Vil du leve for alltid? Ja eller nei? Utdyp gjerne :)

[Enceladus]

Tittelen er Klisjé, men den får forhåpentligvis frem poenget 

 

Jeg vil ikke nødvendigvis leve for alltid. Det er litt mer komplisert enn som så for meg. Men jeg vil ha muligheten til selv å bestemme når jeg vil gjøre det slutt. I praksis vil jeg leve inntil jeg ikke ser noe poeng i å leve videre. Mangelen på denne muligheten har plaget meg så lenge jeg kan huske. 

 

Det er ganske viktig for meg og noe jeg tenker veldig mye på. Når jeg står opp hver morgen har jeg et håp om at forskning som kan muliggjøre drømmen min er kommet ett stykke videre. Før eller siden virker det trolig at det vil bli en teknologisk løsning på døden, jeg ser flere tegn som tyder på at vi går i den retningen. At jeg kanskje akkurat vil gå glipp av denne muligheten er en uutholdelig vond tanke for meg. Som ateist tror jeg heller ikke på noen gud eller "noe" utenfor dette livet. Når jeg er død opphører jeg å eksistere, det virker logisk synes jeg. Derfor blir det desto viktigere for meg å klamre meg til denne ene sjansen på livet jeg har. 

 

Jeg er veldig glad i dette livet, jeg synes alt er så interessant men at jeg har så liten tid til å fordype meg i alt det interessante samt alle de gode følelsene som følger med å leve dette livet. Jeg gleder meg hver dag over livet men opplever også en enorm meningsløshet i at jeg en dag sannsynligvis kommer til å dø. I en alder av noe å 30 år lever jeg fortsatt i håpet om at jeg skal få muligheten til å leve stadig litt lengre når muligheten byr seg. Som en siste utvei har jeg også alltids: https://alcor.org/ Men det er nødløsning. Selv om sjansene er små er det bedre enn å råtne bort til ingenting i en begravelse. Det gir meg et håp om ikke annet.

 

Relevant video. Litt gammel. Men den oppsummerer ganske greit noen av tankene mine.

Endret 8. oktober 2018 av Enceladus

[Taurean]

Mine tanker rundt temaet er at ja, jeg ville levd evig om jeg fikk muligheten. Livet har mye å by på. Og muligheten til å gjøre bra ting for andre er spennende. Jevne ut urettferdighet. Det er mye jobb i verden som står ugjort. Tenk så vis man ville blitt også, man ville jo aldri slutte å ta inn kunnskap!

 

Endring 1) Det ville også vært interessant å se om den moderne menneskeheten ville overlevd en masseutryddelseshendelse, som for eksempel Yellowstone, eller kanskje et asteroidenedslag hvis det skulle skje. Dog jeg liker ikke tanken på det, for jeg som en "average joe" ville antageligvis vært en av de som hadde dødd enten tidlig eller om få år etter hendelsen, hvis vi ikke hadde funnet opp en måte å overleve på. Det hadde vært interessant å se om vi hadde klart å finne ut hvordan å leve permanent i universet, utvinne mineraler fra asteroider og mestre den biologiske prosessen.

 

Hvis du vil ha flere tanker rundt det, anbefaler jeg å søke opp noen videoer fra Michio Kaku.

 

På den andre siden (no pun intended ^^), så synes jeg det ville vært trist å ikke finne ut hva som skjer når man dør. For jeg tror definitivt ikke det blir helt svart. Jeg tror det er mer til verden og universet enn vi klarer å registrere med våre sanser, men som vi heller ikke har utviklet teknologi til å klare å registrere. Jeg tror vi finner ut hva som skjer etter døden, før eller siden.

Endret 21. oktober 2018 av Taurean

[gulpetter]

Kun om eg får vere evig ung. Ikkje noko vidare å bli gjort udødeleg i ein alder av 75 år med all slags helseplagar.

[LarZen]

I en alternativ tid med teknologi for å bevare kroppen. Kanskje. Slik det er idag. Overhode ikke.

[Pop]

Ja, om jeg fikk sove noen tiår i slengen, så jeg slapp lese samme nyheter hver morgen om krig og faenskap i de samme tragiske områdene i verden, men kunne våkne til en reell utvikling.

Ja, for å få endelig svar på om vi er alene (jeg er overbevist om liv andre steder i universet).

Ja, for å se hva teknologien vår vil bringe.

Nei, for å slippe de samme elendige nyhetene om mennesker som ikke kan/vil utvikle seg men fortsette med det samme som har holdt dem tilbake i hundrevis av år.

Nei, for å slippe en kropp som svekkes.

Nei, om det kun gjaldt meg, og det å måtte se venner og familie forsvinne.

 

Mange forutsetninger som må på plass....

[Gavekort]

Ja om det er en simulasjon, nei om det er et naturlig liv. Jeg synes det er egoistisk å fortsette som en byrde i fremtidige generasjoner sin tid. Samfunnet gjør et fremskritt for hver person som dør.

 

Men jeg skulle gjerne forlenget livet mitt, og hatt en biologisk kropp som ikke er i forfall helt til jeg dør. Kan jeg leve i en simulasjon uten å utgjøre mer enn et par watt med belastning, så kan jeg godt leve til jeg selv blir lei.

[The Avatar]

Det vil nok kome ann på korleis omstendigheitene blir. 

Mest nærliggande er spørsmål om kva som skjer med kroppen. Blir resten av det uendelige livet levd ut i ein gamal utslitt kropp som er både svak og skrøpelig? Eller er det snakk om å kunne stoppe og reversere aldringsprosessen til ein form for ideellalder der kroppen er sterk og motstandsdyktig? 

 

Eller ser ein for seg ei heilt anna rettning der f.eks. hjerna berre hjerna blir holdt kunstig i live i ei maskin evt. digitalisert og nedlasta/simulert?

 

 

 

Det å leve evig inneperra i ein sjuk kropp eller i ei maskin der ein er ute av stand til å ta imot impulsar utanifrå eller påvirke sine omgivelser er nok ein skjebne verre ein døden.

Men om eg kan fortsette å både leve og fortsatt være produktiv (eller til minimal byrde) for samfunnet forøvrig så stiller eg meg positivt til å leve langt lenger (kanskje ikkje heilt evig).

[Gavekort]

Det å leve evig inneperra i ein sjuk kropp eller i ei maskin der ein er ute av stand til å ta imot impulsar utanifrå eller påvirke sine omgivelser er nok ein skjebne verre ein døden.

 

Har du sett The Matrix? Teoretisk sett så kan du leve i en simulasjon nå uten å selv vite det. Jeg har ingen intensjoner om å ta et dypdykk i filosofi, men jeg vil understreke at det er mulig å teorisere en simuasjon der man i praksis lever på det samme prinsippet om å stimulere sine egne sanser.

 

Jeg kunne godt tenkt meg å leve i en slik simulasjon, om det er et alternativ til å dø, og at jeg har kontroll over denne prosessen. Det må jo være alle hedonister sin drøm.

Endret 9. oktober 2018 av Gavekort

[djgudleif]

Hvis det å leve evig ikke er det samme som udødelighet, så ja.

 

Det spørs selvfølgelig hva som skjer med pensjon og slikt. Må jeg ha et levebrød i tusen år, så hadde jeg ikke orket det. Selv om jeg levde evig i samme fysisk form som nå, så måtte hjernen eventuelt kunne rekonfigureres for å ikke bli helt mettet av inntrykk. Merker jo det allerede nå etter 27 år at nye inntrykk nesten ikke forekommer lenger.

Kan også tenke seg at man må utdanne seg til noe relevant hvert 30-40 år for å ikke ende opp i kassa på R€mÅ 3000 i fremtiden.

Evig liv blir da evig studielån.

 

Hvis det var en form for magisk udødelighet eller simulasjon, så NEI, aldeles ikke. Det er en forbannelse ulik noen annen.

[8DX8QO0Y]

Det er flere ting som taler for at vi lever i en simulasjon.

 

Hvordan våre veier krysses og folk som spør om ting ordrett slik du har tenkt på dem.

[Ingeniør]

Kunne vært interresant om, man enten kunne lastet opp bevissheten sin til en robot eller datamaskin, evt levd videre kroppslig slik man var som 15-20 åring. I motstatt fall høres "den evige hvile" god ut på slutten av livet.

[BadCat]

Den som ikke kommer i mål i løpet av den tiden vi har fått tildelt vil ikke komme i mål samme hvor mye tid som tildeles.

[8DX8QO0Y]

Den som ikke kommer i mål i løpet av den tiden vi har fått tildelt vil ikke komme i mål samme hvor mye tid som tildeles.

Man får vel en evighet med å fødes, dø, lures inn i lyset i enden av tunnellen, fødes, dø, om og om igjen i ca. 15 milliarder år før Brahma sover i 15 mrd. år så er det på'n igjen...

[jallajall]

Vet ikke om jeg vil leve for alltid, men kunne hvertfall gjerne tenkt meg å våkne opp igjen om 350-400 år bare for å ta en titt på hvordan samfunnet er da. Lurer på om samfunnet da minner om visse sci-fi filmer eller om vi fortsatt sitter med adsl og bor i helt vanlige hus på bakken..

[Åsgårdsreia]

Et problem med evig liv er det evige spørsmålet "Hvem er jeg?". Hvordan kan jeg være sikker på at det faktisk er jeg som lever evig og ikke en kopi eller en utvannet versjon?

[kingpig]

Slik ting er på jorden i dag ville det ikke fristet å leve evig.

Men i et paradis som kommer frem i bibelen frister mer.

 

 

Jesaja 11:6-11

Ulven [skal] bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem. Ku og bjørn går og beiter, deres unger roer seg i lag, og løven eter halm som oksen. Spebarnet leker ved hoggormens hule, og veslebarnet rekker hånden ut mot hulen der giftslangen holder til. Ingen skader og ødelegger noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av kjennskap til Herren [kunnskap om Jehova, NW], som vannet dekker havets bunn.»

 

SALME 27 Vend deg bort fra det som er ondt, og gjør det som er godt,+

så skal du få leve evig.

28 For Jehova elsker rett,

og han skal ikke svikte sine lojale.+

ע [Ajin]

De skal alltid bli beskyttet,+

men de ondes etterkommere skal bli fjernet.+

29 De rettferdige skal arve jorden,+

og de skal bo på den for evig.+

 

 

[RWS]

Hell no!!!

Holder bra med den tiden vi er her for min del... Evig liv frister ikke overhodet, kommer til å bli grusomt kjedelig... Og svikter helse takker jeg for meg uten mer snikk snakk..

[DirekteDemokrati]

 

Slik ting er på jorden i dag ville det ikke fristet å leve evig.

Men i et paradis som kommer frem i bibelen frister mer.

 

 

*Masse viss vass*

 

 

Så med andre ord nei.

 

Høres helt fantastisk ut, ja takk. Men jeg hadde helst ville jeg vært i en simulering. Hvertfall slik verden er i dag.

 

Men kunne jo også vært fint og leve i den virkelige verden, og bytte kropp når den fyller 50. Laste opp data i hjernen og uploade i en fersk en. Hadde vært moro og se om vi kunne fått "harddisken" full av kunnskap. Som en som elsker og lære høres dette knall ut.

1000 år med akkumulering av kunnskap, hode hadde blitt så tungt at det hadde vært vanskelig og løfte hode fra puta.

[Delvis]

Det er fremdeles mye bevisstløshet rundt dette temaet, men det kommer litt mer på banen nå.

Evig er nok neppe mulig, men livet skulle vært uavgrenset (for å bruke Prof. Hermann Tønnessens uttrykk). Nettopp som du sier, å selv kunne bestemme.
Det er de som mener at her kan gjøres mye mer, med feks genmanipulering og denslags. Men diagnosen "aldring" får ikke samme oppmerksomhet som andre diagnoser, som "kreft" og annet. Man omtaler gjerne aldring som noe naturlig, og derfor noe man bare får godta og avfinne seg med. Men alt er naturlig, andre sykdommer er ikke mer overnaturlige enn aldring. 
Og hadde man fått bukt med aldring, ville man fått langt færre andre sykdommer å belaste helsevesenet med, samt en rekke andre fordeler.

Men for at dette skal bli en realitet, må det oppvåkning til. Flere må skjønne hvor absurd det er, at vi bare sitter og venter på en sikker dødsdom. Like sikkert som enhver dødsdømt fange gjør det.
Flere må tørre å si sin mening om hvor dette tragisk det er.

Samtidig må man innse at antall barnesfødsler må ned. Det sier seg selv, at om mennesker kan helbredes for aldring, kan ikke det forenes med å produseres nye barn, i det omfang det skjer i dag. Det må naturligvis da ned på et minimum. 
Og der ligger kanskje den største utfordringen. Hvordan skal man få til det? 
Men, som også Tønnessen sa: Det viktige er at vi begynner et sted, og får dette i gang. Det er ikke akspetabelt, at mennesket med den kunnskap det bestitter, ikke gjør noe mer med det største problemet av alle: Aldring og død. Så får vi ta andre problemer som de kommer. Og det tror jeg også er det mest fornuftige. Folk vil begynne å slutte å få barn, når de ser at det faktisk blir et problem, og at det ikke lenger blir behov for nye arvtagere i den grad som nå.
 

[Atib Azzad]

Det er fremdeles mye bevisstløshet rundt dette temaet, men det kommer litt mer på banen nå.

 

 

Men for at dette skal bli en realitet, må det oppvåkning til. Flere må skjønne hvor absurd det er, at vi bare sitter og venter på en sikker dødsdom. Like sikkert som enhver dødsdømt fange gjør det.

Flere må tørre å si sin mening om hvor dette tragisk det er.

Bevisstløshet?

 

Er det egentlig så tragisk at vi eldes? 

Det er jo sant, som du sier, at sykdommer er like naturlig som aldring, og at vurderingen man gjør, hvor kun det ene motarbeides, er inkonsekvent.

Når man tar en titt på hvem som behandles for sykdommer, kommer det også frem en skjev fordeling, diktert av økonomi. Det samme ville nok preget anti-aldring, at det kun var de rike som fikk dette tilbudet.

Det smaker meg litt elitistisk, denne ideen, at vi skal leve istedet for våre barn, samtidig er det jo snakk om ufødte barn, så det er jo ikke noe snakk om drap, eller noe konkret uetisk, likevel slår det meg som smakløst, kanskje jeg bare er trangsynt.

Jeg er nå også ganske konservativ når det kommer til slike filosofiske sprang, og synes i stor grad mennesket bør tilpasse seg naturen, fremfor å overvinne den.

 

Diskursen rundt barnefødsler synes jeg heller burde dreie seg om å få ned det totale forbruket.

For mengden mennesker er jo kun problematisk, om vi ivaretar dette enorme forbruket vi har idag.