Min første lønnsforhandling

[Gjest Slettet-JWlLR8]

Hei,

 

Jeg er litt ny i arbeidslivet, og er på min første fulltids “voksen jobb”. Jeg tror de som ansatte meg tvilte litt på min evne siden jeg var så fersk ut av universitetet, og det resulterte i at jeg fikk en del mindre i årslønn enn det jeg hadde håpet på.

 

De forsikret meg derimot om at jeg skulle få mulighet til å diskutere lønnen min etter prøvetiden min (8 måneder! Lengste prøvetiden jeg har hørt om...) var over. Det står tilogmed i kontrakten min!

 

Prøvetiden min gikk ut for 3 dager siden nå, og det var ikke akkurat sånn at sjefen hoppet på meg for å diskutere lønn...

 

Forventes det her at jeg tar insjativ til å diskutere dette?

 

Jeg vet at de andre ansatte har en årlig tid de diskuterer lønsøkninger, men jeg antok at jeg skulle gjøre dette etter prøvetiden min, og ikke neste år når de skal diskutere det igjen?

 

Er det slik at de kan sette lønnen min NED i en lønnsdiskusjon? Ned fra det jeg allerede har liksom?

 

Teite amerikanske dramaserier har lært meg at det er lurt å gå litt høyt om de ber meg foreslå en ny lønn ettersom de sannsynligvis kommer til å fåreslå noe lavere. Er dette riktig, eller bør jeg komme inn å be om den lønnen jeg mener jeg fortjener og anta at det ikke blir noe “pruting”?

 

Beklager vis dette er litt dumme spørsmål, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette

 

Tusen takk for alle svar!

[BertNaked]

Om det er slik du skriver initiativ, så hadde heller ikke jeg hoppet på deg for å snakke lønnsøkning.

[The Avatar]

Det er ikkje lovleg å avtale lenger prøvetid enn 6 månedar jmf. AML § 15-6 pkt. 3. Men det er det uansett ikkje så mykje meir å gjere med no.

 

Kva står spesifikt i kontrakten din? Sidan lønn etter prøvetida er eit eige punkt så reknar eg med at det også står noke meir der?

Er det samtale, drøfting eller forhandling som du har avtale om etter prøvetida? Ofte vil det då også stå eit eller anna om kven som skal ta initiativet.

 

Kva som er best for deg reint strategisk kjem litt ann på din arbeidssituasjon.

Ein ulempe for deg er at no når prøvetida er over så har du vanleg oppsigelsestid (ofte tre månedar) og ikkje berre 14 dagar. Dette gjer at dersom du ikkje får meir lønn no etter prøvetida, så er du kontraktsforplikta til å jobbe i tre månedar til, tellande frå neste måned.

Du er derfor i ein dårligare situasjon til å sette hardt mot hardt, hadde du forhandla ny lønn for fire dagar sidan så hadde du hatt det forhandlingskortet at du kunne krevd mykje høgare lønn under trusselen om at dersom du ikkje får høgare lønn så pakker du sakene dine og er ute av kontoret om to veker.

Samtidig har du no den fordelen av at arbeidsgiver heller ikkje kan seie deg opp med berre 14 dagars varsel dersom du blir for kravstor.

 

 

Med lønnsdiskusjon så reknar eg med at du meiner lønnsforhandling?

I teorien så kan ein gå ned under lønnsforhandlingane, litt avhengig av kva andre avtaler ein eventuell er bundne av som f.eks. tariffavtale. Men i praksis er det å gå ned i lønn heilt uhøyrt, svært uvanleg og vanlegvis eit grunnlag for arbeidsrettsak på grunnlag av at arbeidsgiver har misbrukt sitt styrkeforhold som den sterkaste part i forhandlingane.

Riktignok finnes det unntak, men det er i all hovedsak knytta til at du får endra stilling/arbeidsoppgåver eller som eit tiltak der alle er enige i at alle går ned i lønn for å unngå at enkelte mister jobben.

 

 

Reint forhandlingsmessig så må du sjølv vurdere din strategi utifrå korleis du trur motparten vil reagere. Forhandlingar er ein prosess som liknar svært mykje på pruting, så det kan være ein idé å gå hardt ut for deretter å ha ein del å gå på etterkvart som du reduserer ditt krav ned til eit nivå som arbeidsgiver kan godta. Ulempen med denne måten å gjere det på er at det kan tolkast som useriøst dersom ditt krav er alt for stort, og du kan risikere at arbeidsgiver går lei av å forhandle før dere kjem til enigheit om ei ny lønn.

Eit anna alternativ er du kjem med eit krav som er på nøyaktig det du meiner du må ha, og at du då heller har ein strategi på å ikkje redusere kravet ditt, eller på å kreve at du får andre fordelar kvar gong du går med på å senke lønnskravet ditt.

Eller du kan forholde deg langt meir passivt der du kjem med eit moderat lønnskrav og raskt godtek det som arbeidsgiver tilbyr deg utan vidare forhandling.

 

Kva linje du skal legge deg på må du sjølv vurdere.

Husk uansett på at du aldri må stille krav som du ikkje er forberedt på følge opp. Ikkje påstå at du leverer oppsigelse dersom du ikkje får viljen din utan at du også er forberedt på å gjere alvor ut av trusselen.

Husk at dersom alt går etter planen så skal du også ha framtidige lønnsforhandlingar med den same arbeidsgivaren.

 

 

 

Og som alltid når det er snakk om arbeidsforhold, så vil eg anbefale deg å fagorganisere deg i ei passande fagforening.

Då vil du få hjelp som er tilpassa din spesifikke situasjon frå både lokale tillitsvalgte og sentrale advokatar.

[-Night-]

Vell du skal etter regerlverket ha en lønnsvurdering etter 3mnd, etter du ble ansatt og nå ny etter du ble fast. 

[Salvesen.]

Vell du skal etter regerlverket ha en lønnsvurdering etter 3mnd, etter du ble ansatt og nå ny etter du ble fast. 

 

What, hvor står dette i AML? altsø lønnsvurdering etter 3 måneder? aldri hørt om. 

[*NORGE*]

Vell du skal etter regerlverket ha en lønnsvurdering etter 3mnd, etter du ble ansatt og nå ny etter du ble fast. 

 

 

What, hvor står dette i AML? altsø lønnsvurdering etter 3 måneder? aldri hørt om. 

 

"Regelverket" er nok her tariffavtalen. De har til dels slike bestemmelser (akkurat denne lukter en del av Statens personalhåndbok), men "skal" her forutsetter jo arbeidsgiver er bundet av en slik avtale... 

[Salvesen.]

"Regelverket" er nok her tariffavtalen. De har til dels slike bestemmelser (akkurat denne lukter en del av Statens personalhåndbok), men "skal" her forutsetter jo arbeidsgiver er bundet av en slik avtale... 

 

Ja det gir absolutt mening! 

[Gjest Slettet-Mnmu8bXnRB]

Det er nok dessverre ikke vanlig at arbeidsgiver kaster penger etter deg om du er en vanlig lønnstaker. Jeg har alltid tatt det jeg har fått tidligere og i mange år i min forrige jobb var det sjeldent snakk om lønnsjustering og aldri noe forhandling uten man selv ba om det. 

 

Etter mitt første år som ansatt etter en høyere grad fikk jeg noe uventet en vanlig tariffjustering tilsvarende noen magre prosent. Helt uavhengig av min innsats og faglige utvikling. Denne gangen bestemte jeg meg for å for en gangs skyld være litt frempå, så jeg godtok ikke umiddelbart tilbudet til min arbeidsgiver og spurte retorisk om det faktisk var slik at jeg fikk en fast justering uten noen omtanke for hva jeg ellers hadde gjort for firmaet. 

 

Endte med å få kr 15 000 mer og en innrømmelse av at første tilbud kanskje var litt lavt og at jeg hadde gjort en solid innsats for firmaet. 

 

Bottom line: Du får sannsynligvis ingenting uten du ber om det. Samtidig må du kanskje ha et grunnlag for å forhandle. Har du andre alternativer? Føler du at jobben og innsatsen du har gjort er så god at du kan forsvare mer lønn? 

 

For min del følte jeg det var helt meningsløst at lønnen min i praksis skulle bli justert for inflasjon etter en fastsatt sats/landsgjennomsnitt uten at min innsats og faglige kvalifikasjoner så ut til å være en faktor overhodet. 

Endret 4. november 2018 av Slettet-Mnmu8bXnRB