Abort-debatten: ville du ha blitt født med store handicap og lidelse?

[lada1]

I diskusjonen om abort hevder man gjerne i KrF at de er talsmenn/-kvinner for fostret sine rettigheter. 

Og foreldre skal heller ikke være egoister - for da kommer de til helvete?  

 

*Mine* eventuelle rettigheter som foster er ikke å ha blitt født til et liv med handicap og lidelse. Jeg ville heller ikke ønske å bli født dersom jeg var uønsket. En annen sak er at jeg ønsker rettigheter dersom jeg likevel vokser opp med "utfordringer".

 

Og hva er "naturlig"? Er det "kunstig" å ta foster-diagnostikk? I gamle dager tok man straks livet av barn som ble født med tydelige handicap.  Mine samiske røtter gjorde selvsagt alltid dette. Og det gjør man fortsatt i mange land. Rett i bøtta uten at foreldrene kommer til helvete av den grunn:-) Slik har livet vært. Uetisk å ignorere det?

Endret 14. desember 2018 av lada1

[Camlon]

Jeg ville definitivt ønsket å bli født selv om jeg var uønsket. Forhåpentligvis har foreldrene nok fornuft til å adoptere meg bort til en familie som ønsker meg.

 

Men jeg hadde ikke ønsket å bli født med store handicap. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor KRF er så fokusert på å redde babyer med handicap.

[Atib Azzad]

Det er for å unngå det man kaller ett 'sorterings-samfunn' at man bare føder barn som er innenfor normen.
Folk som fødes med handicap opplever jo seg selv som like verdifulle som folk uten handicap, dermed ser de ikke logikken i at de skal velges bort.
Det religiøse aspektet tilsier vel også at alle fødsler er en gave fra gud, eller noe i den retningen, og da er det vel syndig å gå inn og redigere eller avslutte helligdommen.

 

[hekomo]

Jeg ville definitivt ønsket å bli født selv om jeg var uønsket. Forhåpentligvis har foreldrene nok fornuft til å adoptere meg bort til en familie som ønsker meg.

Ikke jeg. Hvis jeg ikke hadde blitt født hadde jeg jo ikke visst noe uansett. Uønskede barn blir ikke nødvendigvis adoptert bort, men blir med stor sannsynlighet utsatt for omsorgssvikt, og er dermed dømt til et drittliv.

[djgudleif]

Hadde ikke ønsket å bli født uansett.

[PatSharpX]

Ikke jeg. Hvis jeg ikke hadde blitt født hadde jeg jo ikke visst noe uansett. Uønskede barn blir ikke nødvendigvis adoptert bort, men blir med stor sannsynlighet utsatt for omsorgssvikt, og er dermed dømt til et drittliv.

Samme her.

Syns det skal være helt opp til mor/familien å avgjøre om de vil ha barn eller ikke.

[Taurean]

Man kan bruke vitenskap til å se inn i fremtiden for å tilrettelegge best mulig, men ikke for å kutte skjebner. Velger man å sette barn til verden, må man ta høyde for alle eventualiteter, ellers får man la være.

 

Hvordan var det før i tiden? Man prøvde vel å ta vare på handikappede så lenge det var mulig? Selv om det sikkert var mye kortere enn i dag grunnet ressursmangel.

Endret 7. november 2018 av Taurean

[Isbilen]

Før i tiden hendte det at man satte barn ut i skogen, selv friske, hvis man ikke hadde ressurser til å ta vare på dem. (Dette er bare et svar på Taureans spørsmål og ikke noe normativt utsagn.)

Endret 7. november 2018 av Isbilen

[lada1]

Før i tiden hendte det at man satte barn ut i skogen, selv friske, hvis man ikke hadde ressurser til å ta vare på dem. (Dette er bare et svar på det stilte spørsmålet og ikke noe normativt utsagn.)

 

Nei da, jeg prøvde heller ikke "normalisere" det å sette barn ute i skogen  :-) Men det *har* vært normen på en eller annen måte. Og er det fortsatt mange steder.

 

En kan vel lett observere at de fleste "naturfolk", nomader etc - kvitter seg med uføre barn. Også naturen selv aborterer ofte uføre barn. Det er vel først når en begynte med landbruk at en i noe stor grad tok vare på uføre.

 

Bioteknologi/foster-diagnostikk og abort/"tidlig sortering" kan kanskje sees på som en fortsettelse av naturens brutale metode?

 

Jeg for min del - som et tenkt foster - er ikke interessert i å bli født til et liv i uførhet og lidelse og slik bli brukt til å skape  "berikende mangfold" for å tilfredstille enkelte sin overtro :-)

 

Abort/"tidlig sortering" er kommet for å bli fordi en går mot at folk vil ha mer og mer kontroll over sine liv. En kamp mot vindmøller å kjempe mot det.

Endret 7. november 2018 av lada1

[SKAÐI]

Jeg har jobbet på lukket bolig for beboere med sterke psykiske plager men også endel fysiske .

 

Jeg kan med hånda på hjerte si at hvis jeg i mitt liv blir utsatt for ulykke osv, som gjør at mine funksjoner blir såpass nedsatt så håper jeg virkelig jeg heller dør i ulykken. Evt at min familie i fremtiden heller har retten til å "avlive" meg.

 

Så nei, jeg ville ikke blitt født inn i vår verden slik. Men derimot om  man f.eks har en resurssterk nok familie rundt seg, så tror jeg at man kan leve veldig lykkelig med enklere sykdommer som downs osv. Men da bør foreldrene ha valget og bringe et slikt barn til verden, og ikke samfunnet rundt.

 

Heldigvis kan kvinner i Norge reise til vårt naboland og sjekke seg.

Endret 7. november 2018 av SKAÐI

[Isbilen]

Det var mest et svar på Taureans innlegg, men det er nå så. Hvis vi kan trekke noe ut av det at de satte ut (noen ritualiserte det gjennom ofring) selv friske barn i sin tid, er det at det ikke går noe skarpt skille mellom handikappede og "normale" barn, dette ble gjort av ressursknapphet og ikke av hat eller noen instinktiv forståelse av at "dette ikke er liv laget", som sosialdarwinistisk anlagte kanskje ville hevdet. Barn med handikap er i varierende grad ressurskrevende, og de fortsetter gjerne å være det helt til de dør.

 

I dag har vi råd til å ta vare på dem, alle som ett.

For å svare på trådtittel-spørsmålet er jeg ganske sikker på at det er enklere å leve med handikap og lidelser hvis man er født med dem og ikke kjenner til noe annet. Selv folk som har levd gjennomsnittlige, relativt smertefrie liv, kan også venne seg til dramatiske endringer. Det sies at det å bli lam og det å vinne i lotto har en ting til felles, og det er at etter tre uker er du vant til det. Har man ikke levd med slike ting selv, er det vanskelig å vite hva det går an å venne seg til. Selv har jeg tinnitus, det var noen forferdelige måneder sist gang det ble verre, men nå plager det meg ikke det aller minste. Selv det at jeg ikke lenger kan bruke hodetelefoner og øreplugger eller gå på konserter gjør meg noe - sånn er det, ikke noe å gjøre med. Hvis jeg skulle spilt av lyden i hodet mitt til en som ikke er vant til den, ville hen nok synes det var fælt, men jeg er vant til den. Tinnitus er en relativt mild lidelse i de fleste tilfeller, men jeg tror det går an å bli vant til langt verre ting også.

 

Det jeg vil frem til er at det er vanskelig å svare generelt. Jeg tror de aller fleste, selv de med store smerter og begrensninger, ville svart at ja, jeg ville blitt født. Det finnes noen som ville svart nei også - men kan vi da vite at det er på grunn av smertene og begrensningene, eller noe annet?

Endret 7. november 2018 av Isbilen

[lada1]

Kontroll-spørsmål:

 

Du har sjansen til å bli født (på ny) i 2100, men du vil være ufør og lide hver dag. Hva velger du? Jeg ville ikke være i tvil om at jeg ville velge å bli abortert. Jeg ville også prøve/ønske å gjøre det beste ut av det dersom jeg ble født likevel. Jeg ville ikke gå rundt å klage på å bli født.

 

Jeg er ikke redd for ikke å eksistere. Jeg eksisterte ikke for 100 år siden - og det skremmer meg ikke :-) Og jeg eksisterer ikke om 100 år - og det skremmer heller ikke. Det er vel selve døds-prosessen man eventuelt er redd for? Og kanskje er en redd for hvordan det går med pårørende? Dersom jeg visste at pårørende ville få det bra - så ville jeg være mye mindre redd for å dø.

 

Jeg synes at "sortering" på et tidlig tidspunkt er helt OK. Også av egoistiske grunner - som også bør være legitimt.

Endret 7. november 2018 av lada1

[Isbilen]

Men det spørsmålet utvider rammene hinsides utgangspunktet. Jeg tror at hvis "jeg" blir født på ny i 2100 vil jeg ikke huske dette livet, og ikke ha noe sammenligningsgrunnlag. Men det har jeg når jeg ser for meg et fremtidig liv med langt flere smerter enn nå.

Endret 7. november 2018 av Isbilen

[lada1]

Men det spørsmålet utvider rammene hinsides utgangspunktet. Jeg tror at hvis "jeg" blir født på ny i 2100 vil jeg ikke huske dette livet, og ikke ha noe sammenligningsgrunnlag. Men det har jeg når jeg ser for meg et fremtidig liv med langt flere smerter enn nå.

 

Men hva ville du velge? Stå over?

[Atib Azzad]

Jeg er på ingen måte en abortmotstander, vil bare si at tråden vil bli ganske svak om du hele tiden fokuserer på ekstremer, for det er vel ingen som ønsker å lide hver dag?
Det går fint an å bli født med handicap, uten å lide hver dag.

Dessuten blir det jo temmelig metafysisk om man skal diskutere utifra et 'jeg' gestaltet av ett ufødt foster, som står foran ett liv, fullt av lidelse

[Isbilen]

Men hva ville du velge? Stå over?

Umulig å svare på siden jeg ikke vet hvor mye lidelse det var snakk om og i hvilken grad jeg ville være i stand til å takle det. Man kan ha det fint selv om man lider hver dag. Kanskje de som lider hver dag nyter de gode tingene mer enn de som er vant til å ha det greit hele tiden.

[SKAÐI]

snip

 

Jada, men vi får jo ikke sjekke fosteret for eks. kromosomfeil før det er 12 uker, og får ikke ta abort etter det er gått 12 uker.

I dag kan vi heldigvis ta abort også etter 12 uker hvis fosteret er veldig "sykt" det er jo dette vil jo krf fjerne. 

[Atib Azzad]

Jada, men vi får jo ikke sjekke fosteret for eks. kromosomfeil før det er 12 uker, og får ikke ta abort etter det er gått 12 uker.

I dag kan vi heldigvis ta abort også etter 12 uker hvis fosteret er veldig "sykt" det er jo dette vil jo krf fjerne. 

Er dette til meg?

Jeg støtter ikke KRF's forslag.

 

[UriasX]

Man kan bruke vitenskap til å se inn i fremtiden for å tilrettelegge best mulig, men ikke for å kutte skjebner. Velger man å sette barn til verden, må man ta høyde for alle eventualiteter, ellers får man la være.

 

Hvordan var det før i tiden? Man prøvde vel å ta vare på handikappede så lenge det var mulig? Selv om det sikkert var mye kortere enn i dag grunnet ressursmangel.

Hvorfor skal man måtte ta høyde for alle eventualiteter og ta det man får, når teknologien er kommet langt nok til at man kan identifisere sykdommer på et tidlig stadium, avslutte svangerskapet og heller prøve på nytt? 

[herzeleid]

Heller bli født som uønsket og ha en sjanse til et godt liv enn ikke for min del. Jeg tror nok også det er en vanskelig vei å gå, som frisk å tenke seg livet som syk, gitt at de aller fleste både uønskede og funksjonshemmede virker å velge å fortsette livet. Jeg vil tro de aller fleste finner noe som gleder og plager en i tilværelsen.