Kommunal svindel?

[Vaniman]

Mange har sikkert lest om Tolga-brødrene. Nå viser det seg at saken sannsynligvis ikke er unik. Er dette symptom på noe større? Sykeliggjør kommunene sine innbyggere for å få større statlige tilskudd? Også skoler kan tjene penger på å gi diagnoser, fordi de da får tildelt mer penger. Det viser seg at antall diagnoser på f. eks. psykisk utviklingshemmede og ADHD har gått kraftig opp i kommunene de seneste årene, og forskere kan ikke forstå at dette virkelig skal være tilfelle. Det finnes ingen statlig kontroll, systemet er simpelthen basert på tillit. Kommunene trenger ikke engang å informere dem de setter diagnoser på. Står vi her overfor en større skandale, en svindel av folks skattepenger som har blitt milliardindustri?

 

Mange har mistenkt dette i en årrekke, særlig når det gjelder diagnoser på skolebarn. Noen som har meninger om dette?

[North Pole]

Tja, man kan vel spørre seg selv om hvorfor Tolga hadde muligheten til å gjøre dette i utgangspunktet. 

 

Jeg vet godt at småkommuner har en stram økonomi, nesten på grensen til umulig, om man måler rammeoverføringene opp mot tjenestespekteret de skal yte. Folk skjønner ikke hvor kynisk det statlige systemet har gjort småkommunene. Saken er:
- Kommuner har en gitt mengde oppgaver som de er lovpålagt å levere
- Kommuner får en viss mengde penger fra staten for å utføre disse oppgavene

 

Altså har vi allerede her et ganske bedritent utgangspunkt for kommunene. Det er helt åpenbart at man ikke kan generalisere kontantstrømmen til kommunene på denne måten - til det er oppgavene som utføres (spesielt i helsesektoren) såpass varierende at man neppe kan forvente at inntekter = kostnader.

Men der f.eks en helprivat skole/sykehjem bare kan skru opp prisene på produktet for å dekke kostnadene, er ikke kommunene i stand til dette (det er makspriser eller statlige satser på alt kommunen tilbyr). Og da skjer det som alltid skjer når man neglisjerer tilbud-etterspørsel, kvaliteten blir ræva. du kan jo prøve å se for deg hvordan du skulle fått en bilbutikk til å gå rundt hvis du ble pålagt å selge Mercedeser og BMW'er, men også ble pålagt å selge dem for 20% under markedspris.

 

Men det aller beste med  kommunalpolitikken og kommunal tjenesteyting i dag er ikke det ovennevnte:

Kommuner i Norge kan søke tilskudd fra Helsedirektoratet for såkalte ressurskrevende brukere (brukere som er anslått å koste mer enn 1,3 millioner NOK pr. år). (1,3 millioner pr bruker er for øvrig ikke veldig mye, jeg vet om folk med Asbergers som går under denne paraplyen.)

Dette tilskuddet vil da dekke 80% av kostnadene over 1,3 millioner. Ikke hundre prosent. Åtti prosent.

 

Hva betyr så dette i praksis? Jo, det betyr at dersom f.eks Tolga kommune skulle få rykte på seg for å være en fantastisk kommune for psykisk utviklingshemmede å bo i, og pårørende flytter til Tolga, så vil Tolga altså tape penger på dette. Eks:
Bruker X koster 3 millioner i året.

Tolga får dekt (3 000 000 - 1 300 000) * 0,8 = 1 360 000 
 

Sånn er altså kommunalpolitikken bygget opp: Kommunene har bokstavelig talt økonomiske incentiver for å levere dårligst mulige tjenester, og så lenge de forholder seg innenfor lovens rammer så har dette få eller ingen konsekvenser. Samtidig krymper inntjeningsmulighetene deres - nå sist i form av at maksimal eiendomsskatt har blitt nedjustert. 

 

Når man vet hvordan kommunene på mange måter er dødsdømt i utgangspunktet, så er det også enkelt å sympatisere med en kommune som Tolga, som strengt tatt bare har sett sitt snitt til å utnytte en juridisk gråsone til sin fordel. Fremfor å kritisere Tolga for deres handlinger, så burde fokuset vært på hvorfor man fra statlig hold har vært umoralske nok til å etablere slike systemer. 

Endret 15. oktober 2018 av Amoralsk

[newman221]

Tja, kommunen kan alltids slå seg sammen med nabokommunene for å kutte litt på kostnadene. Ikke alle kommuner som trenger å eksistere, og da sparer man lønns- og pensjonskostnader til én ordfører og en rådmann pr kommune som forsvinner. 

[North Pole]

Da snakker vi kanskje 2 - 2,5 millioner kroner, neppe særlig fristende å prøve velgermassene overfor et sånt forslag når det er snakk om småpenger. 

 

Tror det er ganske mange kommuner i Norge som ønsker sammenslåing, men fordi velgerne stort sett stemmer på ting de ikke skjønner konsekvensene av så er det ekstremt usannsynlig at sammenslåing er en god løsning, med mindre man tvinger det gjennom fra sentralt hold.

[gulpetter]

Tja, kommunen kan alltids slå seg sammen med nabokommunene for å kutte litt på kostnadene. Ikke alle kommuner som trenger å eksistere, og da sparer man lønns- og pensjonskostnader til én ordfører og en rådmann pr kommune som forsvinner. 

 

Lønnskostnadane går då over til NAV i staden for, som er statleg. Genialt!

[Isbilen]

Tja, man kan vel spørre seg selv om hvorfor Tolga hadde muligheten til å gjøre dette i utgangspunktet. 

 

Jeg vet godt at småkommuner har en stram økonomi, nesten på grensen til umulig, om man måler rammeoverføringene opp mot tjenestespekteret de skal yte. Folk skjønner ikke hvor kynisk det statlige systemet har gjort småkommunene. Saken er:

- Kommuner har en gitt mengde oppgaver som de er lovpålagt å levere

- Kommuner får en viss mengde penger fra staten for å utføre disse oppgavene

 

Altså har vi allerede her et ganske bedritent utgangspunkt for kommunene. Det er helt åpenbart at man ikke kan generalisere kontantstrømmen til kommunene på denne måten - til det er oppgavene som utføres (spesielt i helsesektoren) såpass varierende at man neppe kan forvente at inntekter = kostnader.

Men der f.eks en helprivat skole/sykehjem bare kan skru opp prisene på produktet for å dekke kostnadene, er ikke kommunene i stand til dette (det er makspriser eller statlige satser på alt kommunen tilbyr). Og da skjer det som alltid skjer når man neglisjerer tilbud-etterspørsel, kvaliteten blir ræva. du kan jo prøve å se for deg hvordan du skulle fått en bilbutikk til å gå rundt hvis du ble pålagt å selge Mercedeser og BMW'er, men også ble pålagt å selge dem for 20% under markedspris.

 

Men det aller beste med  kommunalpolitikken og kommunal tjenesteyting i dag er ikke det ovennevnte:

Kommuner i Norge kan søke tilskudd fra Helsedirektoratet for såkalte ressurskrevende brukere (brukere som er anslått å koste mer enn 1,3 millioner NOK pr. år). Det er, slik jeg forstår det, dette Tolga har dratt nytte av. (1,3 millioner pr bruker er for øvrig ikke veldig mye, jeg vet om folk med Asbergers som går under denne paraplyen.)

Dette tilskuddet vil da dekke 80% av kostnadene over 1,3 millioner. Ikke hundre prosent. Åtti prosent.

 

Hva betyr så dette i praksis? Jo, det betyr at dersom f.eks Tolga kommune skulle få rykte på seg for å være en fantastisk kommune for psykisk utviklingshemmede å bo i, og pårørende flytter til Tolga, så vil Tolga altså tape penger på dette. Eks:

Bruker X koster 3 millioner i året.

Tolga får dekt (3 000 000 - 1 300 000) * 0,8 = 1 360 000 

 

Sånn er altså kommunalpolitikken bygget opp: Kommunene har bokstavelig talt økonomiske incentiver for å levere dårligst mulige tjenester, og så lenge de forholder seg innenfor lovens rammer så har dette få eller ingen konsekvenser. Samtidig krymper inntjeningsmulighetene deres - nå sist i form av at maksimal eiendomsskatt har blitt nedjustert. 

 

Når man vet hvordan kommunene på mange måter er dødsdømt i utgangspunktet, så er det også enkelt å sympatisere med en kommune som Tolga, som strengt tatt bare har sett sitt snitt til å utnytte en juridisk gråsone til sin fordel. Fremfor å kritisere Tolga for deres handlinger, så burde fokuset vært på hvorfor man fra statlig hold har vært umoralske nok til å etablere slike systemer. 

New Public Management i et nøtteskall. Gotta love it.

[newman221]

Lønnskostnadane går då over til NAV i staden for, som er statleg. Genialt!

NAV dekker vel ikke lønnsinntekter over 5G? Sånn sett sparer samfunnet litt, siden de fleste ordførere og rådmenn ligger på 800k-1,4mill i årslønn

[North Pole]

Bare for å rulle litt videre på denne ballen, så har jeg et par eksempler til her:

- Dersom en barnevernstjeneste i en kommune avdekker et behov for at noen må miste foreldreretten til barnet, så er det kommunens ansvar å sørge for at barnet ivaretas økonomisk frem til fylte 18 år, uavhengig av om barnet flytter bort fra kommunen eller ikke. Det er åpenbart at kommunens barnevernstjeneste her har et økonomisk incentiv for å "unngå å oppdage" barnevernssaker. 

 

- Dersom det er et fengsel i kommunen, så vil kommunen få det oppfølgingsmessige ansvaret for fangene den dagen de settes fri (sørge for boplass, sosialhjelp etc.)

 

Dette er konsekvensen av sosialistbyråkratiet vi har i Norge i dag, massiv ansvarsforskyvelse og ineffektive løsninger som stort sett ender i tap-tap-situasjoner, der incentivene for de ansvarlige skremmende ofte viser seg å være alt annet enn tjenesteytende. 

Med tanke på hvor mye pes kommuner i norge får i dag, så er det hvertfall greit å ta med seg at det ikke bare er enkelt for dem heller.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Regelverket skaper et "diagnosepress". Dvs. kommunene blir redd for at de har utgifter til syke/trengende som ikke er diagnostisert (dvs ingen statlig støtte). Dermed oppstår et press for å stille diagnoser.

 

Problemet blir jo ikke mindre av mangelen på uavhengig tredjepart til å stille slike diagnoser.

Endret 15. oktober 2018 av Slettet-Pqy3rC

[Skurupu]

Ja til sentralisering!

[Skatteflyktning]

Ja til nedleggelse!

[Vaniman]

Tja, man kan vel spørre seg selv om hvorfor Tolga hadde muligheten til å gjøre dette i utgangspunktet. 

 

Jeg vet godt at småkommuner har en stram økonomi, nesten på grensen til umulig, om man måler rammeoverføringene opp mot tjenestespekteret de skal yte. Folk skjønner ikke hvor kynisk det statlige systemet har gjort småkommunene. Saken er:

- Kommuner har en gitt mengde oppgaver som de er lovpålagt å levere

- Kommuner får en viss mengde penger fra staten for å utføre disse oppgavene

 

Altså har vi allerede her et ganske bedritent utgangspunkt for kommunene. Det er helt åpenbart at man ikke kan generalisere kontantstrømmen til kommunene på denne måten - til det er oppgavene som utføres (spesielt i helsesektoren) såpass varierende at man neppe kan forvente at inntekter = kostnader.

Men der f.eks en helprivat skole/sykehjem bare kan skru opp prisene på produktet for å dekke kostnadene, er ikke kommunene i stand til dette (det er makspriser eller statlige satser på alt kommunen tilbyr). Og da skjer det som alltid skjer når man neglisjerer tilbud-etterspørsel, kvaliteten blir ræva. du kan jo prøve å se for deg hvordan du skulle fått en bilbutikk til å gå rundt hvis du ble pålagt å selge Mercedeser og BMW'er, men også ble pålagt å selge dem for 20% under markedspris.

 

Men det aller beste med  kommunalpolitikken og kommunal tjenesteyting i dag er ikke det ovennevnte:

Kommuner i Norge kan søke tilskudd fra Helsedirektoratet for såkalte ressurskrevende brukere (brukere som er anslått å koste mer enn 1,3 millioner NOK pr. år). (1,3 millioner pr bruker er for øvrig ikke veldig mye, jeg vet om folk med Asbergers som går under denne paraplyen.)

Dette tilskuddet vil da dekke 80% av kostnadene over 1,3 millioner. Ikke hundre prosent. Åtti prosent.

 

Hva betyr så dette i praksis? Jo, det betyr at dersom f.eks Tolga kommune skulle få rykte på seg for å være en fantastisk kommune for psykisk utviklingshemmede å bo i, og pårørende flytter til Tolga, så vil Tolga altså tape penger på dette. Eks:

Bruker X koster 3 millioner i året.

Tolga får dekt (3 000 000 - 1 300 000) * 0,8 = 1 360 000 

 

Sånn er altså kommunalpolitikken bygget opp: Kommunene har bokstavelig talt økonomiske incentiver for å levere dårligst mulige tjenester, og så lenge de forholder seg innenfor lovens rammer så har dette få eller ingen konsekvenser. Samtidig krymper inntjeningsmulighetene deres - nå sist i form av at maksimal eiendomsskatt har blitt nedjustert. 

 

Når man vet hvordan kommunene på mange måter er dødsdømt i utgangspunktet, så er det også enkelt å sympatisere med en kommune som Tolga, som strengt tatt bare har sett sitt snitt til å utnytte en juridisk gråsone til sin fordel. Fremfor å kritisere Tolga for deres handlinger, så burde fokuset vært på hvorfor man fra statlig hold har vært umoralske nok til å etablere slike systemer.

 

Greit med et innlegg som ser saken fra den siden. Men jeg har to innvendinger.

 

1. Hva med enkeltmennesket i slike saker? Individer som blir feildiagnostisert og kanskje må leve med en type stigmatisering. Det kan også ha noe å si for utvikling av selvbilde, kanskje særlig for unge personer.

 

2. Hvis påstandene er sanne, står vi her overfor en type korrupsjon. Folks skattepenger blir ikke bare misbrukt, de blir stjålet. Dette blir tatt ut i lønn til offentlig ansatte.

[Mr.M]

Disse brødrene var vel ikke rakettforskere i utgangspunktet, og kanskje heller ikke i stand til å brødfø seg selv, osv.

 

Må vel være noe mer bak opp gjennom i historikken rundt disse, enn at kommunen bare har vært ute etter å berike seg?

[Isbilen]

Nei, de er jo ikke tilfeldig utvalgt, men det er litt av poenget.

[Mr.M]

Ikke helt overbevist om at jeg vil "hive meg på" hylekoret mot kommunen. De kjenner disse menneskene fra de var små, mens media/VG fokuserer på bare siste 4-5 årene og vedtak i den forbindelse.

 

De tre har vært avhengig av ulike kommunale tjenester i hjemmet, rotet med økonomi, vært utredet fra tidlig av, derav uføre, kort sagt mye mer historikk enn at kommunen liksom omtrent tar en vilt fremmede fra gata å stempler vedkommende som utviklingshemmet.

 

Slik jeg ser det, var dette med å kategorisere som "psykisk utviklingshemmet" først og fremst et "internt" administrativt grep for at kommunen skulle få dekket noe av utgiftene sine, fra staten, i forbindelse med ulike tjenester til brødrene.

 

Hva hvis kommunen aldri hadde brydd seg, men overlatt de til seg sjøl? Hadde vel blitt saksøkt kanskje for det og, anklaget for utilstrekkelig hjelp, etc.

[Vaniman]

Mange er skeptiske til diagnoser som blir satt på skolebarn. Man klarer ikke å se at det er noe galt med barna. Ikke utover at de kanskje har en noe annerledes personlighet eller oppførsel enn det som er A4. Samtidig vet man at kommuner og skoler får tildelt mer penger pr diagnose satt. Og kanskje bruker de ikke så mye penger pr person til undervisning som det de får dekket. Da står de i tilfelle tilbake med et overskudd.

 

Har en ekkel mistanke om at det kan ha oppstått en egen "industri" i Norge på dette området.

[Mr.M]

Mange er skeptiske til diagnoser som blir satt på skolebarn. Man klarer ikke å se at det er noe galt med barna. Ikke utover at de kanskje har en noe annerledes personlighet eller oppførsel enn det som er A4. Samtidig vet man at kommuner og skoler får tildelt mer penger pr diagnose satt. Og kanskje bruker de ikke så mye penger pr person til undervisning som det de får dekket. Da står de i tilfelle tilbake med et overskudd.

 

Har en ekkel mistanke om at det kan ha oppstått en egen "industri" i Norge på dette området.

 

Det er en rett iakttagelse. Norge er helt "verdenstoppen" sammen med USA i å dytte piller i barn, i den grad at et FN-organ har slått alarm

 

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/fn-bekymret-over-norge/570614.html

 

Og det har økt hele veien, drevet frem av medikamental-orientert psykiatri på ville veier. Eneste de tilbyr en såret sjel er piller og avmakt. Men de "hvite frakkene" er vår tids yppersteprester som styrer politikken på området.

 

Disse aktørene kvitter seg med "problemet" ved å la kommune ta seg av alt det etterfølgende. Det er ikke noe økonomisk fordel for en kommune å ha mange innbyggere med diagnoser, tvertimot medfører det utgifter, som de får rett i fanget.

[1J7HHBGW]

Ikke helt overbevist om at jeg vil "hive meg på" hylekoret mot kommunen. De kjenner disse menneskene fra de var små, mens media/VG fokuserer på bare siste 4-5 årene og vedtak i den forbindelse.

 

Slik jeg ser det, var dette med å kategorisere som "psykisk utviklingshemmet" først og fremst et "internt" administrativt grep for at kommunen skulle få dekket noe av utgiftene sine, fra staten, i forbindelse med ulike tjenester til brødrene.

Det er jo ikke "bare et internt administrativt grep" når noen blir umyndiggjort uten berettigelse.

[1J7HHBGW]

Regelverket skaper et "diagnosepress". Dvs. kommunene blir redd for at de har utgifter til syke/trengende som ikke er diagnostisert (dvs ingen statlig støtte). Dermed oppstår et press for å stille diagnoser.

 

Problemet blir jo ikke mindre av mangelen på uavhengig tredjepart til å stille slike diagnoser.

 Én sak er jo at en kommune foretar seg noe som er i strid med lover/regler/forskrifter/osv/osv.

 

En helt annen sak som etter mitt syn er langt mer alvorlig er at Fylkesmannen som (meg bekjent) er ansvarlig for å ivareta rettigheten og rettsikkerheten til de personene det gjelder ikke har gjort jobben sin. En slik systemsvikt er en forutsetning for at kommuner eller institusjoner faktisk kan oppføre seg slik som det ser ut til at Tolga har gjort i den saken.

 

Når Fylkesmannen ikke sørger for at interessene til f.eks barnvernsbarn, psykiatriske pasienter, utviklingshemmede, demente +++ eller de som har (eller ikke har) behov for verge blir ivaretatt kan det ha svært alvorlige konsekvenser.

 

Etter mitt syn er dette et eksempel på en av de største svakhetene i oppbyggingen av den norske byråkratiske strukturen.

 

Det er ikke nok avstand mellom de som håndterer saker og de som skal holde disse i ørene. Kontrollorganene burde hatt større distanse og vesentlig mer uavhengighet, og dette gjelder på hvilket som helst samfunnsområde.

[Mr.M]

Det er jo ikke "bare et internt administrativt grep" når noen blir umyndiggjort uten berettigelse.

 

Hvorvidt det var "uten berettigelse" er jeg i sterk tvil om. Jeg tror ikke disse tre et i stand til å ivareta sine egne interesser.

 

Det er forsåvidt rett at kommunen ikke fulgte riktig fremgangsmåte, og er det de tas på.

 

Den eneste grunn til at dette ble en sak, virker å være at ene broren var misfornøyd med å måtte "mase om" penger, etter at kommunen vedtok formynder og forvaltning av trygden hans. Dermed begynte VG å grave, og fremstilte dette med "stemplet som" psykisk utviklingshemmet.

 

Forøvrig er inntrykket mitt etter å ha lest & sett, at en slik diagnosen er mer riktig enn at dette har noe med "vanlig" psykiatri å gjøre.