land være minst 300mm.

Som du ser på bildet er forankringene veldig underdimensjonerte.

 

[G]

Det har også etterhvert blitt voldsomt mange diskusjonstråder og artikler. Noe som egentlig er forventet. Har tak på disse til nå, og et er ganske mange allerede:

 

Nettavis: Fregatten fikk flere advarsler – svarte at de hadde kontroll

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1829975

 

 

Forsvaret vil ha svar på det alle lurer på: Iverksetter intern gransking

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1830243

 

 

Den havarerte fregatten blir trolig liggende lenge

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1830141

 

 

Her synker staten 4 milliarder av dine penger

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1829983

 

 

Forsvaret og bergingsselskap tror det vil ta tre uker å berge fregatten

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1830372

 

 

Alle ombord blir evakuert fra KNM Helge Ingstad etter kollisjon med tankbåt

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1829874

 

 

Milliardfregatten var ikke forsikret. Forsikringsselskapene kan måtte punge ut likevel

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1830357

 

 

EDIT, noen nye:

 

Sjøforsvarssjefen om havariet: – Vet ikke hva som skjedde

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1830611

 

 

Fregatten har 385.000 liter diesel ombord: – Dette kommer til å ta lang tid

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1829997

 

 

EDIT, noen enda nyere:

 

Slik skal fregatten berges

https://www.tu.no/artikler/sjoforsvaret-ny-og-kompleks-fase-i-bergingsarbeidet/451438

 

 

Politiet vil avhøre amerikansk offiser på KNM Helge Ingstad

https://www.tu.no/artikler/politiet-vil-avhore-amerikansk-offiser-pa-knm-helge-ingstad/451485

 

 

Ny sikring ser ut til å holde: Fregatten ligger mer stabilt

https://www.tu.no/artikler/ny-sikring-ser-ut-til-a-holde-fregatten-ligger-mer-stabilt/451666

 

 

Amerikaner på broen da KNM Helge Ingstad kolliderte

https://www.tu.no/artikler/amerikaner-pa-broen-da-knm-helge-ingstad-kolliderte/451718

 

 

Dykkerfartøy på vei til havaristen Helge Ingstad

https://www.tu.no/artikler/dykkerfartoy-pa-vei-til-havaristen-helge-ingstad/451763

 

 

Bergingen av Helge Ingstad vil koste minst 70 millioner kroner

https://www.tu.no/artikler/bergingen-av-helge-ingstad-vil-koste-minst-70-millioner-kroner/451995

Endret 24. november 2018 av G

[Ketill Jacobsen]

 

Aldri sett så mange dårlig funderte innlegg i TU! De aller fleste er enten vrangvillige (plasserer ansvar i hytt og vær) eller er veldig spekulative.

 

Kjettinger er slitesterke (tar minst hundre år før de ruster bort), er tunge og yter stor motstand mot å bli dratt av gårde på havbunnen (tyngde og form). Vaiere er kjempesterke, kan ruste og kan slites i stykker. Gode til broer der de er lette og ikke særlig utsatte.

 

Så vidt jeg vet så ble det norske skipsbergingsfirmaet BOA brukt, et firma med mange tiårs erfaring og med stor kompetanse på feltet (må en anta).

 

Denne ulykken vil som andre ulykker snart bli oppklart. Sikkert en serie med feil, hvorav menneskelige feil er de viktigste.

Så du mener at vraket skulle forankres for "minst hundre år"

 

Skal ikke påstå at BOA er dårlig eller et bra firma men bare det og bruke wire gir de minus i min bok, kjettinger er tyngre og vil oppføre seg rolig i bevegelsene, men wire er lette og vil mer røske/rykke i vraket/ankerfestene. Og radiusen på forankringen på land var ikke beregnet for wire i de dimensjonene, og type klammer var også feil type til den type belastning.

 

Ellers enig med deg at det er mange dårlige innlegg i denne tråden

Jeg synes du har en del gode poenger om at kjetting kunne vært bedre. Ved bruk av vaier skulle en ha skjøtet inn et elastisk element som en kraftig fjær, eller en hydraulisk sylinder for eksempel. Dette ville motvirket at bare en eller to av vaierne tok opp all belastning når båten flyttet på seg på og ta opp momentane kraftvekslinger på hver vaier (støtdemping).

 

 

Vaier var den enkle løsningen, men representerte også et veldig stivt system. Dersom en vil løfte noe, bruker aldri mer enn to vaiere. Hver ekstra vaier vil enten være ubelastet eller ta mye av lasten dersom vaierne er uten elastisitet. På broer spennes hver vaier til samme strekk og belastningen etter det er stabil for hver vaier.

[Ketill Jacobsen]

Apropos gode og dårlige innlegg i kommentarfelt! Jeg har opplevd at artikler har fått utelukkende gode og konstruktive kommentarer. Nesten alltid er det et eller flere gode innlegg som bringer noe nytt og som en kan lære av.

[Mr.M]

apropos vaiere, det hevdes fra Forsvarets sin side at det ikke var vaierne som røk, men at det var fjellet som ga etter. De mye omtalte klemmene var heller ikke feil montert.

 

 

 

"Kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell presiserer at det var selve fjellet vaierne var festet til som ga etter, og ikke vaierne selv.

 

- Bildene viser vaier med tilhørende klemmer før disse er ferdig montert/oppspent. Etter oppspenningen lå alle vaierklemmer rett vei med seks klemmer på hver vaier. Dette opplyser firmaet som leder arbeidet på stedet. I tillegg er det benyttet egne kontrollører for å verifisere monteringen, skriver Sandberg i en epost til VG"

 

og

 

 

 

"Ble rettet

 

– Bildene viser vaier med tilhørende klemmer før disse er ferdig montert/oppspent. Etter oppspenningen lå alle vaierklemmer rett vei med seks klemmer på hver vaier. Dette opplyser firmaet som leder arbeidet på stedet. I tillegg er det benyttet egne kontrollører for å verifisere monteringen. Da operasjonen fortsatt pågår ønsker vi å skjerme de selskapene som er involvert i bergingsarbeidet, skriver Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell, som er organisasjonen med ansvar for bergingen

 

– Vår initiale vurdering er at det er fjellet som boltene var boret ned i som gav etter slik at wirene løsnet, skriver hun videre."

 

Jeg trodde granitt(?) tålte endel, -kunne vært interessant å se bilder av dette.