Guttungen mistrives i barnehagen

[Corp Por]

Eldstemann er tre år og for et par måneder siden begynte han på "stor" avdeling i barnehagen. Det var da én småbarnsavdeling hvor 9 barn skulle fordeles på 3 avdelinger. Barnehagen valgte å sette fem barn på én avdeling og to på hver av de andre.

Guttungen havnet da på en ny avdeling med en annen gutt som han aldri har snakket om, så det antyder at de ikke leker sammen. Jeg har også observert de to sammen i sommer i privat setting og det er tydelig at det er en stor forskjell på modenhet hos de to. Han andre gutten er et halvt år eldre enn vår og tydelig mye modnere og leker derfor ikke på samme måte som vår.

Vi var da kritiske til fordelingen og var bekymret for at vår ikke ville føle seg trygg i ny avdeling uten "kjente".
Barnehagen forsikret allikevel om at de to skulle være en god match.

I den gamle avdelingen trivdes han tydelig og det var sjeldent et problem å få ham med i bhg og han var lett å få til å snakke om hvordan han hadde hatt det, hva som hadde skjedd og hvem han hadde lekt med.

I den nye avdelingen snakker han aldri om noen av de andre, han er veldig vanskelig å få i bhg om morgenen, han gråter jevnlig om at han ikke vil i bhg og når vi spør om hvordan dagen har vært osv så vil han aldei snakke om det. Han bytter tema og snakker om andre ting.

De fleste i avdelingen er betydelig eldre enn vår. Det er fra 3-5 år og det er kun én jente som er på habs alder. Han er en snill gutt som koser mye og jeg har mange ganger sett ham løpe til andre gråtende barn i den gamle avdelingen for å trøste, stryke på og gi dem leker for å trøste.
I denne avdelingen har vi ved noen tidligere anledninger registrert at han har prøvd å gi en klem til noen av de han går i avdeling med når vi henter ham men de gangene har de andre barna "frøset" og tydelig signalisert at dette var "teit".

Vi hadde planer om å be om et møte med bhg for å opplyse om våre bekymringer og finne en løsning men nå igår fikk madammen bekreftet ifbm henting at han ikke har noen lekevenner i bhg. Vi føler da foreløpig at vi har hatt rett i våre bekymringer ved at barnehagen har totalt feilet gutten vår ved å plassere ham alene i en avdeling hvor han ikke får muligheten til å connecte med noen på hans nivå og vi er redde for at dette kan være starten på en spiral som skader hans sosiale ferdigheter og selvfølelse med tiden.

Nå regner jeg med at barnehagens trekk vil være å involvere ppt for å vurdere vårt barn og jeg vil isåfall holde et åpent sinn, men jeg har desverre en negativt inntrykk av dagens pedagogiske evaluering av barn og føler at det alt for lett setter merkelapper på barn. Jeg ser for meg at det vil være lettere og "høfligere" av observatørene å skylde på barnet isteden for barnehagen i en situasjon som dette.

Jeg er innflyttet i denne bygda og har derfor ingen kontaktnett her - madammen er en asosial type som heller ikke har et eksisterende nettverk utenom familien selv om hun er herfra. Jeg har derfor lenge bekymret meg for hva gutten vår lærer av oss som da ikke er sosiale med egne venner osv på fritiden, men jeg synes det har vært utfordrende å komme i kontakt med noen her ettersom jeg sjelden jobber lokalt.

Ingen av mine egne venner har barn, med unntak av én som bor langt vekke så vi har derfor ingen barn i nærheten å sosialere oss eller han med på fritiden - madammen har argumentert for at barnehagen er nok sosialisering mens jeg føler at når to barn leker sammen på fritiden så øver de mer på sosiale ferdigheter.

Når vi leker med han hjemme så er vi veldig opptatt av å fortelle ham at vi må være snille med hverandre når vi leker, ikke ødelegge andre sine byggverk m klosser osv og vi må dele leker. Så for meg så ser det ut til at han er flink til å ta hensyn til andres lek, alderen tatt i betraktning.

Min bror har en jente på fire og hun er ikke like flink til dette og vår blir somregel overkjørt når de leker sammen. Hun prøver hele tiden å ta hans leker og hun liker ikke at vår bruker hennes. Så utifra hva jeg har å sammenligne med så ser det for meg ikke ut til at vår har et problem her.

Jeg vil prøve å ta litt mer "aggressiv" kontakt med en av hans tidligere lekekamerater fra den gamle avdelingen selv om det føles litt ubehagelig - vi har ved et par anledninger sagt at vi kunne tenke oss å møtes for at alle skal bli kjent med mål å ha noen vi kan sosialisere med samtidig som barna får leke sammen, men kanskje oppfattes slikt mer som høflighetsfraser enn faktiske oppfordringer når de fleste antagelig har et stort nettverk i bygda.

Noen som har stått ovenfor lignende utfordringer ifht barn og barnehage eller jobber med slikt? Er det veldig vanlig at så små barn bruker flere måneder å å utvikle vennskap/lekevenner i bhg?

Åpen for gode råd!

 

 

Jeg kan også legge til at guttungen ikke lenger bruker bleier og det går helt fint hjemme. Hjemme går han på do og det er aldri et problem, men i barnehagen pisser han seg ut nesten hver dag. Madammen sier at hun har observert ved et par anledninger at de ansatte har kommentert dette foran de andre barna i garderoben samt i en samtale mellom henne og den ansatte kom det frem i en beskrivelse at den ansatte snakket med vår om dette ved spisebordet når alle satt over et måltid. Jeg regner med at i denne alderen så er det noe de andre barna henger seg opp i og at slikt kan gjøre vår til en målskive for de større barna som da får noe å hakke på? Den ansatte snakket om noe annet, men i en bisetning kom dette frem og jeg, for min del, regner med at dette var en forsnakkelse. Men nå vet jo ikke jeg hvovidt dette er helt normalt i en barnehage eller om dette er noe som bør håndteres diskret. Vi her hjemme tenker at grunnen til at han pisser seg ut i barnehagen må være enten at han har det så gøy at han glemmer seg ut, eller at det er forbundet med nervøsitet. Nå tviler vi litt på at han har det så innmari gøy i barnehagen så vi heller mot at det antagelig henger sammen med mistrivsel.  

 

Det var forøvrig nylig brann dag i barnehagen hvor de fikk besøk av brannbil, fikk sitte i brannbilen, høre sirene osv. Det er jo en big deal for sånne små, men vi ble overrasket over at dette fikk vi høre fra de ansatte noen dager senere og ikke guttungen. En skulle tro at dette ville vært en stor greie som gav mange inntrykk han ville snakke om når han kom hjem, men han nevnte heller ikke dette.

Endret 27. september 2018 av Invader Zim

[Mickey_OT]

Hei

 

Vi ønsket å at sønnen vår fikk gå på "liten" avdeling 1 år lengre, da han hadde en "bestekompis" som han lekte kjempe godt med. Vår sønn er født i desember så han var ikke helt på linje med dem som var født på våren. Og begynne på stor avdeling det året han ble 3. Virket for oss som unødvendig. 

 

Jeg tenker at vennskap er viktig, om nesten ikke det viktigste. Kanskje derfor han alltid har hatt lyst til å dra i barnehagen. 

Han har blitt oppmuntret til å leke med andre enn bare bestekompisen sin og det har gått greit med tanke på at han nå har begynt på skolen. Han leker mest med de som er mer på hans nivå, men har blitt oppfordret til å være med de andre gutta også. 

 

Søstera hans som gikk sammen med han i barnehagen, har brukt litt tid på å justere seg etter å ha begynt på stor avdeling. Og har enda ikke en "beste venn"... men har stadig uttrykt at det er kjedelig i barnehagen etter at storebror har begynt på skolen. Så de hadde nok en god lek sammen.

 

Det går jo an feks å be om at sønnen din, får være med de på liten avdeling, men det er et litt tosidig problem. Da blir han litt "ekskludert" fra de store også. Det er en avveing dere får ta, dersom de på stor avdeling også danner grunnlaget for de han skal starte på skolen sammen med.

 

Hilsen en som også ble med dama til hjembøgda

[Corp Por]

Jeg er åpen for argumenter for begge sider av den saken; jeg er i utgangspunktet selv litt negativ til å blande små barn med store ettersom små barn har en naturlig utvikling med sosiale ferdigheter som ikke bør undertrykkes av å være med større barn hvor deres naturlige behov oppleves som "teite" og "barnslige" - samtidig er det selvfølgelig viktig at barna utfordres og ikke blir hengende etter ved å bli utsatt for for små barn. Jeg skal ta opp forslaget ditt med å la ham bruke tid på en annen mindre avdeling for å høre deres mening hvorvidt de mener det vil være konstruktivt.

 

Når han var i den lille avdelingen mente de at han ville ha godt av å begynne i stor avdeling og at han hadde behov for mer utfordring fra større barn, men nå virker det isåfall for meg til å ha blitt for mye av det gode.

 

Han hadde en "bestevenn" fra den lille avdelingen hvis foreldre vi hadde begynt å få "litt" kontakt med, men de flyttet desverre ut av bygda så han forsvant.

 

Jeg har også akkurat fått vite at hans avdeling har dobbelt så mange femåringer som de andre så akkurat hans avdeling har en stor overvekt av større unger og i forrige felles foreldremøte kom det frem at "nesten alle" på denne avdelingen var i "skoleklubben" og driver da med aktiviteter som etter hva jeg forstår vår og noen av de andre ikke deltar på. De blir da satt inn i andre avdelinger når dette foregår. Jeg tenker at det kan ha to effekter. Én hvor det er positivt at han får muligheten til å leke med andre og en annen hvor det muligens kan oppleves som at han ytterligere ekskluderes fra de andre barna i hans avdeling.

 

Nå vet ikke jeg om dette er veldig vanlige problemstillinger som barna selv løser. Selv tenker vi bare at vi ønsker å være proaktive på hans vegne og vil legge tilrette for at han får best mulig utgangspunkt til å være seg selv og samtidig bygge fremtidig vennekrets ved å lære seg gode sosiale ferdigheter og ikke læres til å undertrykke sin egen komfort for å passe inn.

 

Madammen var en outsider fra barnehagealder og jeg mistenker at det har ført til hennes "asosiale" tilværelse (ikke at hun er utilfreds - hun har ingen problemer og har det greit, så det er i utgangspunktet ikke et problem at folk trives best i eget selvskap, men da må de først få muligheten til å velge dette selv). For min egen del var jeg veldig flytende som barn. Jeg var veldig opptatt av å passe inn og lærte meg ikke å være meg selv før sent i tenårene - jeg var da stort sett med eldre barn og lærte meg tidlig at man må undertrykke sine egne ønsker for å være som de andre og det fungerte godt inden forstand at jeg hadde mange venner, men jeg var alltid bevisst på hvordan jeg lekte. Jeg vil veldig gjerne at mine sønner skal velge selv hvordan de skal ha det og at i omgivelsene i minst mulig grad skal velge for dem og i den sammenheng leser jeg overalt at dette er alderen hvor de "programmeres" til hvordan de skal sosialisere seg med andre.

[AnonymDiskusjon]

Hva med å ta initiativ blant de andre foreldrene ? Lage en facebookgruppe for avdelingen med foreldrene til barna. Avtale playdates for kidsa.. Mest kleine som finnes, men noen ganger må man bare gjøre det for ungen sin.

 

I vår barnehage lagde vi det, har ennå å avtale noe spesielt da vår er 1 år og nettopp startet der og de andre er 1.5++ og leker sammen allerede.

 

Men ja, ville sett for meg noe slikt kunne hjulpet. Hvis man i tilegg kan vise andre foreldre hvordan barnet deres er med andre barn er det alltid pluss.. 

Spesielt hvis du tror noen av de andre barna er ekle mot ungen din. Da ser du fort om de tar grep eller om det er best å holde seg unna. 

 

Blir problemet stort hadde jeg krevd en omplassering bare, sammen med de han lekte med før. Tragisk at barna skal ha det "tøft" mener nå jeg.. La det heller tilhøre barneskolen da de har litt mer erfaring og kan tenke å reflektere over enkelt situasjoner

 

PS: Vi avtalte en sammenkomst med alle foreldrene og ungene i helgen. For å hilse og se hvordan barna gikk sammen på privaten. Man klarer fort å kategorisere inn foreldre i hvilke typiske " stereotyper" de er. Noe som for meg personlig er viktig ettersom jeg liker best å forholde meg til likesinnede

Anonymous poster hash: 67393...092

[Corp Por]

Glemte å oppdatere denne.

Barnehagen hadde en rimelig grei innstilling. De var også åpne for å bytte avdeling ved neste omrokkering om nødvendig, men det følte de ikke.

 

Dagen etter var ppt på rutinesjekk i bhagen og på agendaen skulle vår sønn observeres i samspill med avdelingen. I møte etterpå poengterte de at vår sønn har "lav rang" i avdelingen og de ansatte fikk oppgaver de skulle skulle sette igang for å øke inkluderingen.

 

Vi vil også prøve å mer aktivt presse oss inn på noen i nærmiljøet for å prøve å få en venn til ham på fritiden.

 

Skikkelig trist å sitte i bilen utenfor barnehagen når jeg skal levere med guttungen på fanget som holder rundt meg og gråter fordi han "vil ikke i barnehagen for jeg er bare alene".

 

Det rare er at de ansatte ikke beskriver det slik.

[GråGardin]

KREV mer oppfølging av sønnen din, og krev det NÅ. Krev at det i løpet av noen få uker, skal ha blitt en så stor forandring at barnet ønsker å dra i barnehagen. Dette skal ikke skje i en barnehage, og jeg ville tatt en alvorlig prat med styreren. I verste fall ville jeg byttet barnehage for barnet hvis det er flere i nærheten. Dette kan ikke være godt for barnet ditt, og jeg føler så med deg!

Glemte å oppdatere denne.
Barnehagen hadde en rimelig grei innstilling. De var også åpne for å bytte avdeling ved neste omrokkering om nødvendig, men det følte de ikke.

Dagen etter var ppt på rutinesjekk i bhagen og på agendaen skulle vår sønn observeres i samspill med avdelingen. I møte etterpå poengterte de at vår sønn har "lav rang" i avdelingen og de ansatte fikk oppgaver de skulle skulle sette igang for å øke inkluderingen.

Vi vil også prøve å mer aktivt presse oss inn på noen i nærmiljøet for å prøve å få en venn til ham på fritiden.

Skikkelig trist å sitte i bilen utenfor barnehagen når jeg skal levere med guttungen på fanget som holder rundt meg og gråter fordi han "vil ikke i barnehagen for jeg er bare alene".

Det rare er at de ansatte ikke beskriver det slik.

[Corp Por]

KREV mer oppfølging av sønnen din, og krev det NÅ. Krev at det i løpet av noen få uker, skal ha blitt en så stor forandring at barnet ønsker å dra i barnehagen. Dette skal ikke skje i en barnehage, og jeg ville tatt en alvorlig prat med styreren. I verste fall ville jeg byttet barnehage for barnet hvis det er flere i nærheten. Dette kan ikke være godt for barnet ditt, og jeg føler så med deg!

Nå er det forhåpentligvis endring på gang. De ansatte slo meg som svært imøtekommende og iflg sambo som deltok på møte med ppt folka så fikk de konkrete tiltak som de skulle følge opp.

 

Det er jo litt vanskelig å vite med sikkerhet hvor problemet ligger. Det kan likesågodt ligge hos ham selv ved at han tar seg overdrevet nær av å bli avvist og heller vil være hjemme hos mamma. Det kan jo også være en faktor at sambo er hjemmeværende i periosjon med baby nå og dette er hans måte å utagere på selv om han aldri har vist tegn til sjalusi tidligere og er veldig flink til å kose på og leke med lillebroren.

 

Jeg er i utgangspunktet en konfronterende type som ikke er redd for å tydelig gi min mening, men her har jeg vært ganske diplomatisk siden det er vanskelig å sette fingeren på noe konkret.

 

Den siste uka har han iallefall ikke vært lei seg ved leggetid for at han skal i bhg neste morgen, så kanskje det er tegn på fremgang.

 

Ser frem til når han blir litt eldre og det blir enklere å takle slike ting med ord og ikke bare følelser

[AnonymDiskusjon]

Det rare er at de ansatte ikke beskriver det slik.

Dette opplever jeg og, uten at jeg har de andre problemene du har med barnehagen. Tror ikke det er uvanlig at barn ikke vil i barnehagen, selv om de har det helt greit når de er der.

 

Anonymous poster hash: 3fb02...cf8

[GråGardin]

Nå er det forhåpentligvis endring på gang. De ansatte slo meg som svært imøtekommende og iflg sambo som deltok på møte med ppt folka så fikk de konkrete tiltak som de skulle følge opp.

 

Det er jo litt vanskelig å vite med sikkerhet hvor problemet ligger. Det kan likesågodt ligge hos ham selv ved at han tar seg overdrevet nær av å bli avvist og heller vil være hjemme hos mamma. Det kan jo også være en faktor at sambo er hjemmeværende i periosjon med baby nå og dette er hans måte å utagere på selv om han aldri har vist tegn til sjalusi tidligere og er veldig flink til å kose på og leke med lillebroren.

 

Jeg er i utgangspunktet en konfronterende type som ikke er redd for å tydelig gi min mening, men her har jeg vært ganske diplomatisk siden det er vanskelig å sette fingeren på noe konkret.

 

Den siste uka har han iallefall ikke vært lei seg ved leggetid for at han skal i bhg neste morgen, så kanskje det er tegn på fremgang.

 

Ser frem til når han blir litt eldre og det blir enklere å takle slike ting med ord og ikke bare følelser

 

Kan jo se ut til at forandringen allerede er i gang med tanke på at han ikke er trist ved leggetider. Og veldig godt å høre at PPT og barnehage tar grep. Krysser fingrene for at dette er det som skal til, og sønnen din får oppleve gode barnehagedager.

[AnonymDiskusjon]

Det er så trist å lese sånne tråder, Det skjer altfor ofte etter min mening!

 

Altså når jeg jobbet i bhg og et barn var utenfor som du forklarer. Prosessen min var veldig enkel

 

Jeg gjorde meg veldig "poppis" blant ungene med engang.. Jeg var en kompis.. Ikke en som skulle oppdra de ( som veldig mange av de eldre damene prøver å gjøre ) Men men.. Det var min rolle ihvertfall

 

Noe som resulterte i at alle ( ja absolutt alle 34 unga ) hørte på meg. Om absolutt alt, kunne ikke ha en sykedag siden ingen av barna ville sove uten at jeg var der. ( De sovnet selvfølgelig, men de var vanskelige ) 

 

Men ja..Styreren mente det var feil forhold til barna jeg hadde, men de andre ansatte mente noe annet så det ble ikke gjort noe med ^^

 

I slike situasjoner som du beskriver. Ga jeg ekstra mye oppmerksomhet til det barnet, Slik at vi ble "venner" og kunne gjøre en lek som ungen syntes var morro, da skulle det ikke mer til en 1 uke eller 2 før så å si dette barnet var en av gjengen.

 

Nå skal det jo sies at det var nesten bare jeg som lekte med alle barna hver dag også.. Så de skjønte fort at hvis de skulle leke med meg måtte de leke med det barnet også. Og som sagt..1 uke eller 2 og de inkluderte barnet i alt uten at jeg måtte gjøre noe.

 

Jeg stiller meg forundrende til alle de som bare ser på barna leke hver bidige dag og bare snakker babyspråk og positivt til de.

 

Det er faktisk blitt for pedagogisk etter min smak.. Det + den lave lønna gjorde at jeg måtte komme meg videre i arbeidslivet..

 

Håper det ordner seg med disse "tiltakene" selv om jeg vet godt hva de innebærer og hva de ansatte som oftest tenker rundt slike saker.

 

Hate to say it, men damene i bhg'er er utrolig sløve etter min mening. Har dog bare jobbet i 4 forskjellige her i nærområdet, men det har vært det samme overalt.  Vi trenger flere menn som kan være barnslige og ikke redd for at ungene faller å slår seg.

 

En av de best omtalte bhg'ene i området ( 30k innbyggere)  nå har 7 Menn og 3 damer som ansatte. Så noe må det jo være i det.

 

Kanskje dere kan se etter det ? 

Anonymous poster hash: 67393...092

[Corp Por]

 

Det er så trist å lese sånne tråder, Det skjer altfor ofte etter min mening!

 

Altså når jeg jobbet i bhg og et barn var utenfor som du forklarer. Prosessen min var veldig enkel

 

Jeg gjorde meg veldig "poppis" blant ungene med engang.. Jeg var en kompis.. Ikke en som skulle oppdra de ( som veldig mange av de eldre damene prøver å gjøre ) Men men.. Det var min rolle ihvertfall

 

Noe som resulterte i at alle ( ja absolutt alle 34 unga ) hørte på meg. Om absolutt alt, kunne ikke ha en sykedag siden ingen av barna ville sove uten at jeg var der. ( De sovnet selvfølgelig, men de var vanskelige )

 

Men ja..Styreren mente det var feil forhold til barna jeg hadde, men de andre ansatte mente noe annet så det ble ikke gjort noe med ^^

 

I slike situasjoner som du beskriver. Ga jeg ekstra mye oppmerksomhet til det barnet, Slik at vi ble "venner" og kunne gjøre en lek som ungen syntes var morro, da skulle det ikke mer til en 1 uke eller 2 før så å si dette barnet var en av gjengen.

 

Nå skal det jo sies at det var nesten bare jeg som lekte med alle barna hver dag også.. Så de skjønte fort at hvis de skulle leke med meg måtte de leke med det barnet også. Og som sagt..1 uke eller 2 og de inkluderte barnet i alt uten at jeg måtte gjøre noe.

 

Jeg stiller meg forundrende til alle de som bare ser på barna leke hver bidige dag og bare snakker babyspråk og positivt til de.

 

Det er faktisk blitt for pedagogisk etter min smak.. Det + den lave lønna gjorde at jeg måtte komme meg videre i arbeidslivet..

 

Håper det ordner seg med disse "tiltakene" selv om jeg vet godt hva de innebærer og hva de ansatte som oftest tenker rundt slike saker.

 

Hate to say it, men damene i bhg'er er utrolig sløve etter min mening. Har dog bare jobbet i 4 forskjellige her i nærområdet, men det har vært det samme overalt. Vi trenger flere menn som kan være barnslige og ikke redd for at ungene faller å slår seg.

 

En av de best omtalte bhg'ene i området ( 30k innbyggere) nå har 7 Menn og 3 damer som ansatte. Så noe må det jo være i det.

 

Kanskje dere kan se etter det ?

 

Anonymous poster hash: 67393...092

Jeg forstår det slik at du er en mann.

Ja, jeg er enig i det du skriver, og det stemmer med inntrykkene jeg har.

 

Jeg husker selv at vi hadde én "onkel" i barnehagen jeg selv gikk i som barn og set var veldig stas. Alle ville leke med ham fordi han herjet og lekte med oss. Fremgangsmåten du beskriver høres rett og slett genial ut og er av samme metode som jeg selv alltid har argumentert at mobbing i skolen bør takles, men jeg har ikke tenkt over det slik i barnehage.

 

Nå vurderes det om gutten vår skal få en dag eller to i uken hvor han blir fulgt opp av en spesialpedagog i barnehagen. Dvs han tilbringer dagen med ham hvor han får ekstra oppmerksomhet osv. Det skal visstnok være stas blant barna å få være i "det grønne rommet" som barna kaller det så blant dem oppleves det som en "perk" i motsetning til hvordan det ville blitt sett på i skolesammenheng.

 

Nå bor vi desverre såpass landlig til at det er svært begrenset med alternativer i området, men forhåpentligvis flytter vi om et år eller to. Jeg er snart ferdig med studiene og må antagelig flytte på oss for at jeg skal finne jobb innen yrket jeg sikter på og vi har uansett snakket om å flytte en plass hvor vi kan få ungene inn i privatskole når den tid kommer.

 

Hverken meg eller moren er personlighetstyper som passer inn i skolesystemet så det er stor sannsynlighet for at våre barn også vil få utbytte av en skole som bedre tilrettelegger læringen for barn med høyt aktivitetsnivå.