Nettavis: Fregatten fikk flere advarsler – svarte at de hadde kontroll

[trondny]

Ja er det fyllkjøring har politiet tatt alkotest på mannskapet. Utrollig at man kan kollidere med ett saktegående skip når man har ett topp moderne og lett manørbart krigsskip. Men de kommer vel til å skylle på at en fremed makt har hacket datasystemet for styring av skipet. @trondnyl

[CXSUB4BA]

Ja er det fyllkjøring har politiet tatt alkotest på mannskapet. Utrollig at man kan kollidere med ett saktegående skip når man har ett topp moderne og lett manørbart krigsskip. Men de kommer vel til å skylle på at en fremed makt har hacket datasystemet for styring av skipet. @trondnyl

 

Eller så stod det en liten kvisete data-geek i fjæra og fjernstyrte Ingstad med et boostet handsett til en nikko-bil fra Ringo

[ACYBN18O]

Cruiseskip er riktignok smidigere enn fullastede oljetankere all den tid de er utstyrt med dieselelektrisk drift, azimuththrustere, baugthrustere og det ene og det andre, så hadde det vært Queen Mary som kom er det mulig at det hadde gått mye bedre.

Jeg lurer på hvor våkne de var på broa da dette skjedde, når de kommer rett fra en måned med øvelse. Stilles det noen krav til at man må være ved bevissthet for å styre skipet?

 

Det var nok tilfeldigheter som avgjorde hvor tankeren traff. Fregatten hadde null peiling på hvor tankeren var. Hvis fregatten hadde visst at tankeren var der den var,hadde kollisjonen selvfølgelig aldri skjedd. Så store fartøy har nok ganske stor sikkerhetsavstand ved passering. Da kunne nok fregatten like godt ha gått rett i siden på ett cruice skip med fatale følger,fordi den ikke hadde peiling på hvor et eventuelt cruice skip evt befant seg. Ei flenge under vannlinjen på ett cruice skip er fatalt,det så vi på Costa Concordia i Italia. Hadde ikke Costa Concordia blitt tatt av vinden som tilfeldigvis snudde etter først å ha drevet skipet fra land,for så å drive det mot land hvor det la seg mot grunnen,så hadde skipet gått ned raskt med de fleste mennesker ombord (3260 personer) Ei ulykke som ville blitt 3 ganger Titanic’s forlis i antall omkomne.

[Nautica]

Men de kommer vel til å skylle på at en fremed makt har hacket datasystemet for styring av skipet. @trondnyl

Jeg skal ikke påstå at elektronikk ikke er involvert, men ofte så blir militære fartøyer navigert på den gamle måten med kart og kompass. Det for og holde kunnskapene vedlike siden i strid kan man ikke stole på GPS.

 

Under øvelser så blir det navigert med kompass og stoppeklokke omtrent som en rallybil hvor de leser noter så sjåføren vet hvor han skal styre og hvilken fart det skal brukes.

 

På de gamle MTB'ene ble det også øvd med og gjennomføre dette i meget trange farevann om natten i høy fart kun med klokke, kompass og et skjema som sier tidspunkt en ny kurs skal gjøres utifra tiden som er brukt. I dag gjøres samme øvelse med stridsbåt 90 i 40 knop.

[Elektroavdelingen]

 

Om det er tilfelle er det ikke første gang et lands marine påstår de har full kontroll.

 

Og en sketsj som er basert på hendelsen

 

 

Den virkelige hendelsen du lenker til var morsom nok.

Og helt utrolig stupid, og arrogant. - Som gårsdagens hendelse også ser ut til å være.

 

Virkeligheten overgår teateret /revyscenen noen ganger.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Lighthouse_and_naval_vessel_urban_legend

[CXSUB4BA]

Hva slags belysning (lanterner/annet) er det på henholdsvis fregatten og tankbåten? Hvordan ser de ut forfra i stummende mørke. Et cruiseskip ser jo ut som en opplyst by, Og en tråler har ofte skarpe arbeidslys som lyser opp dekket.

Er tankbåten/fregatten såpass opplyst om natten at man skimter konturene av båtene, eller er det bare hvite prikker fra lanternene i mørket?

[Simen1]

Her refereres en navigasjonsekspert (fordummet begrep for lærer i navigasjonsfaget) som sier at bakgrunnslys kan ha vært et problem. Altså ikke skipets egen belysning men bakgrunnen (på land).

 

Som nordlysfotograf og hobbyastronom har jeg blitt stadig mer oppmerksom på hvor mange problemer lys om natta skaper. Nå også navigasjon. Fra tidligere har vi problemer for de nevnte hobbyene, nordlysturismen, fuglenes navigasjon og energibruken det medfører å la lampene stå og brenne kontinuerlig gjennom natta. Lys bør styres enten av fotoceller, bevegelsessensor eller mer avanserte metoder. I tråd med energikrav bør man kanskje vurdere å påby aktiv behovsstyrt lysstyring av utendørs faste lyskilder om natta. Altså at man må kunne dokumentere behov for at det står på hele tiden for at man skal få lov til å ha det på hele tiden. Alt lys som kan slåes av i perioder bør pålegges å slåes av i de periodene. Lovendringen bør som vanlig ikke ha tilbakevirkende kraft. Dvs. at man ikke belastes med urimelige ekstrakostnader på eksisterende utendørs lys. Det vil også si at det tar tid før loven begynner å få merkbar effekt i praksis, men jeg tror det er et godt kompromiss med rimelighet for alle parter.

Endret 10. november 2018 av Simen1

[Nautica]

I området jeg bor har losene gått rundt omkring til husstander/bedrifter og bedt de slå av eller justere lyskilder som forverrer seilingsleden natterstid. Ikke bare forstyrrer de annen lanterneføring og fyrlykter/farledsmerker men også nattsynet til de i styrhuset/brua.

[Nautica]

I tråd med energikrav bør man kanskje vurdere å påby aktiv behovsstyrt lysstyring av utendørs faste lyskilder om natta. Altså at man må kunne dokumentere behov for at det står på hele tiden for at man skal få lov til å ha det på hele tiden. Alt lys som kan slåes av i perioder bør pålegges å slåes av i de periodene. Lovendringen bør som vanlig ikke ha tilbakevirkende kraft. Dvs. at man ikke belastes med urimelige ekstrakostnader på eksisterende utendørs lys. Det vil også si at det tar tid før loven begynner å få merkbar effekt i praksis, men jeg tror det er et godt kompromiss med rimelighet for alle parter.

Det tror jeg kommer av seg selv etterhvert som strømmen blir merkbart dyrere, da vil/må folk begynne og minske på forbruket.

[ACYBN18O]

Her refereres en navigasjonsekspert (fordummet begrep for lærer i navigasjonsfaget) som sier at bakgrunnslys kan ha vært et problem. Altså ikke skipets egen belysning men bakgrunnen (på land).

 

Som nordlysfotograf og hobbyastronom har jeg blitt stadig mer oppmerksom på hvor mange problemer lys om natta skaper. Nå også navigasjon. Fra tidligere har vi problemer for de nevnte hobbyene, nordlysturismen, fuglenes navigasjon og energibruken det medfører å la lampene stå og brenne kontinuerlig gjennom natta. Lys bør styres enten av fotoceller, bevegelsessensor eller mer avanserte metoder. I tråd med energikrav bør man kanskje vurdere å påby aktiv behovsstyrt lysstyring av utendørs faste lyskilder om natta. Altså at man må kunne dokumentere behov for at det står på hele tiden for at man skal få lov til å ha det på hele tiden. Alt lys som kan slåes av i perioder bør pålegges å slåes av i de periodene. Lovendringen bør som vanlig ikke ha tilbakevirkende kraft. Dvs. at man ikke belastes med urimelige ekstrakostnader på eksisterende utendørs lys. Det vil også si at det tar tid før loven begynner å få merkbar effekt i praksis, men jeg tror det er et godt kompromiss med rimelighet for alle parter.

 

Lys er jo en ting. Men som vi alle kan se så har Helge Ingstad to store kuppelformede hypermoderne radarer opp på hver side av skipet. Disse radarene har en slik kraft at det radarene ikke kan se og oppfatte er heller ikke verdt å se. Disse radarene kan se svært langt selv i grautete tjukk tåke og i snøstorm ned null sikt. Jeg vil anta at de har kraft nok til å se en tennisball på flere kilometers avstand. De er av en helt annen verden enn de gamle radaren som står å snurrer rundt. Slike er montert også på hurtigrutene og mange andre skip. Hvordan da ikke mannskapet har kunnet se oljetankeren på radarbildet er en gåte for meg. Radaren brukes selvfølgelig kontinuerlig i mørke/tåke og snøbyger med kort sikt. Slik sett har bakgrunnsbelysning ingen betydning for å navigere fregatten 100% sikkert uansett farvann.

[Han Far]

De har kraftig radar, men hvis de av en eller annen grunn har ønsket å gå så usynlig som mulig kan det være at de har slått den av. Å bruke radar er som å skinne ut i mørket med en lykt, alle kan se deg.

[PaladinNO]

I en slik situasjon tror jeg at jeg ville vurdert "ordrenekt" og foretatt en selvstendig unnvikende manøver og heller tatt straffen etterpå for "brudd på prosedyre".....

 

Noe liknende hendte meg med skolebilen i sin tid. Dette var på vinteren med masse snø, og i et boligstrøk hvor veiene var ukjente for meg, og kjørelæreren sa jeg lå for langt ute i veien - han sa jeg skulle legge meg nærmere brøytekantene.

 

Siden jeg antok han kjente veiene, gjorde jeg som han sa. Men før jeg i det hele tatt nærmet meg de brøytekantene skar bilen ned i grøfta, og vi ble stående bom fast.

 

...Jeg bare så på ham og sa "det var det jeg var redd for".

[Nautica]

Lys er jo en ting. Men som vi alle kan se så har Helge Ingstad to store kuppelformede hypermoderne radarer opp på hver side av skipet. Disse radarene har en slik kraft at det radarene ikke kan se og oppfatte er heller ikke verdt å se. Disse radarene kan se svært langt selv i grautete tjukk tåke og i snøstorm ned null sikt. Jeg vil anta at de har kraft nok til å se en tennisball på flere kilometers avstand. De er av en helt annen verden enn de gamle radaren som står å snurrer rundt. Slike er montert også på hurtigrutene og mange andre skip. Hvordan da ikke mannskapet har kunnet se oljetankeren på radarbildet er en gåte for meg. Radaren brukes selvfølgelig kontinuerlig i mørke/tåke og snøbyger med kort sikt. Slik sett har bakgrunnsbelysning ingen betydning for å navigere fregatten 100% sikkert uansett farvann.

Tja, er nok ikke radarer de derre kuplene.

 

På bildet ser du 3 radarer  , 2åpne og en lukket i toppen av masten og en inmarsat kuppel på styrhustaket.

 

Men det er nok en avlytting/radarenhet som er skult i den store kassa på toppen av styrhuset

 

Endret 10. november 2018 av Nautica

[Sutekh]

Men det er nok en avlytting/radarenhet som er skult i den store kassa på toppen av styrhuset

Ganske dårlig skjult. De åttekantede, litt lysere panelene på den strukturen er antennene til AN/SPY-1 AESA-radar.

 

Men den har i hvert fall en land-/sjømålsradar til i tillegg til denne.

Endret 10. november 2018 av Sutekh

[ACYBN18O]

 

Lys er jo en ting. Men som vi alle kan se så har Helge Ingstad to store kuppelformede hypermoderne radarer opp på hver side av skipet. Disse radarene har en slik kraft at det radarene ikke kan se og oppfatte er heller ikke verdt å se. Disse radarene kan se svært langt selv i grautete tjukk tåke og i snøstorm ned null sikt. Jeg vil anta at de har kraft nok til å se en tennisball på flere kilometers avstand. De er av en helt annen verden enn de gamle radaren som står å snurrer rundt. Slike er montert også på hurtigrutene og mange andre skip. Hvordan da ikke mannskapet har kunnet se oljetankeren på radarbildet er en gåte for meg. Radaren brukes selvfølgelig kontinuerlig i mørke/tåke og snøbyger med kort sikt. Slik sett har bakgrunnsbelysning ingen betydning for å navigere fregatten 100% sikkert uansett farvann.

Tja, er nok ikke radarer de derre kuplene.

 

På bildet ser du 3 radarer  , 2åpne og en lukket i toppen av masten og en inmarsat kuppel på styrhustaket.

 

Men det er nok en avlytting/radarenhet som er skult i den store kassa på toppen av styrhuset

 

På bildet som står i Aftenposten som er tatt bakfra fregatten så ser du helt tydelig de 2 kupplene på hver side av den store kassen. De 2 kupplene er navigasjons-radarer akkurat som på andre skip,spesielt passasjerskip har slike. De er ett kvantesprang i å gi ett klart radarbilde i forhold til de gamle snurre-radarer. Hva som er inni den store kassen er nok i høyeste grad hemmelighetstemplet,men det er nok sofistikert elektronikk kan man ta høyde for. Så ja,de 2 kupplene på hver side av kassen oppe på KNM Helge Ingstad er siste skrik i navigasjons-radarer!

[Nautica]

Ganske dårlig skjult. De åttekantede, litt lysere panelene på den strukturen er antennene til AN/SPY-1 AESA-radar.

 

Men den har i hvert fall en land-/sjømålsradar til i tillegg til denne.

Tenkt tanken at det var til våpenplattformer, men hadde allerede trykket på post-knappen

Endret 10. november 2018 av Nautica

[ACYBN18O]

 

 

Lys er jo en ting. Men som vi alle kan se så har Helge Ingstad to store kuppelformede hypermoderne radarer opp på hver side av skipet. Disse radarene har en slik kraft at det radarene ikke kan se og oppfatte er heller ikke verdt å se. Disse radarene kan se svært langt selv i grautete tjukk tåke og i snøstorm ned null sikt. Jeg vil anta at de har kraft nok til å se en tennisball på flere kilometers avstand. De er av en helt annen verden enn de gamle radaren som står å snurrer rundt. Slike er montert også på hurtigrutene og mange andre skip. Hvordan da ikke mannskapet har kunnet se oljetankeren på radarbildet er en gåte for meg. Radaren brukes selvfølgelig kontinuerlig i mørke/tåke og snøbyger med kort sikt. Slik sett har bakgrunnsbelysning ingen betydning for å navigere fregatten 100% sikkert uansett farvann.

Tja, er nok ikke radarer de derre kuplene.

 

På bildet ser du 3 radarer  , 2åpne og en lukket i toppen av masten og en inmarsat kuppel på styrhustaket.

 

Men det er nok en avlytting/radarenhet som er skult i den store kassa på toppen av styrhuset

 

På bildet som står i Aftenposten som er tatt bakfra fregatten så ser du helt tydelig de 2 kupplene på hver side av den store kassen. De 2 kupplene er navigasjons-radarer akkurat som på andre skip,spesielt passasjerskip har slike. De er ett kvantesprang i å gi ett klart radarbilde i forhold til de gamle snurre-radarer. Hva som er inni den store kassen er nok i høyeste grad hemmelighetstemplet,men det er nok sofistikert elektronikk kan man ta høyde for. Så ja,de 2 kupplene på hver side av kassen oppe på KNM Helge Ingstad er siste skrik i navigasjons-radarer!

Bildet ditt er fra 2010 med gammelt utstyr. Nå er det 2 radarkupler på alle fragattene meiner jeg,ihvertfall på Helge Ingstad. Til og med de gamle hurtigrutene har fått slike,de er digitale og kan se selv en kajakkpadler på flere kilometers avstand.

[CXSUB4BA]

Båter som møtes skal vel normalt passere hverandre på styrbord (høyre) side? På illustrasjonstegninger som viser posisjon av Sola og Ingstad ved kollisjon syns jeg Sola har valgt en kurs nært land. Så nært land at det knapt er farbar led for Ingstad mellom tankbåten og land. Hva er normal oppførsel i slike situasjoner? Skal fregatten holde til styrbord for Sola hvor det var trangt å manøvrere, eller velge å gå til babord for Sola hvor det var god plass?

[Nautica]

På bildet som står i Aftenposten som er tatt bakfra fregatten så ser du helt tydelig de 2 kupplene på hver side av den store kassen. De 2 kupplene er navigasjons-radarer akkurat som på andre skip,spesielt passasjerskip har slike. De er ett kvantesprang i å gi ett klart radarbilde i forhold til de gamle snurre-radarer. Hva som er inni den store kassen er nok i høyeste grad hemmelighetstemplet,men det er nok sofistikert elektronikk kan man ta høyde for. Så ja,de 2 kupplene på hver side av kassen oppe på KNM Helge Ingstad er siste skrik i navigasjons-radarer!

De to radardomene er ikke for navigasjon utifra min kunnskap, sannsynligvis til våpenplattformer.

 

Flere grunner for at de sannsynligvis ikke er til navigasjon, ikke fri 360⁰ synsvinkel, refleksjoner fra skrog/flare, forstyrre annet elektronikk grunnet plassering og kanskje strålingsfare.

 

Men jeg kan ha helt feil, så har du noe mer informasjon og hvilken type navigasjonsradarer det er siden det er interessant for meg å få kunnskap om dette.

 

Edit: radome er ikke benevnelse for radar, det er navnet på kuppelen.

Endret 10. november 2018 av Nautica

[Gjest Slettet+45613274]

Her refereres en navigasjonsekspert (fordummet begrep for lærer i navigasjonsfaget) som sier at bakgrunnslys kan ha vært et problem. Altså ikke skipets egen belysning men bakgrunnen (på land).

 

Som nordlysfotograf og hobbyastronom har jeg blitt stadig mer oppmerksom på hvor mange problemer lys om natta skaper. Nå også navigasjon. Fra tidligere har vi problemer for de nevnte hobbyene, nordlysturismen, fuglenes navigasjon og energibruken det medfører å la lampene stå og brenne kontinuerlig gjennom natta. Lys bør styres enten av fotoceller, bevegelsessensor eller mer avanserte metoder. I tråd med energikrav bør man kanskje vurdere å påby aktiv behovsstyrt lysstyring av utendørs faste lyskilder om natta. Altså at man må kunne dokumentere behov for at det står på hele tiden for at man skal få lov til å ha det på hele tiden. Alt lys som kan slåes av i perioder bør pålegges å slåes av i de periodene. Lovendringen bør som vanlig ikke ha tilbakevirkende kraft. Dvs. at man ikke belastes med urimelige ekstrakostnader på eksisterende utendørs lys. Det vil også si at det tar tid før loven begynner å få merkbar effekt i praksis, men jeg tror det er et godt kompromiss med rimelighet for alle parter.

Et av de bedre forslagene jeg har sett. Lysforurensing er noe herk. Med et påbud, handlingskampanjer og kanskje andre tiltak kan dette ha noe for seg.