Aksjefond og avkastning

[nirolo]

Langsiktig sett så bør du kjøpe deg inn mer i aksjefondene når de er på billigsalg slik som de er i øyeblikket. Da markedet har gått noe surt en kort stund nå. Ellers så kan du f.eks. småselge deg ut når det har godt bra en stund, og håpe på at det blir sure dager (hvor du får anledning til å kjøpe deg inn igjen rimeligere), fordrer at du følger godt med på markedene og verdensbildet Trumps handelstrussler, renter, oljepris, med mye mere vil jeg tro.

 

 

Tipset ditt til en hobbysparer er å time markedet? Det høres ikke ut som en god strategi.

 

Dvs hvis man faktisk klarer å time markedet, så er det bra, men sjansen for å klare det er liten.

 

Hvordan vet du at ting er på billigsalg nå? Det kan godt falle videre og ta 13 år før det er tilbake der det er nå.

 

Hvordan vet man når en top nærmer seg? Aksjemarkedet har steget, mer eller mindre kontinuerlig, siden finanskrisen. Hvorfor har ikke en rekke tidspunkter fram til nå vært en topp? Hvorfor er evt nå en topp?

 

Hele poenget mitt er at timing av makedet ikke lar seg gjøre for hobbyspekulanter.

[Vaniman]

Det der er det ingen direkte fasit på. Det kommer helt an på temperaturen i aksjemarkedet, hvilken aksje/aksjefond. Hvilken type lånerente du har. Lån er forutsigbart, aksjemarkedet er noe uforutsigbart. Begge ting er risiko. Aksjemarkedet bærer høyere risiko og penere avkastning enn det du får til med lånte midler ellers, gitt at du får investert i en solid og god avkastning i aksjemarkedet på den ene eller andre måten.

Ja, men jeg spør folk hele tiden likevel.

[Vaniman]

Hva er nedbetalingstiden du har igjen? Hvis du f.eks. har 20 år igjen er det svææært sjeldent det har svart seg å betale ned på lån. Ingen vet hva som kommer til å svare seg for deg, men vi kan anta det vil fortsette både basert på historien og finansteori(kort fortalt at høyere risiko = høyere avkastning).Problemet her er at du må bli komfortabel med risikoen du tar. Jeg ser ikke på primærbolig hovedsakelig som en investeringsgjenstand, men for å bruke den som eksempel:Du kjøper bolig, har 15% egenkapital. Dokumentavgiften alene på 2,5% spiser opp svært mye av investeringen din. Hvis du da sitter igjen med 12,5% har du faktisk opplevd en nedgang i egenkapitalen din på 15% umiddelbart. Det er bare å ta en titt inn på den store fondstråden hvordan folk skriker av en slik nedgang i aksjemarkedet. Boligverdisvingninger ser du ikke så tydelig fra dag til dag.Poenget mitt er: Du kommer ikke til å tjene penger i aksjemarkedet hvis du blir redd av svingninger. I aksjemarkedet er de tydelige, de skaper avisoverskrifter, du kommer til å følge at det kan bli verre og du mister totalbildet. I aksjemarkedet gjør man det best om man har is i magen. Dersom beløpet du har i aksjefond ikke er så stort at du blir altfor nervøs når det svinger så har du gjort det rett. Basert på det du sier virker du som du har litt formue i boligen din. I så fall ville jeg anbefalt deg aksjemarkedet som et godt alternativ fremfor ekstra nedbetaling av gjeld. Sett inn alt i KLP AksjeVerden(eller global, husker aldri hva det heter) V. Sett gjerne også opp en fast spareavtale.

OK. Takk for svar.

[G]

Tipset ditt til en hobbysparer er å time markedet? Det høres ikke ut som en god strategi.

 

Dvs hvis man faktisk klarer å time markedet, så er det bra, men sjansen for å klare det er liten.

 

Hvordan vet du at ting er på billigsalg nå? Det kan godt falle videre og ta 13 år før det er tilbake der det er nå.

 

Hvordan vet man når en top nærmer seg? Aksjemarkedet har steget, mer eller mindre kontinuerlig, siden finanskrisen. Hvorfor har ikke en rekke tidspunkter fram til nå vært en topp? Hvorfor er evt nå en topp?

 

Hele poenget mitt er at timing av makedet ikke lar seg gjøre for hobbyspekulanter.

 

Absolutt et råd å lytte på det. Men det jeg tenker på er en "langsiktig timing". Forlat ikke markedet før taxisjåførene sier at du må kjøpe deg inn i markedet.

 

Det er enklere å time det å kjøpe seg inn, enn det å først skulle selge og kjøpe seg inn igjen. Man ser tydelig når akjsemarkedet har gått surt dager/uker. Da kjøper man en ny porsjon. Det vil jeg råde til ihvertfall.

 

Det er verre å sitte long, jo mer man følger med på markedet. Men man bør ta pauser så man ikke får frykten eller gullrushet over seg. Frykt og gullrush skaper gjerne dårlig timing. Men gullrush kan funke om man har daytrading som agenda. Ikke for å prakke daytrading på folk, som er en svært dårlig idé.

 

Men om man klarer å hekte seg på en opptur, og selge seg ut enten ved å nistirre gjennom en handelsdag, eller ha et fornuftig %-stop-loss. Da kan man være heldig å ha kortsiktig overskudd fra alt i fra en til noen få flere kjøpshandler som man er parat å selge igjen om man føler at markedet har gitt nok nå den dagen.

 

Et annet råd er at man alltid bør har penger fritt disponibelt. Kjøper du deg inn 100 % så sliter du den dagen det ligger fine kjøpsmuligheter.

 

Disponible penger kan også sikre deg å kjøpe på "bunn" den dagen, også vil en aksje i et solid selskap ofte sprette ørlite opp. Det kan komme godt med på "nedbørsdagene" om du har låst deg inn og vil ut igjen. Bruk et regneark og regn ut kjøpt for, hva du ønsker å selge det for, bak inn kurtasje. Så må en føle seg fram til hva en bør selge for. Da kan du være heldig å komme deg løs uten tap. Men du kan også være uheldig å time det helt feil, og gå med enda større tap.

 

Så det å følge med på markedet er et dobbeltsidig sverd. Det kan gi gode kjøpsmuligheter, men det kan også lokke deg inn på helt feil timing. Sikkert derfor det funker så dårlig for mange, spesiellt for Vidar Vollvik

 

https://www.nettavisen.no/na24/derfor-tapte-vollvik-pengene/2573616.html

Endret 28. oktober 2018 av G

[Nimrad]

Tipset ditt til en hobbysparer er å time markedet? Det høres ikke ut som en god strategi.

 

Dvs hvis man faktisk klarer å time markedet, så er det bra, men sjansen for å klare det er liten.

 

Hvordan vet du at ting er på billigsalg nå? Det kan godt falle videre og ta 13 år før det er tilbake der det er nå.

 

Hvordan vet man når en top nærmer seg? Aksjemarkedet har steget, mer eller mindre kontinuerlig, siden finanskrisen. Hvorfor har ikke en rekke tidspunkter fram til nå vært en topp? Hvorfor er evt nå en topp?

 

Hele poenget mitt er at timing av makedet ikke lar seg gjøre for hobbyspekulanter.

Det er forsåvidt bra at du drar frem hvor vanskelig det er å time markedet, men samtidig har G et poeng:

Aksjer er billigere nå enn var for kort tid siden. Det er derfor udiskutabelt et bedre tidspunkt å kjøpe seg inn nå enn det var før nedgangen. Akkurat den typen timing er lett å snakke om. Etterpåklokskap kan faktisk brukes, man må bare ha hatt litt flaks i forkant.

[DukeRichelieu]

Aksjer er billigere nå enn var for kort tid siden. 

 

Jeg vil si at det er mer riktig å si at de er lavere priset. Om de er billige blir et annet spørsmål. Da må man vite hva de faktisk er verdt og hvorfor de er priset slik de er. 

 

Det er vel mange fundamentale analytikere som mener at aksjer generelt ikke er billige på disse prisnivåene?

Endret 28. oktober 2018 av DukeRichelieu

[G]

Også spørs det om de oppfattes billige langsiktig eller kortsiktig da. En overpriset akjse kan oppfattes billig kortsiktig dersom den har gått ned litt noen dager på rad. Men det kan straffe seg å bli sittende på aksjen pga. shorthandlere som kan finne på å dra ned aksjen dramatisk pga. sine analytiske evner (også frykt).

 

Det som fort skjer, er at langsiktige investorer øyner muligheten for å gjøre kupp. Sånn at shorthandelen den dagen/de dagene ikke bli besvart med kjøpslystne. Da rykker det solid i aksjeprisingen. Ofte går det stødig nedover, bratt nedover, av og til litt jojo på kursen dersom det blir kamp mellom de som har sterk tro og de som har stor mistillit (shorthandlerne).

 

Noen investorer har veldig god innsikt i aksjen og de investeringsmotstandere de har mot seg. Så de vil forsøke å trigge noen stop-loss så de får kjøpt mange billige aksjer. Det er også en scenario. Stop-loss er også delvis risiko. Selv om det er fornuftig på stabile aksjer som ikke røres av shorthandlerne.

 

Man må kunne forvente at noen analyserer aksjens utvikling betydelig grundigere enn kun teknisk analyse. Er det en litt treg aksje så vil de uerfarne fort oppleve at de kjøpte aksjen alt for dyrt, eller ikke fikk solgt den til den prisen de hadde håpet på. Jeg vet selvsagt ikke, men med datamaskiner, så kan man analysere så mangt. Noen har bedre verktøy enn deg. De kan kanskje følge med på hvilke aksjemeglere og antall aksjer som selges for å danne seg mønstre om motstandere.

 

Bedre verktøy kan også massere ut stop-loss. Det tror jeg at skjer, at de har avanserte algoritmer som er designet for å kjøpe og selge uten tap (totalt sett), også får de seg en stor stop-loss storfisk her og der i løpet av handelsdagen

 

De proffe har også mye bedre kurtasjevilkår enn deg. Så for dem så kan en liten kursendring være lukrativ, mens for deg så må du vente på betydelig større utslag før du får dekket kurtasjen. De må selvfølgelig også ha handelsverktøy som er designet for å reagere på tidelssekunder, sekunder, i mot deg som kanskje behøver 10 sekunder eller et halvt minutt for å bestemme deg om du sitter ovenfor en god eller dårlig deal. Alle slags slike faktorer er vesentlige for day-trading, tror jeg. De proffe utsetter seg også for mye større risiko, er mye mer villige til å ta tap enn den uproffe. For den proffe så gjelder det å være klar for nye muligheter. Handelssummene hos den proffe er kanskje 10 gangeren / 100 gangeren større enn det du handler for. Kurtasjen er kanskje ikke-eksisterende pga. av volumet den proffe handler. For den proffe så gjelder også totalbilde den handelsdagen, og ikke det å grine over et lite tap i løpet av handelsdagen.

 

Tilbake til long:

Det kan likevel gå godt langsiktig på riktig aksjeselskap. Men alle drømmer jo om å ha timet det mye bedre enn hva man får til. Skal man tørre å sitte på gjerdet til en overpriset aksje virkelig har fått juling? Veldig vanskelige valg denne materien her. Og veldig avgjørende for hvilken avkastning/tap du sitter igjen med.

Endret 28. oktober 2018 av G

[DukeRichelieu]

Jeg snakker generelt om det brede marked og ikke enkeltaksjer. Inntrykket mitt er at etter de siste ti årene har mange fått en oppfatning av aksjemarkedet som risikofritt og at aksjer alltid stiger etter en nedtur. Dette har blitt den nye normalen. Men dette var ikke normalen før finanskrisen.

 

De siste ti årene har faktisk vært unike i historiske sammenheng. Mange mener (og jeg er blant de) at hoveddriveren til dette markedet har vært en nullrentepolitikk verden over og sentralbanker (særlig USA) som aktivt har støttet aksjemarkedene, både med handling og ord. Når dette nå endrer seg og vi ser stigende renter og en mer passiv sentralbank i USA, så gir det grunn til å forvente et mer dempet marked og kanskje en større korreksjon enn vi alt har sett.

 

Jeg ønsker bare at den menige mann åpner øynene sine for risikoen i markedet som faktisk er reell. De som sier noe annet har gjerne ikke den nødvendige kunnskapen eller de har en eller annen agenda.  

[G]

Agenda, bra poeng.

 

Vi er også unektelig slaver av det som skjer rundt om i verden. USA er veldig ivrige på aksjemarkedet og må vel oppfattes som eneren av aksjemarkeder. Men det holder jo ikke å kun lese om hva USA foretar seg heller.

 

Hva skal til for å oppleve depresjon da? Selv det som skjer i Tyrkia er vel kun kortsiktige greier. Konflikter er jo aldri enkelt å spå utfallet på. Men, jeg tipper at Tyrkia vipper tilbake dersom de får styring på tingenes tilstand. Tyrkia har virkelig fått svi pga. sin stahet, og litt grep som oppfattes negativt av andre land. Før det skjedde så var Tyrkia en av de sterke finanslandene. Skal det som skjer i Tyrkia få noen konsekvenser for oss i Norge? Neppe særlig store. Opplever Tyrkia depresjon, eller bare litt politisk sjonglering?

Endret 28. oktober 2018 av G

[Lunaris]

Antakelsen din om å leie kontra å eie må ha noen feil ved seg. Du har sikkert helt rett på en del punkter. Men hvorfor skulle selskaper ala Seabrokers gidde å eie byggningene (til) som Equinor (Statoil) leier av dem. Seabrokers må ha gjort noen langtsiktige analyser, hvor de tjener penger på dette utleiemarkedet.

Equinor får gjerne frigjort midler til andre mer lukrative investeringer, men that's it også.

 

Det er Seabrokers som tjener penger på at Equinor ikke gidder å sitte som eiendomsforvalter.

 

Og hvorfor hører man om folk som i ungdomsskolen/Vgs. har blitt eiendoms-"magnater". Som sitter med 40 hus og leier ut til folk (eller noe liknende)?

Må de ha noe feil ved seg?

 

La oss tenke over dette. Olje er det du tjener mest på i Norge som selskap. Så basert på logikk om at alle vil gjøre det de tjener mest på burde all jobbe innenfor olje, men det går jo ikke. Vi trenger folk til andre jobber, og det er heller ikke så mye olje at alle kan jobbe der.

 

Eiendomsselskap som eier og forvalter eiendom kan ikke plutselig lage plattform og starte oljeutvinning, selv om en analyse sier de tjener mer på det enn å eie eiendom. Ikke sant? Det å eie og forvalte eiendom er veldig trygg bransje. Du tjener penger, men aldri noe fantastisk. Du kunne tatt stor risiko og startet oljeselskap og sannsynligvis gått konkurs.

 

Tingen er Equinor sitter på store muligheter en eiendomsforvalter ikke har. De har prosjekter de kan investere i som gir langt mer tilbake enn besparelsen ved å eie selv. Det er ikke det at Equinor ikke "gidder" å forvalte eiendom. Det er det faktum at de tjener mer på å fristille den kapitalen og investere andre steder istedenfor. 

 

Kan du linke til en artikkel om disse vgs elevene som eier 40 boliger?

[Lunaris]

Hva er dette slags regnestykke egentlig? Det finnes ikke noen steder man kan forvente 67% avkastning i 30 år. Hvertfall ikke i nasdaq. Den ligger vel på 7000 ca, som tilsier ca 9,5% årlig. Over 30 år vil det gå 15-gangeren. Altså 150 000,- på opprinnelige 10 000,-.

Regnestykket er forenklet da jeg antar at økningen over 30 år (2000%) har skjedd med lik mengde (i prosent) per  år. Som selvfølgelig ikke er tilfellet. Faktisk kom jeg og på at den modellen ikke tar forbehold om renters rente for kursøkningen hvis du forstår hva jeg mener?

 

Hvis du antar at NADAQ har økt like mye per år, så har den økt med 11% per år.

 

Problemet er at du øker ikke like mye per år.  Og med renters rente blir det vanskelig. Eksempelvis øker oljefondet med 5.9% årlig. I fjor økte de 17% men siden størrelsen nå er så stor utgjør 17% latterlig mye penger. Vi snakker 80% av statsbudsjettet. 17% i starten av fondet derimot var ikke spesielt. Derimot på gjennomsnittet teller det likt, men i penger kan forskjellen være 100000%

 

 

Gitt en økning på 11% årlig blir 10.000 kroner da 10000(1+0.11)^30 = 230.000 kroner.

 

Det jeg ikke tok med var jo at selv om NASDAQ var rundt 300 i 1988 og er steget til 7000 nå så vil jo prosent stigning per år ikke kunne regnes i snitt med å ta 2000%/30 selvfølgelig pga renters rente prinsipp.

 

Problemet er at si i 2019 så stiger indeksen 20%. Da er det 230.000 kroner * 1.20, ikke av de originale 10.000 kronene. Gjennomsnitt økning over 31 år blir da marginalt høyere enn ca 11%, men du tjener da 55.000 kroner det året. Så proporsjonalt blir de siste årenes utvikling langt viktigere enn starten. Så å bare regne sånn enkelt fungerer altså ikke helt.

[G]

Lunaris!

 

Da har jeg møtt på en kverrulant. Har ingen artikkel om Vgs-elever å vise til. Vet bare at det forekommer at 50/60-åringer som begynte å eie noen få leiligheter har fått til å bli rike på det, og virksomheten har ballet på seg.. Tror de fleste har hørt om slike folk, som ikke har tatt utdanning, men blitt rike.

 

Til "feil med eiendomsinvestering". Da er det jeg som kverrulerer litt til deg. Det er vel implisitt at det jeg har sagt skulle være dekkende. Jeg har allerede nevnt dette om mer lukrative investeringer i andre ting enn eiendom. Som også vanlige folk ikke så lett kan investere direkte i ihvertfall.

 

Feilen kommer i så fall på plass der hvor dere forteller om hvor lite lukrativt det er å eie framfor å leie. At Seabrokers får dette til å gå i overskudd med en stødig innbetalende leietaker Equinor er vel ikke noen kjempebragd, men snarere litt kalkulasjoner på forventet overskudd. Noe en hver med gode forhandlingskort, gode kontakter innad Equinor og en solid finansiering kunne ha fått til. Seabrokers og andre eiendomsinvestorer går vel snarere med overskudd enn med underskudd?

 

Kan du vise til mange eiendomsforvaltningsselskaper som går kraftig i minus, addundas?

 

Og dersom Seabrokers ikke klarer å få det til å gå med overskudd, så får du ha meg unnskyldt valg av eksempel. De har jo proklamert at de ønsker å bygge et World Trade Center på Forus (Stavanger). Men kanskje de slo tanken fra seg? Sånn som det ser ut nå, så måtte de i såfall ha tatt fram bulldosere og jernkulemaskineri for å rive de nybygg som ligger på tomtene de så for seg et World Trade Center. Så det mangler jo ikke på visjoner heller da.

 

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1r6Rq/World-Trade-Centre-with-26-floors

 

En nå 10 - 11 år gammel nyhet.

Endret 28. oktober 2018 av G

[Nimrad]

Regnestykket er forenklet da jeg antar at økningen over 30 år (2000%) har skjedd med lik mengde (i prosent) per  år. Som selvfølgelig ikke er tilfellet. Faktisk kom jeg og på at den modellen ikke tar forbehold om renters rente for kursøkningen hvis du forstår hva jeg mener?

Det er ikke noen forenkling, det er en ganske så grov feil. Renters rente MÅ du ta høyde for. Problemet med regnestykket ditt er at du tar høyde for renters rente når du regner avkastningen frem i tid, men ikke i beregningen av 67%-tallet ditt

 

 

Det jeg ikke tok med var jo at selv om NASDAQ var rundt 300 i 1988 og er steget til 7000 nå så vil jo prosent stigning per år ikke kunne regnes i snitt med å ta 2000%/30 selvfølgelig pga renters rente prinsipp.

Du må jo snu den opprinnelige formelen din. 2000%^(1/30) er formelen du må bruke hvis det skal gi mening å bruke 10000 * (1+x)^30

 

Problemet er at si i 2019 så stiger indeksen 20%. Da er det 230.000 kroner * 1.20, ikke av de originale 10.000 kronene. Gjennomsnitt økning over 31 år blir da marginalt høyere enn ca 11%, men du tjener da 55.000 kroner det året. Så proporsjonalt blir de siste årenes utvikling langt viktigere enn starten. Så å bare regne sånn enkelt fungerer altså ikke helt.

Nettopp. Med din logikk burde du regnet 1,67*30*10000. Der tar du ikke høyde for renters rente. Det blir tullete å regne "feil" på grunnlaget, men så bruke riktig formel på fremtidig avkastning. Endret 28. oktober 2018 av Nimrad

[Lunaris]

 

Sett gjerne opp en spareavtale. Nå og da, tar du å selger oppspart og finner deg en 2-3 bunnsolide aksjer. Disse aksjene vil sannsynligvis slå en hver indeks. Det er min spådom

(Da indeks består av de dårlige aksjeselskapene også)

 

Du er fortapt. 

 

Men seriøst, det finnes ikke bunnsolide aksjer. Et eksempel på en bunnsolid aksje er Micron. De har lite konkurranse. Prisen på produktene deres tiger stadig i pris. Etterspørselen stige og er ventet bare opp opp opp. Det er nesten umulig for dem å ikke gjøre det bedre. Noe som tilsvarer at aksjen bør gå opp. Opp 100% på to år. Derimot så går kursen ned nå. Hvorfor? Ingen spesielt god grunn. Selskapet går bra.

 

Hvis du tror det finnes noe som garantert gevinst på aksjemarkedet så forstår du det ikke. Hvis du har funnet en "bunnsolid" aksje, tror du ikke mange andre og har? Og tror du den er da? Når alle vet om den?

 

Jeg vet ikke om du er klar over det, men om du investerer penger i aktivt forvaltende fond, så tjener du ikke mer enn indeksfond. Og tar høyere risiko. De tjener i snitt noe mer, men det forsvinner i forvaltningsgebyr. Så det du sier er at du skal investere og slå markedet og være bedre enn folk som er ansatt i selskap som driver med dette. Og dette er du veldig sikker på.

 

Så enten er du smartere enn ekspertene, eller så forstår du ikke helt hva du driver med. Vanlige folk som velger et par aksjer som de mener slår indeksen vil over tid aldri slå indeksen. Et par kan være heldige. Folk kan være heldige å vinne i lotto og, men ingen sier at å investere i lotto er smart, gjør de vel?

 

Angående eiendom:

Seabrokers tjener penger ja, men Equinor tjener veldig mye mer med samme mengde penger. Equinor hadde spart penger på å eie eiendom selv og, men den besparelsen er langt ifra den inntekten de får fra å investere istedenfor.  Eiendom er en god måte å tjene litt penger på. Sikkert. Men aksjonærer av Equinor forventer mer en et par prosenter i inntekt på den kapitalen.

 

Hva du synes og mene er bra er irrelevant. Equinor leier eiendommen de har lokaler på stort sett. De gjør det fordi det er det smarteste. Og det er smartest pga oppgitt grunn.

 

Si en eiendom koster 200 mill. Seabrokers tjener 2% av denne verdien hvert år. Det koster Equinor 2% av denne verdien med leie over eie per år. Derimot så har de investert de 200 mill i et prosjekt som de tjener 10% på hvert år. Da er de 8% i pluss vs 2% for seabrokers. Derfor eier ikke Equinor, selv om både Equinor og Seabrokers tjener penger på dette. Det er ikke slik at noen må tape. Seabrokers tjener på det, og Equinor tjener mer på det. Equinor er essensielt høyere på næringskjeden. 

 

Se på klær. Designere tjener mest. Så selskapene som lager disse merkene. Så butikkene. Så fabrikkene. Og til slutt råvareprodusentene. Lage klør er enkelt. Starte klesmerke er ikke. Forvalte eiendom er lett. Det å drive effektiv oljeutvinning er ikke.

[Lunaris]

Det er ikke noen forenkling, det er en ganske så grov feil. Renters rente MÅ du ta høyde for. Problemet med regnestykket ditt er at du tar høyde for renters rente når du regner avkastningen frem i tid, men ikke i beregningen av 67%-tallet ditt

 

 

Du må jo snu den opprinnelige formelen din. 2000%^(1/30) er formelen du må bruke hvis det skal gi mening å bruke 10000 * (1+x)^30

 

Nettopp. Med din logikk burde du regnet 1,67*30*10000. Der tar du ikke høyde for renters rente. Det blir tullete å regne "feil" på grunnlaget, men så bruke riktig formel på fremtidig avkastning.

Tror du misforstår. Jeg sa at det med 67% var feil. Det er ikke forenklingen jeg snakker om. 

 

Forenklingen gjelder for 10.000(1+0.11)^30. Ikke sant? Fordi da antar du at det er en økning på 11% per år. Det er snittet, og ikke 67% som er helt feil. Det er vi enige om.

 

Så med 9.5% er 150K korrekt, mens for 11% er 230K rett. Så der er vi enige. Det jeg sier er forenklingen er jo at det kan økte 3% et år, og 15% et annet år. Når kursen øker hvor mye har jo betydning for renters rente.

[G]

Nå har jeg jo allerede nevnt at bunnsolide aksjer også utsettes for shorthandel og markedskrefter. De er også en del av aksjemarkedet.

 

Når markedet forsures så er det naturlig at det er en kortsiktig pengeflukt, som da andre investorer er ivrige nok til å gripe muligheten til å kjøpe akjser (hvis ikke så raser det brattere - en stund).

 

Jeg skulle kanskje heller ha sagt et bunnsolid selskap, og ikke spesifikt aksjen for selskapet, da aksjen er volatil av natur. Så kan likevel selskapet langsiktig gi en relativ jevn kursstigning tross ned-dippene. Langsiktig sett så er dette et eksempel på "en bunnsolid aksje".

Endret 28. oktober 2018 av G

[G]

Du er fortapt. 

 

..

du er klar over det, men om du investerer penger i aktivt forvaltende fond, så tjener du ikke mer enn indeksfond. Og tar høyere risiko. De tjener i snitt noe mer, men det forsvinner i forvaltningsgebyr. Så det du sier er at du skal investere og slå markedet og være bedre enn folk som er ansatt i selskap som driver med dette. Og dette er du veldig sikker på.

 

 

Åh?

 

Er du klar over at å eie andeler i et aksjefond er mer risikofullt enn det å eie en aksje som du følger daglig/fra time-til-time med på (eller har Stop-loss). Jeg tenker da på mannen i gata, som ikke følger med på aksjemarkedet. Cluet er følg med!

 

Aksjefondet mister verdi like fort som aksjer gjør det. Problemet er å gi det ansvaret til en forvalter. Så du har rett indeksfond er mer ærlige. Problemet er nemlig at aksjefondsforvalteren er bundet til å en hver tid være investert i markedet, gjerne ofte 70 - 95 % aksjeandel. Det skar seg skikkelig for mange småsparere ved forrige finanskrise, og det skaper slik unødvendig skepsis til det å investere i aksjeselskapers vekst. Aksjefondsforvalteren kan aldri realisere fullt og helt til penger og andre aktiva, men er tvungen til å reinvestere i et helt annet verdipapir som også kanskje gjør det dårlig på grunn av makro-forhold som (råtne lån i USA).

 

I bunn så var det jo ikke aksjeselskapenes skyld at det gikk til helvete i finanskrisen, men triksing i USA med råtne lån som ble solgt over en lav sko i hele verden fra amerikanske smålånstakere (til kjøp av bolig og sånt). Aksjeselskapene langsiktig de kom seg igjen de når paranoia var over noen år etterpå.

Endret 28. oktober 2018 av G

[Herr Brun]

OK. Har ved et par anledninger vurdert mellom å betale ned på lån på summer på 100-200 tusen eller investere i aksjefond, og har prioritert lån. Det er kjedelig å betale ned på lån, og mer spennende med aksjer. Om noen måneder, får jeg en ny mulighet til å investere i akskjefond. Vil du fraråde dette, og heller anbefale å betale ned på lån?

Vil de fleste tjene på å prioritere lån?

Jeg har ikke noe grunnlag for å anbefale det ene eller det andre.

[DukeRichelieu]

Jeg har ikke noe grunnlag for å anbefale det ene eller det andre.

 

Dette svaret likte jeg!  

 

Vaniman,

 

At du synes det er kjedelig å betale ned lån og mer spennende med aksjer oppsummerer egentlig hele situasjonen. Å betale ned lån kan være kjedelig, men tro du meg, det kan være kjedelig med en aksjeportefølje som halveres i verdi også.

 

Det er ingen garanti for at de neste ti årene gir en avkastning i aksjemarkedet lik den vi har sett de forrige 10 årene. De som sier noe annet har ikke tilstrekkelig kunnskap eller de har en eller annen agenda (de som jobber i bransjen vil naturligvis ha deg inn som investor og kunde). 

 

Mange på forumet påpeker at 'timing' er umulig og at ingen kan spå fremtidig kursutvikling, men samtidig virker de å være veldig sikre på at sparing i aksjer lønner seg over tid.  

[Kontorstol]

Du burde kanskje sette deg inn i ting før du kritiserer andres påstander:

 

 

Kilde:

https://www.smartepenger.no/94-nyhet/104-sparing/2939-aksjesparekonto

Måten du la det opp på var at om man hadde en aksjesparekonto kunne man ta ut 200k i ung alder om man f.eks har pengeproblem. Det kom ikke frem noe som helst sted at det du kunne ta ut var innskuddet, og når du nå linker til en artikkel der et innskudd på 200k blir brukt som eksempel viser at du ikke vet hva du snakker om rundt akkurat dette. I tillegg sier du at man da sitter igjen med et stort skattevedheng, men beløpet som man skal betale i skatt har ingenting å gjøre med om man har tatt ut innskuddet eller ikke. Du tok også forbehold om at du håpte at du hadde forstått dette riktig, og det hadde du altså ikke.