Norges grunnlov

[ArdianThebaws]

Hva er de viktigste årsakene som gjorde at Norge fikk en grunnlov i 1814?

[Vaniman]

Britene satte opp en handelsblokade på sjøen, fra Norge til Italia, som ledd i en økonomisk krigføring mot Napoleon. Det umuliggjorde styre fra København. Det blokkerte også kornforsyningen fra kontinentet, slik at folk i Norge ble misfornøyde og opprørstanker spredte seg. Fra gammelt av eksisterte det en tanke om et selvstendig og fritt Norge.

Endret 14. oktober 2018 av Vaniman

[the_last_nick_left]

Misnøye med Kielfreden.

[ArdianThebaws]

Misnøye med Kielfreden.

Noen spesifikke kilder til påstanden at det var misnøye med Kielfreden?

[ArdianThebaws]

Britene satte opp en handelsblokade på sjøen, fra Norge til Italia, som ledd i en økonomisk krigføring mot Napoleon. Det umuliggjorde styre fra København. Det blokkerte også kornforsyningen fra kontinentet, slik at folk ble i Norge ble misfornøyde og opprørstanker spredte seg. Fra gammelt av eksisterte det en tanke om et selvstendig og fritt Norge.

Hva vil den mest sentrale årsaken være fra de du har ramset opp? Kunne du også ha rangert dem ut ifra hvor viktig de var.

Endret 11. oktober 2018 av ArdianThebaws

[0laf]

Høres ut som lekser, som du burde finne ut av selv?

Men, noe forenklet var Norge i union med danskene, fra sånn omtrent år 1380 til 1814, men da Napoleon tapte krigen måtte danskene, som hadde alliert seg med Napoleon, gi fra seg Norge til Sverige, i henhold til Kieltraktaten.

Nordmennene motsatte seg dette, å erklærte i stedet uavhengighet i 1814.
Norge innførte en egen grunnlov, å valgte en dansk tulling som ny konge, stattholder Christian Fredrik, den 17. mai.

 

Den svenske kongen, godtok ikke dette, han ønsket Norge som krigsbytte.
En krig på to-tre uker oppstår, som blir vunnet av svenskene, å vi oppkaller like gjerne hovedgaten i Oslo etter den hyggelige svenske kronprinsen, Karl Johan, som fikk presset Norge inn i en union.

 

På papiret inngås fred ved mossekonvesjonen, som fører til at Christian Fredrik blir avsatt som Konge, å må forlate landet, han blir senere konge av Danmark, og Norge inngår personalunion med Sverige, men får beholde sin "uavhengighet", og grunnlov, om enn bare på papiret.

I denne prosessen med unionsoppløsningen med Danmark, når danskene ser sitt snitt til å bruke Norge som betaling for deres tapte krig, ender danskene på mirakuløst vis opp med å beholde de norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland, som gjør at Norge mister omtrent halvparten av sitt areal til illojale dansker.

Unionen med Sverige var elendighet fra ende til annen, men det var i det minste noe bedre enn at Norge ble totalt innlemmet i Sverige, slik hele Bohuslän hadde blitt når danskekongen ga den delen av Norge til svenskene i 1658 for å slippe at København ble okkupert.

 

I 1905 var unionen moden for å oppløses, ingen var enige om noe som helst.

Svenskene var i følge historiske dokumenter klare til å si opp unionen med Norge, men nordmennene klarte å rote det til noe forferdelig, men vi fikk omsider vår uavhengighet.

Noe av det første vi som nasjon gjorde, var å velge Konge, å hvem kunne vel passe bedre enn prins Christian Fredrik fra Danmark.
Ikke samme Christian Fredrik som er nevnt ovenfor, det skiller en del tiår mellom de, men faktisk samme navn, men han var nok bedre kjent som prins Carl av Danmark, og for oss nordmenn som Hans Majestet Kong Haakon VII av Norge.

 

Historien rundt grunnloven kan kort oppsummeres med at danskene først plyndrer oss i århundrer.

Så kom vi ufrivillig i union med danskene, fordi danskekongen fikk Norge i arv.
Danskene gir bort Norge, bit for bit, til svenskene, over noen århundrer.
Svenskene fører også kriger mot Norge, å forsøker gjentatte ganger å okkupere Norge.
Når vi endelig blir kvitt danskene, så inngår vi like gjerne union med svenskene.
Når vi så endelig blir kvitt svenskene, så velger vi en danske, ingen ringere enn etterkommeren til han som ga Norge til Sverige, med samme navn, som konge.

 

Midt oppe i dette sitter et par prester, en maler og en bonde å skriver noe de kaller for "grunnloven" ... tada !

Endret 12. oktober 2018 av adeneo

[Gunfreak]

Vi inngikk ikke like gjerne union med Sverige.

Vi kjempet en krig for å unngå det. Og selv om vi vant de fleste kampene var det umulig å vinne krigen. Men vi kjempet hardt nok til at vi fikk beholde grunnloven som senere ledet til at vi fikk vårt eget Storting.

[0laf]

Vi inngikk ikke like gjerne union med Sverige.

Vi kjempet en krig for å unngå det. Og selv om vi vant de fleste kampene var det umulig å vinne krigen. Men vi kjempet hardt nok til at vi fikk beholde grunnloven som senere ledet til at vi fikk vårt eget Storting.

 

Nei, vi gjorde ikke det, som det står ovenfor ble vi tvunget inn i unionen av kieltraktaten som krigsbytte fordi danskene var på den tapende siden i Napoleonskrigen.

Den norsk-svenske krigen i 1814 kan knapt nok kalles en krig.

Den varte bare noen få uker, å Norge tapte så å si alle kampene. Det vil si, vi trakk oss tilbake fra de fleste kamper, slik at svenskene kunne invadere fritt, det var kun i deler av Hedmark at svenskene ble slått tilbake.

 

At Karl Johan inngikk fredsforhandlinger, å lot oss beholde grunnlov og regjering, skyldes flere ting.

Karl Johan var jo på ingen måte kongelig. Han var fransk menig i hæren, opprinnelig født Jean Baptiste Bernadotte, som senere rykket opp i rekkene og endte i Frankrike opp som marskalk under Napoleon, den høyeste militærtittelen i landet.

 

Sverige hadde på sin side kongelige problemer noen år tidligere. Karl XIII hadde ingen barn, og sviktende helse.

At kong Karl hadde vært involvert i statskupp, mistenkelige dødsfall og det faktum at hans eneste sønn døde som spedbarn, gjorde at han valgte å adoptere for å sikre arverekken til tronen.

 

Christian August, tidligere dansk prins og sønn av hertug Kristian Fredrik ble adoptert av Karl for å bli konge av Sverige.

Christian August hadde vært generalmajor i Norge i mange år, å var svært populær blant nordmennene. Han var sjef for den norske regjeringskommisjonen, og den perfekte kandidaten som konge av både Sverige og Norge.

 

Under en militær opptreden falt plutselig Christian August av hesten, død. De fleste antok at han var forgiftet, men den offisielle historien var at han ble rammet av hjerneslag.

Kong Karl ble tvunget til å adoptere på ny, og valgte Bernadotte, som tok navnet Karl Johan.

Bernadotte ble i hovedsak valgt fordi han lovet gull og grønne enger, blant annet at svenskene skulle få Norge som erstatning for Finland, som hadde blitt overgitt til russerne, og fordi Bernadotte hadde bånd til Frankrike han hevdet kunne utnyttes, han håpet jo i det lengste på en lederstilling også i Frankrike etter Napoleons fall, noe det franske folk motsatte seg.

 

Karl Johan var i 1814 nærmest nødt til å levere en union med Norge, som han hadde lovet.

Han var derfor svært motivert til å inngå en avtale med norsk regjering om en union, å gikk med på de aller fleste krav, så fremt unionen kom i stand uten krig.

 

Hadde ikke kong Karl XIII vært dement og det svenske monarkiet i krise, så ville Norge neppe eksistert i dag.

Kong Karl døde i 1818, hvorpå Karl Johan ble konge av Sverige og Norge

Endret 15. oktober 2018 av adeneo