Mas om frieri..

[AnonymDiskusjon]

Skal prøve å holde det kort men informert.

 

Har vært med fruen i 5 år nå, vi har 1 barn sammen på 1 år.

Jeg gjør det bra økonomisk, fruen har jobbet i dårlige betalte jobber og har ikke en god inntekt. Hun vil i tillegg gå ned i arbeidsstilling pga dårlig rygg som gjør hverdagen dårlig for henne, men men

 

Hun "maser/maste" en god del om giftemål osv. Den samme regla som de fleste drar vil jeg tro.

 

Jeg tenker ikke noe over slikt som " oh hun er ute etter pengene mine" Tvert imot, vi har vær vår økonomi utenfor det faste mtp gjeld og faste utgifter innenfor familierammen. Hun har bare mindre å rutte med i mnd enn meg.

 

Hun har også venninner som er forlovet og maser på meg hele tiden under sosiale sammenkomster, Jeg sier jeg gjør det på mine premisser og når jeg føler for det.

 

Grunnen til at jeg ikke har gjort noe enda er fordi jeg syntes det å gifte seg bare er en dyr fest egentlig. Giftemål og alt rundt det betyr nada for meg og det viser heller ikke hvor glad jeg i er min partner.

 

Fruen vet dette og begynner å si seg enig, Hun skjønner liksom litt mer selv at det er mer med livet enn bare å gifte seg for å kunne kalle hverandre for mann og kone.

Men det er fortsatt litt mas når alkoholen inntas og jeg igjen blir sittende å se om som er slaskete sløv type som ikke "gidder" å fri fordi jeg ikke vil.

 

Jeg stoppet å si imot venninnene og venner å forklare meg selv siden det er ikke noe å forklare seg for, jeg feks syntes det er ekstremt teit å være "forlovet" i 5 år også som de fleste har vært allerede.

 

Jeg gidder ikke lage dårlig stemning heller da de er flotte mennesker, men på dette temaet er de hinsides irriterende.

 

Jeg trumfer som regel samtalen med å si " Vet du hva.. Jeg gjør ting når jeg vil jeg, hadde jeg spurt om din hjelp på området hadde jeg gjort det for lenge siden "  Og da blir det som regel tyst i andre enden, men jeg merker jo da at de syntes jeg furter når jeg sier det.

 

Sååå  ja.

 

Noen personlige erfaringer som kan få meg til å puste litt ut. Blir så mye rabalder når jeg skal prøve å forkorte hele sammenhengen

Anonymous poster hash: ca370...18a

[PHCTF]

Jeg er helt enig med deg. For de fleste er det selve giftemålet, altså festen, som frister mest. I realiteten er det kun et par juridiske greier som slår inn når man gifter seg. Forholdet blir stort sett ikke noe annerledes, selv om mange tror det.

 

Jenter er vel generelt mer "flokk dyr" enn gutter også. Hun ønsker å "passe inn" med venner og kjente, finne sin plass i flokken. Gifte seg og få barn. Det er litt det samme som når jenter er rundt 30 år gammel. Da begynner den biologiske klokken å tikke, og stort sett er man økonomisk sett godt stelt og ferdig med utdanningen. De fleste av vennene har fått barn osv.

 

Anbefaler å prate ytterligere med dama di om dette. Kom til en slags "endelig" enighet. Det virker jo som at hun ser poenget ditt.

Da kan man veldig enkelt si at "nei, vi har et sterkt nok forhold til å være sammen uten juridisk binding". Da blir det fort stille fra den andre enden, uten at det virker som at man syter eller er lat.

 

For meg er det i hvertfall mer imponerende å se gode forhold som varer livet ut, uten at de er gift, i motsetning til de som er gift og har et litt kjølig forhold, men ikke kjølig nok til at de gidder å gå gjennom en skilsmisse.

[Actibus]

Gift dere på rådhuset uten noe selskap, koster stort sett ikke noe på hverdager i kommunen dere bor i

[Fenrisúlfr]

Helt enig med deg. Er nok bare det at hun ser alle venninene sine gifter seg, og blir litt misunnelig De som bruker lang tid på å gifte seg holder som regel lengre sammen, (Om ikke livet ut.) etter det jeg har observert selv. Hun må nesten finne seg i å vente til du er klar også, ikke noe vits i å hoppe uti ting for å følge trendene i venneflokken.

[Salvesen.]

Kan du ikke bare dra med deg fruen på tinghuset å få det gjort om det er utgiftene og festen det står på?

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Du gifter deg når du føler og ønsker det selv. Helt enig. 

 

Dette handler ikke bare om damens følelser, men om dine og. 

 

Spørsmålet er jo også om du faktisk har reelle følelser for vedkommende, kanskje hun ikke er den rette? 

 

Er også helt enig i at giftemål er en litt gammeldags greie, men etter min mening bør man gjøre det dersom man virkelig elsker vedkommende og vil tilbringe resten av livet med den personen, ellers, hvorfor gifte seg? Det gir ingen mening å love en person at du skal være der i både onde og gode dager om du så skiller  deg. Er det en ting i samfunnet vårt i dag jeg ikke forstår så er det akkurat denne biten her, hvorfor gifte seg for så å skille seg et år etterpå? 

[Isbilen]

Et giftermål er jo at to mennesker lover hverandre å holde sammen i overskuelig fremtid. Hva folk legger i dette varierer, men jeg synes ikke man bør undervurdere potensialet i en slik seremoni. Selv om ekteskapet har mistet betydning i senere tid, hører det fortsatt med til et av de store skrittene et langt forhold består i, som det å flytte sammen, kjøpe første bolig i lag, få unger... Dessuten har fortsatt samfunnet en viss slagside mot gifte par og familier. Man trenger ikke spissformulere en samboerkontrakt når man gifter seg. 

Dere må jo ikke holde et dyrt og digert dustebryllup, men det er fint med et rituale for å markere skrittet. 

Endret 23. oktober 2018 av Isbilen

[Atib Azzad]

 Er det en ting i samfunnet vårt i dag jeg ikke forstår så er det akkurat denne biten her, hvorfor gifte seg for så å skille seg et år etterpå?  

 

Jeg synes det er flott at folk skiller seg, tenk så deilig, å faktisk frigjøre seg fra denne situasjonen man har satt seg selv í, og etterhvert mislikt. Langt bedre enn å forbli gift i samme situasjon.

 

Men hvorfor gifte seg i det hele tatt, om man ikke er i stand til å holde løftet?

Jeg antar man ikke vet...

Man kjenner jo ikke fremtiden, kanskje ikke seg selv, heller.

Folk lærer mer av å gjøre, enn å la være.

[BuffyAnneSummers]

Hvis det er festen det står på så gift dere i tinghuset som flere her har foreslått, hvorfor er ikke det ett ok kompromiss? Jeg har lyst til å gjøre det når jeg finner mr right, gifte meg billig først så spare noen år og så ha tidenes fest med nære og kjente. Du burde spørre deg selv hvorfor dette er så viktig for deg TS og om hun faktisk er en du ønsker å gifte deg med. Jeg er helt enig med deg forresten, du trenger ikke ett papir som bevis på deres kjærlighet, men det virker som om hun, den du påstår du elsker så mye at du sitter å vurderer frieri og snakker smått om det (som at du gjør det på når du føler det er rett osv), setter mer verdi i det enn du gjør. Sier ikke at du burde gifte deg selv om du ikke ønsker det eller engang bli forlovet, men husk at dere er to om dette og du burde bry deg noe om hva hun føler om saken også hvis du bryr deg om henne. 

[fiskerdigg123]

Tinghuset er et alternativ her hvis du vil gjøre det billig, ellers kan du dra på med at du synes det er teit med kristelig ekteskap fordi du ikke er religiøs.

 

Den siste er hva jeg bruker i alle sånne sammenhenger, funker tipptopp, og det støtter naturligvis hva jeg allerede tenker om saken

 

Dama er ikke SÅ keen på en enkel greie på tinghuset, så da maser hu ikke noe om saken ettersom at jeg ikke vil gjøre noe sånt i kirka. 

Endret 24. oktober 2018 av fiskerdigg123

[hekomo]

Grunnen til at jeg ikke har gjort noe enda er fordi jeg syntes det å gifte seg bare er en dyr fest egentlig. Giftemål og alt rundt det betyr nada for meg og det viser heller ikke hvor glad jeg i er min partner.

 

Fruen vet dette og begynner å si seg enig, Hun skjønner liksom litt mer selv at det er mer med livet enn bare å gifte seg for å kunne kalle hverandre for mann og kone.

Men det er fortsatt litt mas når alkoholen inntas og jeg igjen blir sittende å se om som er slaskete sløv type som ikke "gidder" å fri fordi jeg ikke vil.

Dette viser at det faktisk betyr mye for henne, og selv om det virker meningsløst for deg så er dette ritualet noe som har betydning for mange. Jeg mener, det hender at du gjør noe fint for henne som at du kjøper en blomst eller lignende, ikke sant? Helt meningsløst egentlig, da blomster er lite nyttige. De er bare pynt, og det trenger man ikke egentlig.

 

Men det er en symbolsk handling. Å gi en blomst er en liten symbolsk handling. Å gifte seg er en stor symbolsk handling. Og begge betyr noe for mange.

 

Husk at vi er mennesker, ikke roboter. At noe virker meningsløst når man tenker logisk og rasjonelt på det betyr ikke at det ikke kan ha reell betydning i et menneskes liv.

[FranZe]

Min samboer maser ikke om giftemål. Jeg har alltid hatt den innstillingen at jeg elsker hun like mye for det. Det hender en sjeldent gang det blir nevnt. Da spør jeg hva som er så utrolig viktig med å få det skrevet ned på ett papir? Så trumfer jeg gjennom med at vi har 3 barn sammen og 15 års samboerskap. Så hun trenger ikke være redd.

Men jeg forstår at det er litt uromantisk holdning og en dag skal jeg gi hun det hun vil. Hun fortjener jo det. Her har det aldri vært prat om stort kirkebryllup, men enkelt å greit.

Det vil si at hun maste mest i begynnelsen, så dabbet det gradvis av..... men 15 år er stort sett lengere enn hva jeg hører andre har vært gift. Er det da en skal være redd for at forholdet ryker hvis en plutselig gifter seg? 

Endret 24. oktober 2018 av FranZe

[BuffyAnneSummers]

Dere er jo praktisk talt gift allerede?

 

Edit: skjønner ikke helt logikken i å lage barn med noen, noe du aldri vil kunne ta vekk og som vil binde deg til denne personen for alltid om du liker det eller ei, og det å ikke ta steget helt ut og gifte seg. Ekteskapet kan man jo angre seg på senere, ikke kidsa.

Endret 24. oktober 2018 av BuffyAnneSummers

[fiskerdigg123]

Dere er jo praktisk talt gift allerede?

 

Edit: skjønner ikke helt logikken i å lage barn med noen, noe du aldri vil kunne ta vekk og som vil binde deg til denne personen for alltid om du liker det eller ei, og det å ikke ta steget helt ut og gifte seg. Ekteskapet kan man jo angre seg på senere, ikke kidsa.

Jeg trenger ikke vie meg foran gud i kirka, skjønner ikke helt logikken i hvorfor det er definisjonen av å "ta steget fult ut". 

 

Mitt forhold til samboer er allerede fullbyrdet, et giftepapir forandrer ingenting. Det er ikke noe ekstra steg her for min del.

[FranZe]

Dere er jo praktisk talt gift allerede?

 

Edit: skjønner ikke helt logikken i å lage barn med noen, noe du aldri vil kunne ta vekk og som vil binde deg til denne personen for alltid om du liker det eller ei, og det å ikke ta steget helt ut og gifte seg. Ekteskapet kan man jo angre seg på senere, ikke kidsa.

 

Så du mener at du heller kan lage barn i stedet for å gifte deg? Det er ene og alene det samme?

 

Jeg angrer ikke barna, og ei binder det oss sammen heller. Det er mulig å skille lag der å, med så lite kontakt som mulig med den personen det måtte gjelde. Men det er nå så. Poenget mitt er at jeg heller blir litt små dårlig når jeg ser folk gifter seg for tredje og fjerde gang.. For meg er det ikke snakk om å angre noe, ei heller måtte forklare barn fremfor giftemål 

 

For meg er det heller noe med at jeg ikke har hatt troen på det, ingenting med bindingen å gjøre. Jeg synes heller ikke det er rett at jeg skal gjøre noe bare for alle andre vil det. Nå har vi vært sammen så lenge at jeg slipper å stå der som en idiot, med en falsk følelse, når jeg skal gi mitt: JA! Det betyr ikke så utrolig mye for meg, men skal jeg gjøre det så vil jeg det skal bety noe. Giftemål for meg er at en lover troskap livet ut, om det er gammeldags eller ei. Så det kan jeg på en måte love nå, hvis du skjønner hva jeg mener.

 

Forstår godt hvor du vil hen, men jeg vil ikke bli med dit    At mange sikkert er uenig med meg er helt klart, og da kan vi enes om å være uenige    Selv om vi praktisk talt ikke er gift enda så skal jeg være enig i at vi kunne ha vært det nå.

[toth]

 

Jeg tenker ikke noe over slikt som " oh hun er ute etter pengene mine" Tvert imot, vi har vær vår økonomi utenfor det faste mtp gjeld og faste utgifter innenfor familierammen. Hun har bare mindre å rutte med i mnd enn meg.

 

 

Anonymous poster hash: ca370...18a

 

For et merkelig opplegg om dere har barn og hus sammen.. Vi har også forskjellig lønn og delvis delt økonomi, men deler omvendt - sørger for at begge har likt med lommepenger hver mnd etter at faste utgifter er tatt. Ergo betaler jeg kanskje 65% av lån/mat/bil/etc og hun 35%, slik at begge sitter igjen med likt til fritt bruk.

[hekomo]

Jeg trenger ikke vie meg foran gud i kirka, skjønner ikke helt logikken i hvorfor det er definisjonen av å "ta steget fult ut". 

 

Mitt forhold til samboer er allerede fullbyrdet, et giftepapir forandrer ingenting. Det er ikke noe ekstra steg her for min del.

Det er en symbolsk handling. Akkurat som å feire bursdag eller si pene ting til partneren, osv.

[AnonymDiskusjon]

Jeg ble også utsatt for dette maset over lengre tid for noen år siden. Selv om hun var fullt klar over at jeg er helt imot "institusjonen" ekteskap, og mener at man viser mye mer personlig integritet ved å være sammen på egne premisser og av kjærlighet uten å blande inn staten/kirken, enn ved å gå i flokk og gjøre som alle andre "bare fordi det alltid har vært sånn".

 

Jeg avsluttet med å si at hører jeg ett knyst til om å gifte seg, så anser jeg det som total mangel på respekt for meg, og min dypt forankrete mening om emnet, og da er dette forholdet er slutt. 

 

Det tok et par måneder, så begynte det igjen.

 

Hun var ute av mitt hus samme dagen, og er idag gift med en som liker slikt 

Anonymous poster hash: 24250...f66

[fiskerdigg123]

Det er en symbolsk handling. Akkurat som å feire bursdag eller si pene ting til partneren, osv.

Forstår det, men symbolikken har ingen betydning for meg, derav ingen ekteskap.

 

For de som tror på å vie seg foran gud er det sikkert knallbra

[unik42]

Vi giftet oss en gang i tida gjennom Human Etisk forbund. Hadde en koselig hjemmelaget middag med familien, og arrangerte spleisefest et par måneder senere.

 

På den måten fikk alle ta del i giftermålet, og vi fikk en heller behagelig seremoni. 

 

Når jeg har sett hvordan andre har stått på i månedsvis og brukt hundretusenvis av kroner, så kan jeg ikke si meg annet enn storfornøyd med hvordan vi gjorde det.

 

Disclaimer: det vi sparte på selve seremonien svidde vi av på en 5 ukers bryllupstur.....