Kan noen hjelpe meg med fakta om Eritrea

[simenlll]

Hei! Kan noen hjelpe meg med fakta om Eritrea? skal snakke ca 1 minutt om eritrea  og trenger hjelp her.. veit ikkje kva eg skal skrive og sliter med å finne informasjon.. Kan noen hjelpe meg med å begynne??

[Smultring77]

Eritrea (arabisk: إرتريا Iritrīyā, tigrinja: ኤርትራ ʾErtrā), offisielt Staten Eritrea (arabisk: دولة إرتريا Dawlat Iritrīyā, tigrinja: ሃገረ ኤርትራ Hagere Ertrā), er en stat på Afrikas Horn, nordøst i Afrika. Landet grenser til Sudan i nordvest, Etiopia i sør, Djibouti i sørøst og har en kystlinje mot Rødehavet som strekker seg over 1 347 km i øst, rett overfor Saudi-Arabiaog Jemen. Dahlakøyene, som består av over 350 øyer, og flere av Hanishøyene er en del av Eritrea. Landets største by er hovedstaden Asmara.

Med en befolkning på rundt 6 millioner mennesker og areal på 117 600 km², er Eritrea en av Afrikas minste og yngste stater. Landet fikk sin selvstendighet fra Etiopia i 1993 etter en 30 år lang blodig borgerkrig. På grunn av Eritreas strategiske plassering har landet ligget under flere fremmede makter. Landet utgjorde sammen med nord-EtiopiaKongeriket Aksum, fra tidlig på 100-tallet til dette riket kollapset på 900-tallet. Deretter, på 1100-tallet, vokste det fram et nytt kongerike, Medri Bahri, i høylandet rundt dagens hovedstad Asmara. På 1500-tallet kom lavlandet under kontroll av Det osmanske riket. Eritrea var styrt av flere forskjellige konger og keisere inntil Italia koloniserte landet og opprettet kolonien Eritrea. Kolonitiden varte fra 1890 til 1941, da britiske styrker tok over området. Eritrea inngikk i en føderasjon med Etiopia helt til landet vant selvstendighetskrigen og ble offisielt anerkjent som en stat 24. mai 1993.

Eritrea er et multi-etnisk land, med ni anerkjente folkegrupper. Befolkningen er på rundt 6 millioner innbyggere. 50% av befolkningen tilhører folkegruppen Tigrinja, rundt 30% tilhører Tigre og 2% tilhører Rashaida. Disse former tilsammen de semittisk-talende folkegruppene. De kusjittisk-talende folkegruppene utgjør tilsammen rundt 15% av befolkningen, mens de to nilotisk-talende folkegruppene tilsammen utgjør 3%. Kristendommen og islam er de to største religionene, idet halvparten av befolkningen er muslimer, rundt 40% tilhører den ortodokse kirken, mens resten er katolikker eller protestanter.

 

Navnet Eritrea er en italiensk form for det greske navnet Ἐρυθραίᾱ (Erythraíā ) som betyr rødt land. Navnet ble først formelt tatt i bruk i 1890 i form af Italiensk Eritrea (Colonia Eritrea).^[1]

 

Med 117 600 km², om lag halvparten av Norges areal, er Eritrea verdens 101. største land. Landet ligger på Afrikas horn, og grenser i sør til Etiopia, i nordvest til Sudan, i sørøst til Djibouti og en kystlinje i øst mot Rødehavet.

Det høyeste fjellet er Emba Soira (3018 moh.). Høylandet i nord er en del av det nordetiopiske platå (Det etiopiske høyland). Platået går her nesten helt ut til kysten mot Rødehavet. Langs den nordlige del av kysten er det en smal stripe sletteland før fjellene reiser seg nesten loddrett opp til platået. Utenfor kysten er det flere øyer, bl.a Dahlak-arkipelet og Hanishøyene og korallrev. Lavlandet i sør er en del av Danakilørkenen, som til dels ligger under havets nivå. Det er enkelte høyere partier i innlandet i sør. 

Lavlandsområdene er svært varme, med en årstemperatur på over 30 °C, som tidvis kan stige opp til nesten 50 °C. I høylandet er klimaet mer moderat. I hovedstaden Asmara (2 320 moh.) er middeltemperaturen for hele året 16 °C, med svært små årstidsvariasjoner. I lavlandet er nedbøren ubetydelig, og det er nesten ingen vegetasjon. Asmara får 560 mm nedbør i året, mesteparten i juli-august. I lavlandet i øst er det treløs steppe- og ørkenvegetasjon. Høylandet har også steppevegetasjon som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. I de lavere områdene mot Sudan vokser det tresavanne med akasiearter og områder med åpen skog med løvfelling i tørketiden. 

 

Eritreas dyreliv minner mye om det vi finner i tilgrensende områder av Etiopia, men med et noe lavere artsantall og mangel på mange av de etiopiske endemiske artene. Blant de vanligste pattedyrene finnes gnagere, små kattedyr, sjakaler, vortesvin og gaseller. I tillegg forekommer det mer enn 500 fuglearter, bl.a struts, gribber, ørner, trapper, sandhøns, bietere og blåråker. Rødehavskysten har korallrev og forekomst av sjøkuen dugong og havskilpadder.

 

 

Utdypende artikkel: Eritreas historie

Sammen med Nord-Somalia, Djibouti og Sudans Rødehavskyst, ansees Eritrea som den mest sannsynlige lokaliseringen av landet kjent for de gamle egypterne som Punt (eller Ta Netjeru, «Guds Land»). Punterne hadde nære forbindelser med oldtidens Egypt i perioden med farao Sahura og dronning Hatshepsut.

 

Kart over D'mt kongeriket i Eritrea og nordlige Etiopia ca. 400 f.kr..

D'mt var et kongedømme i Eritrea og nordlige Etiopia som eksisterte i det 8. og 7. århundre f.Kr. Med sin hovedstad på Yeha, utviklet kongedømmet irrigiasjonssystemer, brukte ploger, dyrket hirse og lagde redskaper og våpen av jern. Etter D'mt-rikets fall i det 5. århundre f.Kr., kom platået til å bli dominert av mindre etterfølgende riker, helt til Kongeriket Aksum i det første århundre, var i stand til å gjenforene området.

Historien til Eritrea er knyttet til områdets strategiske beliggenhet ved Rødehavets strandsone, med en kystlinje som strekker seg mer enn 1 000 km. Mange forskere mener at det er fra dette området som anatomisk moderne mennesker først utvandret fra Afrika. Fra andre siden av havet kom ulike inntrengere og kolonisatorer, slik som sør-arabere, fra dagens Jemen-område, samt ottomanske tyrkere, portugisere fra Goa (India), egyptere, briter og, i det 19. århundre, italienere. Gjennom århundrene, har inntrengerne også kommet fra nabolandene i Afrika, som Egypt og Sudan i vest og nord, samt Etiopia i sør. Imidlertid er dagens Eritrea i stor grad påvirket av de italienske kolonistene fra og med 1800-tallet.

I perioden etter åpningen av Suez-kanalen i 1869, da de europeiske stormaktene kjempet for territorium i Afrika og forsøkte å etablere stasjoner for sine skip, invaderte Italia Etiopia og okkuperte Eritrea. 1. januar 1890, ble Eritrea offisielt en koloni under Italia. I 1936 ble landet en provins av italiensk Øst-Afrika, sammen med Etiopia og Italiensk Somaliland. I 1941 hadde Eritrea rundt 760 000 innbyggere, inkludert 70 000 italienere. I 1941 stod slaget ved Keren, de britiske styrkene beseiret de italienske, utviste italienerne og britene tok over administrasjonen av landet. Britene fortsatte å administrere territoriet i henhold til et FN-mandat fram til 1951, da Eritrea ble forent med Etiopia i en løs føderasjon, som en følge av FNs resolusjon 390A (V), vedtatt i desember 1950. Ifølge FN-resolusjonen skulle Eritrea ha kontroll over egen innenrikspolitikk, sitt eget rettsapparat og administrative system, mens de føderale myndighetene (det vil si de etiopiske myndighetene) skulle ha kontroll over utenrikspolitikken, statsfinansene og forsvarspolitikken.^[4]

 

I realiteten ble det i årene som fulgte ført en gradvis prosess med å innlemme Eritrea i Etiopia. I 1959 ble det innført obligatorisk opplæring i amharisk, hovedspråket i Etiopia, i alle eritreiske skoler. I 1961 ble den eritreiske frigjøringsfront (ELF) dannet under ledelse av Hamid Idris Awate og startet et væpnet opprør. I 1962 ble Eritrea annektert og gjort til Etiopias 14. provins. Krigen kom til å vare helt til 1991, da de eritreiske opprørerne beseiret de etiopiske regjeringsstyrkene. Etter en FN-overvåket folkeavstemning i Eritrea der det eritreiske folk med overveldende flertall stemte for uavhengighet, erklærte Eritrea sin uavhengighet og fikk internasjonal anerkjennelse i 1993.

Norge og Eritrea etablerte diplomatiske forbindelser den 14. mars 1994 og Norges ambassade i Asmara var aktiv fra 2003 til 2013.

Etter selvstendigheten har Eritrea deltatt i flere kriger, blant annet mot Jemen om Hanish-øyene i 1996. Eritrea mente at øyene var deres, siden opprørsgruppen EPLF hadde flere baser på øyene under frigjøringskrigen. I kolonitiden var øyene styrt av italienerne. Til tross for disse argumentene var det Jemen som fikk øyene.

I 1998 brøt det ut en to år lang krig med Etiopia om flere grensebyer, blant annet Badme. I 2000 skrev partene under en våpenhvileavtale, og FN sendte inn fredsbevarende styrker. Disse styrkene står fremdeles i landet. Krigen krevde 70 000 menneskeliv. Senere ble det opprettet en grensekommisjon som fastslo at grensebyen Badme tilhører Eritrea. Etiopia har per idag kontroll over byen.