Gå til innhold

Lovdata vant frem med søksmål: Rettspraksis.no dømt til å slette rettsavgjørelser og betale 370.000 kroner


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Trist dag for demokratiet vil jeg si. Alle rettsavgjørelser og lover som bestemmer hva som er lov eller ikke må være fritt tilgjengelig for alle nordmenn.

 

Alle lover og forskrifter er fritt tilgjengelig. Alle rettsavgjørelser er også fritt tilgjengelig, men man må gå rett til domstolen eller andre kilder. Altså tungvint.

 

Det reelle problemaspektet her er at Justisdepartementet ikke har vært villig til å finansiere tilgjengeligheten av rettsavgjørelser. Rettsavgjørelser må gjennomgås og bearbeides før de kan gjøre tilgjengelig for alle, blant annet anonymiseres. Det er dette Lovdata gjør og tar betalt for.

 

Så den triste dagen for demokratiet var ikke i dag, men den dagen Justisdepartementet ikke gjorde jobben sin.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Det er ikke bare en trist dag, men en skammens dag. Det er bare skammelig. Skammelig oppførsel fra Lovdata.

 

Hvorfor er det egentlig det? 

 

Lovdata har tatt på seg oppgaven med å gå igjennom disse dokumentene, for så å frigi dem mot en pris. Det er nok ingen som ville gjort dette gratis. 

 

Så da er spørsmålet om det er skammelig, eller faktisk helt rett gjort av lovdata når de faktisk har brukt mye resurser på dette. 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F

Trist dag for demokratiet vil jeg si. Alle rettsavgjørelser og lover som bestemmer hva som er lov eller ikke må være fritt tilgjengelig for alle nordmenn.

De er fritt tilgjengelig, men du mener vel gratis.

Lenke til kommentar

Ser heller ikke helt problemet her. 

Alt ligger jo på lovdata sine sider?

Lovdata bruker tid og ressurser på og gå gjennom og anonymiserer rettsavgjørelser, for så å legge dem ut fritt søkbare for alle. 

Man trenger jo ikke engang benytte betaltjenesten... Den gjør det jo bare enklere og forholde seg til siden i forhold til søk, egne notater osv.

Lenke til kommentar

Hvorfor er det egentlig det? 

 

Lovdata har tatt på seg oppgaven med å gå igjennom disse dokumentene, for så å frigi dem mot en pris. Det er nok ingen som ville gjort dette gratis. 

 

Så da er spørsmålet om det er skammelig, eller faktisk helt rett gjort av lovdata når de faktisk har brukt mye resurser på dette.

IMO så burde de gi ut dette gratis. Det er en samfunnsoppgave. Det er noe staten burde ta på seg egentlig.
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

IMO så burde de gi ut dette gratis. Det er en samfunnsoppgave. Det er noe staten burde ta på seg egentlig.

 

Det er jeg helt enig, men når situasjonen ikke er slikt så står vi igjen med Lovdata.. 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F

IMO så burde de gi ut dette gratis. Det er en samfunnsoppgave. Det er noe staten burde ta på seg egentlig.

Det samme er informasjon, så da kan vel Diskusjon slutte med sine ekstra abonnementer og aviser må kutte ut sine betalings-murer.

Lenke til kommentar

 

Hvorfor er det egentlig det? 

 

Lovdata har tatt på seg oppgaven med å gå igjennom disse dokumentene, for så å frigi dem mot en pris. Det er nok ingen som ville gjort dette gratis. 

 

Så da er spørsmålet om det er skammelig, eller faktisk helt rett gjort av lovdata når de faktisk har brukt mye resurser på dette.

IMO så burde de gi ut dette gratis. Det er en samfunnsoppgave. Det er noe staten burde ta på seg egentlig.

Og staten gjør det allerede! Lovdata er en stiftelse, støttet av Staten...

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Og staten gjør det allerede! Lovdata er en stiftelse, støttet av Staten...

Støttet av staten betyr ikke finansiert av staten. Lovdata skal tross alt finansiere seg selv.

Lenke til kommentar

Hva som er rettspraksis er data som burde være fritt tilgjengelig for alle nordmenn slik kartdata ble det.

 

Slik det er nå, bidrar situasjonen til at det koster unødvendig mye å prøve sin sak i rettsystemet, siden det i praksis bare er advokater og andre professjonelle i rettsystemet som kan ta seg råd til å betale for tilgang. Den kostnaden må så dekkes av de som bruker tjenestene disse professjonelle tilbyr.

 

Personer i den (lille) andelen av befolkningen som har god nok økonomi til å takle kostnadene ved et eventuelt tap i en rettsak, vil tørre å få prøvd (og hevdet) sine rettigheter langt oftere enn personer i den (mye større) andelen som ikke har det.

 

Dette bidrar til at det bestandig vil være en iboende forskjellsbehandling i rettsystemet (og de fleste andre plasser forøvrig), der den som har god økonomi vil stille sterkere enn den som ikke har det.

 

Dersom den økonomiske kostnaden for å få prøvd sin sak reduseres, vil denne forskjellsbehandlingen også reduseres.

 

Derfor burde kostnaden for tilgang til rettspraksis dekkes av alle i samfunnet over skatteseddelen, og ikke av de som velger å prøve sin sak for domsstolene.

 

I tillegg syns jeg det høres rimelig ut at enhver som skal rette seg etter regler skal få innsikt i hvordan reglene blir håndhevet.

 

Lag en crowdfunding, Håkon. Jeg kan ikke bidra med så mye, men dette er verdt å bidra til.

 

 

Mvh

Per Gunnar Hansø

  • Liker 1
Lenke til kommentar

...snip

Selv om jeg er enig i prinsippet om at alle rettsdata i bearbeidet form bør være fritt tilgjengelig så mener jeg du her bommer fundamentalt.

 

Kostnaden til tilgang til Lovdata Pro (fra 7 500 kr eks mva) er ikke det som skaper iboende forskjeller i rettssamfunnet grunnet økonomi. F.eks har de fleste biblioteker tilgang til Lovdata pro på publikumsmaskiner - så i realiteten vil alle kunne skaffe seg tilgang til rettspraksis om de ønsker.

 

Det er også helt feil at de er de som prøver sin sak for domstolen som finansierer Lovdata. Det er rett at Lovdata finansieres gjennom abonnement - men det er nok en svært liten andel av abonnentinnbetalingen som er finansiert over salær ved saker i domstolen. Et advokatkontor med inntil 20 advokater vil betale under 30 000 kr i året. Det vil altså ikke slå ut på salæret i det hele tatt, altså vil ikke fri tilgang i nevneverdig grad påvirke den økonomiske kostnaden og risikoen ved å få prøvde sin sak.

 

Hva som vil slå ut er mer penger og lettere tilgang til fri/subsidiert rettshjelp og rettshjelpinstanser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Alle lover og forskrifter er fritt tilgjengelig. Alle rettsavgjørelser er også fritt tilgjengelig, men man må gå rett til domstolen eller andre kilder. Altså tungvint.

 

Det reelle problemaspektet her er at Justisdepartementet ikke har vært villig til å finansiere tilgjengeligheten av rettsavgjørelser. Rettsavgjørelser må gjennomgås og bearbeides før de kan gjøre tilgjengelig for alle, blant annet anonymiseres.

 

Altså.. er de fritt tilgjengelig i anonymisert form eller ikke om man går til domstolen?

 

Om de ikke er tilgjengelig i anonymisert form, hvordan kan de da være "fritt tilgjengelig"?

 

Hvis de er tilgjengelig anonymisert fra domstolen, da er vel dette arbeidet allerede gjort?

Lenke til kommentar

 

Alle lover og forskrifter er fritt tilgjengelig. Alle rettsavgjørelser er også fritt tilgjengelig, men man må gå rett til domstolen eller andre kilder. Altså tungvint.

 

Det reelle problemaspektet her er at Justisdepartementet ikke har vært villig til å finansiere tilgjengeligheten av rettsavgjørelser. Rettsavgjørelser må gjennomgås og bearbeides før de kan gjøre tilgjengelig for alle, blant annet anonymiseres.

 

Altså.. er de fritt tilgjengelig i anonymisert form eller ikke om man går til domstolen?

 

Om de ikke er tilgjengelig i anonymisert form, hvordan kan de da være "fritt tilgjengelig"?

 

Hvis de er tilgjengelig anonymisert fra domstolen, da er vel dette arbeidet allerede gjort?

Ein kort dialog med onkel Google leda meg til denne sida: https://www.domstol.no/no/elektronisk-pressemappe/offentlighet-i-rettspleien/

 

Utdrag:

"Derfor må du kontakte domstolen som hadde saken. Når det gjelder straffesaker, kan du ha rett til innsyn om dommen ikke er eldre enn fem år (er den eldre, kan du likevel spørre). For å ha rett til innsyn i dommen, må du på en eller annen måte identifisere rettsavgjørelsen (hvem var involvert, tidspunkt, hva rettssaken gjaldt).

 

Du kan derimot ikke “fiske” etter om det finnes en dom som for eksempel involverer din nye nabo eller kollega."

 

Ut av dette les eg at dommane du får innsyn i direkte frå domsstolen ikkje er anonymiserte.

Lenke til kommentar

Det vil jo være interessant å se om denne dommen blir anket.

 

Det er jo en viktig dom for rettsstaten og vårt samfunn.

 

Det at det er avsagt en dom i tingretten det medfører jo ikke at det nødvendigvis forholder seg slik at dommen er i samsvar med de rettsprinsipper som gjelder i samfunnet.

 

Ingen dommer er jo bundet opp av å skulle avsi en dom som er i samsvar med norsk rett. Dommeren kan jo i mange tilfeller ha en annen subjektiv rettsforståelse, enn det som vi framgå i en senere rettsavgjørelse i en høyere rett. Normalt framgå en formell begrunnelse i dommen fra Tingretten. I dette tilfellet så ser den slik ut:

 

https://www.domstol.no/globalassets/upload/obyf/internett/aktuelt/kjennelser/midlertidig-forfoyning_stiftelsen-lovdata.pdf

 

Slik som rettssystemet fungerer, så er det jo ikke nødvendigvis den som har "retten" på sin side som nødvendigvis vinner saken. I en del tilfeller så fiser det seg jo at en rettsavgjørelse fra tingretten blir omgjort i en høyere rettsinstans.

 

Det kan i en del tilfeller kanskje i like stor grad være den som har rå til å betale for å få rett som vinner saken, ved at det i mange tilfeller ikke faller innenfor de økonomiske mulige rammer for den ene parten å få prøvd saken for en høyere rettsinstans.

 

At det er avsagt dom i favør av Lovdata er vel en side ved saken, at det også er idømt saksomkostninger slik at dette i praksis kan hindre en korrekt rettsavgjørelse i lagmanssretten eller i høyesterett, det er vel kanskje ikke helt bra.

 

At dommene i tingretten blir omgjort i en høyere rettsinstans, det skjer vel både nå og da, under forutsetning av at den som har fått en uriktig rettsavgjørelse mot seg har råd til å betale for en riktig rettsavgjørelse i en høyere rettsinstans. 

 

I denne saken mellom Lovdata og to privatpersoner, så skulle det ikke vært idømt saksomkostninger, slik at de private partene og det norske samfunnet kunne få mulighet til å få prøvd denne saken i en høyere rettsinstans.

 

Personlig synsing fra en person bør ikke være endestasjon for en for samfunnet så viktig sak som denne.

 

Det bør ikke være slik at Lovdata vinner fram med "urett" mot "rett" på grunn av at Lovdata har tilgang til langt større økonomiske ressurser enn de privatpersonene som Lovdata har saksøkt.

 

Dette framgår av paragraf 3 i Lovdatas vedtekter:

 

"Lovdata er en almennyttig institusjon. Stiftelsens formål er å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. "

 

https://lovdata.no/info/vedtekter_for_stiftelsen_lovdata

 

Vil det ikke være til nytte for allmennheten om man får bedre tilgang til informasjon om hvilke rettsregler det faktisk er som gjelder i samfunnet? Hvorfor skal dette holdes hemmelig? 

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...