Når studiet gjør en smålig nedstemt..

[AnonymDiskusjon]

hei.. vet ikke helt hvor jeg skal poste dette.

 

så, jeg har begynt å studere denne høsten. Og jeg føler at jeg ikke klarer noe! Jeg er klar over at dette kanskje er et litt vanlig fenomen, men det føles så meningsløst. Å bruke hele dagen på fag, og egentlig føle at man ikke sitter igjen med noe. Kanskje jeg er dum; føler ikke hodet mitt suger til seg noe. En god del skyldes nok dårlige rutiner og dårlig fokus. Kan sitte å arbeide fra 7-22, men gjerne sitte igjen med å ikke ha fått gjort noe. Ikke har jeg fått noen venner heller, fordi jeg er så fokusert på å skulle arbeide/få gode resultater at jeg ikke har satt av noe tid til det. Ikke synes jeg fagene er noe spesielt artige heller....

 

Vet ikke helt hva dere kan hjelpe meg med, men har ingen å si dette til

Anonymous poster hash: fa78e...497

[AnonymDiskusjon]

Og får også tilbud om sosialt samvær i blant, men føler som regel at jeg ikke har noe å bidra med, både faglig og generelt, så blir ofte til at jeg ikke velger å delta.. vil ikke være slik lenger.. vurderer litt å kanskje prøve terapi, men jeg trenger jo ikke det egentlig. og er nok dyrt og vanskelig å få tilgang på. er bare lei

Anonymous poster hash: fa78e...497

[Pliscin]

Hvor mye fysisk aktivitet har du i hverdagen? Du kan ikke sitte fra 7-22 å jobbe med lekser en dag. Du får ikke mye ut av det. Del det opp, slik at du jobber 1-2 timer, og tar noen timer pause etc.

[Vannlinjen]

Kva studerer du?

[Gjest Slettet+921324]

Du, det er helt vanlig å slite litt første studieår. Mange som stryker i fag og går på salige bommerter. Dersom fagene er vanskelig, må du kanskje belage deg på en målsetning om at du skal være tilstrekkelig, og that's it. Middelmådige karakterer kan igjen gå utover fremtidige jobbmuligheter, ikke vet jeg, men fullførte studier er uansett mer verdt enn å hoppe av og jobbe ufaglært. Støtter forslaget om kortere økter og litt mer fysisk aktivitet. Ta ofte pauser, strekk litt ut og bøy og tøy litt. Lytt til kroppen! Pauser trenger for så vidt ikke være så lange. 

[AnonymDiskusjon]

Kva studerer du?

 

en siving linje på NTNU

 

Anonymous poster hash: fa78e...497

[AnonymDiskusjon]

Du, det er helt vanlig å slite litt første studieår. Mange som stryker i fag og går på salige bommerter. Dersom fagene er vanskelig, må du kanskje belage deg på en målsetning om at du skal være tilstrekkelig, og that's it. Middelmådige karakterer kan igjen gå utover fremtidige jobbmuligheter, ikke vet jeg, men fullførte studier er uansett mer verdt enn å hoppe av og jobbe ufaglært. Støtter forslaget om kortere økter og litt mer fysisk aktivitet. Ta ofte pauser, strekk litt ut og bøy og tøy litt. Lytt til kroppen! Pauser trenger for så vidt ikke være så lange. 

 

kan nok ha noe med at jeg synes fagene er vanskelig/ikke gir meg noe glede å jobbe med, så må jeg bruke all tiden min på det, og jeg er veldig redd for å faile eksamen (og at jeg har ett syn om at alt under B er å feile, selv om vet jo at det ikke er slik)

 

Takk! Skal prøve det.

 

Anonymous poster hash: fa78e...497

[Isbilen]

Det er ofte først når du snakker med andre om stoffet at det går opp for deg at du har lært noe.

I tillegg innser man kanskje at de andre er minst like forvirret.

 

C er en god karakter.

Endret 15. oktober 2018 av Isbilen

[Løgn]

 

Og får også tilbud om sosialt samvær i blant, men føler som regel at jeg ikke har noe å bidra med, både faglig og generelt, så blir ofte til at jeg ikke velger å delta.. vil ikke være slik lenger.. vurderer litt å kanskje prøve terapi, men jeg trenger jo ikke det egentlig. og er nok dyrt og vanskelig å få tilgang på. er bare lei

 

Anonymous poster hash: fa78e...497

 

Jeg tipper du i første omgang er nedstemt fordi du ikke har fått deg venner. Hva med å studere sammen med andre? Du lærer bedre når du diskuterer og jobber med andre. Og samtidig risikerer du å få venner som du kan ta en øl med når klokka nærmer seg 22.

 

Litt spesielt at du ikke føler deg god nok til å være sosial, og heller ikke god nok til å gå i terapi... Du løser imidlertid både sosial-problemet og studie-problemet om du studerer sammen med noen. Sett i gang.

 

Om du fremdeles hater studiet etter å ha fått deg venner, så går du på feil linje.

[Taurean]

Hvor grundig tenkte du igjennom valget å studere med det du gjør nå, før du begynte? Hvor dyp er din motivasjon? Kanskje du har hoppet inn i noe du ikke var helt klar for?

 

Hva ville du gjort om du vant 100 millioner kroner og kunne leve av 1 million i året i renter, hva ville du forandret?

Endret 26. oktober 2018 av Taurean

[M98kF1]

hei.. vet ikke helt hvor jeg skal poste dette. så, jeg har begynt å studere denne høsten[....].

Om du tror du kanskje skal slutte og kanskje gjøre noe annet... slutt/bytt nå! Det blir ikke enklere. Og neppe artigere. Jeg fullførte min siv.ing. men de 3 siste årene var egentlig bortkastet, og jeg jobber med noe totalt urelatert etter å ha tatt en annen utdanning nå, 12 år etter

[Sjimpansen]

Om du tror du kanskje skal slutte og kanskje gjøre noe annet... slutt/bytt nå! Det blir ikke enklere. Og neppe artigere. Jeg fullførte min siv.ing. men de 3 siste årene var egentlig bortkastet, og jeg jobber med noe totalt urelatert etter å ha tatt en annen utdanning nå, 12 år etter

 

Ikke enig! Studiet blir selvsagt ikke enklere da det er progresjon i fagene, men etterhvert lærer man seg gjerne andre måter å studere på og lærer seg teknikker som gjør at studiehverdagen oppleves som enklere. At trådstarter kan lese fra 07-22 sier meg at han må velge en annen studieteknikk.

 

Jeg anbefaler podkasten om akademisk skriving. Her er det mange lure tips og triks. Bl.a å lese i bolker på 20 minutt, hvorfor det er viktig meg hyppige pauser, hvorfor man bør markere 20% av pensum med markeringstusj- gjerne med forskjellige farger til fakta definisjoner osv. Slike teknikker kan være helt avgjørende for å få en overkommelig studietid.

 

http://www.akademiskskriving.no/