Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Bonusforeldre - hvor mye gjør dere?


Anbefalte innlegg

Jeg er usikker på om jeg lar meg utnytte, eller om jeg bare er en "vanlig" bonusforeldre? Jeg har ingen egne barn, men min samboer har to, som vi har annenhver uke. Jeg gjør lekser med ungene både de ukene de er her, og de ukene de er hos den andre foreldren. Jeg kjører og henter på skole (skolen er for langt unna, og det er ikke noe bra miljø på skolebussen, så vi velger å hente barna) og fritidsaktiviteter, jeg kjører og er med på legetimer, jeg kjører og henter gjenglemte ting både for mor og far. Jeg følger opp kontakt med skole og trenere. Jeg føler begge foreldrene kommer til meg når de ikke får kabalen til å gå opp, og de blir sinte på meg hvis jeg ikke gjør det de forventer. Men så er jeg usikker. Gjør jeg min forventet del eller har de grunn til å bli sinte når jeg ikke kan gjøre som de ønsker?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvis du stiller op for begge og gjør det som er naturlig at de skulle gjort vil jeg nesten si du utnyttes litt. Det er fint du stiller opp men som foreldre er det til slutt de selv som har ansvaret for de "overordnede linjene", kontakt og oppfølging med skole og lignende. 

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

For meg høres du ut som askepott. Jeg ville ikke ønsket den tilværelsen.

 

Nei, jeg vil nå ikke ønske det jeg heller... Nå begynner jeg å merke en endring i mønsteret til moren her, så det kan hende det er på vei til å bli bedre. Men det går litt opp og ned hvor mye hun "trenger" meg. Så kanskje hun er i en periode der hun fikser ting selv. Det er deilig. :)

Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke hvordan du har endt opp med å gjøre tjenester for mor? Å hjelpe kjæresten din er nå en selvfølge, men det kan jo virke som om de begge anser sin egen tid som mer verdifull enn din.

 

Er vel litt fordi jeg er snill, og ønsker det beste for barna. Jeg ser hun ikke klarer å levere på spesielt kjøring og henting til barnas skole og aktiviteter, og det å følge opp lekser for ungene. Jeg ser også viktigheten at dette blir fulgt opp, så jeg begynte å gjøre det litt for å bare lette litt på byrden, men nå har det blitt en selvfølge for henne at jeg skal gjøre alt dette hele tiden.

 

Jeg føler vel kanskje helst at det hadde blitt et mer tydelig skille på samværsperiodene. At hun fikk fikse sin egen uke, og min samboer og jeg hans uker. Men da er det veldig mye som ville gått utover ungen. Så vet ikke om det blir for egoistisk av meg...?

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Gjør det du føler for. Vil du hjelpe til så er det noe du og barnet tjener på til syvende og sist. Synes derimot ikke du skal finne deg i at mor blir sur hvis du ikke kan/vil slippe alt du har i hendene. Tenker at kommunikasjon med mor kan være mellom mor og far.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg er heldigvis ikke i en sånn situasjon, men hvis jeg skulle bli sammen med noen som har egne barn, og bli presset til sånne forventninger, hadde jeg satt foten ned fort. Jeg bryr meg gjerne om barn, men det skal være på mine premisser. Hvis man ikke er klar til å påta seg ansvar som forelder med fullt kjør i 15-20 år, så må man ikke finne på å sette barn til verden.

 

Jeg synes du gjør mye mer enn det som er forventet av deg.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...