Eivind Helle Skrevet 16. oktober 2018 Del Skrevet 16. oktober 2018 Før man legge hele forklaringen på reduserte avgifter på elbiler, er det greit å gjøre et regnestykke på hva forskjellen egentlig utgjør. Om man gjør en beregning på hva en gjennomsnittlig dieselbil gir av avgifter i form av utgifter på drivstoff får man følgende : Pumpepris : 14 kroner, derav er avgifter til staten 7,88 kr/l. Kjørelengde 15000 km/år med snittforbruk på 0.6 l/mil gir et forbruk på 900l/år. Avgifter til staten : 900x7,88 = 7092 kr. Om vi gjør samme regnestykke for en gjennomsnittlig elbil får vi følgende: Strømforbruk : 15000 km x 0.18kWh/km = 2700kWh Avgifter til staten : ca. 40 øre/kWh x 2700 kWh = 1080 kr. Altså taper staten i snitt rundt 6000 kroner pr. elbil. For 200000 elbiler utgjør dette omtrent 1.2 milliarder/år 4 Lenke til kommentar
Msunde Skrevet 16. oktober 2018 Del Skrevet 16. oktober 2018 Besparelsene i helsesektoren må vel regnes inn? 3 Lenke til kommentar
LMH1 Skrevet 16. oktober 2018 Del Skrevet 16. oktober 2018 Om vi gjør samme regnestykke for en gjennomsnittlig elbil får vi følgende: Strømforbruk : 15000 km x 0.18kWh/km = 2700kWh Avgifter til staten : ca. 40 øre/kWh x 2700 kWh = 1080 kr. Altså taper staten i snitt rundt 6000 kroner pr. elbil. For 200000 elbiler utgjør dette omtrent 1.2 milliarder/år Nå må man tenke på hurtig ladning det tjener enten private eller staten penger på. https://www.ladestasjoner.no/hurtiglading/Ladetyper-og-ladetid/ https://elbil.no/dette-koster-hurtiglading/ Når prisene er 5 kr minuttet og tar 6 timer for de største batteripakkene 5x 60 x6 = 1800 kr. Så hvis de pengene holder kun 60 mil får man regne om elbil er lønnsomt. Vertfall ikke lønnsomt å lade der et ikke finnes billigere alternativer. Lenke til kommentar
Tor C Skrevet 16. oktober 2018 Del Skrevet 16. oktober 2018 Nå må man tenke på hurtig ladning det tjener enten private eller staten penger på. https://www.ladestasjoner.no/hurtiglading/Ladetyper-og-ladetid/ https://elbil.no/dette-koster-hurtiglading/ Når prisene er 5 kr minuttet og tar 6 timer for de største batteripakkene 5x 60 x6 = 1800 kr. Så hvis de pengene holder kun 60 mil får man regne om elbil er lønnsomt. Vertfall ikke lønnsomt å lade der et ikke finnes billigere alternativer. Hva i alle dager fabler du om? Hurtiglade i 6 timer? Idag er største pakke tilgjengelig ca 64 kWh for alle andre enn Tesla. (Tesla har dog egne superladere på 120 kW). Det vil si at samtlige biler på markedet vil kunne lades opp til 80% på en ca 1 time på de gamle hurtigladerne som bare har 50 kW. De nye laderne er 100-150 kW. Da vil man kunne hurtiglade opp til 80% på en halvtime. Og prisen din er dessuten helt gal. Det koster 2,50 per minutt på 50 kW, og 4,- (mener jeg å huske) for 100 og 150 kW. Vi snakker da om 2,5 x 60 = 150,- kroner ikke 1800,- kroner som du påstår. Innlegget ditt er uansett helt off topic. 2 Lenke til kommentar
Tor C Skrevet 16. oktober 2018 Del Skrevet 16. oktober 2018 Før man legge hele forklaringen på reduserte avgifter på elbiler, er det greit å gjøre et regnestykke på hva forskjellen egentlig utgjør. Om man gjør en beregning på hva en gjennomsnittlig dieselbil gir av avgifter i form av utgifter på drivstoff får man følgende : Pumpepris : 14 kroner, derav er avgifter til staten 7,88 kr/l. Kjørelengde 15000 km/år med snittforbruk på 0.6 l/mil gir et forbruk på 900l/år. Avgifter til staten : 900x7,88 = 7092 kr. Om vi gjør samme regnestykke for en gjennomsnittlig elbil får vi følgende: Strømforbruk : 15000 km x 0.18kWh/km = 2700kWh Avgifter til staten : ca. 40 øre/kWh x 2700 kWh = 1080 kr. Altså taper staten i snitt rundt 6000 kroner pr. elbil. For 200000 elbiler utgjør dette omtrent 1.2 milliarder/år Blir ikke det argumentet litt som å påstå at staten taper inntekter ved at folk røyker mindre? Ja staten får inn mindre penger, men årsaken til tapet er jo noe positivt. I dette tilfelle at folk bruker biler som krevet betydelig mindre energi. Beskatningen i prosent er jo omtrent lik. 2 Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 16. oktober 2018 Del Skrevet 16. oktober 2018 Nå må man tenke på hurtig ladning det tjener enten private eller staten penger på. https://www.ladestasjoner.no/hurtiglading/Ladetyper-og-ladetid/ https://elbil.no/dette-koster-hurtiglading/ Når prisene er 5 kr minuttet og tar 6 timer for de største batteripakkene 5x 60 x6 = 1800 kr. Så hvis de pengene holder kun 60 mil får man regne om elbil er lønnsomt. Vertfall ikke lønnsomt å lade der et ikke finnes billigere alternativer. Skjønner ikke helt hva det er du forsøker å si her. Regnestykket til Eivind Helle er ganske riktig når det gjelder tapte avgifter på elbil. Men man kan regne inn at f.eks 20% av forbruket til en elbil er hurtiglading. Hurtiglading koster fort noe sånt som 4 kr per kWh, og antar man da at 1 kr/kWh er strømkostnaden, derav 40 øre/kWh i avgifter, og man betaler 3 kr/kWh til ladeaktøren, derav 60 øre/kWh i mva, så utgjør det 1 kr/kWh i avgifter på hurtiglading. Med 2160 kWh/år med saktelading er avgiftene man betaler på saktelading ca 840 kr/år, og med 540 kWh/år med hurtiglading er avgiftene på hurtiglading 540 kr/år. Til sammen blir det 1380 kr/år. Da er avgiftstapet ca 5700 kr/år. Så klart, så kan man diskutere om det ikke er riktig at ren fornybar strøm bør ha mindre avgifter enn skitten olje. 1 Lenke til kommentar
LMH1 Skrevet 16. oktober 2018 Del Skrevet 16. oktober 2018 (endret) Hvordan mener du skulle gått hvis elbiler ikke hadde noen fordeler? Da ville folk brukt disel\bensin garantert. Noen tenker jo på miljøet men folk flest tenker vel på kostnader og invisering. Er jo en grunn for hydrogen biler nesten ikke blir solgt. Man må jo ta med kostnadene for installasjon av el lader hjemme. Har man gammel elektrisk anlegg kan det fort bli dyrt. Generieltsett hvis man ser på bruktmarkedet er nok mest bykjøring og mindre turer elbiler egner seg til. Vet ikke om vi skal diskutere hva 99% av bileier betaler for bilene jeg vil tippe under 400 000 kr en del rundt 150 000 kr sier litt ha slags elbil man får for en summen. Endret 16. oktober 2018 av LMH1 Lenke til kommentar
RJohannesen Skrevet 16. oktober 2018 Del Skrevet 16. oktober 2018 Før man legge hele forklaringen på reduserte avgifter på elbiler, er det greit å gjøre et regnestykke på hva forskjellen egentlig utgjør. Om man gjør en beregning på hva en gjennomsnittlig dieselbil gir av avgifter i form av utgifter på drivstoff får man følgende : Pumpepris : 14 kroner, derav er avgifter til staten 7,88 kr/l. Kjørelengde 15000 km/år med snittforbruk på 0.6 l/mil gir et forbruk på 900l/år. Avgifter til staten : 900x7,88 = 7092 kr. Om vi gjør samme regnestykke for en gjennomsnittlig elbil får vi følgende: Strømforbruk : 15000 km x 0.18kWh/km = 2700kWh Avgifter til staten : ca. 40 øre/kWh x 2700 kWh = 1080 kr. Altså taper staten i snitt rundt 6000 kroner pr. elbil. For 200000 elbiler utgjør dette omtrent 1.2 milliarder/år Riktig dette, men samtidig må man også huske på at om noen bytter ut sin bensinbil som bruker 1,2l/mil med en som bruker 0,6 så taper staten da 7092kr, altså ennå mer.. Lenke til kommentar
J-Å Skrevet 16. oktober 2018 Del Skrevet 16. oktober 2018 (endret) Så klart, så kan man diskutere om det ikke er riktig at ren fornybar strøm bør ha mindre avgifter enn skitten olje. Vi får vel være litt forsiktig med å hevde at alle elbiler i Norge bruker ren fornybar strøm. Jeg gjør det, men det koster meg 730 kr i året ekstra for å få en opprinnelsesgaranti. Mesteparten av den rene norske strømmen selges til utlandet. Og vi får skitten strøm tilbake. Men siden handelen går begge veier samtidig overbelastes ikke overføringskablene. De overfører bare nettodifferansen. https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten-for-energi-rme-marked-og-monopol/varedeklarasjon/nasjonal-varedeklarasjon-2017/ LIkevel, selv om mye av strømmen til elbiler i Norge kommer fra atomkraft og varmekraft, så kommer den inn under CO2 kvote systemet. Det gjør ikke bensin og dieselforbruket. Endret 16. oktober 2018 av J-Å Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 17. oktober 2018 Del Skrevet 17. oktober 2018 Vi får vel være litt forsiktig med å hevde at alle elbiler i Norge bruker ren fornybar strøm. Jeg gjør det, men det koster meg 730 kr i året ekstra for å få en opprinnelsesgaranti. Mesteparten av den rene norske strømmen selges til utlandet. Og vi får skitten strøm tilbake. Men siden handelen går begge veier samtidig overbelastes ikke overføringskablene. De overfører bare nettodifferansen. https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten-for-energi-rme-marked-og-monopol/varedeklarasjon/nasjonal-varedeklarasjon-2017/ LIkevel, selv om mye av strømmen til elbiler i Norge kommer fra atomkraft og varmekraft, så kommer den inn under CO2 kvote systemet. Det gjør ikke bensin og dieselforbruket. Varedeklarasjonen er bare tull. Det er bare papirtransaksjoner som danner basisen for det - det har altså ingen rot i virkeligheten. Omkring 95% av strømforbruket i Norge er norsk vann- og vindkraft. Utover det så importeres det en del atom- og vindkraft fra Danmark og Sverige. Pluss noe kullkraft, hovedsaklig fra Danmark. 1 Lenke til kommentar
J-Å Skrevet 17. oktober 2018 Del Skrevet 17. oktober 2018 Varedeklarasjonen er bare tull. Det er bare papirtransaksjoner som danner basisen for det - det har altså ingen rot i virkeligheten. Omkring 95% av strømforbruket i Norge er norsk vann- og vindkraft. Utover det så importeres det en del atom- og vindkraft fra Danmark og Sverige. Pluss noe kullkraft, hovedsaklig fra Danmark. Nei her tar du grundig feil Hugaas Andersen. Handelen med strøm i Europa er høyst reell: Bare spør Einar Aas. Du kan ikke se på netto import av strøm, som sagt strømmen går begge veier når det handles (eller sagt på en annen måte, spenningen holdes oppe og trekkes ned på begge sider av hhv. kraftverk og forbrukere), og det reduserer behovet for overføringskabler. Det blir litt som banktransaksjoner. Hvis jeg selger noe for 10000 kr til en kunde Tyskland og du kjøper noe til 9000 fra Tyskland, så trenger bare 1000 kr flyttes fra Tyskland til Norge. Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 17. oktober 2018 Del Skrevet 17. oktober 2018 Nei her tar du grundig feil Hugaas Andersen. Handelen med strøm i Europa er høyst reell: Bare spør Einar Aas. Du kan ikke se på netto import av strøm, som sagt strømmen går begge veier når det handles (eller sagt på en annen måte, spenningen holdes oppe og trekkes ned på begge sider av hhv. kraftverk og forbrukere), og det reduserer behovet for overføringskabler. Det blir litt som banktransaksjoner. Hvis jeg selger noe for 10000 kr til en kunde Tyskland og du kjøper noe til 9000 fra Tyskland, så trenger bare 1000 kr flyttes fra Tyskland til Norge. Sier ikke at det ikke finnes handel med strøm i Europa. Men importen/eksporten til Norge utgjør bare noen prosent av totalen av strømforbruket. Nesten all kraft som produseres i Norge forbrukes i Norge. Når det gjelder det å sende strøm begge veier i en strømkabel - dette har ingen basis i fysikk. Strømmen går bare en vei i et gitt tidsrom. Lenke til kommentar
J-Å Skrevet 17. oktober 2018 Del Skrevet 17. oktober 2018 Vel du kan gjerne fortsette å drømme om den rene norske strømmen. Men du må skille mellom produksjon og forbruk. Elektronene går bare en vei om gangen ja, ihvertfall i likestrømskabler, men det er bare for å utjevne. Når du kjøper tysk energi så fylles den på på tysk side. Så henter du ut energi på norsk side. Men hvis en tysker samtidig gjør det motsatte og kjøper ren vannkraft i Norge, som han fyller på på norsk side, så er det ikke behov for utjevning. Og 2/3 av den norske vannkraften blir altså solgt på denne måten Lenke til kommentar
Frobe Skrevet 17. oktober 2018 Del Skrevet 17. oktober 2018 Vi får vel være litt forsiktig med å hevde at alle elbiler i Norge bruker ren fornybar strøm. Jeg gjør det, men det koster meg 730 kr i året ekstra for å få en opprinnelsesgaranti. Mesteparten av den rene norske strømmen selges til utlandet. Og vi får skitten strøm tilbake. Men siden handelen går begge veier samtidig overbelastes ikke overføringskablene. De overfører bare nettodifferansen. https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten-for-energi-rme-marked-og-monopol/varedeklarasjon/nasjonal-varedeklarasjon-2017/ LIkevel, selv om mye av strømmen til elbiler i Norge kommer fra atomkraft og varmekraft, så kommer den inn under CO2 kvote systemet. Det gjør ikke bensin og dieselforbruket. Noen tror at vi har europeisk strømmiks i stikkontaktene våre, andre tror at jorden er flat: https://www.aftenbladet.no/magasin/i/xRjLRp/Verden-star-ikke-til-Paaske Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 17. oktober 2018 Del Skrevet 17. oktober 2018 Vel du kan gjerne fortsette å drømme om den rene norske strømmen. Men du må skille mellom produksjon og forbruk. Elektronene går bare en vei om gangen ja, ihvertfall i likestrømskabler, men det er bare for å utjevne. Når du kjøper tysk energi så fylles den på på tysk side. Så henter du ut energi på norsk side. Men hvis en tysker samtidig gjør det motsatte og kjøper ren vannkraft i Norge, som han fyller på på norsk side, så er det ikke behov for utjevning. Og 2/3 av den norske vannkraften blir altså solgt på denne måtenDet virker som du tror at om tyskerne kjøper flere opprinnelsesgarantier, så vil det overføres mer kraft til Tyskland. Dette stemmer ikke. Opprinnelsesgarantiene er helt adskilt fra den fysiske kraften. F.eks kan Island selge opprinnelsesgarantier til Tyskland, selv om Island ikke har noen kabler til resten av Europa. (Og dette er ikke et teoretisk eksempel - dette er noe som skjer i dag.) Det som styrer flyten av kraft mellom Norge og resten av Europa er kraftmarkedet. Dette er altså helt uavhengig av markedet for opprinnelsesgarantier, og styres utifra konkret produksjon og forbruk. Og her ser man at omkring 90% kraften eksporteres aldri. Den blir her i Norge. Men for all del, jeg skal ikke stoppe folk fra å kjøpe avlatsbrev. Men dette er en svindel man ikke får med meg på. Lenke til kommentar
Frobe Skrevet 17. oktober 2018 Del Skrevet 17. oktober 2018 Tanken bak opprinnelsesgarantiene var god, men Norge og Island har så mye ren kraft at de burde stått utenfor systemet for disse papirsertifikatene for å ikke ødelegge markedsmekanismene. Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 17. oktober 2018 Del Skrevet 17. oktober 2018 Tanken bak opprinnelsesgarantiene var god, men Norge og Island har så mye ren kraft at de burde stått utenfor systemet for disse papirsertifikatene for å ikke ødelegge markedsmekanismene.Hadde ikke vært nødvendig å holde Norge utenfor. Det eneste man hadde måtte gjort er å knytte opprinnelsesgaraniene til den fysiske kraften. Lenke til kommentar
J-Å Skrevet 17. oktober 2018 Del Skrevet 17. oktober 2018 https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftmarkedet/ "I dag er alle de nordiske landene tett integrert i et felles kraftmarked, både fysisk og finansielt...Gjennom overføringsforbindelene og sammenkobling av børser er Norden også integrert fysisk og finansielt med de europeiske kraftmarkedet." https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2017/mars/revidert-fornybardirektiv/id2542890/ "Det oppstilles en plikt til bruk av opprinnelsesgarantier dersom energi fra fornybar energi eller høyeffektiv kraftvarmeverk skal markedsføres overfor forbrukere med henvisning til miljø eller andre fordeler av fornybar energi". Lenke til kommentar
hekomo Skrevet 17. oktober 2018 Del Skrevet 17. oktober 2018 Det staten taper mest på er veteranbiler siden da går forsikringsummen opp og miljøet ned. Man trenger ikke nødvendigvis skrote bilene men har de ikke katalysator så er det ikke særlig bra for miljøet. Hva i helv... Hva har veteranbiler med noe som helst å gjøre? Veteranbiler er såpass få at det bare blir tåpelig å nevne det. Lenke til kommentar
hekomo Skrevet 17. oktober 2018 Del Skrevet 17. oktober 2018 Jøss. Du har selvsagt kilde for disse påstandene? Kjørelengden til de fleste veterankjøretøy er liten, og bidraget er derfor marginalt. I tillegg er det svært få av dem. De har neppe signifikant påvirkning i noen retning. Det er helt utrolig hva han klarer å lire av seg, og det er samme regla i alle trådene han deltar i. Meningsløse innlegg som ikke bare er fulle av faktafeil, men de har ingen verdens ting med tråden eller diskusjonen å gjøre heller. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå