Moralsk krigføring

[Vaniman]

Bør kriger kunne startes på grunn av skjebnen til et enkeltindivid? Hvis man har kjennskap til at et regime fengsler, torturerer og dreper et uskyldig menneske, er det da moralsk riktig å gripe inn militært? Forutsatt at militær intervensjon er den eneste måten å få stoppe dette på. Eller bør man ofre den enkelte, for livet og velstanden til de flere. Det er selvfølgelig det siste som skjer i praktisk politikk. Det finnes mange stater som dreper og torturerer tusenvis av mennesker, uten at andre stater griper inn. Men er det moralsk riktig? Burde f. eks. vestlige land gå til krig mot Nord-Korea, når man vet at regimet torturerer og dreper uskyldige mennesker? Er det riktig å stå på utsiden å se på, uten å gjøre noe?

[Lunaris]

Det er kun moralsk riktig å gå til krig om det handler om skjebnen til oljefelt. Mennesker er generelt lite verdt, men olje derimot er det vi virkelig bør bry oss om. Det er egentlig ikke moralsk riktig å gå til krig mot Nord-Korea, fordi de har ikke olje. Og det er heller ikke moralsk riktig å gå til krig mot Saudi-Arabia. Selv om de dreper sin egen befolkning for ingen grunn så har de oljefelt som er delvis i vår kontroll. Og der er ikke moralsk riktig å plassere menneskeliv, menneskerettigheter og demokrati over oljefelt. Dette fant greske filosofer ut allerede i antikken. Og opp gjennom historien har det alltid vist seg å være det riktige valget.

[Åsgårdsreia]

Dette handler ikke om å å starte krig på grunn av et enkeltindivid, men en mulighet til å legitimere sine egne handlinger.

[Malvado]

Det er helt avhengig av øyet som ser.
Er man svært opptatt av rikdom og at noen få sitter på denne rikdommen så sier det seg selv at man vil oppføre seg på en konkret måte, derimot ønsker man å sørge for at de personene som lever i et land har det bra, eller bedre enn de nå har det pga styret som driver med en behandling av enkeltindividet som er helt forkastelig og ødeleggende for majoriteten i det regimet, så er det forståelig at man kan gå til krig mot slike regimer.

Min personlige mening er at man bør begynne å sørge for at vi har en mer human politikk på verdensbasis, derfor bør vi samarbeidet sammen og bli mer enige, vi bør være flinkere til å gripe inn når noen få ødelegger for svært mange og dette er nok ikke bare når det gjelder krigføring, men fordeling av ressurser, opprydding av forurensning, fordeling av energikilder, sikring og distribuering av materiale goder ( mat, mineraler osv ) bare for å nevne noen få ting.

Et godt eksempel er at Norge er en av verdens nasjoner som har mulighet til å vise resten av verden hvordan enkle tiltak kan bidra utrolig mye på verdensbasis om vi hadde kommet igang, eksempel begynt å sette ut noen hundre økologiske båter for å ta tak i forurensning til sjøs med de som vanligvis hadde vært i militæret eller med frivillige ( Altså med riktig tenkologi som sørger for en ren drift av båtene og riktig oppsamling og senere rensing av avfall ) .

[Taurean]

Det er et paradoks.

 

Hvis det skal bli fred i verden og alle skal leve best mulig, så må man få slutt på tyranniske regimer på en eller annen måte. De er som bøller og er ofte umulig å ha med å gjøre. Jo mer du gir dem, jo mer krever de. Men hvis du skal gå til krig, så risikerer du dine egne følgeres liv og skjebner. Den virkelige verden er ikke som spill, du har bare én sjans. Og du styrer skjebnen til millioner av mennesker.

 

Har tenkt igjennom det samme selv, med alle landene i Afrika. På mange måter lever de fremdeles i steinalderen der, det er despoti hele veien. Og hva har det hjulpet å kaste milliarder dit? Lederne kjøper luksus på luksus, alt er korrupt. Det kan virke som det eneste riktige er militærmakt. En jeg kjenner sa at i Sør-Afrika er det litt orden fordi britene tok ledelsen der.

 

Dette reiser mange spørsmål. Det dreier seg om etikk, og et folks historie. Hvis vi bare kjører over en kultur med militærmakt, har vi da oppnådd noe? Vi har egentlig ikke gjort en forskjell. Vi har sunket ned til deres nivå. Selv om folk lider under et slikt styresett, så er den eneste riktige måten å endre det via svært sakte integrering.

 

Folkeslag, vaner, kulturer, diktaturer og alt mulig har blitt skapt gjennom årtusener. Det er uetisk å bare fjerne en hel kultur.

 

Men ett siste poeng skal jeg ta frem. Verden er blitt mer transparent. Alt kommer frem i offentligheten. Hvis verden hadde vært mer lukket, så hadde vi antageligvis garantert drevet og slåss med hverandre fremdeles. Og Det er jo utelukkende positivt, at vi endelig begynner å fungere som ett folkeslag, kollektivt, og prøver å roe oss ned, tenke og bruke hodet i stedet for våpen.

 

Selv om det foregår mye kriging fremdeles da... Så kanskje alt jeg skriver bare er forgjeves. Jeg er fremdeles splittet i troen på om det er egentlig penger og kampen om ressursene som bare styrer alt, eller om etikk faktisk har en finger med i spillet eller ikke. Etikk skal jo komme -først-! Vi har ikke kommet så langt enda. Men jeg velger såvidt å tro på at vi er på vei.

 

Det er et vanskelig og komplisert tema.