Ladeanlegg i sameie - formaliteter?

[krikkert]

Hei igjen.

 

Styret har bare tatt denne avgjørelsen, hva bør jeg gjøre?

 

Formann sier jeg enten må flytte eller fremsette mistillit mot ham.

 

Det er nå kun 1 bil av 42 plasser, min, som har behov for lader.

 

Formannen sier lovendringen gjør at sameiet er forpliktet til dette, snakk om å tolke alt til sin fordel.

 

 

Kan jeg bare holde tilbake betaling av fellesutgifter og gi beskjed at det gjøres inntil jeg får dekket mine kostnader? Da kan de jo sende meg til forliksrådet og vi får tatt en dialog, eller vil jeg tape uansett da?

 

 

Anonymous poster hash: eb888...624

Du må enten gå til søksmål mot styrets vedtak eller holde igjen deler av felleskostnadene og ta det opp som innsigelser når styret går til inndrivelse.

[Rune_says]

@Anonym - Bytte av strømkabler, som de er igang med ifølge deg, kan jo være for å forberede at flere skal kunne installere lader og (ganske påkrevet) lastbalansering.

 

En strømkabel som får for mange Ampere igjennom seg vil hvis tverrsnittet på ledende materiale er for lite oppføre seg ikke ulikt en glødetråd (=brannfare)  - dog vil en sikring gjerne bryte strømmen før det går så langt.  For >10A blir det også kritisk hvor god kontakt det er i stikket og et vanlig støpsel vil fort kunne bli for dårlig (les:varmgang i stikket) -> ergo fastmonterte ladebokser på hvert punkt og tilpassede strømkontakter.

 

https://www.tu.no/artikler/slik-far-du-fart-pa-elbilladingen/277078

 

 Det er ikke sikkert at nettselskapet godtar en slik kurs. Da kan det hende du må begrense deg til en ladestasjon som trekker 20 ampere, sier Gjøby.

For eksempel anbefaler Hafslund Nett høyst 20 amperes kurs til elbillading. Dette gir deg omtrent 4,6 kilowatt fra ladestasjonen. Skal du ha full effekt til en BMW i3 eller en Nissan Leaf må du typisk ha en kurs på 32 ampere for å få 7,3 kilowatt.

Kan forårsake skjevspenning i nettet

I verste fall kan et høyt strømtrekk forårsake skjevspenning i strømnettet. Da vil netteieren kunne kreve at du ikke bruker laderen, eller at du betaler et anleggsbidrag.

Dette er spørsmål du må ta opp med firmaet du hyrer inn til å installere ladeløsningen din. De vil ta dialogen med nettselskapet for deg.

 

 

https://www.dinside.no/bolig/les-dette-for-du-installerer-ladestasjon-hjemme/68828508

 

Fellesløsninger i borettslag og sameier kan by på særlige utfordringer.

Her anbefaler nettleverandørene at man får på plass en utjevning av effekten, slik at belastningen fordeles. Det finnes smarte systemer for såkalt laststyring som hindrer at anlegget overbelastes når flere skal lade samtidig.

Om ikke alle i et borettslag eller sameie vil ta kostnaden med en ladestasjon med én gang, finnes det mellomløsninger.

 

Problemet med mellomløsninger blir jo at den enkelte legger ut mye penger for en løsning som kanskje bare varer noen få år og sånn sett er det nok best om sameiet kan ta en felles utbygging.  Da blir det igjen snakk om økning av felleskostnader som majoriteten fortsatt ikke er interessert i ELLER som nevnt tidligere i tråden om en 3.dje part tar hele utgiften med ny infrastruktur og drift og vedlikehold,  som de tjener inn igjen via at de som lader får en påplussning av 30 øre/KWh (ref eksempelet)

[AnonymDiskusjon]

Dette kan ikke styret bestemme på egen hånd. Her må det årsmøtevedtak til, og to tredjedels flertall.

Krikkert, kan du begrunne dette litt?

 

Styret har bestilt ladeanlegg og bestemt at de som ønsker å bruke det må betale 10000,- for tilkobling deretter 300,- pr. mnd.

 

Til årsmøtet ligger det vedtektsendring at ingen kan ha eget ladeopplegg men alle er forpliktet til å bruke sameiet sitt. Den kan vel ikke ha tilbakevirkende kraft?

 

1 av 42 biler som bruker ladning i dag, kapasitet til 10 biler uten investeringer.

 

Er redd jeg blir utskjelt om jeg setter meg mot dette, med tanke på motstanden mot elbiler og fritak i bomringen. At jeg har hybrid forstår de ikke.

 

Noen nye råd?

 

Anonymous poster hash: eb888...624

[krikkert]

I et seksjonert sameie følger styrets myndighet av eierseksjonsloven 2018 § 58:

 

§ 58.Styrets beslutningsmyndighet

Styret skal ta alle beslutninger som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer. Beslutninger som kan tas med et vanlig flertall på årsmøtet, kan også tas av styret om ikke annet følger av lov, vedtekter eller årsmøtets beslutning i det enkelte tilfelle.

 

Styret kan ikke ta beslutninger eller handle på en måte som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning.​

Styret kan altså ta alle beslutninger som ikke er lagt til noen andre.

 

Eierseksjonsloven §§ 49-51 ramser opp de typiske beslutningene som ikke kan tas av styret fordi de eksplisitt er lagt til årsmøtet. Her er det § 50 første og annet ledd som antagelig er mest relevante:

 

Tiltak som har sammenheng med seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, og som går ut over vanlig forvaltning, og som fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne i fellesskap på mindre enn fem prosent av de årlige felleskostnadene,​ besluttes med vanlig flertall av de avgitte stemmene på årsmøtet. Hvis tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for seksjonseierne i fellesskap på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, kreves det et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet.

 

Hvis tiltak etter første ledd fører med seg et samlet økonomisk ansvar eller utlegg for enkelte seksjonseiere på mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp​ på det tidspunktet tiltaket besluttes, kan tiltaket bare gjennomføres hvis disse seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige.

Installasjon av ladeanlegg er ikke "vanlig forvaltning". Det vil si at det skal behandles av årsmøtet, styret kan ikke behandle dette spørsmålet alene. Hvis ladeanlegget koster mindre enn 5 % av felleskostnadene kreves simpelt flertall. Hvis ladeanlegget koster mer enn 5 % av felleskostnadene kreves to tredjedels flertall. Hvis enkeltseksjonseiere belastes med mer enn et halvt grunnbeløp (pt. 48442,- kr) må disse samtykke.

 

Styret kan argumentere med at sameiet er rettslig forpliktet til å gjøre dette. Det betyr ikke at styret kan ta beslutningen. Det er fortsatt årsmøtet som må ta beslutningen. Den relevante bestemmelsen her er eierseksjonsloven § 25 første ledd:

 

Seksjonseieren har enerett til å bruke sin bruksenhet.​ Seksjonseieren har også rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til eller vanligvis brukes til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene. En seksjonseier kan med samtykke fra styret anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.

Legg merke til at det styret samtykker til her er ikke finansieringen av ladepunktet, men seksjonseierens rett til å installere det (for egen regning).

 

En vedtektsendring som går ut på at ingen kan ha eget ladeopplegg er en konfiskatorisk bestemmelse som ikke kan gjøres gjeldende mot en seksjon som allerede med styrets samtykke har anskaffet og installert ladeopplegg uten at vedkommende samtykker i vedtektsendringen.

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk, kongesvar.

 

Poster oppdatering til våren.

 

Anonymous poster hash: eb888...624

[AnonymDiskusjon]

Hei igjen, trådstarter her.

 

Styret installerte ladeanlegg før årsmøtet, på årsmøtet ble det flertall for prisene som beskrevet ovenfor.

 

Min innsigelse ble ignorert uten kommentar.

 

Etter 3 ukers ventetid på svar fra styret gav jeg opp og ba forretningsfører og regnskapsfører om å ikke foreta utbetalinger for ladeanlegget siden det ikke forelå et gyldig vedtak.

 

Jeg fikk da beskjed om at det var et lovlig vedtak og de ikke tok stilling til om ladeanlegget var montert før eller etter vedtaket.

 

Hva gjør jeg nå? Venter på regning eller er det formaliteter jeg må ta hensyn til? Utover skriftlig innsigelse.

Anonymous poster hash: eb888...624