Lovdata vant frem med søksmål: Rettspraksis.no dømt til å slette rettsavgjørelser og betale 370.000 kroner

[digimator]

Hva skal til for å innhente denne informasjonen på dugnad?

 

Det trengst for det første eIn dugnadsgjeng som ikkje eksisterar.

 

I realiteten er interessen for dette blant folk som ikkje alt har kjøpt tilgang til databasen så begrensa at det rett og slett ikkje er mulig å samla nok ressursar.

[digimator]

Vil det ikke være til nytte for allmennheten om man får bedre tilgang til informasjon om hvilke rettsregler det faktisk er som gjelder i samfunnet? Hvorfor skal dette holdes hemmelig? 

 

Er det hemmelig?

 

Ifølge ein debattant her. så har dei fleste biblioteker publikums-PCar med tilgang til databasen. I tillegg kan den som vil kjøpa ubegrensa tilgang.

 

Då er vel ikkje sakene hemmelige?

[SKAÐI]

Jeg prøver meg igjen jeg da. 

Lovdata sin gratistjeneste gir oss fullt innsyn, betaltjenesten gir bare bedre søkemuligheter osv. 

 

Eks.

 

https://lovdata.no/dokument/LHSTR/avgjorelse/lh-2018-60632

Endret 23. september 2018 av SKAÐI

[Bolson]

Jeg prøver meg igjen jeg da. 

Lovdata sin gratistjeneste gir oss fullt innsyn, betaltjenesten gir bare bedre søkemuligheter osv. 

 

Eks.

 

https://lovdata.no/dokument/LHSTR/avgjorelse/lh-2018-60632

 

Nei, det er ikke fullt innsyn i den åpne delen. Det er mye som bare finnes i Pro, https://lovdata.no/tjenester/pro/innholdsoversikt.

 

Følgende står på nettsidene når det gjelder dommer - "Alle begrunnede avgjørelser fra Høyesterett og et utvalg avgjørelser fra tingrettene og lagmannsrettene.

Sidene oppdateres flere ganger i uken, og en avgjørelse er gratis tilgjengelig i ett år. "

[arne22]

Er det hemmelig?

 

Ifølge ein debattant her. så har dei fleste biblioteker publikums-PCar med tilgang til databasen. I tillegg kan den som vil kjøpa ubegrensa tilgang.

 

Då er vel ikkje sakene hemmelige?

 

Nei, helt "hemmelig" er jo innholdet ikke, annet enn i betydningen "ikke tilgjengelig uten betaling".

 

Lovtekstene er jo gratis tilgjengelig, men ut fra det prinsippet som man kanskje kaller for "rettskildenes fragmentariske karakter" og ellers de tolkningsregler som gjelder for lovtekster, så kan det til tider være forholdsvis vanskelig for "folk flest" å finne ut av hva det egentlig er som er rettsreglene for en bestemt praktisk problemstilling.

 

Dersom de tilsvarende data som ligger i "Lovdata Pro" var tilgjengelig for "folk flest" så ville nok det bidra positivt til folkeopplysningen, ved at man veldig ofte kan finne fram til rettsavgjørelser som ligner på "det som man lurer på" og da an man se hvordan domstolen har brukt lovtekster, forskrifter og andre rettskilder i forhold til den aktuelle saken.

 

For den som ikke arbeider med juridiske problemstillinger, så er det kanskje ikke naturlig å betale 7.500 for et årsabonnement på Lovdata Pro, slik at dette innholdet i praksis blir "hemmelig" for folk flest, og reservert for de som jobber innenfor dette fagområdet.

 

For "folkeopplysningen" og for vårt "rettssamfunn" og den enkeltes mulighet til å gjøre seg kjent med regelverket og til å ivareta sine egne rettmessige interesser på en best mulig måte.

 

I en slik sammenheng så kunne jo et nettsted som rettspraksis.no ivareta en viktig samfunnsmessig oppgave. 

Endret 23. september 2018 av arne22

[digimator]

 

Er det hemmelig?

 

Ifølge ein debattant her. så har dei fleste biblioteker publikums-PCar med tilgang til databasen. I tillegg kan den som vil kjøpa ubegrensa tilgang.

 

Då er vel ikkje sakene hemmelige?

 

Nei, helt "hemmelig" er jo innholdet ikke, annet enn i betydningen "ikke tilgjengelig uten betaling".

 

Lovtekstene er jo gratis tilgjengelig, men ut fra det prinsippet som man kanskje kaller for "rettskildenes fragmentariske karakter" og ellers de tolkningsregler som gjelder for lovtekster, så kan det til tider være forholdsvis vanskelig for "folk flest" å finne ut av hva det egentlig er som er rettsreglene for en bestemt praktisk problemstilling.

 

Dersom de tilsvarende data som ligger i "Lovdata Pro" var tilgjengelig for "folk flest" så ville nok det bidra positivt til folkeopplysningen, ved at man veldig ofte kan finne fram til rettsavgjørelser som ligner på "det som man lurer på" og da an man se hvordan domstolen har brukt lovtekster, forskrifter og andre rettskilder i forhold til den aktuelle saken.

 

For den som ikke arbeider med juridiske problemstillinger, så er det kanskje ikke naturlig å betale 7.500 for et årsabonnement på Lovdata Pro, slik at dette innholdet i praksis blir "hemmelig" for folk flest, og reservert for de som jobber innenfor dette fagområdet.

 

For "folkeopplysningen" og for vårt "rettssamfunn" og den enkeltes mulighet til å gjøre seg kjent med regelverket og til å ivareta sine egne rettmessige interesser på en best mulig måte.

 

I en slik sammenheng så kunne jo et nettsted som rettspraksis.no ivareta en viktig samfunnsmessig oppgave. 

Problemet med diskusjonen er at det eigentleg er tre ting som blir diskutert:

1. Er dommane "hemmelige"? Som du nettopp har gått tilbake på, så er jo ikkje det saken. I tillegg har det blitt opplyst at mange bibiloteker har PCar med tilgang til dommane. Det betyr at dei fleste i praksis har gratis tilgang, om enn ikkje frå sin eigen PC.

 

2. Burde dommane vera gratis tilgjengelige for alle? Det synest dei fleste (alle?) at dei burde vera. Grunnen til at så ikkje er tilfelle er tydeligvis eit reint økonomisk spørsmål. Det er opp til regjeringa eventuelt å sørga for dette.

.

3. Er innholdet i Lovdata sin database beskytta av opphavsrett? Det har dommen fastslått at det er.

[Aim insect oil]

Så den triste dagen for demokratiet var ikke i dag, men den dagen Justisdepartementet ikke gjorde jobben sin.

 

"Stiftelsen Lovdata er en allmennyttig stiftelse som har som formål å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. Driften skal være selvfinansierende. Lovdata ble opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo."

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Lovdata

[Aim insect oil]

IMO så burde de gi ut dette gratis. Det er en samfunnsoppgave. Det er noe staten burde ta på seg egentlig.

"Stiftelsen Lovdata er en allmennyttig stiftelse som har som formål å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. Driften skal være selvfinansierende. Lovdata ble opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

"

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Lovdata

[Aim insect oil]

Det virker som at mange av de som mener noe om denne saken ikke helt vet hva Lovdata er, det er en privat stiftelse som ikke mottar penger fra staten, da er det en seier at Lovdata vant i retten.

"Stiftelsen Lovdata er en allmennyttig stiftelse som har som formål å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. Driften skal være selvfinansierende. Lovdata ble opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo."

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Lovdata

[Bolson]

 

Så den triste dagen for demokratiet var ikke i dag, men den dagen Justisdepartementet ikke gjorde jobben sin.

 

"Stiftelsen Lovdata er en allmennyttig stiftelse som har som formål å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. Driften skal være selvfinansierende. Lovdata ble opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo."

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Lovdata

Leser du egentlig hva du siterer. Sier "Driften skal være selvfinansierende" deg noe. Det betyr at den ikke skal motta støtte, men finansiere sitt formål gjennom egne inntekter. Og de inntektene må komme fra systemer for rettslig informasjon - dvs i dag salg av abonnementer på Lovdata Pro.

 

En stiftelse er videre en selveiende institusjon - dvs at det faktisk ikke er noen som eier den og således kan bestemme over stiftelsen. Den bestemmer kun over seg selv, samt at Lotteri- og stiftelsestilsynet kan gå inn om det fattes vedtak i stiftelsen som er i strid med stiftelsens vedtekter eller stiftelsesloven. Hvem som opprettet stiftelsen er således ikke av særlig relevans, da stifterne ikke kan styre stiftelsen.

 

At Justisdepartementet var med på å opprette en selvfinansierende stiftelse er i realiteten det samme som at de ikke gjorde jobben sin. Da frasa de seg indirekte ansvaret for publiseringen av denne type informasjon. Det var kanskje en grei løsning i 1981.

 

Alle stiftelser er å oppfatte som private - uansett formål. Det ligger i definisjonen av at de er et selveiende juridisk subjekt.

 

Det er det juridiske subjektet Stiftelsen Lovdata som vant rettsaken om at de har opphavsretten til eget bearbeidet materiale.

 

PS! Det er ikke nødvendig å poste samme svar 3 ganger.

[olemars]

Det ser ut som det kan være nyttig for en del i denne tråden å lese rettsavgjørelsen i saken som inneholder en del oppklarende opplysninger:

 

https://www.domstol.no/globalassets/upload/obyf/internett/aktuelt/kjennelser/midlertidig-forfoyning_stiftelsen-lovdata.pdf

[arne22]

Problemet med diskusjonen er at det eigentleg er tre ting som blir diskutert:

1. Er dommane "hemmelige"? Som du nettopp har gått tilbake på, så er jo ikkje det saken. I tillegg har det blitt opplyst at mange bibiloteker har PCar med tilgang til dommane. Det betyr at dei fleste i praksis har gratis tilgang, om enn ikkje frå sin eigen PC.

 

2. Burde dommane vera gratis tilgjengelige for alle? Det synest dei fleste (alle?) at dei burde vera. Grunnen til at så ikkje er tilfelle er tydeligvis eit reint økonomisk spørsmål. Det er opp til regjeringa eventuelt å sørga for dette.

.

3. Er innholdet i Lovdata sin database beskytta av opphavsrett? Det har dommen fastslått at det er.

 

At dommene skulle være "hemmelige" var nok bare en spissformulering. Jeg er jo godt kjent med at Lovdata er tilgjengelig på bibliotekene og at de som jobber der er nokså lite kjent med hvordan man logger seg inn, slik at dette kan ta nokså lang tid. 

 

Om dommene og de også de søkefunksjonene som finnes i Lovdata Pro burde være åpent tilgjengelig? I alle fall så burde slike nettseder som rettspraksis.no få gjøre "sin variant" tilgjengelig for allmennheten. Advokater og andre ville nok uansett holde seg til "originalen".

 

Det er etter mitt syn kanskje litt uheldig at en offentlig stiftelse som driver privat næringsvirksomhet, skal ha opphavsrett på denne typen informasjon som er nødvendig for at rettssamfunnet og domstolene skal fungere. 

 

Hvordan det forholder seg med hensyn til opphavsretten til denne typen juridiske rettskilder, det er det jo bare en enkelt dommer i en Tingrett som har hatt en mening om. Til tider så er det jo slik at forskjellige dommere har forskjellige syn på saken og at det som blir utfallet i en høyere rettsinstans ikke alltid er det samme som i tingretten.

 

Dommen var jo godt begrunnet, det må man vel kunne si, men det er jo ikke dermed sagt at en høyere rettsinstans ville komme til den samme konklusjon. Hvis rettsavgjørelsen blir anket eller får en videre saksbehandling ved domstolene, så vil vi jo se hva som blir utfallet av dette.

 

Når det gjelder den samfunnsmessige betydning av at allmennheten god nok tilgang til "rettskildene" så dreier jo økonomien i det hele seg kanskje ikke om de store summene. 

 

Dersom en nettside som rettsdata.no kunne republisere noe av dette materialet, så ville jo dette være et samfunnsnyttig gode. 

 

Hvis det viser seg at en næringsdrivende stiftelse som Lovdata har opphavsrett og eier rettskildene, så ville det kanskje være en ide ad politisk vei, å endre noe i forhold til dette. 

Endret 24. september 2018 av arne22

[Bolson]

... snip 

 

En stiftelse er ikke offentlig eller ikke offentlig (privat). Den er et selveiende rettssubjekt med et definert formål og i dette tilfelle også definert som selvfinansierende.

 

Du har også tydeligvis misforstått en del premisser i dommen. Dommen sier ikke at Lovdata har opphavsrett og eier rettskildene. Det Lovdata har opphavsrett til er databasen med bearbeidet data fra rettskildene, spesifikt gjelder det data som fantes på en DVD fra 2005, samt sammendragene (som er skrevet av Lovdata) på CD fra 2002. DVD-en fra 2005 samt de dommene som er hentet fra Lovdata Pro omfattes av åndsverkslovens § 24 om databasevern.

 

Hadde rettspraksis.no kun brukt CD en fra 2002 og fjernet sammendragene til høysterettsdommene fra denne ville de faktisk ikke blitt saksøkt. Databasevern - § 24 i åndsverksloven har en varighet på 15 år og gjelder således ikke for CD-en fra 2002. Sammendragene er således ikke en del av rettskildene, men egenprodusert innhold fra Lovdata.

 

Det er altså intet i lovverket som hindre rettspraksis.no å gjøre sin variant av rettkilder offentlig tilgjengelig - men de kan ikke bruke Lovdata sine databaser som kilde. De må gjøre arbeidet med innhenting, anonymisering, metadata etc selv. Og det vil koste - millioner. Det er også litt tungvint praktisk - kanskje ikke en gang mulig.

 

---

 

Og her kommer det reelle problemet - hvor man egentlig bør bruker ressursene. I dag er ikke rettsdata - dvs dommer fra Høyesterett og lavere rett fritt tilgjengelig som anonymiserte rådata. Det er her innsatsen må legges - ikke i forhold til en dom som faktisk ut fra min oppfatning av jussen er helt korrekt.

[arne22]

Nå hadde jeg nok lest det i dommen som står gjentatt i innlegget over.

 

Det som jeg tenkte på var de rettsprinsippene som framgår av Tvistelovens § 20-2 punkt 3:

 

https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§20-2