Rådgiving til foreldre?

[AnonymDiskusjon]

Er i en lita "klype" her.

 

Mor startet egen bedrift for noen år tilbake. Etter en røff start kom selskapet seg godt og har siden hatt en god og stabil inntekt, Så økonomisk er det ikke noe hinder lenger. Dog dette kommer ikke gratis, min mor jobber nemlig fra 06-18/19:00 hver dag og har gjort det siden oppstart. Hun elsker å jobbe, men har følt de siste årene at det begynner å bli mye. Hun har vært ekstremt uheldig med ansatte da 4/4 har enten sagt de kan utføre oppgaver de ikke kan, eller gjort enorme feil som resulterer i at min mor da må jobbe ekstremt mye mer til tider og ikke akkurat fått en god følelse av å ansette noen.

 

Samtidig mistet min far jobben han har hatt siden han var 16år gammel for noen år tilbake og han har ingen utdanning. Så det å lete etter en ny jobb på tiden var vanskelig nok fra før. Så Mor ansatte han til enkle oppgaver slik at han tjener inn det han koster.. Så han er ihvertfall ingen kostnad for firmaet.

Men det jeg merker er at han er en belastning på Mor. Han syntes jo det er kjedelig at partneren sin jobber hele tiden så over disse årene har han rett å slett blitt sløv. Han setter seg på pcen mens Mor jobber på kontoret til langt på kveld. Da sutrer han og blir relativt sur. Mor på andre siden må rydde, vaske og holde ting igang.

 

Far har mistet livsgløden kan man si. Han har vært altfor "heldig" og blitt bortskjemt. Han har enorm frihet i jobben da lønna er etter hva han tjener inn.  Så det er mye dødtid av bare sutring over at mor jobber mye..og han er blitt relativt negativ til alt min mor nå gjør. Han prøver ikke å "booste" henne i hverdagen og stiller motvillig til å hjelpe når mor har ekstra mye jobb på pulten. Som gjør det hele ekstra frusterende for Mor

 

Jeg begynner å gå på tanken at Mor faktisk må komme med et ultimatum mot han. Be han slutte med hakkingen, begynne å rydde, vise litt initiativ på jobben, altså bare være en bedre versjon av seg selv..Rett å slett

 

Eller gå..

 

Jeg er glad i begge mine foreldre, men jeg føler faktisk for min mor da hun gjør alt for alle, mens de rundt henne bare virker til å ta ta ta.

 

Ikke ta alt etter en retning. Selvfølgelig har de dager og perioder da det går bedre, men siste året har vært litt røft.

 

Jeg vet bare at min Mor er for snill, og vet veldig veldig godt at min far ville slitet rævva av seg alene. Han ville ikke fått seg jobb da han nå er 65 år gammel. Og generelt vært veldig ensom. Så hun vil jo få en dårlig følelse .. Samtidig som hun er litt gammeldags og ikke tenker i disse banene.

 

Dog jeg har ikke diskutert dette med henne da jeg føler at det er noe hun må klare å vite selv, men utifra det jeg hører og ser hver dag så hadde jeg ikke funnet meg i det.

 

Er det virkelig rett av meg å anbefale min mor å evt skille seg fra min far? Jeg føler det er veldig feil, og evt konsekvenser som det tilfører. 

 

Eneste jeg vet er at min Mor hadde hatt en enklere hverdag hvis hun ikke hadde hatt en som klager på alt og tar alt for gitt.

 

Min mor jobben KUN for alle andre rundt seg, Hun har aldri fått nyte noe av det hun har jobbet for å få.

Og slik det er nå så vil hun ikke få det heller får hun kanskje er pensjonist

 

What to do? :S

Anonymous poster hash: a425d...291

[Armador]

Din mor jobber ikke veldig mye. (spesielt mtp egen bedrift i relativt tidlig stadie)

 

Jeg ville tatt første praten med far. Si det som det er. Gjør han oppmerksom på hvor mye din mor gjør kontra ham.

Legg frem alternativene, han vil raskt finne ut at det i hans situasjon muligens vil lønne seg å hjelpe din mor med de kjedelige oppgavene.

Eller, gå hver til sitt og hev pensjon.

 

Ekstremt vanskelig alder, som kan lære oss yngre en ting; SPAR TIL DAGEN DU IKKE LENGER SKAL JOBBE