Gå til innhold

Ingeniør (struktur) - Er det flere som sliter og skifter yrke?


Anbefalte innlegg

Hei!

 

 

Gikk maskiningeniør på NTNU og senere design ingeniør på UiT. Hadde som de fleste andre dårlig råd under studiet og brukte mesteparten av tiden på å balansere skole og jobb i kassa. Endte til slutt opp med et snitt på B.

 

Søkte hvert år under studiet på ulike trainee-stillinger men fikk stort sett enten aldri svar eller beskjed om at stillingen var besatt. Forsøkte også å søke ulike prosjektstillinger men fikk enda mindre svar derfra, hvis noen i det hele tatt. Brukte mye tid på å skrive gode søknader, oppsøke arbeidsgivere, delta på messer/frivillig arbeid, og fikk hjelp fra folk i både industri, andre studenter, veiledere og profesjonelle tjenester.

 

Det er nå omtrent 5 år siden jeg fullførte studiet. Som en følge av at jeg ikke fikk en fot innenfor industrien, har jeg mistet det meste av kontaktnettet fra studietien. Jeg har mer eller mindre gitt opp å finne jobb, men søker videre for man vet jo aldri :-) I fjor startet jeg likevel på en utdanning innenfor helse fordi jeg måtte også innse realitetene.

 

Disse dager går det dog litt bedre og jeg har fått tilbud om noen vakter på et lokalt sykehus. Det er kjipt som faen å ikke få jobbe med det man vil og jeg angrer bittert på at jeg fulgte hjertet mitt for ti år siden. Gode karakterer i studietien (hvis B er god) er ikke nok for industrien, du må også ha erfaring når du er ferdig. Det var det jeg ikke hadde. Skulle ønske jeg hadde visst hvor vanskelig det kom til å bli for meg å få erfaring som ingeniør før jeg valgte studiet.

 

Hadde jeg kunnet gå tilbake ville jeg kanskje ha valgt yrkesfag&fagbrev istedenfor studiespes, for selv om man kanskje ikke får bruk for de ulike teknikkene senere og må ta et ekstra år (påbygging) har man ihvertfall 2-3 års erfaring fra industrien.

 

Sånn er det heldigvis ikke innenfor helse. Her er erfaring en del av selve studiet! Er lenge siden jeg har vært så fornøyd men jeg gleder meg over hverdagen igjen og håper på å ta siste del av praksisen i Troms/Nordland. Har lurt litt på hvorfor praksis ikke er en del av ingeniørstudiet?

 

Er det flere som sliter med manglende erfaring etter siv.ing-en? Mitt råd er: tenk alternativt og husk på at tiden går fort.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg kjenner flere som har gått ingeniør og ikke fått jobb etter endt studie.

 

Ei jeg kjenner sier selv at hun angret på at hun ikke gikk yrkesrettet først og tok fagbrev før hun gikk ingeniør. Hun er trainee nå og jeg tror den første tida var ganske krevende for henne.

Og det er nok fordi man ikke får mye praksis i studiene, og det blir MYE å sette seg inn i når man først blir introdusert for stillingen/ industrien.

 

Selv lurer jeg på å ta ingeniør nå, men jeg har fagbrev som maskinarbeider og 8års erfaring som teknisk dokumentkontroller, så håper jo for guds skyld at det vil være sjangs å få jobb etter det hvis jeg skulle bytte jobb (har fast jobb nå og hadde fått utvidet stillingen min internt der slik avd.leder og jeg har diskutert).

 

Ble permittert i fjor og sleit i et år med å finne jobb; det var for lenge siden jeg maskinerte, og ikke annet enn kurs og mange års erfaring som teknisk dcc, så jeg kom til kort over alt faktisk. Dårlige tider også, det var gjerne 60-70 andre søkere på samme stilling.

 

Det jeg egentlig ville frem til, er at hvis jeg blir ingeniør en dag, så vet jeg at jeg får bruk for den erfaringen fra industrien/ produksjonen jeg har.

At jeg faktisk får jobbe en del i felt, følge opp fabrikasjon/ installasjon av det jeg har ansvar for.

Du nevner at om du tok fagbrev, hadde du kanskje ikke fått bruk for 'teknikken'/erfaringen derifra, men det kan jeg garantere at du hadde fått- spesielt om å jobbe innen industri var målet.

Tilogmed jeg som DCC har hatt enromt utbytte av å ha fagbrev og fått være med i felt for observasjon og mere forståelse av det jeg skal levere av dokumentasjon til kunde.

 

Er forøvrig veldig trist at det er så mange som ikke har fått/ får jobb som nyutdanna- erfaringen vil jo komme til slutt, det er helt klart. Men det er mye styrt av tidene og behovene og om de får tak i ingeniører som har vært dette i flere år allerede og er spesialiserte innen sine felt/ disipliner etc.

Lenke til kommentar

Det jeg egentlig ville frem til, er at hvis jeg blir ingeniør en dag, så vet jeg at jeg får bruk for den erfaringen fra industrien/ produksjonen jeg har.

At jeg faktisk får jobbe en del i felt, følge opp fabrikasjon/ installasjon av det jeg har ansvar for.

Du nevner at om du tok fagbrev, hadde du kanskje ikke fått bruk for 'teknikken'/erfaringen derifra, men det kan jeg garantere at du hadde fått- spesielt om å jobbe innen industri var målet.

Tilogmed jeg som DCC har hatt enromt utbytte av å ha fagbrev og fått være med i felt for observasjon og mere forståelse av det jeg skal levere av dokumentasjon til kunde.

 

Jeg husker ikke så mye fra da jeg søkte vgs men at jeg ønsket å komme raskt ut i arbeid som maskiningeniør husker jeg godt. Valget var enkelt da: enten 3 år på studiespes eller 4-5 år på yrkesfag.. Når jeg tenker tilbake i dag er det lett å bli oppgitt over hvor naiv man var på den tiden da man trodde at gode karakterer var godt nok.

 

Er forsåvidt enig med deg. Du bekrefter hvor nyttig erfaring fra yrkesfaget er ved å påpeke min manglende kunnskap i så måte :-)

Endret av stålmannen1990
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Du er ikke alene. Men det er opptur i oljebransjen nå slik at det er gode muligheter for jobb. Du må bare være villig på og flytte på deg. 

 

Det var lagt et falskt behov for ingeniører fra oljebransjen og mange andre aktører rundt 2007-2014 som medførte at det ble ansatt flere personer en det var jobb til. Og når kostnadene ble for store fikk mange sparken. Det beste er egentlig å starte innen yrkesfag dersom man vil bli ingeniør. For da har man noe å falle tilbake på. 

Lenke til kommentar

Du var nok uheldig med tidspunktet då du blei ferdigutdanna akkurat i dei tider der det blei mange arbeidsledige ingeniørar, slik at dei få ledige ingeniørstillingane som var å oppdrive blei tatt av erfarne ingeniørar, då blei det lite rom for nyutdanna sjølv om dei hadde gode karakterar.

 

Når det er sagt så kan du være inne på ein bra kombo med ingeniør + helseutdanning, det er mykje fokus på velferdsteknologi samt ei forholdsvis stor teknologiutvikling på dette feltet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...