Tenker jeg riktig? Må man velge samliv?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

I fjor slo jeg og eksen opp. Det var ganske tungt og hjerteskjærende for oss begge. Hun gikk over det mye raskere enn meg og er nå sammen med en av mine beste «venner».

Nå har også jeg kommer over henne og har begynt å tenke på om det egentlig er vits å bli sammen med noen for resten av livet? Er det verdt å tilbringe hele livet sitt på et annet menneske?

Jeg mener at man heller burde fokusere mer på seg selv og ikke være avhengig av noen. Jeg er ferdig med studier og har gjort det veldig bra økonomisk. Hele familien mast om at jeg skal finne meg en kjæreste og slå meg til ro, men det jeg egentlig vil er å oppleve verden, besøke nye steder, tjene penger og bare leve livet helt alene.

Er det riktig at jeg tenker sånn eller virker jeg bare egoistisk?

 

Anonymous poster hash: c018f...a4a

[toro6]

Foreldrene dine vil ha barnebarn og slekten ført videre. :-) Har du søsken som kan ta på seg denne "jobben"?

 

Jeg er enebarn og min onkel har to jenter. Det betyr at hvis jeg ikke får barn, står etternavnet i fare for å forsvinne. Dette KAN jo betegnes som egoistisk av meg..

[Taurean]

Dette er ganske fundamentale greier du reflekterer over.

 

Det er tydelig at dette har såra deg litt og kanskje svekket troen på femtiden litt, siden du kontemplerer å ikke stifte familie.

 

Jeg vil ikke si det er egoistisk å velge å leve et liv i fred og fordragelighet, særlig ikke når man jobber og bidrar som du gjør. Du står helt fritt til å disponere ditt liv og din fritid akkurat som du vil, og uten sosial stigmatisering fra noe hold.

 

Det er jo naturlig for foreldre å ønske at sine voksne barn skal få barn selv, men jeg mener det er mer egoistisk å presse barna til å få partner og barn, enn å oppfordre til fri vilje og selvstendighet. De burde heller støtte deg uansett, og la seg ta dine egne valg. Men dette krever at de har blitt vist denne holdningen selv av sine foreldre og rollemodeller, og det er ikke alltid tilfelle. Derfor må du -alltid- tenke selv.

 

Det du bør reflektere over er hva du potensielt går glipp av. Sjansen til å bli en god far, skape et dynamisk hjem, se barna vokse opp, ta del i og følge deres utvikling. Vise dem hvor solid du kan være selv om ting går skeis. Det vil være en større belønning enn veldig mye annet.

 

Ett siste poeng er at du er heldig. Du er født inn i det beste landet i verden å bo i. Du burde ta det med i beregningen. Det er tilnærmet uendelige muligheter, og det ville jo være litt synd om du som virker solid kaster bort sjansen til å skape noe bærekraftig bare på grunn av et samlivsbrudd.

 

Du kan ikke styre andres reaksjoner og instinkter, men du kan styre -dine- reaksjoner og instinkter. Legg fokuset i det, stak ut en ny kurs og prøv på nytt helt til du får det som du vil ha det. Husk at du kan endre kurs og kompassretning når som helst. Du styrer skipet. Alt er alltid så fast og så flytende som du vil, du styrer ditt liv, livet styrer ikke deg. En kaptein som gir opp står i fare for å bli offer for livets stormer og bølger. Man må aldri gi opp.

[DukeRichelieu]

Er det riktig at jeg tenker sånn eller virker jeg bare egoistisk?

 

 

Og hvorfor er det galt å være egoistisk? Hvis familien din maser på deg om å gjøre det ene eller det andre - er ikke det egoistisk fra deres perspektiv?

 

Lev livet ditt for din egen del og gjør det du har lyst til med livet ditt, så lenge det ikke går på bekostning av andre. 

 

Som mann er det generelt heller ingen hastverk med å etablere seg eller få barn. Kanskje finner du også ut at du ønsker det etter du har gjort de tingene du har lyst til.

[Corp Por]

Jo eldre man blir desto mindre blir utvalget av kvinner å velge mellom.

Samt de man senere finner som oftest vil ha egne barn fra før.

 

Siden du tydeligvis var sammen med et kvinnfolk som hopper fra menn til menn innad samme vennekrets tolker jeg det slik at derr er ganske unge og har plenty med tid til å finne ut hva du vil.

 

Folk er forskjellige og prioriterer annerledes i forskjellige faser i livet.

[Pliscin]

Det trenger ikke å være så låst og forpliktende å være i et langvarig forhold som du tror, men grensene er selvfølgelig opp til hver enkelt å fastsette. Den situasjonen du er i nå trenger heller ikke å være et veivalg som du må stå for resten av livet, alle har sine faser og perioder i livet der de vil utforske og prøve noe nytt.

 

Det er ingen fasit på det du spør om, og det heller ingen som kan si hva som er riktig for deg. Samfunnet er i endring hele tiden, og det som lønner seg i dag, trenger ikke å være det samme som for 20 år siden, eller 20 år frem i tid.

 

Det virker uansett som at du er ung og vil oppleve livet, så da vil jeg anbefale at du gjør det. Mange sier at reise og opplevelser før man etablerer seg er sunt, slik at man får "rast fra seg". Man får nye inntrykk, nye perspektiv på ting, kjenne litt på hva livet har å by på. Disse følelsene og eventyrlysten på sitt verste gir seg som regel etter at man har fått opplevd en del.

 

Du sier at du har en utdanning, så kanskje kan du finne jobb og arbeid på plasser som gir deg nye opplevelser også, iallefall må du oppi dette prioritere karriere og jobb. Kjærligheten er ikke noe du bør oppsøke og prioritere fremfor dette, men la den heller få komme etterhvert. Om noen år så kanskje du finner den, og når den tid da kommer, så vil nok etablering og familiestifting komme høyere i kurs, og kanskje du til og med vil synes det ikke er så verst. Da kan man videreføre sine erfaringer og opplevelser, og stille sterkt som en god forelder eventuelt.

Endret 5. november 2018 av Pliscin

[G]

Det trenger ikke å være så låst og forpliktende å være i et langvarig forhold som du tror, men grensene er selvfølgelig opp til hver enkelt å avgjøre. Den situasjonen du er i nå trenger heller ikke å være et veivalg som du må stå for resten av livet, alle har sine faser og perioder i livet der de vil utforske og prøve noe nytt.

 

Det er noen utfordring, som økonomi. Bor man i sammen så har man gjerne vendt seg til stabil økonomi. Det er også mange som har verdier og også folk rundt en som prakker på en verdier, som så gjør at man ikke bare bare kan få til avtaler med hvem som helst, og familie rundt.

 

Er samfunnet i ferd med å bli bestående av en gjeng promiskuøse narsissister?

[Ingeniør]

Det dårligste opplegget er å begynne å stresse med å skaffe seg et forhold basert på hva andre folk mener og forventer.

Trives du godt eller best alene, kjør på.

[Pliscin]

Det er noen utfordring, som økonomi. Bor man i sammen så har man gjerne vendt seg til stabil økonomi. Det er også mange som har verdier og også folk rundt en som prakker på en verdier, som så gjør at man ikke bare bare kan få til avtaler med hvem som helst, og familie rundt.

 

Er samfunnet i ferd med å bli bestående av en gjeng promiskuøse narsissister?

Jeg mente ikke nødvendigvis at man tøyer grensene så langt at man har et åpent forhold, det er heller ytterste konsekvens. Men selv om man har en kjæreste, og bor i lag, så kan man også reise og oppleve livet. Man må bare komme til enighet om man vil sende partnere på guttetur/jentetur, alene eller reise i lag. Jeg tror også at om man vil holde sammen som par lenge, så må man gi hverandre frihet, for at den andre ikke skal følge seg låst i forholdet. At dere sammen deler økonomi kan både være en fordel og en ulempe. Man må "alltid" bidra til felleskassa, men så deles også kostnadene.

 

Men om man har et ønske om å være alene enten for en stund, eller resten av livet, så er det ingen som tvinger noen til å være i et forhold. La ting komme etterhvert i stedet for å henge seg opp i for mye slikt. Naturen går sin gang, og det som føles og er mest naturlig vil etterhvert komme sigende på enhver.

[G]

Jeg har selvsagt ikke "temperaturen" på norske samliv/ekteskap for meg. Men tenker som så at på en god del forhold så forventes troskap i gode og onde dager. Så kan en diskutere skilsmisserater så mye man vil. Er man i lag med et menneske som kjører svart-hvitt på utroskap så vet man også hva man forholder seg til. Gråtone-samliv gir noe mer rom for at friksjon kan oppstå.

 

Jeg tenker at dersom motparten du lever i lag med forteller deg at du plutselig er mindre verdt (har falt i verdi) så er det noe alvorlig galt. Også har man dette med at man ikke vil kunne greie å innrømme overfor seg selv at det er så ille som det er blitt, nokså lenge i etterkant at meldingen er klar og tydelig.

[coffeee]

Du kan lese mer om MGTOW (men going their own way) som er en filosofi mange moderne menn velger å følge.

 

Den eneste grunnen for å være eksklusiv med noen, er dersom du skal ha barn. Ellers gir det liten mening. Som mann i alderen rundt 30 med bra jobb, stort nettverk og interessante hobbyer så er det perfekt å være singel. Mange jenter i slutten av 20-åra som har mistet gløden og skjønner at det begynner å haste ivrer etter å imponere deg med wifey-egenskapene sine og lager middag for å selge seg inn, mens du kan hooke opp med 20-åringer via byen eller Tinder dersom du ønsker det, samtidig som du fokuserer på å bygge formue og dyrke fritidsinteresser.

Endret 5. november 2018 av coffeee

[G]

Trådstarter har allerede en erfaring med å ha et forhold.
 
Det blir vel ikke rare greiene med ONS, annet enn å få prøvd forskjellig. Må vel bli litt tomt liv i lengden (jeg vet ikke)? Andre som er bastet og buntet inn i et lengre forhold har vel alltid litt lyster om å bli en gladlaks igjen. For enkelte så er ikke stabilitet viktig nok, og for andre så ryker et forhold over småting.
 
Så har en den fordomsfrie som peiser på som ungkar, og hvor lenge de skal bli sleipe og vonde å fange. Men, det må vel komme et spørsmål opp i hode om de ikke er helt egosentriske, at de bør si fra om at de ikke er ute etter å binde seg i et langvarig forhold?
 
Spørsmålet blir vel også hvor villig kvinnene er med løssluppenheten, når mange av de nok ønsker seg et forhold, som så kanskje fører til en familie med barn. Det vil jo nødvendigvis bli en begrenset aldersgruppe mannegrisen kan holde koken med, og til slutt så innhenter alderen dem også. Selv om nok sjarm, plastisk kirurgi, hårfarging kanskje kan få dem til å vare lengre. Har man noen manneversjoner av "Cher" f.eks.? (hun er jo skikkelig dradd og stiv i ansiktet)

Mannen har vel også den fordel, at så lenge det finnes nok kontanter å hente ut av han så ser yngre kvinner litt oppover aldersstigen der..
 

Født 1946, 72 år gammel i dag
Har silikoninnlegg i kinnene går det rykter om.

Endret 5. november 2018 av G

[BuffyAnneSummers]

Hah ja dra frem en kvinne som har mer plastikk i trynet sitt enn det de har på nærmeste rema 1000. Folk som har råd til å operere fjeset sitt og som gjør det ender ofte opp med å se ut som søppel (spess når de blir eldre), er grenser for hvor mye plastisk kirurgi kan gjøre. 



Nigella Lawson er født i 1960.

De her er like gamle:

Endret 5. november 2018 av BuffyAnneSummers

[coffeee]

Trådstarter har allerede en erfaring med å ha et forhold.

 

Det blir vel ikke rare greiene med ONS, annet enn å få prøvd forskjellig. Må vel bli litt tomt liv i lengden (jeg vet ikke)? Andre som er bastet og buntet inn i et lengre forhold har vel alltid litt lyster om å bli en gladlaks igjen. For enkelte så er ikke stabilitet viktig nok, og for andre så ryker et forhold over småting.

 

Så har en den fordomsfrie som peiser på som ungkar, og hvor lenge de skal bli sleipe og vonde å fange. Men, det må vel komme et spørsmål opp i hode om de ikke er helt egosentriske, at de bør si fra om at de ikke er ute etter å binde seg i et langvarig forhold?

 

Spørsmålet blir vel også hvor villig kvinnene er med løssluppenheten, når mange av de nok ønsker seg et forhold, som så kanskje fører til en familie med barn. Det vil jo nødvendigvis bli en begrenset aldersgruppe mannegrisen kan holde koken med, og til slutt så innhenter alderen dem også. Selv om nok sjarm, plastisk kirurgi, hårfarging kanskje kan få dem til å vare lengre. Har man noen manneversjoner av "Cher" f.eks.? (hun er jo skikkelig dradd og stiv i ansiktet)

 

Mannen har vel også den fordel, at så lenge det finnes nok kontanter å hente ut av han så ser yngre kvinner litt oppover aldersstigen der..

Unge jenter er ikke så stor grad ute etter et forhold. Unge urbane jenter i dag vil ri kuk-karusellen så lenge de greier, og mange som har blitt pumped & dumped av gutter/menn med en seksuell markedsverdi langt over sin egen går rundt med en forestilling om hva slags partner de fortjener/bør kunne oppnå, som er meget virkelighetsfjern. Ikke glem at for unge jenter i dag så er kvalitetskuk bare noen tasteklikk unna. Tenk om du kunne ligge på en app som Tinder og når som helst bare bestemme deg for hvem av alle der inne du ønsket å ligge med? Du hadde jo aldri ønsket å gå inn i et eksklusivt forhold med noen. På dette området har det skjedd mye bare de siste 10-15 årene. 

 

Dette bildet av "manngegrisen" som du kaller det som bare vil ha sex, mens jenta er litt forsiktig og stakkarslig, og holder tilbake og bare ønsker sex med en som vil ha henne for noe mer, er veldig utdatert.

Endret 5. november 2018 av coffeee

[G]

Det har du sikkert litt rett i. Men du vil også finne kvinner som kun er ute etter varige forhold på datingsidene. At datingsidene er blitt bestillingssider (for sex-utveksling) har jo med løssluppenheten å gjøre. Du finner også gifte kvinner litt oppi årene som frekventerer nattklubber, som ønsker seg ONS. Dette må jo være kjedelig for "den trofaste mannen" hun har, dersom hun ikke er åpen om at hun har spredd beina.

Endret 5. november 2018 av G

[Tharos.]

Har du lyst til å reise og oppleve verden, så gjør du det. Det er i bunn og grunn ingen fasit, selv om mange velger å følge "motorveien" for hvordan man skal leve livet. Det er mye fint å oppleve på sideveiene også, slik jeg ser det.

[€uropa]

Har man noen manneversjoner av "Cher" f.eks.? (hun er jo skikkelig dradd og stiv i ansiktet)

 

Den typen her. Men han er nok ikke interessert i kvinner.

 

[En Gedi]

Hei!

I fjor slo jeg og eksen opp. Det var ganske tungt og hjerteskjærende for oss begge. Hun gikk over det mye raskere enn meg og er nå sammen med en av mine beste «venner».

Nå har også jeg kommer over henne og har begynt å tenke på om det egentlig er vits å bli sammen med noen for resten av livet? Er det verdt å tilbringe hele livet sitt på et annet menneske?

Jeg mener at man heller burde fokusere mer på seg selv og ikke være avhengig av noen. Jeg er ferdig med studier og har gjort det veldig bra økonomisk. Hele familien mast om at jeg skal finne meg en kjæreste og slå meg til ro, men det jeg egentlig vil er å oppleve verden, besøke nye steder, tjene penger og bare leve livet helt alene.

Er det riktig at jeg tenker sånn eller virker jeg bare egoistisk?

 

Anonymous poster hash: c018f...a4a

Selvfølgelig må du ikke noe som helst! Du velger det som er best for ditt liv, hva du ønsker og ingen kan overprøve deg på det.

Det er ikke noe egoistisk med det! Det verste du gjør er å gjøre noe du ikke kan gjennomføre og leve med, det går alltid ut over andre mennesker som har sine forventninger når du binder deg til de, og egentlig ikke vil noe alvorlig med det.

Jeg for min del er er der du er nå! Etter et lengre forhold, men jeg er åpent for et nytt forhold i fremtiden om jeg treffer den rette! Men da skal det være den rette! Nå lever jeg slik du ønsker! Jeg reiser en del, til steder jeg vil se. Men uten noen ved min side, ingen å ta hensyn til hverken når det gjelder reisemål eller sikkerhet for andre en meg selv.

Det gjør at jeg får se deler av verden som jeg aldri ellers aldri ville fått sett, men om jeg treffer den rette personen i livet mitt som jeg klaffer med fysisk og psykisk setter jeg dette foran ethvert reisemål. Slik tenker jeg, du er ikke egoistisk på noen måte om du prioriterer annerledes.