Tilbake i jobb etter avbrekk.. syk eller arbeidsledig. Erfaringer?

[Habazut]

Noen her som av ulike årsaker har gått arbeidsledig over en lengre eller kortere periode?,

.....som ønsker å dele erfaringer/opplevelser med hvordan det var å komme tilbake?

 

.... eller vært syk/skadet.... så man ikke kan gå inn i den type jobb man hadde tidl.

 

 

 

[Corp Por]

Ikke arbeidsledig men sykmeldt i nesten ett år. Jeg var relativt ung i den tiden. Midten av tjueårene, så jeg ble ikke så redusert av nedsatt trening (få tunge løft kontra tunge løft fra 7-15 daglig) som jeg nok er blitt denne gangen (utdanning ti år senere).

 

Jeg utviklet en kronisk sykdom som gjorde det farlig å fortsette i mitt yrke men fikk ikke gjennomslag for omskolering. Jeg fornyet dermed ingen sykmelding kom tilbake på jobb, leverte oppsigelse, arbeidet ut denne og tok nytt arbeid innen et annet yrke etterpå.

 

Eneste problemet jeg hadde var at jeg ikke var høydevant lenger (arbeidet på det tidspunkt i høyden) så det var utfordrende å holde tempoet oppe som før. Jeg var også merkbart svakere på grunn av lite trening, men fortsatt i ok form til at jeg klarte meg greit.

 

Jeg hadde et par års erfaring innen det neste yrket jeg kom inn i, så det var ikke helt nytt, men ekkelt å ikke føle at man presterer på nivå med de andre erfarne når en selv er vant til å være en av de mest erfarne og effektive der man kommer fra. Men det går over og man blir snart lagt merke til.

 

Det vanskeligste og skumleste for meg er å bli kjent med nye kolleger. Det er ubehagelig å legge seg under andre, og spesielt når det er folk som sniker unna så mye arbeid som de klarer å komme unna med, mens du som ny bare er nødt til å akseptere skiten og pushe maks.

 

Nå er jeg der igjen. Jeg er nå snart ferdig med en kort utdannelse så nå krysser jeg fingrene for jobb i et helt annet miljø enn jeg noengang har opplevd tidligere. Jeg regner med at det er vanskelig å få jobb på kontor, og det kommer til å bli uvant å være rent avhengig av kun det mentale for å jobbe bra i motsetning til hva jeg er vant til med at bare man presser kroppen hardt nok så glimrer man. Men kroppen min har begynt å få nok. Jeg verker i armer, rygg og ben og har vanskelig for å leke med ungene på gulvet da knærne mine ikke lenger tåler å sitte på kne. Det er på høy tid jeg finner noe jeg kan gjøre uten å ha vondt

 

Det gjelder bare å være proaktiv og oppsøke arbeidsgivere. Vise at du har pågangsmot og humør. Men jeg er sikker på at de forskjellige disipliner har forskjellig terskel for hva de aksepterer. For min del regner jeg med at jeg denne gang må være forberedt på å møte et mye mer politisk korrekt miljø og ikke brøleaper som hyler etter damene

[Habazut]

Min case er jo ikke helt håpløs, men spent på hvordan ting kommer til å bli. 

 

Ingen utdannelse (ikke fullført 1 kl. på VGS en gang)..I 100% arbeid siste 17 år, (mye deltid tre år før det, kombinert med skole) når jeg droppa ut av skolen, og fram til juni. 

 

Siste 10 år, fysisk jobb (ikke kjempe tungt, men avhengig av tipp-topp-kropp).... arbeidssøkende i juli-sept.... fikk napp på et vikariat. Topp stemning, var er i to uker, ble forespeilet forlengelse og mulig fast. Dagen etter, utsatt for ulykke... ikke veldig stor, men den type jobb jeg hadde da jeg ble skada, og det jeg har gjort siste 10-15 år, kan jeg nok ikke gjøre på noen mnd. 

 

Har løs dialog med ymse vikar/bemanningsbyråer.. vurder noe kurs via NAV.... og må selvsagt nå endre kurs mot mer "passiv" jobb i tiden fremover. 

Er snart friskmeldt, men det vil bli mye opptrening i tiden fremover, og det er mulig jeg ikke blir 100% i skadet kroppsdel. 

 

Kanskje en kursendring mot "passiv" jobb kan være en bra sak..... om noen gir meg sjansen.... 

 

Jeg er i hvert fall 100% og vell så det motivert for å komme meg så fort som mulig ut i jobb..... jeg "sliter psykisk" med å være passiv/sitte stille..... men må jo bare finne meg i det. 

[Skurupu]

Jobben min som truckfører ble overflødig, da firmaet jeg jobbet for innstalerte automatiske hyllesystemer. 150 personer fikk sparken.

 

Hvis du ikke sier opp, og heller ikke får sparken for noe som er selvforskyldt, så har du mange rettigheter hos NAV (Eller Aetat som det het den gangen). Avtalen jeg fikk var to år med arbeidsavklaringspenger (AAP), som tilsvarte 60% av min tidligere lønn. Det var ingen krav til å stille i møter, veiledning, eller noe annet. Bare levere elektronisk meldekort to ganger i måneden.

 

Denne tiden var helt fantastisk! Jeg søkte ikke på en eneste jobb i løpet av de to årene, fordi 60% av lønnen min fremdeles var mer enn nok å leve for. Simpelthen elsket å være arbeidsledig. Brukte all min tid på å bare drive med ting som gav meg glede. O lykke! Dette ser jeg fremdeles tilbake på som de to kanskje beste årene i livet mitt.

 

Etter at de to årene var over mistet jeg retten til AAP. Jeg ble anbefalt å søke om sosial stønad, og det ble gjort. Sosial stønad er absolutt ikke like morsomt som AAP. Her blir satsen beregnet ut i fra hva det absolutte minimum du kan overleve på er. NAV betalte husleien min, og ga meg ellers 4000 kroner i måneden som skulle dekke alle andre utgifter. Jeg koste meg fremdeles som arbeidsledig, men etter en stund begynte jeg naturlig nok å få pengeproblemer.

 

Etter noen år utenfor arbeidslivet hadde jeg store problemer med å komme tilbake. Søkte et tresiffret anntall stillinger, uten så mye som et intervjutilbud. Til slutt, etter til sammen 4 år som arbeidsledig, fant jeg meg jobb i utlandet og forlot Norge. Har enda ikke returnert.

Endret 15. november 2018 av Skurupu

[Habazut]

Siden jeg starta å jobbe med ekstrajobb i 9.kl... har jobben vært alt for meg..... jeg gikk årevis nesten uten ferie, fordi det var så kjedelig å ikke jobbe...... 

Nå har jeg vært på feil spor i kun kort tid, men jeg føler meg som en ubrukelig, tafatt, søplemennekse når jeg ikke er i jobb. 

Jeg er som sagt klar for å gjøre hva som helst nå.... bare for å ha en jobb.

 

Sa opp en jobb i juni... og tok juli fri... før jeg starta med jobbsøking og meldekort..

Da var det godt med fri etter et par kjipe jobber....... men satan og kjedelig det blir etterhvert å bare drive med hobbyene..... (selv om jeg hadde fått støtte).... jeg medio 30-årene.. full av arbeids-moral/glede/iver...... ikke pokker om jeg skal gå på NAV et sekund mer en nødvendig...... men først må jeg bli frisk nok til å kunne gjøre noe..... ... og det håper jeg går fort......... har fin framgang......