Gå til innhold

I 1981 ble det gamle skifertaket erstattet med bølgeblikk. Nå gir ny «takstein» storgården nesten all strøm den trenger


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

75 kvm, og 600 000,-    
Hvor mye strøm gir dette gjennom  året? Og hvorfor offentig støtte når/hvis dette lønner seg?
Bor de i et land der det ikke produseres vannkraft til 15 øre pr. kWh?
Hadde det ikke vært mer lønnsomt  & lettere, og innsparte årsverk for det offentlige/samfunnet,  å fjerne avgiftene som blir pålagt strømprisen?

 

 

"Solcelletaket på Strand kyrkje måtte godkjennes av Riksantikvaren før det kunne monteres"

 

Når bølgeblikk ble godkjent, burde vel ikke solpanel-skifer lange saksbehandlingen, men det gikk vel med et årsverk der også.   :huh:

 

 

Ellers:

 

Kan slike glasspaneler mattes ned, uten at det går utover effektopptak?

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
  • Liker 2
Lenke til kommentar

"Solcelletaket på Strand kyrkje måtte godkjennes av Riksantikvaren før det kunne monteres"

 

Når bølgeblikk ble godkjent, burde vel ikke solpanel-skifer lange saksbehandlingen, men det gikk vel med et årsverk der også.   :huh:

 

Hva med å ta seg tid til å lese det som står i artikkelen før man hiver seg over tastaturet?

Solcellene på Strand kyrkje erstattet et tidligere skifertak, ikke bølgeblikk.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Hva med å ta seg tid til å lese det som står i artikkelen før man hiver seg over tastaturet?

Solcellene på Strand kyrkje erstattet et tidligere skifertak, ikke bølgeblikk.

 

 

Ja, det kan lønne seg noen ganger det, - før man angriper.  :ph34r:

 

 

"Takflaten som har fått solcellepaneler, er på 152 kvadratmeter, men dette er bare halvparten av taket. Den andre siden ligger i le for sola det meste av dagen, og er dessuten ikke synlig fra gårdstunet. Den har derfor fått beholde bølgeblikken inntil videre."

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Kan slike glasspaneler mattes ned, uten at det går utover effektopptak?

Nei. Hele poenget er at de skal være så mørke som mulig. Mørkt betyr at de absorberer lyset i stedet for å reflektere det. Diffuse overflater gir ikke bare mer spredning på refleksjonene, men gir også mer refleksjon totalt.

Lenke til kommentar

Nei. Hele poenget er at de skal være så mørke som mulig. Mørkt betyr at de absorberer lyset i stedet for å reflektere det. Diffuse overflater gir ikke bare mer spredning på refleksjonene, men gir også mer refleksjon totalt.

 

 Mørke kan de jo være uansett. Men  (speil-)blanke flater reflekterer jo også.  Jeg antar at gjennomsiktige plater slipper  flere bølger gjennom, og kanskje varme ut, siden solcellene er mer effektive med lavere temperatur.  (?) 

Men allikevel...?  Og det hadde jo gjort taket mer likt skifer.

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
Lenke til kommentar

Hvorfor legges skiferplater på skrå? Tenk på det før du spør!

Det er vel  ikke noe selvfølgelig i dette.  Det var et godt spørsmål. De fleste takmaterialer/stener har jo skjøter som følger fallet, også mange ikke-profilerte.  Og spesielt glasspaneler kunne jo blitt utstyrt med pakninger for å redusere  lekkasjer.

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hvorfor legges skiferplater på skrå? Tenk på det før du spør!

Det er vel  ikke noe selvfølgelig i dette.  Det var et godt spørsmål. De fleste takmaterialer/stener har jo skjøter som følger fallet, og så mange ikke-profilerte.  Og spesielt glasspaneler kunne jo blitt utstyrt med pakninger for å redusere  lekkasjer.

Det er vel mer enn tusen år siden skifer ble lagt på skrå, så en har vel bra bevis for at det virker bra. Pakninger som holder hundre år? Tror ikke det. Kanskje en grunn til at ingen i verdenshistorien har anvendt pakninger for å sikre at tak forblir tette?

Lenke til kommentar

Det er vel mer enn tusen år siden skifer ble lagt på skrå, så en har vel bra bevis for at det virker bra. Pakninger som holder hundre år? Tror ikke det. Kanskje en grunn til at ingen i verdenshistorien har anvendt pakninger for å sikre at tak forblir tette?

Javel, neivel.

Hverken pakningene, glasspanelene, eller ledningene til elproduksjonen holder i 100 år antagelig.

Nå brukes det nok både lim/fugemasse og pakninger i forbindelse med tak og taktekking/beslag, "i verdenshistorien"

Jeg reagerte ellers på at spørsmålet ble karakterisert som dumt. 

  * Den som spør er dum en time. Den som ikke spør/ tør å spørre, forblir ofte dum hele livet.  *

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Glass holder nok i 100 år, men pakninger og ledninger holder nok neppe så lenge. Jeg tipper de er dimensjonert for 25 år.

 

Disse solcellene er nok ment for tradisjonelle vinklede tak med lufting mellom flisene, altså ikke for tette tak med takshingel eller tekket plast eller lignende.

Lenke til kommentar

Javel, neivel.

Hverken pakningene, glasspanelene, eller ledningene til elproduksjonen holder i 100 år antagelig.

Nå brukes det nok både lim/fugemasse og pakninger i forbindelse med tak og taktekking/beslag, "i verdenshistorien"

Jeg reagerte ellers på at spørsmålet ble karakterisert som dumt. 

  * Den som spør er dum en time. Den som ikke spør/ tør å spørre, forblir ofte dum hele livet.  *

Velkomne til diskusjon.no, nok av drittsekker her i landet.

Lenke til kommentar

 

Hva med å ta seg tid til å lese det som står i artikkelen før man hiver seg over tastaturet?

Solcellene på Strand kyrkje erstattet et tidligere skifertak, ikke bølgeblikk.

 

 

Ja, det kan lønne seg noen ganger det, - før man angriper.  :ph34r:

 

 

"Takflaten som har fått solcellepaneler, er på 152 kvadratmeter, men dette er bare halvparten av taket. Den andre siden ligger i le for sola det meste av dagen, og er dessuten ikke synlig fra gårdstunet. Den har derfor fått beholde bølgeblikken inntil videre."

Du kryssklipper nå. Det er gården det er snakk om her, ikke kirka. Kirka har antagelig hatt skifer som har vært lekk helt frem til den ble rehabilitert.

Lenke til kommentar

 

Det er vel mer enn tusen år siden skifer ble lagt på skrå, så en har vel bra bevis for at det virker bra. Pakninger som holder hundre år? Tror ikke det. Kanskje en grunn til at ingen i verdenshistorien har anvendt pakninger for å sikre at tak forblir tette?

Javel, neivel.

Hverken pakningene, glasspanelene, eller ledningene til elproduksjonen holder i 100 år antagelig.

Nå brukes det nok både lim/fugemasse og pakninger i forbindelse med tak og taktekking/beslag, "i verdenshistorien"

Jeg reagerte ellers på at spørsmålet ble karakterisert som dumt. 

  * Den som spør er dum en time. Den som ikke spør/ tør å spørre, forblir ofte dum hele livet.  *

Lim og fugemasse ja. Pakninger forventer jeg at du viser konkrete eksempler på at de finnes i forhold til å få tette tak.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...