Coca Cola og JALLAXXXXXX

[Hardrocktarzan]

'Sprite' det engelske ordet må jo ikke forveksles med det norske verbet 'sprite'. Hvordan TCCC har fått enerett på et norsk verb som har eksistert før TCCC ble opprettet forblir et mysterium. Men uansett om de har denne eneretten synes jeg det er rart at TCCC forfølger denne saken etter navnebytte når det er så mange varianter det bestritte produktet kan kalles. Jallasprite/JallaXXXXXX kan omdøpes i det uendlige med varianter som jallasprait, jallasprøyt, jallasprit, jallaspite osv. Dette er ikke en kamp TCCC kan vinne. 

[8DX8QO0Y]

Hvem er det som kobler XXXXXX til sprite eller coca cola? Ytterst få vet og de som vet bryr seg neppe.

 

De kunne jo bare kalt den jalla.

[Tiberius D]

'Sprite' det engelske ordet må jo ikke forveksles med det norske verbet 'sprite'. Hvordan TCCC har fått enerett på et norsk verb som har eksistert før TCCC ble opprettet forblir et mysterium. 

Merker som består av vanlige norske ord mangler i utgangspunktet nødvendig særpreg for å registreres som varemerker, men kan oppnå tilstrekkelig særpreg gjennom en prosess som innen varemerkeretten kalles innarbeidelse. Av varemerkeloven § 3 (3) følger at "Varemerkerett oppnås uten registrering når merket er innarbeidet. Et varemerke anses innarbeidet når og så lenge det i omsetningskretsen her i riket for slike varer eller tjenester det gjelder, er godt kjent som noens særlige kjennetegn." Jeg tror ikke TCC vil ha problemer med å bevise at ordet Sprite i forbindelse med mineralvann og kullsyreholdig vann av de fleste knyttes til deres produkt. 

Dette er ikke en kamp TCCC kan vinne. 

Dette er ikke en kamp de må vinne. Hovedformålet med denne saken er for TCC å forsvare sitt varemerke i henhold til varemerkelovens degenerasjonsbestemmelse. Degenerasjon er tap av varemerkeretten fordi merket har blitt en alminnelig betegnelse for det aktuelle produktet. Varemerkeretten kan imidlertidig kun tapes på denne måten dersom degenerasjonen har inntrådt "som følge av merkehaverens handlinger eller passivitet", jf. varemerkeloven § 36 (b). 

 

Dette årsakssammenhengskravet har ikke blitt tolket som et krav til faktisk årsakssammenheng (det ville vært umulig å bevise), men som et aktsomhetskrav. Merkehavere har mange verktøy og rettsmidler til sin disposisjon, og det forventes at de benytter seg av disse for å forsvare varemerkene sine. Dersom merket blir en alminnelig betegnelse, men du kan vise til at du var aktsom og fosvarte deg i rimelig utstrekning, vil du beholde varemerkeretten. 

 

Det TCC driver med i denne saken er forebyggende varemerkepleie.

[Hardrocktarzan]

Merker som består av vanlige norske ord mangler i utgangspunktet nødvendig særpreg for å registreres som varemerker, men kan oppnå tilstrekkelig særpreg gjennom en prosess som innen varemerkeretten kalles innarbeidelse. Av varemerkeloven § 3 (3) følger at "Varemerkerett oppnås uten registrering når merket er innarbeidet. Et varemerke anses innarbeidet når og så lenge det i omsetningskretsen her i riket for slike varer eller tjenester det gjelder, er godt kjent som noens særlige kjennetegn." Jeg tror ikke TCC vil ha problemer med å bevise at ordet Sprite i forbindelse med mineralvann og kullsyreholdig vann av de fleste knyttes til deres produkt. 

Dette er ikke en kamp de må vinne. Hovedformålet med denne saken er for TCC å forsvare sitt varemerke i henhold til varemerkelovens degenerasjonsbestemmelse. Degenerasjon er tap av varemerkeretten fordi merket har blitt en alminnelig betegnelse for det aktuelle produktet. Varemerkeretten kan imidlertidig kun tapes på denne måten dersom degenerasjonen har inntrådt "som følge av merkehaverens handlinger eller passivitet", jf. varemerkeloven § 36 (b). 

 

Dette årsakssammenhengskravet har ikke blitt tolket som et krav til faktisk årsakssammenheng (det ville vært umulig å bevise), men som et aktsomhetskrav. Merkehavere har mange verktøy og rettsmidler til sin disposisjon, og det forventes at de benytter seg av disse for å forsvare varemerkene sine. Dersom merket blir en alminnelig betegnelse, men du kan vise til at du var aktsom og fosvarte deg i rimelig utstrekning, vil du beholde varemerkeretten. 

 

Det TCC driver med i denne saken er forebyggende varemerkepleie.

Nå er det nettopp slik at verbet å 'spirte' også tett er knyttet opp til drikkevarer og blandevann fra før av. Hadde produktet i tvisten vært kalt jallafanta hadde argumentasjonen du kommer med vært gyldig da fanta er et produktnavn på et av TCCC sine produkter i tillegg til at det ordet ikke finnes i bokmålsordboken slik som sprite gjør. 

[Matsemann]

La meg si det slik...Tøyen-Cola smaker som organisk ræl. Har prøvd den et par ganger. Så oppmerksomheten hjelper neppe når folk faktisk smaker på skiten.

Men det smaker jo drit...har kjøpt tøyen-cola to ganger, siste gang minnet det meg om hostesaft med kullsyre i, første gang var den glovarm i sola og kan ikke brukes som sammenligning.

Dessuten smaker brusen deres skit. Tøyen-Cola minner om hostesaft med kullsyre i.

Samtidig som du skriver

 

(...) det har ingenting med juss å gjøre som denne tråden handler om.

Hva har smaken med juss å gjøre?

Endret 31. oktober 2018 av Matsemann

[Tiberius D]

Nå er det nettopp slik at verbet å 'spirte' også tett er knyttet opp til drikkevarer og blandevann fra før av. Hadde produktet i tvisten vært kalt jallafanta hadde argumentasjonen du kommer med vært gyldig da fanta er et produktnavn på et av TCCC sine produkter i tillegg til at det ordet ikke finnes i bokmålsordboken slik som sprite gjør. 

 

Jeg argumenterer strengt tatt ikke for noe helst. Du nevnte at det var et "mysterium" for deg hvordan TCC fikk registrert "Sprite", så jeg bare forklarte litt av jussen bak hvordan ord som finnes i ordboken kan bli varemerker. For å gi deg en kort oppsummering i varemerkerett 101: 

 

Helt siden den første varemerkeloven trådte i kraft i Frankrike i 1857 har varemerkeretten vært forankret i følgende erkjennelse: Det er heldig for samfunnet om næringsdrivende kan registrere sine varemerker, men det uheldig for samfunnet om næringsdrivende kan få enerett på ordinære ord og uttrykk. Sistnevnte omtales gjerne som friholdesesbehovet, og en av varemerkerettens hovedoppgaver er å regulere denne avveiningen. For å ivareta friholdelsesbehovet krever varemerkeloven § 14 (1) at et merke som ønskes registrert må ha "særpreg som kjennetegn for slike varer eller tjenester som det gjelder". 

 

Hva som ligger i "særpreg som kjennetegn" finnes det drøssevis av dommer på, men kort sagt må det ha evne til å feste seg i gjennomsnittsforbukerens hukommelse som nettopp et varemerke for produktet ditt. Vanlige norske ord vil derfor i utgangspunktet ikke være særpreget nok til å registreres, ettersom de fleste bare vil forbinde ordet med dets ordbokbetydning, og ikke produktet ditt. Gjennom massiv markedsføring over lengre tid kan du imidlertid påvirke dette. Et eksempel på det er GULE SIDER. Det ble i utgangspunktet ikke ansett for å være særpreget, men Høyesterett kom likevel til at: 

 

"Jeg er på denne bakgrunn - om enn under noen tvil - kommet til at GULE SIDER på søknadstidspunktet var tilstrekkelig innarbeidet som varemerke for Telenor Media til at det kunne registreres med grunnlag i varemerkeloven § 13 første ledd tredje punktum. Varemerket hadde - fordi det var blitt så kjent i den relevante omsetningskretsen - på dette tidspunkt utvilsomt fått en påtakelig goodwillverdi. Jeg er blitt stående ved at også de strenge krav som stilles for at deskriptive merker kan anses innarbeidet gjennom bruk, her er oppfylt."

 

 

Særpreg er altså ikke en absolut størrelse, men en dynamisk karakteristikk av et merke som er knyttet til gjennomsnitssforbrukerens oppfatning av det, og som kan påvirkes gjennom f. eks markedsføring.

 

Dersom du altså klarer å få gjennomsnitsforbrukeren til å forbinde et ord med ditt produkt og ikke dets opprinnelige betydning, kan du ha oppnådd særpreg i varemerkerettens forstand, uavhenig av om ordet står i bokmålsordboka eller ikke.  

[arne22]

Litt off topic, men stadig vekk med kanskje litt relevans for saken. 

 

https://www.dinside.no/fritid/mener-coca-cola-bryter-loven-pa-youtube/70400103

 

(Relevans i forhold til "markedsatferd" i regi av saksøker.)

Endret 4. november 2018 av arne22

[arne22]

Så var saken til Jalla-Coke i gang:

https://www.vartoslo.no/det-a-assosiere-jalla-seks-x-med-merkevaren-sprite-det-foregar-kun-i-coca-colas-eget-hode/

 

Vi får se hvor dette fører hen.

 

Min favoritt i denne saken er nok O.Mathisen. Ti me vil sjå.

[Bytex]

https://e24.no/naeringsliv/coca-cola-co/coca-cola-vant-foerste-slag-jalla-xxxxxx-salget-stoppes/24490673

 

 De tapte så det sang. Som forventet.

Endret 12. november 2018 av Bytex

[Tiberius D]

https://e24.no/naeringsliv/coca-cola-co/coca-cola-vant-foerste-slag-jalla-xxxxxx-salget-stoppes/24490673

 

 De tapte så det sang. Som forventet.

 

Jeg vil ikke si at de "tapte så det sang" når retten uten tvil kommer til at det foreligger sikringsgrunn. De ble ikke engang idømt å betale sakskostnader. For øvrig gjelder denne dommen kun den midlertidige forføyningen, selve saken gjenstår å avgjøre.

[arne22]

Som tidligere antydet så vil jo en slik sak ofte ende opp med at den økonomisk sterkeste part i praksis kjøper seg sin rett, enten man er i sin rett, eller ikke. Ut i fra den økonomiske stillingen til partene så vil sakene ofte kunne ende opp med en eller annen form for forlik, gjennom rettsprosessen, der den økonomisk sterkeste part i realiteten kjøper seg sin rett.

Det vises til utdrag fra innholdet i avisartikkelen:

Det er en stor lettelse at vi ikke må betale saksomkostninger i saken. Om vi måtte ha betalt alle saksomkostninger hadde det knekt butikken, i hvert fall midlertidig. Dette betyr jo at vi kan drive videre, sier Hollerud.

 

https://e24.no/naeringsliv/coca-cola-co/coca-cola-vant-foerste-slag-jalla-xxxxxx-salget-stoppes/24490673

 

Det er vel ikke utenkelig at O.Mathisen nå kaster kortene og gir opp saken.

En annen interessant problemstilling, det er jo: Hvorfor skulle ikke O.Mathisen ha rett til både å antyde og fortelle om Coca Cola sin navnesensur ut i fra de prinsipper som er nedfelt i Grunnlovens §100, all den tid at det faktisk har skjedd en slik sensur, både i forhold til navnene Jallasprite og Jalaxxxxxx?

https://lovdata.no/lov/1814-05-17-nn/§100

 

På den annen side: Hvor mye skulle O.Mathisen ha betalt for en tilsvarende markedsføringskampanje i regi av et reklamebyrå, i forhold til den som Coca Cola nå har bidratt med, nesten gratis?

Hvem ville egentlig ha lagt merke til at det sto noen flasker i en butikkhylle med navnet "Jallaxxxxxx"?

Endret 13. november 2018 av arne22

[The Avatar]

På den annen side: Hvor mye skulle O.Mathisen ha betalt for en tilsvarende markedsføringskampanje i regi av et reklamebyrå, i forhold til den som Coca Cola nå har bidratt med, nesten gratis?

 

Hvem ville egentlig ha lagt merke til at det sto noen flasker i en butikkhylle med navnet "Jallaxxxxxx"?

Ja her er nok Barbra Streisand effekten absolutt i effekt, hadde CC forholdt seg passive så hadde nok få lagt merke til at "jallasprite" liknar på "sprite", og enda færre hadde forstått meininga bak "jallaxxxxxx" om ikkje CC drog saka inn i medias søkelys.

[arne22]

"Jalla Cola" kunne kanskje være et naturlig passende navn på den nye sitronbrusen.

 

For å være på den sikre side og for å unngå ny sak, så kan man jo kalle den for "Jodle Cola".

[vidor]

Coke og Coca-cola er vel registrerte varemerker, men Cola ser ut til å brukes en del uten at det er snakk om TCCC.

[The Avatar]

Hadde dei vært tøffe så hadde dei laga ei brus med colasmak og kalt den for "Cola Zero" no når Coca-Cola har gått vekk frå det produktnamnet.

[nicho_meg]

Cola er neppe registrert som varemerke da både pepsi og TCCC har variantene av cola. Cola er nok en generisk betegnelse for sort brus, men sprite er ikke generisk for sitronbrus. (Og det er hele grunnlaget for denne saken.)

Lurer egentlig litt på om man kunne solgt annen brus enn sitronbrus som Sprite. F.eks. ville Cola-sprite være lov eller måtte man gått for Cola-lemon?

[vidor]

Jalla Sprit

 

Ganske godt navn for å være dårlig egentlig, da drikken ikke er alkoholholdig, men folk må jo ta linken mellom sprit og sprite.

Bilder av sitroner på etiketten f.eks.

[Tiberius D]

Cola er neppe registrert som varemerke da både pepsi og TCCC har variantene av cola. Cola er nok en generisk betegnelse for sort brus, men sprite er ikke generisk for sitronbrus. (Og det er hele grunnlaget for denne saken.)

Lurer egentlig litt på om man kunne solgt annen brus enn sitronbrus som Sprite. F.eks. ville Cola-sprite være lov eller måtte man gått for Cola-lemon?

 

Varemerkeregistreringer gjelder produktkategorier, ikke enkeltprodukter. "Sprite" er ikke registrert for sitronbrus, men for "Alkoholfrie drikker, saft og preparater til fremstilling av samme." Sålenge produktet ditt faller inn under en av disse kategoriene, kan du ikke kalle det sprite.

 

Alle varemerkeregistreringer er for øvrig offentlig søkbare på Patentstyrets nettsider. Sprite-registreringen er f.eks her: https://search.patentstyret.no/Trademark/105175/84265?searchId=1242910&caseIndex=6

[arne22]

Når det gjelder bruken av navnet Jallaxxxxxx - Coca Cola hevdet at dette skulle kunne oppfattes som en hentydning om at det har skjedd en form for hentydning om at det hadde skjedd en sensur av det opprinnelige navnet "Jallasprite".

 

Hvorfor skulle ikke O.Mathisen både ha rett til å komme med en slik hentydning og også å fortelle om en slik sensur, i det offentlige rom og i forbindelse med markedsføring, all den tid at det faktisk har skjedd en slik sensur.

 

Hvorfor skulle ikke O.Mathisen ha en rett til å fortelle og meddele alle sider ved an slik sak ut i fra de prinsipper som følger av Grunnlovens § 100?

 

https://lovdata.no/lov/1814-05-17-nn/§100

 

Sitat fra en høringsuttalelse fra forbrukerombudet i en annen sammenheng:

"Selv om kommersielle ytringer er vernet av ytringsfriheten etter EMK artikkel 10 og Grunnloven § 100, er dette vernet er betydelig svakere sammenlignet med ytringer i saker med allmenn interesse."

 

https://www.forbrukertilsynet.no/forbrukerombudets-horingsuttalelse-til-forslag-til-ny-andsverklov

 

Når det skjer en sensur av produktnavnet til en liten lokal produsent, i regi av en internasjonal brusgigant, hvorfor skulle ikke dette også ha en allmenn interesse?

 

Hva er grunnen til at ikke Norges Grunnlov også gjelder for brusetiketter? 

[krikkert]

Hverken TCCC eller OM påberopte seg Grunnloven § 100 under rettens behandling av saken.

 

Rettens konkrete begrunnelse er for øvrig:

 

Retten mener at OM's bruk av JALLA JALLAXXXXXX er i strid med god forretningsskikk slikt situasjonen er i dag. Grunnen er sakens historikk og konkrete uttalelser fra OM's styreformann, Hollerud, i forbindelse med navnevalget.

 

Når det gjelder historikk, startet OM med bruk av JALLA JALLASPRITE som navn på sitronbrusen. Retten mener det er sannsynliggjort at bruken av dette navnet er i strid med varemerkeloven § 4. Det vises til at SPRITE er et sterkt varemerke som er velkjent i markedet. SPRITE fremstår som det dominerende trekk i JALLASPRITE, og det kan gi inntrykk av at det finnes en forbindelse mellom disse. Det vises også til Patentstyrets svar på bestilling av forundersøkelse av varemerket JALLASPRITE. Her uttaler Patentstyret at det er fare for forveksling med det allerede registrerte varemerket SPRITE. OM's tilbud om å bøte på forvekslingsrisikoen ved å opplyse kundene om dette ved plakater o.l vil til en viss grad avhjelpe dette. Retten mener uansett at handlingen rammes av bestemmelsens annet ledd. SPRITE er velkjent, og JALLA JALLASPRITE, ligner det velkjente varemerket. Det brukes for samme varekategori, og fremgangsmåten OM har benyttet fremstår som en urimelig utnyttelse av merkets særpreg og anseelse. Det vises til beskrivelsen nedenfor.

 

Til tross for gjentatte henvendelser fra Coca-Cola, nektet OM lenge å bytte navn. De fikk en viss publisitet med oppslag i Vårt Oslo i den forbindelse. Det er opplyst at de større nettavisene hadde lenke til oppslagene. Det var også medieoppmerksomhet i tilknytning til søksmålsvarselet, og den etterfølgende konflikten rundt nytt navnevalg. Det er sentralt i artiklene at den store aktøren, Coca-Cola, tar grep mot den lokale aktøren, OM.

 

Konsekvensen av dette er en stor reklamegevinst for OM, og negativ publisitet for Coca-Cola som den store og lite rause aktøren. Retten finner grunn til å trekke frem at Hollerud i en av artiklene uttalte at X'ene erstatter hver bokstav i SPRITE. Han har senere uttalt at det var tidsnød og estetikk som var begrunnelsen for navnevalget. Avgjørende for retten er at han setter X'ene i sammenheng med SPRITE, og at media systematisk synes brukt for å få publisitet rundt konflikten og søksmålet som er reist. Hans etterfølgende uttalelse om estetikk og tidsnød endrer ikke assosiasjonen som er skapt, nemlig at navnet peker tilbake på SPRITE og at det er dette som egentlig står der. Også tidligere i prosessen ble det avbildet en flaske JALLA JALLASPRITE med en lapp med påskriften «SAKSØKT» over.

 

Dette underbygger at OM strategisk har benyttet konflikten, og det tilfellet at Coca-Cola beskytter sitt varemerke, som en mulighet for publisitet på bekostning av Coca-Cola.

 

Retten mener på dette grunnlag at OM, i strid med god forretningsskikk, har benyttet et velkjent varemerke til sin fordel på bekostning av varemerkets innehaver. Dette fortsetter siden OM, i forbindelse med navneskifteprosessen, har skapt en sterk assosiasjon mellom SPRITE og X'ene på Coca-Colas bekostning. Det er derfor rettens oppfatning at bruken av JALLA JALLAXXXXXX er i strid med god forretningsskikk slik situasjonen er i dag.