begynne i terapi (forsøke?)

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg er nå på et punkt i livet mitt at jeg tenker litt "det er nå eller aldri". Eller, jeg vet ikke helt hva jeg tenker, men jeg tror det er på tide å gjøre noe. Jeg er relativt ung (21), men har vært "slik" som dette en god stund (vil anslå 10-11 år), med en lineær forverring (men noen bedre perioder enn andre).... Jeg har problemer med å knytte/opprettholde relasjoner (nettopp flyttet til nytt sted, mange som tar initiativ, men jeg er veldig dårlig på å gjøre noe med det, fraskyver alle og sitter med en følelse at jeg ikke 'fortjener'/er kapabel til å lage vennskap.. vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det. men det er kanskje helt vanlig?), ustabilt humør... trøblete/veldig dårlig selvbilde/selvtillit(?)...

 

Jeg vet ikke helt hva som er galt, derfor vurderer jeg å begynne å gå til psykolog. Det er noen ting som gjør at jeg er litt i tvil:

1. vet ikke helt hvordan jeg skal starte / komme meg dit?

2. at psykologen tenker jeg er teit/kaster bort tiden/noen som trenger det mer... 

(men hvis det ikke er for meg eller noe av det overnevnte skulle stemme, så er det jo bare å slutte... tenker det er bedre å prøve en gang og at det kanskje har en positiv innvirkning, enn å ikke prøve og sitte fast der jeg er?)

 

Vet egentlig ikke helt hva jeg vil med denne posten, men kanskje noen har noen råd til meg? Jeg har ingenting å tape med å spørre i hvert fall... 

 

Anonymous poster hash: 72aa0...dad

[Uderzo]

Det første du bør gjøre er å ta det opp med fastlegen din, hvis du trenger noen til å prate med. H*n kan evt. henvise deg videre til en psykolog hvis det er behov for det.

Det høres ut som trenger å snakke med noen, men det er kanskje ikke behov for en helsearbeider?

Denne tråden er et fint utgangspunkt: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=852530

Endret 12. november 2018 av Uderzo

[Gjest Slettet+921324]

Du har nå god selvinnsikt, ser det ut som. Du beskriver din utvikling gjennom mange år, og du vet noen konkrete situasjoner som du kunne trengt hjelp med. Psykologkonsultasjon kan dermed gå ganske raskt. Dersom du ønsker rådgivning eller terapi over lengre tid, er det lurt å kommunisere dette til fastlegen din. Om du er redd for å kaste bort tiden til noen, kan du oppsøke privatpraktiserende psykolog. Da betaler du mer, men du vil nok ikke oppleve noe slags press om å bli ferdig med terapien. Fastlegen er et greit startpunkt. Får du henvisning er det en takhøyde på ca 2000 kroner i året som du må betale, all konsultasjon utover de 2000 blir da gratis.

[Taurean]

Enig med Pjallkåre! Si det du skriver her til fastlegen.

 

Jeg skal ikke påberope meg noen ferdigheter innen psykologi overhodet. Men kan jo prøve å være til hjelp utover dét uansett:

 

1) Er du i jobb? Har du fått prøvd ut mestringsevnen på noen arena i livet, og hvordan har det gått?

 

2) Hvordan er det med den nære sosiale kretsen, familien, foreldre? Har de prata med deg om framtid, gitt deg moralsk støtte?

 

3) Skriver det til stort sett alle andre, men en god idé er å bli din égen psykolog. Skrive ned tanker, reflektere over dem, og finne ut hvordan du rasjonaliserer logikk her i verden. Legge en livsplan, også økonomisk. Ja, det er også et spørsmål: Hva ville du gjort om du ble økonomisk uavhengig, eller vant en veldig stor pengesum? Er penger noe som hindrer deg?