Nå skrus prisen på nettleie opp: – Det er en økning som er nødvendig

[-Birger-]

Vet ikke om det var mitt innlegg du sikter til men kan presisere litt bedre, legger du sammen alle husstandene i Norge som betaler nettleie blir 0.6 øre et relativt stort beløp.

Selvsagt er det deg jeg sikter til når det er du som er sitert....

Ja det blir mang kroner. Det har vært varslet i mange årt at det norske nettet trenger oppgraderinger.

Gjør et lite søk så finner du mange artikler på det. Bla. https://www.energinorge.no/fagomrader/stromnett/nyheter/2016/skal-investere-140-milliarder-i-stromnettet/ fra 2016

 

Dette dreier seg om Statnett, i alle fall i følge overskriftene. Det er det jeg også viser til. Og reglene, slik jeg forstod dem, var at inntektene skulle brukes til nettopp vedlikehold. Og økonomien har jeg faktisk dokumentert, Det som er mystisk er da at til tross for økende omsetning og økende driftsresultat så må de likevel gjøre denne økningen.

 

Hva skyldes denne brå og uventede økningen i behovet i? Det er her jeg savner gravende journalistikk.

 

Det er lov å bruke Google selv også. Feks fra 2016:

https://www.energinorge.no/fagomrader/stromnett/nyheter/2016/skal-investere-140-milliarder-i-stromnettet/

Fra 2017:

https://www.nrk.no/sognogfjordane/nettleiga-kan-stige-med-30-prosent-dei-neste-ara-1.13673368

 

Nettleien er tydeligvis ikke strengt nok regulert når netteiere (i hovedsak kommuner) tar ut enorme utbytter. Penger som skulle gått til drift og bygging av kraftnett havner i kommunekassene og brukes som om det var vanlige skattepenger. En slags kommunal hvitvasking.

 

kWh er en forferdelig liten enhet godt egnet for å skjule størrelsen på avgiftsøkningen. I et normalår produserer Norge 139 TWh elkraft. Ganget med 0,6 øre utgjør det en avgiftsøkning på totalt 834 millioner kroner.

 

Simen1, hvor har du det fra at det er fra nettleien de tar ut disse verdiene?

 

Du bør ha data for å underbygge påstander om kriminell virksomhet og sammenligne det med hvitvasking.

 

Kommunen jeg kjenner til henter ut utbytte fra kraftselskapene, det er det ingen tvil om. MEN, kan du si at det kommer fra nettleien?

 

At de henter ut overskudd fra kraftsalg, dvs salg av den produserte varen, både skal de og bør de gjøre. Det er en fritt omsettlig vare.

 

Nå er det engang slik at befolkningen sliter sterkt med tilliten også til NVE – sistnevnte er slik jeg forstår det hjernen bak våre kjære smarte strømmålere. Samme gruppering som driver hardt på for å innføre effekttariffer, som jo AMS er en forutsetning for. Smart for NVE altså, ikke for forbrukeren. .

 

 

Jeg har til gode å møte "befolkningen" som sliter med tilllit til NVE. Knapt truffet noen som ikke er svørt fornøyde med lave kraftpriser ogg stort sett en enormt god leveransesikekrhet i dette landet.

 

Og smarte strømmåler... Fri og bevare meg. Vi BØR får endringer i tariffene for å SLIPPE videre økninger i nettleien og det kan smarte strømmålere hjelpe oss med. Hva tror du må gjøres i nettet dersom det skal skaleres ytterligere for å ta alle topper som kommer med økt strømforbruk i korte perioder? Induksjonstopper, varmtvannsberedere, nordmen som skal hurtigoppvarmer ufattelig mange hytter på kort tid hver fredag osv. osv. 

 

 

Endret 3. oktober 2018 av Countryman

[Simen1]

Simen1, hvor har du det fra at det er fra nettleien de tar ut disse verdiene?

 

Du bør ha data for å underbygge påstander om kriminell virksomhet og sammenligne det med hvitvasking.

 

Kommunen jeg kjenner til henter ut utbytte fra kraftselskapene, det er det ingen tvil om. MEN, kan du si at det kommer fra nettleien?

 

At de henter ut overskudd fra kraftsalg, dvs salg av den produserte varen, både skal de og bør de gjøre. Det er en fritt omsettlig vare.

Nå er det vel ganske vanlig å skille de tidligere kombinerte selskapene til separate selskaper for nett og kraft. Det er nettselskapene jeg prater om. Ikke Statskraft, men de mindre netteierne rundt om i landet som sitter på hver sine geografiske monopoler (ikke noe galt i det). Jeg har unngått å påstå det er kriminelt og hvitvasking nettopp fordi jeg vet det krever god dokumentasjon og det tar tid å fremskaffe. Jeg sa "en slags kommunal hvitvasking" og nevnte ikke ordet kriminell. Utbyttepraksisen i nettselskapene bør etterforskes enten av økokrim hvis det er mistanke om lovbrudd eller utredes politisk hvis det er lovlig og trenger en lovendring for å unngå at det blir tatt utbytte fra rene nettselskaper.

Endret 3. oktober 2018 av Simen1

[Bolson]

En del som kommenterer at Statnett SF har så gode resultater. Muligens det ser slik ut - men faktisk så har de ikke enn høyere avkastning på totalkapitalen enn ca 3,2 - 3,4 %. Avkastning på egenkapital etter skatt på ca 6 %. Dette er klart innenfor reglene til NVE. Det kan også påpekes at Statnett har investert ca 20 mrd NOK de siste 5 - 6 årene. Og det er ikke primært utenlandskabler - men forsterkning av sentralnettet i Norge. Omfattende informasjon om dette arbeidet finner man f.eks her, http://www.statnett.no/Nettutvikling/.

 

Og de trenger faktisk såpass stor avkastning pga investeringsbehovet. Husk at investeringene primært må lånefinansieres - og med forventa rentestigning så vil fort Statnett måtte betale 3 - 4 % i rente på lån om noen år (betaler ca 2 % i dag). Lånevilkårene til Statnett og andre nettselskap ligger på 3 mnd NIBOR + 0,7 - 1,5 %

 

Og som flere har nevnt - nettvirksomheten i Norge er strengt regulert, og har vært det siden 1991 (da vi fikk frislepp på omsetning av kraft). Om reguleringene finner du mye informasjon på https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten-for-energi-rme-marked-og-monopol/okonomisk-regulering-av-nettselskap/. Kort forklaring av selve reguleringsmodellen finner man her - https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten-for-energi-rme-marked-og-monopol/okonomisk-regulering-av-nettselskap/reguleringsmodellen/.

 

Det er også en realitet at nettleia har økt langt mindre enn andre priser de siste 15 årene, fra januar 2003 til juni 2018 har nettleia eks avgifter økt fra 23,1 øre/kWt til 28,9 øre/kWt. Hadde den fulgt konsumprisindeksen skulle prisen vært 32,5 øre/kWt. Og dette har skjedd i en periode hvor vi har økt forbruket av strøm med omkring 15 %. Økt forbruk krever økte investeringer i infrastruktur. Fra januar 2012 til juni 2018 har prisen økt fra 26,3 til 28,9 - dvs en stigning på 10 % på 6 1/2 år - dvs 1,5 % pr år.

 

Dessverre er tallmaterialet fra før 2003 ikke særlig egnet til å presentere, men i realiteten om man regner "nettleie" fra 1991 til 2018 så er faktisk den langt rimeligere relativt i dag enn for 27 år siden. Produktivitetsøkningen i nettselskapene har vært betydelig, et av kravene fra NVE.

 

---

At produksjonsselskapene - dvs de som produserer vannkraft kan ha svært store

overskudd er helt naturlig. Løpende driftskostnader for vannkraftproduksjon er svært lave, typisk 5 - 10 øre/kWt. Det som er dyrt er investeringer. Derfor kan ny vannkraft kreve en pris på 30 - 40 øre/kWt for å være lønnsom. Men sitter du på primært nedbetalte anlegg - som er realiteten for mer enn 75 % av produksjonen i Norge, så blir overskuddene store. Dog betaler produksjonsselskapene langt høyere skatt enn andre selskaper. I tillegg til vanlig selskapsskatt betales grunnrenteskatt og naturressurskatt. Skatteprosenten er derfor normalt mellom 50 og 80 % for kraftproduksjon.

[ventle]

Utbytte istedenfor vedlikeholdt

Her er det snakk om kraftselskaper, ikke nettselskaper. Kraftselskaper får inntektene sine gjennom å selge strøm, ikke nettleie. Kan du gi et eksempel på nettselskaper som bruker inntektene fra nettleien til noe helt annet enn å drifte kraftnettet?

[Bolson]

Utbyttepraksisen i nettselskapene bør etterforskes enten av økokrim hvis det er mistanke om lovbrudd eller utredes politisk hvis det er lovlig og trenger en lovendring for å unngå at det blir tatt utbytte fra rene nettselskaper.

 

Hvorfor. Det er da fullt lovlig å ta ut utbytte fra nettselskaper - på samme måte som alle andre typer selskaper. Det er helt normalt at eiere skal ha mulighet til avkastning på kapitalen. Det er heller ikke slik at nettselskaper må eies av kommuner, fylkeskommuner eller staten. Det er kun produksjon det er eierbegrensinger på.

 

Det at det faktisk ikke har vært særlig stor interesse for å kjøpe opp nettselskapene, forteller i realiteten at nettvirksomheten er fornuftig regulert.

 

Dog stiller NVE krav til egenkapital - noe som i realiteten reduserer utbyttemulighetene i stor grad. Dog er det en realitet at det for en del nettselskaper er tatt ut større utbytte enn man burde - men det er ikke ulovlig eller i strid med NVE sin regulering.

 

For store utbytter fra nettselskapene vil medføre lave utbytter framover. Både pga NVE sine egenkapitalkrav, og pga måten inntektene til nettselskapene beregnes. NVE tar nemlig ikke hensyn til utbyttene - de ser bare på inntekter og kostnader i en forholdsvis kompleks modell.

 

Og har du faktisk studert nettselskapene, de fleste lokale/regionale selskaper er kombinerte selskaper med både produksjon, nett og omsetning. Utbyttene kommer som oftest fra morselskapet - og består med all sannsynlighet primært av utbytte fra produksjonsselskapet. Ja, jeg ser du påpeker skille, men lure allikevel på om du har sjekket rett

 

Studerer du rene nettselskaper - vil du se at de har lav lønnsomhet, lav likviditetsgrad etc. Noen har også middels soliditet. Men omsetningstall og totalkapital er forholdsvis høy.

[Herr Brun]

Det var et imponerende antall og hyppighet av innlegg du hadde på et enkelt tema. Er det du som har fått jobben med 'Mob Control?' 

 

Nå er det engang slik at befolkningen sliter sterkt med tilliten også til NVE – sistnevnte er slik jeg forstår det hjernen bak våre kjære smarte strømmålere. Samme gruppering som driver hardt på for å innføre effekttariffer, som jo AMS er en forutsetning for. Smart for NVE altså, ikke for forbrukeren. Et eventyr ikke ulikt innføringen av DAB. Begge uten lykkelig slutt.

Nei, jeg har ikke noen jobb eller bindinger til noen av aktørene som har interesse i dette. Men det var da også et imponerende antall misvisende innlegg om temaet.

 

Effekttariffer er fornuftig for deg og meg, og ikke bare for NVE. Effekttariffer vil gjøre at prismekanismen bidrar til et mer fornuftig bruksmønster, som reduserer behovet for nettkapasitet, som fører til lavere kostnader for å bygge og vedlikeholde nettet. Den totale nettleien vil ikke øke som følge av effekttariffer, men en større del av regninga vil havne hos de som bruker mest. Nettet må nemlig dimensjoneres ut fra toppene, og ikke snittbruken. Effekttariffer vil føre til at de som bidrar til toppene betaler for det, og forhåpentligvis også at de samme sprer bruken sin utover (ved f. eks. å primært lade elbilen om natta, ikke når du parkerer når du kommer hjem fra jobb i middagstiden hvor forbruket er høyest).

 

Å sammenligne DAB og AMS er for øvrig helt på trynet, annet enn som billig retorisk grep. Det hadde for så vidt vært greit som signal for hvor nivået ligger, hadde det ikke vært for at du allerede i innledningen dro inn "mob control"-tullet.

 

Nå er det vel ganske vanlig å skille de tidligere kombinerte selskapene til separate selskaper for nett og kraft. Det er nettselskapene jeg prater om. Ikke Statskraft, men de mindre netteierne rundt om i landet som sitter på hver sine geografiske monopoler (ikke noe galt i det). Jeg har unngått å påstå det er kriminelt og hvitvasking nettopp fordi jeg vet det krever god dokumentasjon og det tar tid å fremskaffe. Jeg sa "en slags kommunal hvitvasking" og nevnte ikke ordet kriminell. Utbyttepraksisen i nettselskapene bør etterforskes enten av økokrim hvis det er mistanke om lovbrudd eller utredes politisk hvis det er lovlig og trenger en lovendring for å unngå at det blir tatt utbytte fra rene nettselskaper.

Eller man kan beholde dagens system, hvor NVE bestemmer et inntektsnivå som gir en viss avkastning på investert kapital som er sammenlignbar med annen infrastruktur. For å sikre at det faktisk vil være tilgjengelig kapital når man må gjøre investeringer.

 

 

Endret 3. oktober 2018 av Countryman

[-Birger-]

Nå er det vel ganske vanlig å skille de tidligere kombinerte selskapene til separate selskaper for nett og kraft. Det er nettselskapene jeg prater om. Ikke Statskraft, men de mindre netteierne rundt om i landet som sitter på hver sine geografiske monopoler (ikke noe galt i det). Jeg har unngått å påstå det er kriminelt og hvitvasking nettopp fordi jeg vet det krever god dokumentasjon og det tar tid å fremskaffe. Jeg sa "en slags kommunal hvitvasking" og nevnte ikke ordet kriminell. Utbyttepraksisen i nettselskapene bør etterforskes enten av økokrim hvis det er mistanke om lovbrudd eller utredes politisk hvis det er lovlig og trenger en lovendring for å unngå at det blir tatt utbytte fra rene nettselskaper.

 

Ok, så da er det  bare mangel på kompetanse. Feks er LOS som sluttkundeleverandør eid av Agder Energi. Agder Energi eier også Agder Energi Nett som da er nettselskapet i konsernet.

Utbytte leveres fra Agder Energi.

At du ikke nevner ordet kriminell gjør ingen forskjell Simen1, det du gjør er å bevist linke det til et ord, hvitvasking, som indikerer at de gjør noe kriminelt. 

[Mr_Spock]

Det er også en realitet at nettleia har økt langt mindre enn andre priser de siste 15 årene, fra januar 2003 til juni 2018 har nettleia eks avgifter økt fra 23,1 øre/kWt til 28,9 øre/kWt. Hadde den fulgt konsumprisindeksen skulle prisen vært 32,5 øre/kWt. Og dette har skjedd i en periode hvor vi har økt forbruket av strøm med omkring 15 %. Økt forbruk krever økte investeringer i infrastruktur. Fra januar 2012 til juni 2018 har prisen økt fra 26,3 til 28,9 - dvs en stigning på 10 % på 6 1/2 år - dvs 1,5 % pr år.

 

 

 

Blir litt unøyaktig det du har skrevet - husholdningenes strømforbruk har faktisk minsket:

 

https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/vi-bruker-mindre-strom-hjemme

 

Mindre strømforbruk trenger faktisk mindre investeringer......

[hekomo]

0.6 øre per kwt, jeg tror vi tåler dette.

Også hvis det bare går rett i lomma på noen pamper?

[Mr_Spock]

Nei, jeg har ikke noen jobb eller bindinger til noen av aktørene som har interesse i dette. Men det var da også et imponerende antall misvisende innlegg om temaet.

 

Effekttariffer er fornuftig for deg og meg, og ikke bare for NVE. Effekttariffer vil gjøre at prismekanismen bidrar til et mer fornuftig bruksmønster, som reduserer behovet for nettkapasitet, som fører til lavere kostnader for å bygge og vedlikeholde nettet. Den totale nettleien vil ikke øke som følge av effekttariffer, men en større del av regninga vil havne hos de som bruker mest. Nettet må nemlig dimensjoneres ut fra toppene, og ikke snittbruken. Effekttariffer vil føre til at de som bidrar til toppene betaler for det, og forhåpentligvis også at de samme sprer bruken sin utover (ved f. eks. å primært lade elbilen om natta, ikke når du parkerer når du kommer hjem fra jobb i middagstiden hvor forbruket er høyest).

 

Å sammenligne DAB og AMS er for øvrig helt på trynet, annet enn som billig retorisk grep. Det hadde for så vidt vært greit som signal for hvor nivået ligger, hadde det ikke vært for at du allerede i innledningen dro inn "mob control"-tullet.

 

Mesteparten av nettet blir kun belastet kritisk under de få kaldeste dagene i året. Noen år ikke i det hele tatt. Resten av året er det veldig mye ledig kapasitet i nettet.

 

Blir litt som å kjøre rushtidsavgift døgnet rundt i helgene.

 

Hele diskusjonen om effekttariff dukket også opp på 70/80 tallet når strømforbruket per husholdning økte kraftig, man erstattet ved/olje/parafin med varmeovner og varmekabler. 

 

Men etter dette har strømforbruket sunket kraftig per husholdning, på grunn av varmepumper, bedre isolering osv. Dette betyr at store deler av nettet faktisk har mye ledig kapasitet hvis nettselskapene har investert slik de skal.

 

NVE fortsetter derimot med samme slagord som de hadde i 1990.

Endret 3. oktober 2018 av Mr_Spock

[ventle]

Blir litt unøyaktig det du har skrevet - husholdningenes strømforbruk har faktisk minsket:

 

https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/vi-bruker-mindre-strom-hjemme

 

Mindre strømforbruk trenger faktisk mindre investeringer......

Nederst i saken du linker til står det at det totale strømforbruket i Norge har økt med 21 TWh fra 1993 til 2017. I tillegg har antallet husholdninger økt fra ca 1800000 i 1993 til 2377000 i 2017, så selv om strømforbruk per husholdning er gått ned fra 18000 kWh i 1993 til 16000 kWh i 2017, så er strømforbruket til husholdningene til sammen økt fra 32.4 TWh til 38 TWh.

Endret 3. oktober 2018 av ventle

[Bolson]

 

Det er også en realitet at nettleia har økt langt mindre enn andre priser de siste 15 årene, fra januar 2003 til juni 2018 har nettleia eks avgifter økt fra 23,1 øre/kWt til 28,9 øre/kWt. Hadde den fulgt konsumprisindeksen skulle prisen vært 32,5 øre/kWt. Og dette har skjedd i en periode hvor vi har økt forbruket av strøm med omkring 15 %. Økt forbruk krever økte investeringer i infrastruktur. Fra januar 2012 til juni 2018 har prisen økt fra 26,3 til 28,9 - dvs en stigning på 10 % på 6 1/2 år - dvs 1,5 % pr år.

 

 

 

Blir litt unøyaktig det du har skrevet - husholdningenes strømforbruk har faktisk minsket:

 

https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/vi-bruker-mindre-strom-hjemme

 

Mindre strømforbruk trenger faktisk mindre investeringer......

Når man bare ser på en strømforbruket pr husholdning så stemmer det. Men så kommer en lang rekke men:

- Antallet husholdninger har gått sterkt opp i perioden 93 til 2018 (fra 1990 til 2018 har antall husholdninger økt fra 1 751 363 til 2 409 257. Om vi sier at man i 1193 hadde 1,8 mill husholdninger som brukte 18 115 kWh er det 32,6 TWh. 2,4 mill husholdninger i 2018 som bruker 16 079 kWh gir 38,6 TWh, dvs i økning på 18 %. Økt antall husholdninger gir også flere påkoblingspunkter i infrastruktur som øker investeringer og driftskostnader.

- Antallet hytter med økt strømforbruk har gått opp. Totalt hat strømforbuket til hytter gått fra 0,6 TWh til nesten 3 TWh

- Strømforbruk til handel, samferdsel osv har gått opp - også dette i stor grad relatert til oss som privatpersoner.

 

Derfor har strømforbruket totalt gått opp. Fra 1993 til idag har det gått fra 101 TWh til 125 TWh i 2016 (omtrent tilsvarende i 2017).

 

Så det jeg skriver er på ingen måte unøyaktig - det er faktisk 100 % korrekt. Reduksjon i strømforbruket pr husholdning har noe effekt på investeringer, men det er primært på lokalnettet - dvs 22kV og 220V fordi man kan slippe å oppgradere dette. dog virker økt antall husholdninger og hyttet motsatt veg. De virkelig store investeringskostnadene på nett er til sentralnett og regionalnett, og her er det de totale endringene som er viktigst. I tillegg medføre endringer i befolkning - dvs stor vekst i byer store behov for investeringer.

[Mr_Spock]

Når man bare ser på en strømforbruket pr husholdning så stemmer det. Men så kommer en lang rekke men:

- Antallet husholdninger har gått sterkt opp i perioden 93 til 2018 (fra 1990 til 2018 har antall husholdninger økt fra 1 751 363 til 2 409 257. Om vi sier at man i 1193 hadde 1,8 mill husholdninger som brukte 18 115 kWh er det 32,6 TWh. 2,4 mill husholdninger i 2018 som bruker 16 079 kWh gir 38,6 TWh, dvs i økning på 18 %. Økt antall husholdninger gir også flere påkoblingspunkter i infrastruktur som øker investeringer og driftskostnader.

- Antallet hytter med økt strømforbruk har gått opp. Totalt hat strømforbuket til hytter gått fra 0,6 TWh til nesten 3 TWh

- Strømforbruk til handel, samferdsel osv har gått opp - også dette i stor grad relatert til oss som privatpersoner.

 

Derfor har strømforbruket totalt gått opp. Fra 1993 til idag har det gått fra 101 TWh til 125 TWh i 2016 (omtrent tilsvarende i 2017).

 

Så det jeg skriver er på ingen måte unøyaktig - det er faktisk 100 % korrekt. Reduksjon i strømforbruket pr husholdning har noe effekt på investeringer, men det er primært på lokalnettet - dvs 22kV og 220V fordi man kan slippe å oppgradere dette. dog virker økt antall husholdninger og hyttet motsatt veg. De virkelig store investeringskostnadene på nett er til sentralnett og regionalnett, og her er det de totale endringene som er viktigst. I tillegg medføre endringer i befolkning - dvs stor vekst i byer store behov for investeringer.

 

Nei, det blir ikke korrekt.

 

Fordi du da ikke tar med at det økte strømforbruket fører med seg meget store inntektsøkninger i form av nye abonnenter. Som naturlig nok skal dekke de investeringene som trengs. Akkurat som behovet for investeringer øker - så øker også inntektene.

 

Ta med det i skriveriene dine - så ser det bedre ut.

 

Edit: Man kan heller si at på grunn av lavere strømforbruk per husholdning gir mindre investeringskostnader per husholdning - noe som burde gitt utslag i lavere nettleie - ikke økning. Selv med lavere nettleie vil inntektene til nettselskapene øke på grunn av nye abonnenter.

Endret 3. oktober 2018 av Mr_Spock

[Mr_Spock]

Nederst i saken du linker til står det at det totale strømforbruket i Norge har økt med 21 TWh fra 1993 til 2017. I tillegg har antallet husholdninger økt fra ca 1800000 i 1993 til 2377000 i 2017, så selv om strømforbruk per husholdning er gått ned fra 18000 kWh i 1993 til 16000 kWh i 2017, så er strømforbruket til husholdningene til sammen økt fra 32.4 TWh til 38 TWh.

 

Hvis du begrunner økt nettleie med økte investeringer i nettet - på grunn av økt strømforbruk...... når forbruket per husholdning har minsket.....

 

Høres det ut som hel ved for deg?

[Mr_Spock]

Et praktisk eksempel, hvis jeg skal bygge en 55/22kV trafostasjon i dag - for et nytt område - så kan jeg dimensjonere den mindre og rimeligere i dag enn jeg ville gjort for noen år siden - på grunn av at strømforbruket per husholdning har minsket.

[Bolson]

Nei, det blir ikke korrekt.

 

Fordi du da ikke tar med at det økte strømforbruket fører med seg meget store inntektsøkninger i form av nye abonnenter. Som naturlig nok skal dekke de investeringene som trengs. Akkurat som behovet for investeringer øker - så øker også inntektene.

 

Ta med det i skriveriene dine - så ser det bedre ut.

 

Edit: Man kan heller si at på grunn av lavere strømforbruk per husholdning gir mindre investeringskostnader per husholdning - noe som burde gitt utslag i lavere nettleie - ikke økning. Selv med lavere nettleie vil inntektene til nettselskapene øke på grunn av nye abonnenter.

 

Du har altså ikke forstått hvordan nettleie beregnes. Økt strømforbruk betyr ikke at inntektene til nettselskapene økes, det som regulerer inntektene til nettselskapene er NVE sine inntektsrammer. Jeg linket til beregningsmodellen i en tidligere post - og gjentar denne her - https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten-for-energi-rme-marked-og-monopol/okonomisk-regulering-av-nettselskap/reguleringsmodellen/.

 

Antall abonnenter (økning/minking) vil påvirke kostnadene og således inntektsrammen. Men om kostnadene ikke påvirkes eller påvirkes lite av endring i abonnenter vil faktisk ikke inntektsrammen økes. Derfor er det ikke korrekt at økt strømforbruk gjennom nye abonnenter gir meget store inntektsøkninger. Men om ny abonnenter medfører behov for store investeringer og økte driftskostnader - ja da gir det økning i inntektsrammen og tilsvarende økninger på kostnadssiden. Så dette er langt fra så enkelt som du vil ha det til.

 

Det er heller ikke korrekt at lavere strømforbruk pr husholdning gir mindre investeringskostnad pr husholdning. Punktkostnaden - dvs tilkobling til lokalnett har omtrent samme kostnad om abonnenten bruker 12 000 kWh eller 25 000 kWh i året. Det som spiller mest rolle her er om man har singeltilkobling - typisk enebolig eller multitilkobling - dvs blokk. Det som virkelig påvirker "investeringskostnadene" er områdekapasitet - dvs hva medfører nye abonnenter i tilførselsinfrastruktur og nødvendig toppkapasitet. F.eks kan 10 nye abonnenter i et ekstremtilfelle medføre millioninvesteringer i nett.

 

Realiteten er at minst 50 - 60 % av kostnadene knyttet til nett ikke er avhengig av strømforbruk i det hele - og ellers i det store er det effekt som påvirker mest.

 

I realiteten har nettleien gått ned for den gjennomsnittlige husholdning siden 1993 ( i alle fall forholdsvis stabil i løpende priser - og betydelig nedgang om vi ser på realpriser). Men det skyldes faktisk mest økt produktivitet i nettselskapene.

[Mr_Spock]

Du har altså ikke forstått hvordan nettleie beregnes. Økt strømforbruk betyr ikke at inntektene til nettselskapene økes, det som regulerer inntektene til nettselskapene er NVE sine inntektsrammer. Jeg linket til beregningsmodellen i en tidligere post - og gjentar denne her - https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten-for-energi-rme-marked-og-monopol/okonomisk-regulering-av-nettselskap/reguleringsmodellen/.

 

Antall abonnenter (økning/minking) vil påvirke kostnadene og således inntektsrammen. Men om kostnadene ikke påvirkes eller påvirkes lite av endring i abonnenter vil faktisk ikke inntektsrammen økes. Derfor er det ikke korrekt at økt strømforbruk gjennom nye abonnenter gir meget store inntektsøkninger. Men om ny abonnenter medfører behov for store investeringer og økte driftskostnader - ja da gir det økning i inntektsrammen og tilsvarende økninger på kostnadssiden. Så dette er langt fra så enkelt som du vil ha det til.

 

Det er heller ikke korrekt at lavere strømforbruk pr husholdning gir mindre investeringskostnad pr husholdning. Punktkostnaden - dvs tilkobling til lokalnett har omtrent samme kostnad om abonnenten bruker 12 000 kWh eller 25 000 kWh i året. Det som spiller mest rolle her er om man har singeltilkobling - typisk enebolig eller multitilkobling - dvs blokk. Det som virkelig påvirker "investeringskostnadene" er områdekapasitet - dvs hva medfører nye abonnenter i tilførselsinfrastruktur og nødvendig toppkapasitet. F.eks kan 10 nye abonnenter i et ekstremtilfelle medføre millioninvesteringer i nett.

 

Realiteten er at minst 50 - 60 % av kostnadene knyttet til nett ikke er avhengig av strømforbruk i det hele - og ellers i det store er det effekt som påvirker mest.

 

I realiteten har nettleien gått ned for den gjennomsnittlige husholdning siden 1993 ( i alle fall forholdsvis stabil i løpende priser - og betydelig nedgang om vi ser på realpriser). Men det skyldes faktisk mest økt produktivitet i nettselskapene.

 

Tror du skjønte hva jeg mente - ta med at inntektene også øker for nettselskapene når all økning i strømforbruke er nye kunder - neste gang du skal forsvare en økning i nettleie for nettselskapene - det kommer å se mye bedre ut.

 

Videre har jeg prosjektert en del høyspent trafostasjoner både i Norge og utland - akkurat som deg virker det som 

[Fenrissauen]

Tror ikke at lading av El-biler er problemet med at de må forsterke nettet er årsaken..de bruker jo bare litt strøm..:-)

[Simen1]

Tror ikke at lading av El-biler er problemet med at de må forsterke nettet er årsaken..de bruker jo bare litt strøm..:-)

Det stemmer. Ca 80% av all elbillading skjer med lav effekt (~3 kW per bil) på de tidene av døgnet der det ikke finnes effekt-topper, altså kveld og natt. De resterende 20% er spredt ut over resten av døgnet. Elbiler er ikke et problem sånn sett, i motsetning til induksjonskomfyrer og direktevannvarmere.

 

Dersom andelen elbiler noen sinne øker til 100% i Norge så vil bilparken bruke ca 6% av vannkraften som produseres her i landet og med det nesten halvere krafteksporten. Men det er langt og lenge til. I dag er ca 8-9% av bilparken helelektrisk, noe som utgjør ca 0,5% økt kraftforbruk. Husk også at oljetoppen er passert for Norges del og med lavere produksjon følger også lavere kraftforbruk. En hel del kraft vil frigis ved redusert oljeproduksjon.

 

NVE-rapport: Strømnettet er klart for elbilene

Endret 3. oktober 2018 av Simen1

[Svampebob_1]

 

0.6 øre per kwt, jeg tror vi tåler dette.

Samtidig er det fint å se at kraftkrevende industri får stadig høyere regninger også, disse har blitt sponset uforholdsmessig mye i mange tiår her til lands.

0.6 øre er ikke mye nei, men legger du sammen så blir beløpet anseelig, vi har allerede betalt i alle år penger til vedlikehold/oppgraderinger av strømnettet men de pengene er blitt brukt til helt andre ting.

 

Det samme er med samferdsel, vi har betalt veiavgift i alle år men minimalt av disse pengene går tilbake til veiprosjekter og da må vi betale bomavgift for utbygging av infrastrukturen, så i teorien har vi betalt dobbelt opp.

Ja, det er vel fint at kommunene finansierer utgiftene sine på et vis. Hvis ikke kan det hende du hadde blitt robbet for 5 colaer årlig, ved å betale 120 kr ekstra i skatt i stedet ;-).