Svenske forskere har designet et molekyl som gjør det mulig å lagre solvarme i 18 år [Ekstra]

[thelebrity68]

Vil bruke systemet til oppvarming av bygninger.

Svenske forskere har designet et molekyl som gjør det mulig å lagre solvarme i 18 år [Ekstra]

[aanundo]

"uten at man trenger å isolere for å holde på varmeenergien."

 

Så spørs det hva som er billigst, mye isolasjon eller omforming?

Skulle tro 1/2 år var optimalt, da det er varmen om sommeren som skal lagres til vinteren.

[Simen1]

Stemmer teksten på venstre side av diagrammet? "kald væske uten kjemisk energi"

 

Natriumacetat er et sånt stoff. Det har vært brukt som skissert av et britisk selskap som var omtalt her i TU for noen år siden. Men så vidt jeg har erfart fra håndvarmere så varer de ikke veldig mange år før de rammes av veldig høy selvutlading.

 

Forøvrig så krever sesonglagring av varmeenergi veldig mye masse (og volum) om det skal lagres som varme uten faseendring. Med faseendring kan vekt og volum-behovet bli en brøkdel.

Endret 22. oktober 2018 av Simen1

[Sturle S]

Kva er varmekapasiteten til denne væska pr liter og kg?

[Han Far]

Stemmer teksten på venstre side av diagrammet? "kald væske uten kjemisk energi"

 

Natriumacetat er et sånt stoff. Det har vært brukt som skissert av et britisk selskap som var omtalt her i TU for noen år siden. Men så vidt jeg har erfart fra håndvarmere så varer de ikke veldig mange år før de rammes av veldig høy selvutlading.

 

Forøvrig så krever sesonglagring av varmeenergi veldig mye masse (og volum) om det skal lagres som varme uten faseendring. Med faseendring kan vekt og volum-behovet bli en brøkdel.

 

I dette tilfellet lagres energien ikke ved faseendring, men som en kjemisk isomer. Norbornadien konverteres til kvadrisyklan ved UV-bestråling, og molekylet er stabilt nok til at det ikke konverteres tilbake spontant i løpet av kort tid. Energien kan hentes ut ved hjelp av en katalysator. Foreløpig kan systemet lagre 0.11 kWh/kg, og de sier det potensielt kan nå 0.27.

[Simen1]

Potato - poteito, det er kjemisk lagring begge deler og nokså sammenlignbart selv om de har sine forskjeller.

 

Til sammenligning krever smelting av is 0,09 kWh/kg og oppvarming av vann fra 0-79 grader 0,09 kWh. Altså ikke langt unna energitettheten til denne isomeriske kjemiske lagringen.

 

Greit nok at det kreves en katalysator, men hva om katalysatoren kommer i kontakt med hovedlagret ved en feil? Utløses all varmeenergien ganske samtidig da?

Endret 22. oktober 2018 av Simen1

[trikola]

Med katalysatorer pleier det å være slik at reaksjonen skjer på overflaten. Sålenge stoffe ikke pumpes forbi katalysatoren stopper reaksjonen gjerne opp ganske rask. Men klart, det kan være litt forskjellig...

[Han Far]

Jeg skjønner ikke hva du bruker som ekvivalent system. Det er ikke mulig å lagre varmeenergi i form av is, og tappe det ut ved smelting. Det er det motsatte av å lagre energi. Hvis du vil bruke vanndamp under høyt trykk er vi tilbake på problemet med lagring over tid.