Gå til innhold

Nå er Nissan Leaf et mobilt kraftverk


Redaksjonen.

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Skal en selge strøm fra bilen, virker det ganske ufornuftig å selge strømmen som nettopp er ladet inn på batteriet.

Skal en bileier bidra til strømforsyningen på denne måten må energien komme fra f. eks. metanol, etanol, hydrogen, bensin eller diesel.

Spennende utvikling og når kapitalen finner dette interessant kan det gå fort fra en fossil til en fornybar fremtid.

Lenke til kommentar

Perfekt med tanke på offentlige gratis ladestasjoner dette.

Kjøre til en slik en, lade opp bilen og så kjøre hjem igjen og tappe den.

 

Free energy!

 

 

Fordelen slik jeg ser det er at dette gir muligheten til å lade opp på kvelden når strømmen enn så lenge er billigst og så føre den tilbake når produksjon av middag og andre strømkrevende ting skal gjøres i huset.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Perfekt med tanke på offentlige gratis ladestasjoner dette.

Kjøre til en slik en, lade opp bilen og så kjøre hjem igjen og tappe den.

 

Free energy!

Joda, 1-fase 16A 230V så lenge man er kunde i butikken og f.eks maks 1 time er vanlig. Omtrent like mye å spare på som å ta en plastpose uten å betale for den, eller omtrent like mye å spare på matbudsjettet som å få en kvart brødskive med smakeprøve på et nytt pålegg fra en eller annen leverandør. Handler du for noen kroner ekstra på den timelange handleturen så har du tapt mer enn du har spart. Gratis lunsj eller gratis energi er ofte ikke så gratis likevel.

Endret av Simen1
  • Liker 5
Lenke til kommentar

 

"Nå er Nissan Leaf et mobilt kraftverk"

 

Marius, dette er for dårlig i et teknisk ukeblad. Du vet hvorfor.

Samd, men i teorien stemmer overskrifta. Du kan parkere på toppen av eit fjell, trille ned og lade på nedturen. :-P

Men hvordan kom bilen seg til toppen av fjellet? :-)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Skal en selge strøm fra bilen, virker det ganske ufornuftig å selge strømmen som nettopp er ladet inn på batteriet.

Skal en bileier bidra til strømforsyningen på denne måten må energien komme fra f. eks. metanol, etanol, hydrogen, bensin eller diesel.

Kvar skal hydrogenet komme frå? Eller metanol, bensin eller diesel? I praksis går det med noko straum frå nettet til å produsere alle desse.

 

I Tyskland har fleire hundre tusen husstandar installert husbatteri. I staden for å levere solenergi til nettet når alle andre gjer det same, og prisen difor er låg, lagrar dei overskotet til eigen bruk seinare. Eller til levering seinare, dersom dei har meir på batteriet enn dei treng sjølve. (Mange er netto kraftprodusentar.) Det er berre fornuftig å bruke batteriet i bilen i staden for, eller i tillegg til, husbatteriet.

 

I Noreg sel Tesla åleine ca 200 MWh lagringskapasitet i månaden i form av batteri i bilar. Det er 200 MWh som kan brukast til å lagre overskot av til dømes vindkraft når det bles. Eit alternativ er pumpekraft, men det er dyrt. Bilane har vi uansett, og dei er mykje meir distribuert. Dermed kan dei òg ta seg av lokale overskot som elles hadde gått tapt pga flaskehalsar i nettet. Dersom bilen er lada over det brukaren treng, er det berre fornuftig om bilen leverer attende når nettet har betre kapasitet til å ta imot. Litiumbatteri har ikkje godt av å stå 100% opplada over lengre tid.

Lenke til kommentar

 

 

"Nå er Nissan Leaf et mobilt kraftverk"

 

Marius, dette er for dårlig i et teknisk ukeblad. Du vet hvorfor.

Samd, men i teorien stemmer overskrifta. Du kan parkere på toppen av eit fjell, trille ned og lade på nedturen. :-P

Men hvordan kom bilen seg til toppen av fjellet? :-)

Maange alternativ.

o Frakta opp med helikopter.

o Plukka frå kvarandre, boren opp av sherpaar og sett saman att.

o Løfta opp av ei skypumpe (eit lite kjent spesialfelt innan fornybar energi).

o Taua opp av ein Tesla, som jo ikkje kan levere straum attende til nettet.

o Telekinese (Uri Geller var sovidt borti).

 

Det finst nok uendeleg mange måtar å få ein Leaf opp på fjellet på! :-)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Skal en selge strøm fra bilen, virker det ganske ufornuftig å selge strømmen som nettopp er ladet inn på batteriet.

Skal en bileier bidra til strømforsyningen på denne måten må energien komme fra f. eks. metanol, etanol, hydrogen, bensin eller diesel.

Spennende utvikling og når kapitalen finner dette interessant kan det gå fort fra en fossil til en fornybar fremtid.

 

Et veldig interessant bruksområde er å bruke bilbatteriene til å utjevne effekt-topper i nettet, altså morgen og ettermiddag (feks. når folk kommer hjem fra jobb og skal lage middag og frem til de legger seg). Da kan man benytte lagret energi i bilene for å ta unna "rushet", mens det på natten er masse ekstra kapasitet i nettet som kan brukes til å lade elbiler. På denne måten kan man utnytte kapasiteten mye bedre og også unngå store investeringer i infrastruktur, som egentlig bare trengs for et par timer i døgnet. 

Lenke til kommentar

Kvar skal hydrogenet komme frå? Eller metanol, bensin eller diesel? I praksis går det med noko straum frå nettet til å produsere alle desse.

 

I Tyskland har fleire hundre tusen husstandar installert husbatteri. I staden for å levere solenergi til nettet når alle andre gjer det same, og prisen difor er låg, lagrar dei overskotet til eigen bruk seinare. Eller til levering seinare, dersom dei har meir på batteriet enn dei treng sjølve. (Mange er netto kraftprodusentar.) Det er berre fornuftig å bruke batteriet i bilen i staden for, eller i tillegg til, husbatteriet.

 

I Noreg sel Tesla åleine ca 200 MWh lagringskapasitet i månaden i form av batteri i bilar. Det er 200 MWh som kan brukast til å lagre overskot av til dømes vindkraft når det bles. Eit alternativ er pumpekraft, men det er dyrt. Bilane har vi uansett, og dei er mykje meir distribuert. Dermed kan dei òg ta seg av lokale overskot som elles hadde gått tapt pga flaskehalsar i nettet. Dersom bilen er lada over det brukaren treng, er det berre fornuftig om bilen leverer attende når nettet har betre kapasitet til å ta imot. Litiumbatteri har ikkje godt av å stå 100% opplada over lengre tid.

Jeg tror fremtiden er å høste fornybar energi fra havet.

Jeg tror på det EU holder på med, nemlig å lage anlegg på havet som produserer energi fra vind og bølger, men også mat fra fiskemerder og algefarmer.

Det blir for langt med kabler til land, så alternativet er hydrogen eller metanol.

Bilene bruker da brenselceller og kan lade batteriene på den måten, og denne type biler kan i prinsippet forsyne el-nettet med energi.

Lenke til kommentar

Det er rart at verken artikkelforfatter eller noen av kommentatorene tenker på det største problemet med en slik løsning: nemlig batterislitasje.

Med øket slitasje, vil batteriets levetid gå ned. Miljømessig kan dette derfor ha en negativ effekt totalt sett, siden man vet at batteriproduksjon er et av de største miljøproblemene med elbil.

I en gen 1 LEAF tapte batteriene seg omlag 20% på 100000 kilometer.

Lenke til kommentar

 

Kvar skal hydrogenet komme frå? Eller metanol, bensin eller diesel? I praksis går det med noko straum frå nettet til å produsere alle desse.

 

I Tyskland har fleire hundre tusen husstandar installert husbatteri. I staden for å levere solenergi til nettet når alle andre gjer det same, og prisen difor er låg, lagrar dei overskotet til eigen bruk seinare. Eller til levering seinare, dersom dei har meir på batteriet enn dei treng sjølve. (Mange er netto kraftprodusentar.) Det er berre fornuftig å bruke batteriet i bilen i staden for, eller i tillegg til, husbatteriet.

 

I Noreg sel Tesla åleine ca 200 MWh lagringskapasitet i månaden i form av batteri i bilar. Det er 200 MWh som kan brukast til å lagre overskot av til dømes vindkraft når det bles. Eit alternativ er pumpekraft, men det er dyrt. Bilane har vi uansett, og dei er mykje meir distribuert. Dermed kan dei òg ta seg av lokale overskot som elles hadde gått tapt pga flaskehalsar i nettet. Dersom bilen er lada over det brukaren treng, er det berre fornuftig om bilen leverer attende når nettet har betre kapasitet til å ta imot. Litiumbatteri har ikkje godt av å stå 100% opplada over lengre tid.

Jeg tror fremtiden er å høste fornybar energi fra havet.

 

Er energi frå havet perfekt koordinert i tid med forbruket? Viss ikkje trengst lagring med høg verknadsgrad.

 

Jeg tror på det EU holder på med, nemlig å lage anlegg på havet som produserer energi fra vind og bølger, men også mat fra fiskemerder og algefarmer.

Det blir for langt med kabler til land, så alternativet er hydrogen eller metanol.

Der det er for langt for kabel til land vil det ikkje løne seg å byggje ut heller.

 

Vi har ein kabel på 580 km til Nederland. Den har berre 3-4% tap frå AC på eine sida til AC på den andre sida. I havet innanfor 580 km frå det europeiske fastlandet er det potensiale for energiproduksjon nok til å dekkje behovet i heile verda mange gonger. Å gå vegen via hydrogen vil aldri kunne løne seg, fordi du då kastar vekk 75% av energien. Då må du produsere 4 gonger meir energi og konstruerer eit logistikk-mareritt i tillegg.

 

8% av totalkostnaden for NorNed var forresten betalt etter berre 2 månadar drift. Klarer du å produsere straum so billig til sjøs at du har råd til å både kaste vekk 3/4 og byggje infrastruktur for hydrogen, har du garantert råd til ein kabel. Det er heller ingen fysiske lover som hindrar lengre kablar enn 580 km, om du på død og liv vil so langt til sjøs. Kva med vedlikehald av alt utstyret som ligg so langt ute i havet, og vert ekstra komplisert fordi du skal ha hydrogenproduksjon i tillegg? Rundt fiskemerder jobbar dei jo heile tida, har eg inntrykk av.

 

Bilene bruker da brenselceller og kan lade batteriene på den måten, og denne type biler kan i prinsippet forsyne el-nettet med energi.

Prøv ein batteribil nokre dagar. Du vil aldri attende til den tida du var avhengig av spesielle stasjonar og måtte betale hundrevis av kroner for å fylle tanken.

 

Det finst ingen marknad for hydrogenbilar no, og det kjem ikkje til å finnast ein marknad for hydrogenbilar i framtida heller. No merkast nedgangen i bensinsalet godt nok til at bensinstasjonar vert nedlagde. Lokalavisa hadde ein artikkel om at bensinstasjonen i Stongfjorden vart plukka ned i førre veke. Når trur du det kjem ein hydrogenstasjon i Stongfjorden?

 

Hydrogenbilar må fyllast dobbelt so ofte som bensinbilar. Når bensinstasjonar vert nedlagde, er det gjerne sparket som må til for at resten av innbyggjarane òg konverterer til elbil. Då slepp dei å køyre langt for å fylle drivstoff, fordi dei kan dei lade mykje billigare drivstoff heime. Difor oppstår det aldri ein marknad for hydrogen i Stongfjorden. Nokon hydrogenstasjon vert det aldri der, og heller ikkje andre stader der bensinstasjonen vert nedlagd.

 

Eit 100 kWh batteri i ein Tesla kostar mindre enn brenselcella i ein Toyota Mirai. Jadå, Toyota klarer å få ned prisen på brenselceller litt år for år, men det same skjer med batteri. Brenselceller vert ikkje konkurransedyktige på innkjøpspris heller, og enkle fysiske lover gjer at hydrogen aldri kan verte konkurransedyktig på energikostnad.

Endret av Sturle S
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Eit 100 kWh batteri i ein Tesla kostar mindre enn brenselcella i ein Toyota Mirai. Jadå, Toyota klarer å få ned prisen på brenselceller litt år for år, men det same skjer med batteri. Brenselceller vert ikkje konkurransedyktige på innkjøpspris heller, og enkle fysiske lover gjer at hydrogen aldri kan verte konkurransedyktig på energikostnad.

Toyota kan potensielt skru ned brenselcelle-effekten til elsykkel-nivå for å redusere kostnadene dramatisk, og så kan de fylle all bagasjeplass og bakseter med digre gasstanker for veldig lite penger. Dermed kan de potensielt oppnå en bil med enorm rekkevidde til veldig lav pris. Kjører man f.eks 1000 km/år så kan også livsløpskostnadene bli lavere enn med batteribil:p

 

Det er rart at verken artikkelforfatter eller noen av kommentatorene tenker på det største problemet med en slik løsning: nemlig batterislitasje.

Med øket slitasje, vil batteriets levetid gå ned. Miljømessig kan dette derfor ha en negativ effekt totalt sett, siden man vet at batteriproduksjon er et av de største miljøproblemene med elbil.

I en gen 1 LEAF tapte batteriene seg omlag 20% på 100000 kilometer.

I Australia bruker man "V2G-batterier uten hjul" - for nettopp å redusere klimabelastningen totalt sett. Det kan de ved at kullkraft slipper å stå å fyre for kråka i hvilemodus mellom effekttoppene. Kullkraft er verstingen som bør bekjempes - også ved økt bruk av grid-batterier og V2G.

 

Det stemmer at tidlige Leaf mister omtrent 20% de første 100 000 km (veldig avhengig av mange faktorer så det vil være stor variasjon). Det skyldes blant annet "råkjøring" av batteriet fra fult til nesten tomt og til fult igjen om og om igjen. Det skyldes også den lave batterikapasiteten. Dobler man kapasiteten, uten å endre batterikjemien eller bilen på andre måter så vil bare det tiltaket gjøre at tapet halverer seg. Teslaer med 85 kWh kjører mye lengre med mye lavere tap av kapasitet - nettopp fordi batteriene kjøres mye snillere.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...