Eiendom der grunneier er død

[AnonymDiskusjon]

Jeg har en problemstilling der grunneier av en eiendom som jeg bruker er død. Jeg vil gjerne få kjøpt eiendommen, men er usikker på fremgangsmåten.

Jeg skjønner naturligvis at etter arvelova er det livsarvingene eller videre i blodslinjen som er rettighetshaverne til eiendommen. De som evt. eier eiendommen har dog ikke tinglyst eierskifte. Med videre slik jeg har forstått er det veldig vanskelig å kartlegge hvem som formelt eier eiendommen. 

Kort om arvelateren: Ingen barn, men søsken med masse barn/barnebarn.

Det er snakk om en veldig gammel tomt som er langt fra nærmeste bebyggelse. Kan sees på som en "hyttetomt" på folkemunnen

Hvilken muligheter ligger til grunn for å få kjøpt eiendommen. Evt. noen andre forslag.

Anonymous poster hash: 0eafc...337

[Falkeblikk]

Etter arveloven er livsarvinger i første rekke barn og ektefelle. Uten dette, er neste rekke foreldre. Er de borte vil det være søsken som arver, og hvis ett eller flere søsken er borte, vil deres barn arve den delen de skulle hatt.

 

Hvis dødsfallet har skjedd nylig, er det antagelig et boskifte i gang. Kontakt en av arvingene og legg frem din sak, og hør hvem som er bobestyrer. Dette kan være en advokat eller en av arvingene. Sannsynligvis kan eiendommen selges fra dødsboet hvis alle arvinger er enige, og salgssummen vil da fordeles. For arvingene kan det være en fordel at eiendommen selges før den overføres på en arving, da salget ellers vil kunne utløse skatt. Dersom en arving overtar en eiendom som arv, er dette skattefritt, men hvis arvingen selger den videre, og ikke har bodd der ett av de to siste år for helårsboliger eller brukt den fem av de siste åtte år for fritidsboliger, må arvingen skatte 27% av differansen mellom det den blir solgt for og det arvlateren opprinnelig kjøpte den for.

[krikkert]

Første skritt er å kontakte tingretten. Tingretten vil ha opplysninger om boet er tatt under offentlig skifte (og evt. hvem som er bobestyrer) eller om boet er overlatt til privat skifte (og hvem som er bemyndiget).

 

Det er mulig du kan finne noe av den samme informasjonen ved å søke i Norsk Lysingsblad, hvis det er utstedt proklama.

 

Hvis boet er under offentlig skifte kontakter du bobestyrer med et tilbud. Hvis boet er under privat skifte må du kontakte de som er bemyndiget etter skifteattesten.

[AnonymDiskusjon]

Alle dødsfall som skjer i Norge rapporteres til tingretten. Dersom avdøde ikke hadde livsarvinger, og det ikke er opprettet testament, er arvingene søsken om foreldrene er døde. For å finne ut av dette, er det enkleste å kontakte tingretten, men det kan være at tingretten ikke har lov til å komme med opplysningene dersom du ikke er part i saken. Det blir en vurdering saksbehandler tar der og da. Et privat skifte har en frist på 60 dager fra dødsfallet ble meldt, offentlig kan pågå i årevis om man ikke blir enige.

 

Anonymous poster hash: 9f6aa...9dd

[krikkert]

Det finnes ingen frist for å gjennomføre et privat skifte, men beslutningen om at det skal skiftes privat må (som hovedregel) tas og meddeles tingretten innen 60 dager. Det er som regel kurant å få fristforlengelse (f.eks. fordi proklamafristen fortsatt løper).

 

Konsekvensene av å bryte fristen er kun at tingretten får adgang til å åpne offentlig skifte, det vil regelmessig først gå noen tid før offentlig skifte åpnes fordi man skal være sikre på at arvingene ikke vil skifte selv, jf. Justisdepartementets rundskriv G-203 pkt. 6.6.2.

[AnonymDiskusjon]

Det finnes ingen frist for å gjennomføre et privat skifte, men beslutningen om at det skal skiftes privat må (som hovedregel) tas og meddeles tingretten innen 60 dager. Det er som regel kurant å få fristforlengelse (f.eks. fordi proklamafristen fortsatt løper).

 

Konsekvensene av å bryte fristen er kun at tingretten får adgang til å åpne offentlig skifte, det vil regelmessig først gå noen tid før offentlig skifte åpnes fordi man skal være sikre på at arvingene ikke vil skifte selv, jf. Justisdepartementets rundskriv G-203 pkt. 6.6.2.

Tingretten utstedter ikke skifteattest eller uskifteattest før det er gått 60 dager om ikke arvingene ber om det og er enige om det. Dødsfallssakens dokumenter samles i en mappe, legeerklæringen på dødsfallet hemmelighetsstemples og fristen stemples på de. Om de ikke skifter etter §80, vil de overta avdødes formue og gjeld og proklama er da ikke nødvendig. Offentlig skifte er det arvinger som ber om dersom det er arvinger, og da er proklama med. Dersom det ikke er arvinger eller arvinger ikke vil overta privat eller ved §80, blir det et såkalt «flytende bo» hvor det ikke blir skiftet og etter et visst antall år tilfaller det staten om arvinger ikke kan oppspores i disse årene. Er det ingen kjente arvinger, vil det oppnevnes bobestyrer til å ta seg av skifte. Ved testamente er det testamentfullbyrder som tar seg av den biten. Tingretten skal være nøytral mot alle parter. De sender kopi av testamentet ved dødsfall og informasjon om dødsfall til arvingene og er de uenig i dette, må de kontakte advokat selv.

 

Anonymous poster hash: 9f6aa...9dd

[krikkert]

Det stemmer at tingretten ikke utsteder attest før etter 60 dager med mindre samtlige arvinger er enige om det, men det er perifert i forhold til det du sa innledningsvis, som er at "et privat skifte har en frist på 60 dager fra dødsfallet ble meldt". Dette kan forstås som at et privat skifte må gjennomføres innen 60 dager, noe som er galt.