Mas om frieri..

[ozone]

Vi giftet oss en gang i tida gjennom Human Etisk forbund.

På den måten fikk alle ta del i giftermålet, og vi fikk en heller behagelig seremoni.

 

Alt det der er jo supert, men tenkte dere i gjennom hvorfor dere giftet dere?

Var dere ikke "sammen på ordentlig" uten? Du vet det går an å ta en 5 ukers tur sammen uten å skrive livsvarig samlivskontrakt på forhånd, og fortelle Staten om planen...

[Isbilen]

https://www.theonion.com/more-americans-putting-off-marriage-until-ultimatum-1819577193?utm_campaign=SF&utm_content=Main&utm_medium=SocialMarketing&utm_source=Facebook&fbclid=IwAR262vGBk0z19RkqBgOol9-nF3X59q0Egwg4F-DvsTyAHGgbhlxQd2EoJHY

[BuffyAnneSummers]

Så du mener at du heller kan lage barn i stedet for å gifte deg? Det er ene og alene det samme?

 

Jeg angrer ikke barna, og ei binder det oss sammen heller. Det er mulig å skille lag der å, med så lite kontakt som mulig med den personen det måtte gjelde. Men det er nå så. Poenget mitt er at jeg heller blir litt små dårlig når jeg ser folk gifter seg for tredje og fjerde gang.. For meg er det ikke snakk om å angre noe, ei heller måtte forklare barn fremfor giftemål 

 

For meg er det heller noe med at jeg ikke har hatt troen på det, ingenting med bindingen å gjøre. Jeg synes heller ikke det er rett at jeg skal gjøre noe bare for alle andre vil det. Nå har vi vært sammen så lenge at jeg slipper å stå der som en idiot, med en falsk følelse, når jeg skal gi mitt: JA! Det betyr ikke så utrolig mye for meg, men skal jeg gjøre det så vil jeg det skal bety noe. Giftemål for meg er at en lover troskap livet ut, om det er gammeldags eller ei. Så det kan jeg på en måte love nå, hvis du skjønner hva jeg mener.

 

Forstår godt hvor du vil hen, men jeg vil ikke bli med dit    At mange sikkert er uenig med meg er helt klart, og da kan vi enes om å være uenige    Selv om vi praktisk talt ikke er gift enda så skal jeg være enig i at vi kunne ha vært det nå.

Nei, jeg ser ikke logikken i å ikke gfite seg men ville ha barn med personen, du ønsker å ha noe som binder dere for alltid, barn gjør det uansett om du vil det eller ei, dere har for alltid skapt ett liv sammen og det er evig mer verdt og seriøst enn giftemål, der ligger forvirringen. Liker du ikke å være gift så kan du skille deg, du vil ALDRI ikke være en far lenger, du kan ALDRI ta det tilbake. 

 

Jeg sier ikke at d skal gjøre dette fordi ALLE ANDRE gjør det, men fordi hun vil ha det, og jeg antar at du elsker og bryr seg om henne og hva hun ønsker.

 

Hva er det med giftemål som skremmer deg? Virker mer som om du er sta for å være ærlig, at du skal ha viljen din, er det derfor du ikke vil dit?

 

Is this the hill you wanna die on? (oversatt til norsk; hvis du må tenke over det og hun sa enten så gjør vi det ellers er jeg gone, hadde du vært villig til å kaste bort alt dere har fordi du ikke vil ha ett papir som tilsier at dere er gift?)

[BuffyAnneSummers]

Forstår det, men symbolikken har ingen betydning for meg, derav ingen ekteskap.

 

For de som tror på å vie seg foran gud er det sikkert knallbra

Betyr dama dine sine meninger og følelser like lite som fremmede sine? 

[BuffyAnneSummers]

Jeg trenger ikke vie meg foran gud i kirka, skjønner ikke helt logikken i hvorfor det er definisjonen av å "ta steget fult ut". 

 

Mitt forhold til samboer er allerede fullbyrdet, et giftepapir forandrer ingenting. Det er ikke noe ekstra steg her for min del.

Hva hvis partneren din ønsket det? Drit i hva resten av verden vil

 

Edit: Vil bare poengtere at jeg IKKE er her for å argumentere FOR ekteskap, jeg er for at man prøver å strekke seg så langt man kan for de man påstår man elsker (UTEN Å GJØRE TING MAN IKKE VIL, denne editen ble saftig, må garde meg mot alle mulige kverulanter)

Endret 24. oktober 2018 av BuffyAnneSummers

[Corp Por]

Jeg har fridd til kjæresten så det vil med andre ord si at vi skal gifte oss.

 

Jeg er allikevel ikke en som tror på en roserød verden hvor man elsker hverandre til dagen man dør og idag er alle de tinga som betyr noe allerede felt inn hos samboere uansett, men for meg handler det om å gjøre noe som den andre personen blir glad for - og å bli fridd til og å gifte seg er noe mange jenter ønsker samtidig som det har praktisk talt ingen negative konsekvenser for den som ikke tar det så høytidelig. Jeg er glad i dama og ideelt sett forblir det sånn, men ingen kan se fremtiden. Uansett, det virkelige valget tok jeg når vi bestemte oss for å få barn sammen. Ringen betyr ingenting i forhold til det.

 

Vi kommer til å ha en liten fest for våre nærmeste og en kort seremoni uten religiøs innblanding da ingen av oss ønsker hverken stor feiring eller religiøse innspill. Det forventes ikke å bli en kostbar affære.

 

Hun tar mitt navn men beholder sitt som mellomnavn. Barna har arvet begge navnene.

[FranZe]

Nei, jeg ser ikke logikken i å ikke gfite seg men ville ha barn med personen, du ønsker å ha noe som binder dere for alltid, barn gjør det uansett om du vil det eller ei, dere har for alltid skapt ett liv sammen og det er evig mer verdt og seriøst enn giftemål, der ligger forvirringen. Liker du ikke å være gift så kan du skille deg, du vil ALDRI ikke være en far lenger, du kan ALDRI ta det tilbake.

 

Jeg sier ikke at d skal gjøre dette fordi ALLE ANDRE gjør det, men fordi hun vil ha det, og jeg antar at du elsker og bryr seg om henne og hva hun ønsker.

 

Hva er det med giftemål som skremmer deg? Virker mer som om du er sta for å være ærlig, at du skal ha viljen din, er det derfor du ikke vil dit?

 

Is this the hill you wanna die on? (oversatt til norsk; hvis du må tenke over det og hun sa enten så gjør vi det ellers er jeg gone, hadde du vært villig til å kaste bort alt dere har fordi du ikke vil ha ett papir som tilsier at dere er gift?)

Selv om jeg har viet mitt liv til å være far har jeg ikke viet resten av mitt liv til henne. For å svare på spørsmålet du stilte: ja, jeg hadde ikke giftet meg tidlig i forholdet ei heller om det ble satt som krav. Synes det løftet er verdt litt mer enn ett trusebytte hvis det først skal gjøres. Så jeg er vel gammeldags der sånn sett.

Endret 24. oktober 2018 av FranZe

[unik42]

Alt det der er jo supert, men tenkte dere i gjennom hvorfor dere giftet dere?

Var dere ikke "sammen på ordentlig" uten? Du vet det går an å ta en 5 ukers tur sammen uten å skrive livsvarig samlivskontrakt på forhånd, og fortelle Staten om planen...

 

Selvfølgelig. Vi har 10 år bak oss før giftermålet, og ytterligere 8 etter.

 

Det er en del ting som er greiere for oss som er gifte, som for eksempel arv og skatt (det er den praktiske siden). I tillegg var det, for vår del, aldri noen tvil om at vi skulle være sammen - da er det greiere å gjøre det offisielt.

 

Bemerk, jeg sier ikke at man skal gifte seg fordi ting blir enklere juridisk! Man gifter seg fordi man elsker hverandre, og man gjør det offisielt fordi det gjør det enklere. Ellers kunne vi bare hatt en seremoni uten ekteskapskontrakt. For noen er det sikkert greit å bare være samboere med kontrakter mellom hverandre. For oss er ekteskapet noe mer høytidelig enn to kjærester som bor sammen.

Endret 25. oktober 2018 av unik42

[fiskerdigg123]

Hva hvis partneren din ønsket det? Drit i hva resten av verden vil

 

Edit: Vil bare poengtere at jeg IKKE er her for å argumentere FOR ekteskap, jeg er for at man prøver å strekke seg så langt man kan for de man påstår man elsker (UTEN Å GJØRE TING MAN IKKE VIL, denne editen ble saftig, må garde meg mot alle mulige kverulanter)

Joda, og det er en diskusjon vi allerede har hatt, og blitt enige om at mitt livssyn stiller med likevekt til hennes ønske om å gifte seg. Likestilling og alt det der

 

Med det sagt - hvis jeg hadde blitt stilt et ultimatum om å gifte seg eller stikke av så ville jo situasjonen forandret seg. Et annet spørsmål er jo om det er en person man ville giftet seg med.