Det nye vannkraftverket skal få 15 prosent mer energi fra de samme vannmagasinene

[alfabeta]

 

Blir vanntunnellene fôret med noe, eller blir det knudret fjellflate det renner langs med?

De fleste trykktunneler blir foret med stålrør, men det er bygd noen som er uforet (dvs rent fjell). Det gjøres her.

Det krever sterkt fjell (det har hendt at det ikke har vært sterkt nok), derfor denne setningen i artikkelen: "Kraftverket befinner seg dessuten 1450 meter inne i fjellet. Det er langt nok inne til at Lyse kan være sikre på at fjellet har evne til å ta imot trykket fra det nye kraftverket."

Synes å huske det ble gjort tester for noen år siden med å klé steintuneller med glatte rør, det økte visst nok farten betraktelig og dermed effekten? Hvorfor ikke gjøre det i alle nye kraftverk da?

[Hårek]

Det er en sammenheng mellom hastigheten på vannstrømmen og falltapet. Glatt overflate vil minke friksjonen, mens økt diameter minker farten. Jeg antar det kan være et kompromiss for lavest mulig kostnad og akseptablet falltap.

De fleste kraftverk har som nevnt stålrør, siden fjellet ofte har sprekker etc.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Fallhøyden samt mengden med vann er det som bestemmer hvor mye av den energien som kan gjøres om til elektrisk energi.

Kinetisk energi (fallhøyde) + Potesiell energi (vannmengde) er selve formelen for energi.

 

https://no.ruarrijoseph.com/obrazovanie/82152-energiya-kineticheskaya-formula-opredelenie-kak-nayti-kineticheskuyu-energiyu-molekuly-postupatelnogo-dvizheniya-pruzhiny-tela-molekuly-gaza.html

Endret 20. september 2018 av Slettet-t8fn5F

[Hårek]

Ja, men det er jo flere faktorer som må regnes inn. Effektiv fallhøyde er ikke helt det samme som fysisk høyde, man må regne inn falltap.