Skilsmisse, endring av eierbrøk, ugyldig utlegg

[Star Fox]

Har en litt problematisk sak om jeg trenger noen synspunkter om.

 

A og B var gift og kjøpte et hus. Belåningsgraden var 100%.

Skjøtet stiller A og B med eierbrøk på 50/50.

Avtalen dem i mellom var at de skulle betale ned på lånet sammen.

Noen måneder etter går de fra hverandre og det ender opp med skilsmisse.

 

Fem år etter er boet enda ikke skiftet. Helt siden huskjøpet ble gjort har A betalt lån, forsikring, strøm m.m. alene.

 

En av Bs kreditorer har tatt utlegg i Bs ideelle andel av huset A og B kjøpte sammen.

----------------------------------

Nå lurer jeg på hvordan dette skal løses.

 

Når det kommer til utlegget til Bs kreditor, er jeg av den oppfatning at det må anses ugyldig etter ekteskapsloven § 72. B tok opp gjelda som det er gjort utlegg for etter skjæringstidspunktet og felleseiet er enda ikke gjort opp.

 

Jeg er videre av den oppfatning av at eierbrøken på huset kan kreves endret etter sameieloven § 2. Spesielt med tanke på at B ikke har holdt sin del av avtalen når det kommer til nedbetaling av lån, og betaling for forsikring og strøm m.m.

 

Så nå lurer jeg på, hvordan skal dette gjøres mtp. prosess? 

 

Objektiv kumulasjon av sakene angående ugyldig utlegg (eventuell også subjektiv kumulasjon hvis utleggstaker må saksøkes i tilegg) og endring av eierbrøk? For så å begjære offentlig skifte? Jeg regner med at skiftet ikke kan kumuleres med de to andre sakene? 

 

Grunnen til at jeg tror det er best å endre eierbrøk før skiftet, er at jeg er redd for at Bs kreditorer rett etter skiftet vil ta utlegg i Bs (nåværende) ideelle halvdel jf. skjøtet på nytt.

Endret 4. november 2018 av Star Fox

[Corp Por]

Nå er ikke jeg god på dette her men jeg kommer med en anekdote fordi jeg antar det kan ha relevanse for deg.

 

Jeg eide hus sammen med eksen. Jeg overtok hennes 50% nå vi gikk ifra hverandre. Når vi gikk ifra hverandre og jeg sendte inn søknad til kartverket må en eller annen varselslampe gått av hos en instans og det ble tatt pant i hennes eierandel før den ble overført til meg. Jeg ble aldri informert om dette, fikk aldri noe brev og fikk dermed sjokk når megler informerte om dette når jeg skulle selge noen år senere.

 

Jeg tok kontakt med kreditor som ikke ville gi meg noen info vdr hva dette gjaldt siden kravet ikke var rettet mot meg selv om det var rettet da mot eiendommen jeg eide.

 

Jeg tok kontakt med banken som tok opp kontakt med statens innkrevingssentral.

Vi lagde en erklæring hvor banken bekreftet at all finansiering av boligen var gjort av meg og at jeg aldri hadde fått vite om dette kravet.

 

Med bankens hjelp ble panten opphevet og kravet ble flyttet direkte over mot eksen slik at jeg ikke fikk noen økonomisk rammevirkning av den biten. Hun hadde ingen sikkerhet så dette ble antagelig gjort kun ved hjelp av god dialog fra bankens side og deres jussavdeling som ble innblandet.

 

Kanskje ikke hjelpsomt for deg, men kanskje et brukbart tips.

[krikkert]

Prosessuelt sett må utlegget påklages (tvfbl § 5-16). Parter i denne saken er kreditor og skyldnerektefellen. Fastsettelse av eierbrøken er et ordinært søksmål. Partene her er ektefellene. Disse to sakene kan ikke kumuleres - den ene saken skal gå etter saksbehandlingsreglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 6 og den andre saken etter småkravsprosess-/allmennprosessreglene i tvisteloven kapittel 9 og 10. (Men dersom du får den overført til allmennprosess etter tvfbl § 6-6 kan de kumuleres, dette er dog usannsynlig.)

 

Det kan for øvrig være grunn til å reise spørsmål ved om skiftet er avsluttet eller ikke. Lang tids passivitet kan tilsi at skiftet er avsluttet ved konkludent adferd.

 

1) Begjær offentlig skifte.

2) Begjær at tingretten utferdiger og tinglyser erklæring om at boet står under tingrettens behandling som skilsmissebo, jf. TGLA-1965-16. Dette er vern mot utlegg (men ikke konkurs!)

3) Reis skiftetvist om eierbrøken. Eierbrøken blir da rettskraftig avgjort før boet utloddes og skiftet avsluttes.

 

(PS: Sameigelova § 2 hjemler ikke et krav om å endre en sameigebrøk som følger av avtale eller andre særlege rettshøve. Det er en legalpresumsjon.)

Endret 4. november 2018 av krikkert

[Star Fox]

Prosessuelt sett må utlegget påklages (tvfbl § 5-16). Parter i denne saken er kreditor og skyldnerektefellen.

B er ikke interessert i å få fjernet utlegget i eiendommen. Kan A gjøre noe for å få det bort? Eller faller det bort når eierbrøken endres?

Endret 4. november 2018 av Star Fox

[krikkert]

A kan klage over utleggspantet så lenge det ikke er begjært tvangsdekning, jf. tvfbl § 7-26 jf. § 5-16. Ekteskapsloven § 72 gir A her rettslig interesse i å klage, ettersom bestemmelsen gir A dekningsprivilegium mot senere utleggssøkende kreditorer.

 

A kan selvsagt også bruke bestemmelsen defensivt ved en eventuell sak om tvangsdekning - et utleggspant er ikke bindende for tingretten i det hele tatt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 6-4 annet ledd.